Carl Deichman og arven etter Landsloven

Blant de mange skattene i Deichmanske bibliotek i Oslo finnes flere håndskrevne bøker som inneholder Landsloven, både på dansk og på norrønt. Disse lovmanuskriptene fra 15- og 1600-tallet stiller biblioteket nå ut for første gang.

Manuskriptene viser hvordan Landsloven ble lest og brukt mellom Magnus Lagabøtes tid, frem mot reformasjonen og som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet . Manuskriptene er altså bindeleddet mellom gammel og ny tid.
Biblioteket arrangerer et seminar om disse dokumentene fredag 5. april kl. 13-14. Møtet finner sted i Deichman Bjørvika, på Musikkscenen i 3. etasje.
Programmet består av en presentasjon av samleren Carl Deichman ved Maren Haugfos, en introduksjon om «Det Deichmanske manuskript nummer 11 in octavo» ved Nikolai Hagen Huse, og en samtale mellom historikerne Bjørn Bandelien og Bård Frydenlund om «Hva skjer etter 1500-tallet».
Se mer om seminaret her.

Østasiatiske skatter

Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.

Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.

Stockholms bokmässa 2024

Svenska antikvariatsföreningen har siden 1959 arrangert sin bokmesse. Fra å være en ren antikvariatsmesse har den over tid blitt en bred møteplass for alle som arbeider med den fysiske boka.


Antikvariatene er fortsatt kjernen, men også bokbindere, lærde selskaper, mindre spesialforlag og biblioteker er til stede. I år finner den sted 9.-10. mars.
Det interessante programmet er delvis tilrettelagt av Biblis, venneforeningen til Kungliga biblioteket. Blant de mange bokhistoriske foredragene kan man merke seg «Sekelskiftets dekadenta böcker». Det er også en utstilling med artists’ books (kunstnerbøker).
Eia var vi der! Les mer her.

Nytt tidsskrift for boksamlere

Et nytt tidsskrift for boksamlere er på trappene. Under tittelen Bokblade vil det første nummeret utkomme før sommeren.
Bokblade skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem, heter det fra utgiverne Tore Gimse og Fredrik Delås (Antikvariat Bryggen).
Med bøker mener de trykte bøker, trykksaker og trykk av ulike slag. Og annet som relaterer seg til dette, inkludert det å samle på slike objekter. Bokblade skal inneholde lengre artikler, små notiser, intervjuer, nyheter og kuriosa.
Bladet skal informere og inspirere om bøker og boksamling.
På sikt planlegges det fire utgaver i året, hver på ca. 50 sider, men for 2024 kun to, for kr 250,- til sammen.
Bestilling gjøres til post@antikvariat-bryggen.no med navn og adresse.
(Illustrasjonen er av en prøveutgave i begrenset distribusjon.)

Landslovjubileet 2024

I regi av Nasjonalbiblioteket feires i år 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov.

I 1274 samlet kong Magnus VI for første gong hele det norske kongeriket under én lov – landsloven. Den var et banebrytende politisk og juridisk arbeid. Etter at kongen døde, fikk Magnus tilnavnet Lagabøte – «lovforbedreren».
Magnus Lagabøtes landslov står igjen som et av de aller viktigste dokumentene fra norsk middelalder. Loven gjaldt i over 400 år.
Jubileumsmarkeringen åpner 1. februar. Det blir markert med utstilling, foredrag, utgivelser og podkaster og puslespill. Se det omfattende programmet her.

NBBS-årsmøte med faglige innslag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder årsmøte mandag 29. januar. Etter årsmøtet blir det to faglige innslag.
2023 var et svært aktivt år for selskapet. Sju arrangementer i løpet av ett år er rekord. Vi ga ut en antologi i forbindelse med 25-års jubileet, med tittelen «Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023», der medlemmene bidro med 13 artikler.
Etter årsmøtesakene vil Thore Lie presentere sine tre utgivelser om norske billigbokserier: «En forlegger for alle» (2018) – om Johan Sørensens Bibliothek for de tusen hjem; «Bøker for enhver» (2023) – om norske billigbokserier; «Naturkunnskap» (2023) – om billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Øivind Berg vil deretter presentere bergverksklassikeren Georg Agricolas «De re Metallica» (Basel, 1556).
Også andre interesserte kan være til stede og få med seg disse to foredragene.
Mandag 29. januar kl. 18 i Nasjonalbiblioteket, møterom 10, Halvbroren (inngang fra Observatoriegt.)

