Bokas historie i svensk middelalder

Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.

Eventyrlige bøker

Nasjonalmuseet arrangerer 17. november et foredrag av Ernst Bjerke om de første utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr.
Disse så annerledes ut for 1800-tallets lesere enn for oss i dag. De kjente dem gjerne som tynne hefter, små barnebøker og antologier. Dels med, dels uten illustrasjoner av kunstnere som i dag ikke er så kjente lenger.
Bjerke vil forklare hvordan Asbjørnsen og Moes eventyr første gang ble lagt fram for et lesende publikum. Hva kan de opprinnelige utgavene fortelle oss om hvordan de norske folkeeventyrene ble presentert og lest i samtiden? Og hvordan ble de tidligste utgavene av eventyrene illustrert?
Foredraget er i tilknytning til utstillingen Østenfor sol og vestenfor måne, som viser Theodor Kittelsens og Erik Werenskiolds tegninger til de norske folkeeventyrene.
Nasjonalmuseet i Oslo, torsdag 17. november kl. 18:30-19:30.

Nürnbergkrøniken som bokkunst

Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.

En privatsamler og hans samling av trykk – fra visittkort til boards

NBBS besøker mandag 14. november Tom Bloch-Nakkerud og hans store samling av bl.a. småtrykk og aksidenstrykk fra 1880–1970: Ex-libris, bokmerker, postkort, prislister, programmer, plakater, brosjyrer, bruksanvisninger, emballasje, fakturaer og brevpapir, samt musikktrykk.
På grunn av begrenset plass er møtet forbeholdt medlemmer av NBBS og deres nærmeste. Spesielt interesserte kan eventuelt kontakt styret.

«Arkeologi» anvendt på bokskatt

I samarbeid med en gruppe internasjonale forskere har bok- og papirkonservatorene Chiara Palandri og Nina Hesselberg-Wang foretatt proveniensundersøkelser av permene til Norges første trykte bok, Missale Nidrosiense (1519).
Resultatene blir lagt fram under et åpent og gratis fagseminar i Nasjonalbiblioteket tirsdag 25. oktober kl. 13-15. Møtet arrangeres av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Forskjellige naturvitenskaplige metoder er tatt i bruk for å analysere bokens forskjellige materialer, trykketeknologi og bokbindstruktur. Alle de ti eksemplarene av Missale Nidrosiense som er bevart i Norge er undersøkt.

Slike undersøkelser på bokpermer har aldri tidligere blitt utført i Norge, og resultatene er både spennende og overraskende. Kan studier av materialenes proveniens gi ny informasjon om kunsthåndverk, økonomi, handel og kommersiell utveksling der den skriftlige dokumentasjonen er mangelfull?

Bokfronten: Kvinners bøker 1930-1945

Nasjonalbibliotekets bokhistorieseminar 2022 handler om hvordan fascisme og nazifisering påvirket norske kvinner som forfattere og bokeiere, hjemme og i utlandet.
Blant annet presenteres de politiske motstanderne Sigrid Undset og Marie Hamsun på verdens bokmarked, Lise Lindbæk og hennes medreportere fra den spanske borgerkrigen, Eileen Bjørnson og andre jødiske kvinner som fikk beslaglagt bøkene sine, Ebba Haslund som gravde ned sine manuskripter og Evi Bøgenæs som publiserte for unge jenter under og om okkupasjonen.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 29. september kl. 9-16. Arrangementet er gratis.

Katekismen gjennom 500 år

«Norges viktigste bok» er tittelen på seminaret som Nasjonalbiblioteket arrangerer tirsdag 20. september.
Kongen befalte at den religiøse innføringsboken Luthers Lille katekisme (1529), skulle leses – og pugges – for at man kunne bli voksen. Med det fulgte større leseferdighet, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi (boktrykk) til folket. Men gikk alt etter planen? Katekismens bruk og virkning gjennom 500 år forteller en overraskende historie.
Fagseminaret har bidrag fra Jon Haarberg, Gina Dahl, Torill Steinfeldt og Anne Eidsfeldt.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gt. 110, tirsdag 20. september 2022 kl. 12:30-15:00.

Fakkel- og Lanterne-bøkene

Fakkel- og Lanterne-seriene ble utgitt av Gyldendal Norsk forlag i tidsrommet 1961–1987, og var en sentral del av den såkalte billigbokrevolusjonen.
I løpet av denne tiden ble en stor gruppe designere, illustratører og kunstnere engasjert i produksjonen av de 1131 utgivelsene. Disse bokseriene står igjen som en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie. Særlig bokomslagene er av stor interesse.
Galleri Grafill i Oslo stiller ut en nesten komplett samling av Fakkel- og Lanterne-bøkene i perioden 9. september–2. oktober 2022. I forbindelse med utstillingen lanseres også boka Fakkelen er tent! om den norske billigbokrevolusjonen av Tor Eystein Øverås.

