Lenger sør i Europa kan man oppleve overdådig vakre slottsbiblioteker og klosterbiblioteker. Borte bra – men de bruksbibliotekene vi stort sett må nøye oss med her hjemme, er likevel best.
Lene Christensen brukte sommerferien til å besøke antikvariske biblioteker i Tsjekkia og Ungarn, og har beskrevet turen i et velskrevet essay i Bok & Bibliotek nr. 4, 2023. Sammen med en noe motvillig reisekamerat har hun vært i Praha og Keszthely, før hun ender opp på Deichman Tøyen i Oslo. «I motsetning til de spinnville barokkbibliotekene så kan alle som vil, plukke med seg noe fra hyllene», heter det til slutt i essayet.
Forfatterarkiv: Webansvarlig
Bokfragmenter i middelalderen 1520-1725
I tidligere tider ble deler av bøker, skrevet eller trykt på pergament eller papir, brukt som materiale ved innbinding av seinere bøker. Tekstene på disse fragmentene kan være viktige historiske kilder.
Espen Karlsen ved Nasjonalbiblioteket og Tor Weidling ved Riksarkivet har undersøkt norske offentlige regnskapsbøker fra perioden 1520-1725 for slike fragmenter. Den alminnelige oppfatningen har vært at disse er blitt bundet inn i København, og at utenlandsk pergament ble brukt. Forfatterne hevder på sin side at disse fragmentene kan være kilder til norsk og dansk bokhistorie.
Artikkelen er publisert av Collegium Medievale, den norske foreningen for middelalderforskere. Deres tidsskrift med samme navn utgis med ett årlig nummer.
Hele utgaven av Collegium Medievale vol 36 (2023) inkludert artikkelen «Bokfragmenter fra middelalderen i lys av sentral- og lokaladministrasjon 1520–1725» er fritt tilgjengelig. I tillegg har vi fått tillatelse til å publisere den på nbbs.no.
I gamle bøkers eventyrland…
…er tittelen på litteraturviter Aina Nødings positive anmeldelse av NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 i Bok og Bibliotek nr. 4, 2023.
Hun fortsetter: – Som en twistpose, med enkeltbiter for enhver smak, pent pakket inn med mange vakre fargeillustrasjoner og systematisk oppsett.
Hun går gjennom alle de 13 artiklene i boka i en grundig anmeldelse, og konkluderer:
– Som helhet formidler utgivelsen uansett mye nyere kunnskap i en tilgjengelig form, servert på ett brett til alle med interesse for gamle bøker og trykk, og deres samlere, lesere og formidlere. Det trenger vi mer av.
Boka er til salgs i Nasjonalbibliotekets bokhandel, Damms antikvariat og Tronsmo bokhandel, samt ved henvendelse til NBBS. 163 s., kr 200,-.
Bokhistorie som forskningsfelt
Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredraget «Bokens historie: Bokhistorie som forskningsfelt» ved Hans Weinberger, torsdag 7. desember kl 18:00.
Bibelen kalles ofte bøkenes bok. Den står på mange måter i en særstilling. Samtidig er den også nettopp en bok. Bibelen som bok kan dermed studeres fra et bokhistorisk perspektiv.
Bokhistorie er et ganske nytt og spennende vitenskapsfelt som trekker lærdom, perspektiver, metoder og spørsmål fra andre, mer etablerte forskningsområder.
Bokhistorie er et ganske nytt og spennende vitenskapsfelt som trekker lærdom, perspektiver, metoder og spørsmål fra andre, mer etablerte forskningsområder.
I foredraget vil den bokhistoriske forskningen bli presentert i et lite utvalg. Vi vil også undersøke noen måter å se og forstå boken på i samfunnet, noe som kan gi nye perspektiver på Bibelen som bok, og Bibelens historie.
Arrangementet er gratis. Adresse Nedre Slottsgate 4c.
Norske billigbøker om naturkunnskap
Thore Lie har gjennom to tidligere bøker interessert seg for norske billigbokserier. Nå har han utgitt en kommentert bibliografi om norske billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Hans utgivelser En forlegger for alle (2018) og Bøker for enhver (2023) omtalte billigbokserier til dels lenge før den norske såkalte billigbokrevolusjonen fra 1961. Bibliothek for de tusen hjem startet allerede i 1887, kan man lese i den førstnevnte boka.
I den helt ferske Naturkunnskap tar han for seg 91 sentrale norske billigbøker bl.a. på 1960- og 70-tallet med temaer innen natur og miljø.