Slottsbiblioteker og skolebiblioteker

Lenger sør i Europa kan man oppleve overdådig vakre slottsbiblioteker og klosterbiblioteker. Borte bra – men de bruksbibliotekene vi stort sett må nøye oss med her hjemme, er likevel best.
Lene Christensen brukte sommerferien til å besøke antikvariske biblioteker i Tsjekkia og Ungarn, og har beskrevet turen i et velskrevet essay i Bok & Bibliotek nr. 4, 2023. Sammen med en noe motvillig reisekamerat har hun vært i Praha og Keszthely, før hun ender opp på Deichman Tøyen i Oslo. «I motsetning til de spinnville barokkbibliotekene så kan alle som vil, plukke med seg noe fra hyllene», heter det til slutt i essayet.

Bokfragmenter i middelalderen 1520-1725

I tidligere tider ble deler av bøker, skrevet eller trykt på pergament eller papir, brukt som materiale ved innbinding av seinere bøker. Tekstene på disse fragmentene kan være viktige historiske kilder.

Espen Karlsen ved Nasjonalbiblioteket og Tor Weidling ved Riksarkivet har undersøkt norske offentlige regnskapsbøker fra perioden 1520-1725 for slike fragmenter. Den alminnelige oppfatningen har vært at disse er blitt bundet inn i København, og at utenlandsk pergament ble brukt. Forfatterne hevder på sin side at disse fragmentene kan være kilder til norsk og dansk bokhistorie.
Artikkelen er publisert av Collegium Medievale, den norske foreningen for middelalderforskere. Deres tidsskrift med samme navn utgis med ett årlig nummer.
Hele utgaven av Collegium Medievale vol 36 (2023) inkludert artikkelen  «Bokfragmenter fra middelalderen i lys av sentral- og lokaladministrasjon 1520–1725» er fritt tilgjengelig. I tillegg har vi fått tillatelse til å publisere den på nbbs.no.

I gamle bøkers eventyrland…

…er tittelen på litteraturviter Aina Nødings positive anmeldelse av NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 i Bok og Bibliotek nr. 4, 2023.
Hun fortsetter: – Som en twistpose, med enkeltbiter for enhver smak, pent pakket inn med mange vakre fargeillustrasjoner og systematisk oppsett.
Hun går gjennom alle de 13 artiklene i boka i en grundig anmeldelse, og konkluderer:
– Som helhet formidler utgivelsen uansett mye nyere kunnskap i en tilgjengelig form, servert på ett brett til alle med interesse for gamle bøker og trykk, og deres samlere, lesere og formidlere. Det trenger vi mer av.
Boka er til salgs i Nasjonalbibliotekets bokhandel, Damms antikvariat og Tronsmo bokhandel, samt ved henvendelse til NBBS. 163 s., kr 200,-.

Bokhistorie som forskningsfelt

Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredraget «Bokens historie: Bokhistorie som forskningsfelt» ved Hans Weinberger, torsdag 7. desember kl 18:00.
Bibelen kalles ofte bøkenes bok. Den står på mange måter i en særstilling. Samtidig er den også nettopp en bok. Bibelen som bok kan dermed studeres fra et bokhistorisk perspektiv.
Bokhistorie er et ganske nytt og spennende vitenskapsfelt som trekker lærdom, perspektiver, metoder og spørsmål fra andre, mer etablerte forskningsområder.
I foredraget vil den bokhistoriske forskningen bli presentert i et lite utvalg. Vi vil også undersøke noen måter å se og forstå boken på i samfunnet, noe som kan gi nye perspektiver på Bibelen som bok, og Bibelens historie.
Arrangementet er gratis. Adresse Nedre Slottsgate 4c.