Bli med på boktrykk-ekskursjon!

Interessert i gammel trykkteknikk og grafisk design? Da bør du være med på NBBS-ekskursjon til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv søndag 12. juni.
Det er bare 60 år siden man så smått begynte å fase ut blytypene fra norske trykkerier. PCer og grafiske programmer er effektive, men noe har også gått tapt. Blant unge designere er det i dag økt interesse for den gamle boktrykkteknikken, og blant flere boktrykkverksteder i Norge står Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i fremste rekke.
NBBS arrangerer et besøk til verkstedet, der vi vil bli tatt imot av den entusiastiske læreren Marit Brandsnes. Vi vil bli vist rundt og få demonstrert utstyret, og det vil bli lagt til rette for å sette opp en liten trykksak selv og trykke den i høytrykk – omtrent slik man gjorde det på Gutenbergs tid.
Besøket vil koste kr 100,- pr deltaker (150 for ikke-medlemmer) og inkluderer lunsj. Det er begrenset antall plasser, maks 20 påmeldte. Påmelding innen 10.06 sendes til: bokhistorie@gmail.com
Så langt vi har mulighet vil vi organisere felles transport med privatbiler. Sjåfør og passasjerer vil da spleise på reiseutgiftene. Avreise fra Oslo ca 2,5 timer før, ca 08:30.
(Illustrasjonen viser typer i en vinkelhake, men bildet er speilvendt, slik at typene kan leses rettvendt.)

Wergeland-seminaret 2022

Henrik Wergeland som publisist og forfatter blir satt under lupen under Wergeland-seminaret 2022 i Oslo den 20. juni.
I løpet av sitt korte liv utga Henrik Wergeland bøker og andre trykksaker i et utrolig antall og tempo. Oslo katedralskoles gamle bibliotek har en enestående samling av disse i førsteutgaver, presentert i storverket Bibliotheca Wergelandiana.
Henrik Wergeland var en pioner i å tilrettelegge sine utgivelser til målgruppene og å utnytte trykkerienes tekniske muligheter.
Seminaret vil gjennom foredrag, korte innledninger om og opplesning fra noen av hans tekster i ulike genre, kaste nytt lys over forholdet mellom fysisk publikasjon og innhold, mellom trykksak som kulturhistorisk objekt og tekst som litteratur. Se programmet her.
Oslo katedralskole, 20. juni 2022 kl. 17-19. Ingen påmelding, inngang kr 100.

Den nye typografien i Skandinavia

Torsdag 28. april åpner utstillingen «Den nye typografien i Skandinavia» i Galleri Grafill i Oslo. Utstillingen er en sjelden anledning til å se samlet 100 eksempler på skandinavisk typografi fra 1920-, 30- og 40-tallet. Alle er eksempler på, eller tolkninger av, mellomkrigstidens «Nye typografi».
«Den nye typografien» kan beskrives som funksjonalismen i grafisk formgiving.
Retningen var med på å definere grafisk design som fagfelt, og etablerte mange prinsipper for visuell kommunikasjon som fortsatt har relevans i dag.
Utstillingen viser hvordan Den nye typografien i Skandinavia ikke var et marginalt fenomen, slik tidligere antatt, men ble brukt i formgivningen av en rekke ulike publikasjoner innen felt som arkitektur, design, kunst, litteratur og politikk—samt i boktrykkernes og typografenes egne publikasjoner.
Utstillingen er kuratert av førsteamanuensis Trond Klevgaard, som i 2021 utga The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture (Bloomsbury Visual Arts).
Galleri Grafill, 29.4.-22.5. 2022, Møllergata 39 i Oslo. Man-fre 10-16, søn 12-16.

Tre ville år med ytringsfrihet

Nasjonalbiblioteket arrangerer seminaret Tre ville år: Ytringsfrihet i Danmark-Norge 1770–73 mandag 2. mai.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770–73 beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket Grov Konfækt presenteres av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Nasjonalbiblioteket, mandag 2. mai kl. 13:00–15:00. Gratis adgang.

Dansk bibliotekhistorie sett fra Norge

Forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har anmeldt den nylig utgitte Dansk bibliotekhistorie 1–2 i Danmarks Forskningsbiblioteks forenings tidsskrift DF-revy, nr. 1 2022.
Hendens anmeldelse kan leses her. Hele utgaven av DF-revy er gratis tilgjengelig på nettet her.
Onsdag 11. mai vil en av forfatterne av bokverket, Christian Kaaber, holde foredraget «Bibliotek i opplysningstidens Danmark» i Nasjonalbiblioteket i Oslo. I opplysningstiden var dansk bibliotekhistorie også norsk bibliotekhistorie, noe Henden påpeker i sin anmeldelse.
NBBS er medarrangør av dette arrangementet.

En norsk bokhistorisk bølge

Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en  gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.

Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon

I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.