Dansk bibliotekhistorie sett fra Norge

Forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har anmeldt den nylig utgitte Dansk bibliotekhistorie 1–2 i Danmarks Forskningsbiblioteks forenings tidsskrift DF-revy, nr. 1 2022.
Hendens anmeldelse kan leses her. Hele utgaven av DF-revy er gratis tilgjengelig på nettet her.
Onsdag 11. mai vil en av forfatterne av bokverket, Christian Kaaber, holde foredraget «Bibliotek i opplysningstidens Danmark» i Nasjonalbiblioteket i Oslo. I opplysningstiden var dansk bibliotekhistorie også norsk bibliotekhistorie, noe Henden påpeker i sin anmeldelse.
NBBS er medarrangør av dette arrangementet.

En norsk bokhistorisk bølge

Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en  gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.

Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon

I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.

Ny NBBS-utgivelse er planlagt

I forbindelse med at NBBS fylte 20 år i 2018, utga vi året etter en artikkelsamling, der elleve medlemmer sto bak flotte bidrag til norsk bok- og bibliotekhistorie.
Utgivelsen var så vellykket, at vi nå planlegger en lignende utgivelse til 25-årsjubileet i 2023. Det er mange sider ved bok- og bibliotekhistorien som venter på å bli fortalt.
Se en smakebit av den forrige utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. her.
Medlemmer (og gjerne andre) er nå invitert til å levere forslag til artikler til denne utgivelsen. Det kan være både små og store bidrag, men maksimallengden er på 5000 ord. Forslagsfristen er satt til 20. april, mens leveringsfristen for ferdig manus sannsynligvis vil være ved utgangen av 2022.
Kontakt NBBS’ leder Øivind Berg hvis du ønsker å bidra til denne utgivelsen.

Arendals bokhistorie og mere til

Kanskje det er flere enn jeg som ikke har vært oppmerksom på arbeidet som Terje Bodin Larsen har lagt ned for å dokumentere bokhistorien i Arendal.
For sine bokutgivelser om dette temaet, i tillegg til arbeider bl.a. om religiøse oljetrykk og om kunstneren Louis Moe, har han fått gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Larsen har utviklet en rikholdig nettside for sine mange kulturelle og historiske interesser. Her vil jeg rette oppmerksomheten på temaet «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal» på hans nettside. Han viser fram tittelsidene i sin egen store samling av Arendal-trykk fra 1832 til 1940. Selv framhever han Hald og Krohns boktrykkeri (1832–1841) som «den mest interessante og spenstigste virksomhet i Arendals bokhistorie», og han planlegger en fullstendig bibliografi og dokumentasjon om dette trykkeriet.
Larsen har også skrevet to artikler i Arendal Historielags årbok om byens bokhistorie, som er lagt ut samme sted, under «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal», på hans nettsted vineta.no.
Illustrasjonen viser En rig Bondeguts sørgelige Skjæbne, utgitt av Bogbinder Hansen i Arendal, uten år.

Typografiske begreper illustrert

Galleri Grafill i Oslo åpner 17. februar en utstilling der et knippe norske grafiske designere, gjennom hver sin trykte plakat, forklarer en rekke typografiske begreper.
Plakatene er trykt med løse typer i høytrykk, og poenget er å sette denne tradisjonelle teknologien i relieff til dagens digitale virkelighet.
Alle de 19 deltakerne har valgt hvert sitt begrep, som har blitt illustrert på én arbeidsdag med bruk av tradisjonelt boktrykkutstyr, uten nødvendigvis å ha erfaring med teknologien fra før.
Intensjonen med prosjektet er å reflektere over hvor regler og normer kommer fra, og på vår tids formfrihet når begrepene tas tilbake til settekassa. Resultatet er blitt en personlig, illustrativ og konseptuell utstilling av plakater, satt og trykt med løse typer.
Førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo, Ane Thon Knutsen,  åpnet sitt lille boktrykkverksted for arbeidet, og hun står bak utstillingsprosjektet. Det er laget en flott nettside for utstillingen, der alle bidragene med deres forklarende tekst kan studeres.
Illustrasjonen her er Martin Lundells bidrag, som med et glimt i øyet forklarer begrepet «gefirt».
Galleri Grafill, Møllergata 39, 17. februar–20. mars 2022.

Generalforsamling i NBBS

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder generalforsamling tirsdag 25. januar 2022.
Det har gått over to år siden den forrige generalforsamlingen i september 2019, og i de to årene med pandemi har det vært liten aktivitet i organisasjonen. Det er nå ønskelig å gjøre visse rokeringer i styret og å planlegge for å gjenoppta normal aktivitet i håp om at pandemien nærmer seg slutten.
Generalforsamlingen finner sted 25. januar kl. 1700 i Nasjonalbiblioteket.
Etter de formelle sakene er det et faglig innslag ved Øivind Frisvold (bildet), med tittelen «Historiske bibliotekarer jeg har møtt».