Hver bok presenteres bibliografisk, deretter med en omtale og til slutt en forfatterbiografi. Som eksempel kan nevnes klassikeren Den tause våren av Rachel Carson (1966). Dag O. Hessen har skrevet en innledning til boken.
Naturkunnskap: Norske billigbøker om natur, mennesker og miljø – en kommentert bibliografi (127 s.) koster kr 149,- og kan bestilles i bokhandel eller på bokhandel.kolofon.no
Berg og bøker
Leder av NBBS, Øivind Berg, ble pensjonert fra sin stilling som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i sommer. Han ledet i mange år en foredragsserie med temaer innen natur- og vitenskapshistorie.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 22. november seminaret «Naturhistoriens liv og etterliv: Berg og bøker», noe som er i tråd med hans interessefelt. Navnene Humboldt, Hansteen, Goethe og Steffens inngår i tittelen på noen av foredragene, og forteller hva seminaret handler om.
Arrangementet er også en hyllest til Øivinds arbeid, med hans store kjennskap til bøkene der kunnskapen er nedfelt. Den trykte boka vil inngå som en viktig del av foredragene, der også Øivind bidrar selv.
Katta-biblioteket også et museum
Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.
Omvisning i utstilling av kunstnerbøker
Kunstneren Randi Annie Strand interesserer seg for boka som form, som tidsbasert medium, og som sensorisk og metaforisk objekt. 
I forbindelse med hennes utstilling i Sagene Kunstsmie 2.–19. november – «ORBIT/A» – vil hun gi en omvisning for NBBS. Hun vil også vise fram andre bøker og presentere fenomenet «kunstnerbøker» for oss.
I forbindelse med en nylig utstilling av kunstnerbøker i Kristiansand omtalte avisa Klassekampen «artists’ books» i en større artikkel. Én forståelse er at det er bøker som kunstnere står bak, alt fra masseproduserte til unike kunstverk.
Strands bøker i utstillingen er laget i høytrykk på et tynt, gjennomskinnelig og porøst papir som slipper gjennom mye lys. Arkene smelter sammen så både tid, rom, form og farge sees i spill og får en flyktig og omskiftelig karakter.
Randi Annie Strand er med i gruppen Codex Polaris, som gir synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med bøker.
Omvisningen i Sagene Kunstsmie, Kristiansandgate 2, opp trappa ved Sagene samfunnshus, onsdag 15. november kl. 19 vil gi nye perspektiver på boken.
Bokhistorie i Skandinavia
En gruppe yngre skandinaviske bokhistorikere har i flere år arbeidet med utgivelsen av en antologi med artikler fra deres forskjellige ståsteder. Nå er boka her.
Boghistorie i Skandinavien er utgitt av Aarhus Universitetsforlag. En trykt bok på 416 sider som kan kjøpes, men også lastes ned og leses – gratis!
Fra norsk side skriver Janicke C. Kaasa om dansk-norske opplysningsmagasiner for barn, mens Henning Hansen skriver om svenske sockenbibliotek. Danske Maria Purtoft skriver om almuebiblioteket i Grue i Norge 1874-1886. Holberg var jo både norsk og dansk, så Kristoffer Schmidts artikkel om Ludvig som «selvforlægger og boghandler» hører med her.
Anders Toftgaards artikkel om «Forskydninger i den boghistoriske praksis efter den digitale revolution» er også verdt å merke seg, blant de totalt 14 artiklene. Sistnevnte omtaler de siste års bokhistoriske aktivitet i Danmark.
Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch
Landskapsmaleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) etterlot seg flere akvatinter av grafiske håndverk.
Disse viser arbeidsteknikker og arbeidsmiljøer i boktrykkerier (til venstre i illustrasjonen), bokbinderier (til høyre), kobberstikkerverksteder og papirmøller omkring år 1800.
Bokhistorikeren Harald Tveterås skrev i 1979 at bildet av boktrykkeriet viste «et boktrykkeri i Christiania i 1820-åra», noe som ikke kan stemme. Akvatintene ble først trykt i Sveits, og er ikke fra Grosch’ hånd, noe Tveterås også hevdet.
Likevel er bildene svært interessante framstillinger av disse grafiske håndverkene.
Torbjørn Eng har skrevet en artikkel om disse trykkene på sin nettside Typografi i Norge.