Norske billigbøker om naturkunnskap

Thore Lie har gjennom to tidligere bøker interessert seg for norske billigbokserier. Nå har han utgitt en kommentert bibliografi om norske billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Hans utgivelser En forlegger for alle (2018) og Bøker for enhver (2023) omtalte billigbokserier til dels lenge før den norske såkalte billigbokrevolusjonen fra 1961. Bibliothek for de tusen hjem startet allerede i 1887, kan man lese i den førstnevnte boka.
I den helt ferske Naturkunnskap tar han for seg 91 sentrale norske billigbøker bl.a. på 1960- og 70-tallet med temaer innen natur og miljø.
Hver bok presenteres bibliografisk, deretter med en omtale og til slutt en forfatterbiografi. Som eksempel kan nevnes klassikeren Den tause våren av Rachel Carson (1966). Dag O. Hessen har skrevet en innledning til boken.
Naturkunnskap: Norske billigbøker om natur, mennesker og miljø – en kommentert bibliografi (127 s.) koster kr 149,- og kan bestilles i bokhandel eller på bokhandel.kolofon.no

Berg og bøker

Leder av NBBS, Øivind Berg, ble pensjonert fra sin stilling som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i sommer. Han ledet i mange år en foredragsserie med temaer innen natur- og vitenskapshistorie.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 22. november seminaret «Naturhistoriens liv og etterliv: Berg og bøker», noe som er i tråd med hans interessefelt. Navnene Humboldt, Hansteen, Goethe og Steffens inngår i tittelen på noen av foredragene, og forteller hva seminaret handler om.
Arrangementet er også en hyllest til Øivinds arbeid, med hans store kjennskap til bøkene der kunnskapen er nedfelt. Den trykte boka vil inngå som en viktig del av foredragene, der også Øivind bidrar selv.

Katta-biblioteket også et museum

Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.

Omvisning i utstilling av kunstnerbøker

Kunstneren Randi Annie Strand interesserer seg for boka som form, som tidsbasert medium, og som sensorisk og metaforisk objekt. 
I forbindelse med hennes utstilling i Sagene Kunstsmie 2.–19. november – «ORBIT/A» – vil hun gi en omvisning for NBBS. Hun vil også vise fram andre bøker og presentere fenomenet «kunstnerbøker» for oss.
I forbindelse med en nylig utstilling av kunstnerbøker i Kristiansand omtalte avisa Klassekampen «artists’ books» i en større artikkel. Én forståelse er at det er bøker som kunstnere står bak, alt fra masseproduserte til unike kunstverk.
Strands bøker i utstillingen er laget i høytrykk på et tynt, gjennomskinnelig og porøst papir som slipper gjennom mye lys. Arkene smelter sammen så både tid, rom, form og farge sees i spill og får en flyktig og omskiftelig karakter.
Randi Annie Strand er med i gruppen Codex Polaris, som gir synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med bøker.
Omvisningen i Sagene Kunstsmie, Kristiansandgate 2, opp trappa ved Sagene samfunnshus, onsdag 15. november kl. 19 vil gi nye perspektiver på boken.

Bokhistorie i Skandinavia

En gruppe yngre skandinaviske bokhistorikere har i flere år arbeidet med utgivelsen av en antologi med artikler fra deres forskjellige ståsteder. Nå er boka her.
Boghistorie i Skandinavien er utgitt av Aarhus Universitetsforlag. En trykt bok på 416 sider som kan kjøpes, men også lastes ned og leses – gratis!
Fra norsk side skriver Janicke C. Kaasa om dansk-norske opplysningsmagasiner for barn, mens Henning Hansen skriver om svenske sockenbibliotek. Danske Maria Purtoft skriver om almuebiblioteket i Grue i Norge 1874-1886. Holberg var jo både norsk og dansk, så Kristoffer Schmidts artikkel om Ludvig som «selvforlægger og boghandler» hører med her.
Anders Toftgaards artikkel om «Forskydninger i den boghistoriske praksis efter den digitale revolution» er også verdt å merke seg, blant de totalt 14 artiklene. Sistnevnte omtaler de siste års bokhistoriske aktivitet i Danmark.