Nordisk bibelmuseum arrangerer 17. april kl. 18-19 et webinar med Pål-Espen Tørisen under tittelen «Historien om verdens mest trykte bok – King James Bibelen».
Dette er den fargerike historien om hvordan den engelske King James Bibelen (1611) ble til, og har blitt verdens mest trykte og utbredte bok. Foredraget skal følge sporet fra pionerne John Wyclif og William Tyndale gjennom den engelske reformasjonen fram til 1611 – og deretter følge denne enestående bibelutgaven fram til vår tid. På den verdensomspennende ferden tar vi også en sving innom et bryllup i Oslo på slutten av 1500-tallet. Foredraget framføres av bibelsamler Pål-Espen Tørisen.
Foredraget er helt gratis og for å kunne se det på Zoom trenges en link som du får sendt på e-post etter registrering.
Forfatterarkiv: Webansvarlig
Lansering av ny NBBS-antologi
NBBS lanserer tirsdag 18. april sin andre antologi, med tittelen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023. Den inneholder tretten artikler skrevet av fjorten medlemmer.
Anledningen er at Norsk bok- og bibliotekhistorisk forening i år fyller 25 år, og vi vil gjennom en ny antologi skrevet av våre medlemmer bidra til utforskningen av bok- og bibliotekhistorien.
Boka lanseres tirsdag 18. april kl. 18:00 på et åpent arrangement i Nasjonalbiblioteket i Oslo (møterom 70 i Halvbroren, inngang fra Observatoriegaten).
Det vil ved lanseringen være to faglige innslag knyttet til bokutgivelsen: – Torbjørn Eng om Chr. Tønsbergs bogtrykkeri år 1849: hva kan den første norske skriftprøven fortelle? – Øivind Berg om de norske trykkefrihetsforfatterne 1770–1773: hvem var de og hva skrev de om?
Medlemmer av NBBS vil få et gratis eksemplar av boka, som vil være til salgs for kr 200.
Det blir enkel servering. Velkommen!
Peder Rafns visebok fra 1500-/1600-tallet
Peder Rafns visebok er en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er Nordens største enkeltsamling med visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634.
Fredag 14. april lanserer Nasjonalbiblioteket Peder Rafns visebok på Bokselskap.no, og arrangerer samme dag fagseminaret «Ravnen flyr!».
Nasjonalbibliotekets tekstkritiske og kommenterte digitale utgave av Peder Rafns visebok er et substansielt bidrag til forståelsen av senrenessansen i dansk og norsk historie. Utgivelsen letter tilgangen til det unike materialet, både for forskere og andre interesserte, og belyser det med brede tverrfaglige perspektiver.
Lanseringsseminaret spør: Hvem skrev disse visene? Hva handlet de om? Hvordan hørtes de ut? Hva slags produksjons- og trykkekultur var de del av? Og hvordan bidro disse små trykkene til å forandre vårt språk og vår forståelse av verden?
Nasjonalbiblioteket fredag 14. april kl. 13-16. Gratis adgang. Arrangementet strømmes direkte.
Christiania-bokhandleren Margaretha Clausdatter Møller
Da Margaretha Clausdatter Møller døde i 1703, hadde hun i 17 år vært en av Christianias bokhandlere, der hun også drev innen bokbinderi og forleggeri.
Anne Eidsfeldt har i Heimen vol 59, utgave 4 (publisert i januar 2023) analysert skiftet etter henne. Det kaster et opplysende lys over bokmarkedet og leseferdigheten på denne tida.
Artikkelen viser at Møller etterlot seg nærmere 20.000 eksemplarer bøker på dansk, tysk og latin. Det aller meste var andaktslitteratur på dansk. Men til forskjell fra andre bokhandlere i landet på denne tiden, var hennes beholdning av bøker stor. Skiftet viser også at hun hadde hele ni omreisende bokselgere som solgte bøker for henne «på landet». Eidsfeldt skriver at det store antallet bøker speiler et marked for andaktslitteratur, og at dette igjen kaster lys over leseferdigheten på denne tida.
Det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen utgis i dag bare digitalt, og artikkelen «Bokmarkedet i Christiania rundt 1700 sett i lys av skiftet etter bokhandler Margaretha Clausdatter Møller» er gratis tilgjengelig her.
(Illustrasjonen viser et utsnitt av et bokbind som kan være utført av Møllers avdøde mann, Hans Hoff.)
Giftige bøker – mistanken om arsenikk
Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.
Norske billigbokserier 1886–1961
I 1961 startet en norsk billigbokrevolusjon, sies det. Men Thore Lie har i sin nye bok Bøker for enhver beskrevet 31 tidligere norske billigbokserier, der Bibliothek for de tusen hjem i 1887 var den første.