Boktrykk-entusiast på Norge rundt

På NRKs Norge rundt, 17. desember 2021, ble Marit Brandsnes, en av mange nye boktrykk-entusiaster, presentert.
Marit underviser ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker. Skolen har innredet et boktrykkverksted for setting og trykking, og her undervises elevene i grafisk design. Det er pedagogisk fruktbart å lære den gamle teknikken ved siden av de nye digitale verktøyene.
Marit Brandsnes har også innredet et tidligere grisehus i sin egen hage til et lite trykkeri. Gamle maskiner og typer får et nytt liv på Ringsaker!
NBBS har i flere år planlagt en ekskursjon til dette boktrykk-paradiset, men har måttet avlyse grunnet pandemien. Vi kommer tilbake til dette, og må foreløpig nøye oss med denne flotte reportasjen. (Klikk på pilen på bildet ved teksten «Kommer julegaven fram».)

Tre ville år i Danmark-Norge

I 1770 avskaffet den fra Tyskland innvandrede lege J.F. Struensee, i praksis Danmark-Norges makthaver, sensuren og innførte trykkefriheten. Det gikk ikke rolig for seg.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770-73 (2020) beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket presenteres 16. desember 2021 kl. 14–16 i Nasjonalbiblioteket av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.

Den svenske bibels historie

Det aktive og innholdsrike Nordisk bibelmuseum i Oslo starter nå tematurer om utvalgte temaer, og vi merker oss denne ene som spesielt interessant for bokhistorisk interesserte: «Den svenske bibels historie».
I omtalen stiller museet disse spørsmålene: Når og hvor ble de første delene av bibelen oversatt til svensk? På hvilken måte har Martin Luther påvirket de første svenske oversettelsene? Hvorfor skiller det svenske språket seg ut fra norsk og dansk, når det gjelder bokstaver og endelser i mange ord? Hva har dette med Bibelen å gjøre?
Premieredato er 13. november kl 15. Påmelding til post@nobimu.no eller T 401 05 777.

Dansk bibliotekhistorie

Dansk Bibliotekshistorie er det første samlede verk om de danske bibliotekers historie fra middelalderens klosterbiblioteker til nåtidens digitalisering. Verket er utgitt av Aarhus Universitetsforlag i 2021 i to bind: det første med undertittelen Biblioteker for de få, det andre med undertittelen Biblioteker for alle.
Dansk Bibliotekhistorisk Selskab skriver i en omtale av utgivelsen:
I begyndelsen var biblioteker for adelige og lærde. I 1800-tallet voksede nye befolkningsgrupper frem med små almuebogsamlinger, læseforeninger og lejebiblioteker. Omkring 1900 opstod bogsamlingsbevægelsen, hvor især mange lærere var aktive for at skabe biblioteker på landet og i købstæderne. Bevægelsen førte frem til den første bibliotekslov i 1920 med en vision om folkebiblioteker for alle og professionalisering af udviklingen. Med uddannelsernes vækst har også de faglige og videnskabelige biblioteker åbnet sig for en bredere offentlighed. I dag er bibliotekerne for alle.

1800-tallets kunstferdige og utskjelte typografi

På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.

Dekorert papirs vidunderlige verden

Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket har skrevet boka Dekorert papir – en fargesprakende kilde til bokhistorisk kunnskap.
Her får man en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling. Med tanke på dem som skal beskrive bøker, er det inkludert enkle bestemmelseskriterier og klassifiseringshjelp.
Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Hesselberg-Wangs bok er publisert digitalt som NB Tema 11, og er tilgjengelig fra ebok-portalen bokselskap.no i flere dataformater – og gratis.
Boka er en utvidet versjon av en artikkel om samme tema som Hesselberg-Wang skrev i NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019.

En norsk bibliotekhistorie

Øivind Frisvold utga i august 2021 en norsk bibliotekhistorie under tittelen Kunnskap er makt: norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn.
På 186 sider forteller den erfarne bibliotekforskeren, læreren m.m. den 250 år lange historien om norske biblioteker. Men han presiserer at det er ikke den endelige og fullstendige historien – i forordet betegner han boka som et «høringsutkast».
For den som foreløpig bare har bladd raskt gjennom sidene ser det ut som et meget verdifullt og interessant «utkast», som det skal være en glede å studere nærmere.
Boka er tilgjengelig gratis som PDF, men kan også bestilles som trykt bok for kr 290,-.

Klassikeren Øyvin Rannem

Typograf, lærer, bokdesigner, fagbokforfatter og skrifthistoriker Øyvin Rannem er tildelt Grafills Klassikerpris for 2021.
Rannems startet sitt yrkesliv som lærling i Kirstes boktrykkeri i 1961. Den lesende offentlighet ble nok best kjent med hans navn i forbindelse med utgivelsen av den kritikerroste boka Bokstavene i historien (2017), om Romas skrifthistorie.
Han var produksjonssjef i Samlaget mellom 1965 og 1968, og bidro til den sterke utviklingen av norsk bokdesign på denne tida.
Fra 1980-tallet var han sterkt engasjert for utdanning og bruk av digitale verktøy, som PCer og Macer, i grafisk produksjon.
Øyvin Rannem er intervjuet av Aslak Gurholt og Thomas Nordby på Grafills internettsider. Intervjuet er rikt illustrert.
Grafill er organisasjonen for norske grafiske designere og illustratører. Klassikerprisen tildeles faglige utøvere som har holdt høy kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år.
(Illustrasjonen er et bokomslag av Øyvin Rannem fra 1965.)