Forleggjarar som endra Noreg
EIT FOREDRAG I FIRE FARGAR – OPE NBBS-MØTE
Bonden Erik Gunleikson i Risør skipa forlag og kunne knapt seie nei til forfattarar. Prestedottera Gudveig Høyem i Oslo fargela språket til alt svartna. Husmannssonen Marius Evjeberg i Lofoten visste ikkje at døgnet har berre 24 timar. Sara Handagard i Oslo dreiv forlag og var truleg den første litterære agenten i landet.
I foredraget fortel Ottar Grepstad om desse og mange andre forleggjarar som han har skildra grundig i allkunneverket Bokhistorier (2022). Publikum får også høyre om bokhuset i Blusuvollsbakken, ein forlagssjef som aldri blei fotografert, og om bokhandlaren i Fosna før Grepstad samlar nokre linjer i historia om korleis den nynorske skriftkulturen blei bygd ut gjennom aviser, blad og bøker.
Ottar Grepstad frå Jølster er forfattar, språk- og litteraturvitar.
Ope møte arrangert av NBBS tirsdag 17. oktober kl. 19 i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren, møterom 70 (inngang frå Observatoriegata). Velkomen!
(Datoen er endret – IKKE onsdag 18. oktober!)
Kvinnene og bøkene
Nasjonalbiblioteket arrangerer fredag 13. oktober halvdagsseminaret «Kvinnene og bøkene – kvinner på bokmarkedet i Danmark-Norge 1550–1850».
Kvinner var viktige aktører på det dansk-norske bokmarkedet i tidlig nytid. De solgte både bøker og viser samt drev trykkeri. Flere også oversatte, skrev og leste bøker. Ofte sto de likevel i skyggen av menn.
På hvilken måte deltok kvinner i svært mannsdominerte yrker, og hva inspirerte dem til å delta i bokbransjen? Hva leste dessuten kvinner? Disse spørsmålene tematiseres gjennom fem foredrag om kvinner og deres bidrag til den dansk-norske bokverdenen.
Foredragene holdes av Astrid Nora Ressem, Anne Eidsfeldt, Aina Nøding, Torill Steinfeldt og Gina Dahl.
Fredag 13. oktober 2023 kl. 12-15. Arrangementet er gratis.
Kunstnerbøker i Kristiansand
Kunstnerbøker har hatt stor vekst det siste tiåret. Kunstbokmesser og småforlag som har dukket opp i Norge, Norden og verden for øvrig er tydelige uttrykk for dette.
Ulikt maleri og skulptur har boken, slik vi kjenner den i dag, til hensikt å mangfoldiggjøre sitt innhold, og har slik en historisk forbindelse til demokratiutvikling og ytringsfrihet.
Bokkunstgruppen Codex Polaris gjennomfører nå en stor utstilling med nordiske kunstnerbøker: bok som kunst, kunstnere som har boka som utgangspunkt for sine arbeider.
Utstillingen vises i Kristiansand kunsthall og i Kristiansand folkebibliotek; kunstens og litteraturens hus fram til 29. oktober 2023.
Denne lenken fører til Codex Polaris.
Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2
Allerede i 1906 startet danske Kristian Rosendahl å samle på bibler. Han var boktrykker og var også interessert i Bibelen som grafisk objekt.
Etter hvert vokste samlingen til Danmarks og Nordens mest eksklusive private bibelsamling. Nordisk Bibelmuseum har nå overtatt ansvaret for denne fantastiske samlingen og den er en del av museets totale bibelsamling.
Temautstillingen «Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2» åpner torsdag 21. september kl. 18–19.
Nordisk Bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4C i Oslo, og arrangementet er gratis.
Inkunabler i bok om innovasjon
Sjur Dagestad er ekspert på innovasjon, og har i våres utgitt Innovasjonsboka. Hundre eksemplarer av boka er planlagt spesialprodusert og vil ha innbundet et enkeltstående ark trykt i perioden 1455-1501 (et såkalt inkunabel).
Dagestad er tidligere professor i innovasjon ved NTNU og en dedikert bokelsker. Han anser Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten som det mest betydningsfulle eksemplet på innovasjon noen sinne.
Innovasjonsboka er et samarbeid mellom 172 personer, og foreligger i salg for kr 750,-. Eksemplarene med innbundet inkunabeltrykk, med tittelen Inkunabulasjon, vil koste minst 40.000 kr. Det er fortsatt mulig å bestille.
Sjur Dagestad presenterte sitt prosjekt på et møte i NBBS i november 2022.
Les mer om saken på Khrono her. Les mer om Sjur Dagestad her.