Blant de øvrige kan nevnes Aschehougs Kronebibliotek (1911), Stjerneserien (1939), Ponnibøkene (1950) og Zenith-bøkene (1955). Flere av disse kan sikkert vekke minner hos mange som har søkt i gamle private bokhyller eller på loppemarkeder.
Alle disse seriene kunne tilby billige bøker til folk flest, uavhengig av personlig økonomi og sosial status – de var «bøker for enhver».
Thor Eystein Øverås utga i 2022 Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen, som primært omtaler Gyldendals Fakkel- og Lanterneserie. Thore Lie utvider perspektivet med denne boka.
Thore Lie: Bøker for enhver : Norske billigbokserier 1886–1961. Kolofon : 2023. 130 s. Kr. 199,- i bokhandel og fra forlaget.
Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier
NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»
Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.
Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.
Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!
Årsmøte i NBBS med foredrag
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap avholder årsmøte og generalforsamling mandag 6. februar 2022 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Det blir vanlige årsmøtesaker, før Elisbeth Eide foredrar om bøker og lesing på 1800-tallet. Enkel servering.
Andre interesserte er velkomne til å overvære møtet.
Arven etter Aldus
Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).
Overflodshorn om nynorsk skriftkultur
Sakprosaforfattaren og nynorskforkjemparen Ottar Grepstad har i 2022 gjeve ut boka Bokhistorier – eit essayistisk og leksikalsk overflodshorn om bøker, forlag og forfattarar.
– Illustrerte forteljingar om skilsetjande bøker frå 1900-talet. – Manntal over dei som har skrive skjønnlitterære bøker på nynorsk eller dialekt frå og med Henrik Wergeland. – Ei lita allkunnebok om 45 forlag som gjennom 150 år endra Noreg. – Ei rekkje forlagsbibliografiar som aldri før har vore laga.
Mellom dei lange linjene i nynorsk skriftkultur er det god plass til minnerike hendingar og ukjende historier om folk som visste kva dei ville.
Omtalen er henta frå Nynorsk antikvariat. Eit intervju med Grepstad her.
790 sider. Ill. Heftet. Kr 790,-.
Bokas historie i svensk middelalder
Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.
Eventyrlige bøker
Nasjonalmuseet arrangerer 17. november et foredrag av Ernst Bjerke om de første utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr.
Disse så annerledes ut for 1800-tallets lesere enn for oss i dag. De kjente dem gjerne som tynne hefter, små barnebøker og antologier. Dels med, dels uten illustrasjoner av kunstnere som i dag ikke er så kjente lenger.
Bjerke vil forklare hvordan Asbjørnsen og Moes eventyr første gang ble lagt fram for et lesende publikum. Hva kan de opprinnelige utgavene fortelle oss om hvordan de norske folkeeventyrene ble presentert og lest i samtiden? Og hvordan ble de tidligste utgavene av eventyrene illustrert?
Foredraget er i tilknytning til utstillingen Østenfor sol og vestenfor måne, som viser Theodor Kittelsens og Erik Werenskiolds tegninger til de norske folkeeventyrene.
Nasjonalmuseet i Oslo, torsdag 17. november kl. 18:30-19:30.
Nürnbergkrøniken som bokkunst
Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.
En privatsamler og hans samling av trykk – fra visittkort til boards
NBBS besøker mandag 14. november Tom Bloch-Nakkerud og hans store samling av bl.a. småtrykk og aksidenstrykk fra 1880–1970: Ex-libris, bokmerker, postkort, prislister, programmer, plakater, brosjyrer, bruksanvisninger, emballasje, fakturaer og brevpapir, samt musikktrykk.
På grunn av begrenset plass er møtet forbeholdt medlemmer av NBBS og deres nærmeste. Spesielt interesserte kan eventuelt kontakt styret.
«Arkeologi» anvendt på bokskatt
I samarbeid med en gruppe internasjonale forskere har bok- og papirkonservatorene Chiara Palandri og Nina Hesselberg-Wang foretatt proveniensundersøkelser av permene til Norges første trykte bok, Missale Nidrosiense (1519).
Resultatene blir lagt fram under et åpent og gratis fagseminar i Nasjonalbiblioteket tirsdag 25. oktober kl. 13-15. Møtet arrangeres av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Forskjellige naturvitenskaplige metoder er tatt i bruk for å analysere bokens forskjellige materialer, trykketeknologi og bokbindstruktur. Alle de ti eksemplarene av Missale Nidrosiense som er bevart i Norge er undersøkt.
Slike undersøkelser på bokpermer har aldri tidligere blitt utført i Norge, og resultatene er både spennende og overraskende. Kan studier av materialenes proveniens gi ny informasjon om kunsthåndverk, økonomi, handel og kommersiell utveksling der den skriftlige dokumentasjonen er mangelfull?