Det har vært store mangler i kunnskapen om det som ble trykt i Christiania det første århundret etter at boktrykkerkunsten kom til Norge i 1643.
Anne Eidsfeldt, forsker III ved Nasjonalbiblioteket, har nå publisert en omfattende annotert bibliografi som utvider våre kunnskaper. Bibliografien forteller hvem de sju boktrykkerne var og hva de trykte.
Biografiene over boktrykkerne og deres trykkerier er et velkomment bidrag til historien om norsk boktrykks langsomme utviklingsvei.
Utgivelsenes titler er gjengitt i detalj (og de var gjerne svært omfangsrike på denne tida), sammen med utgivelsenes omfang, en fyldig forklarende note, og henvisning til kildene. Notene forteller ofte en liten historie i seg selv.
I motsetning til tidligere bibliografier tar denne med vesentlig flere objekter, typisk av småtrykk-karakter. Den siste boktrykkeren innenfor dette tidsrommet var Ambjør Marie Jensdatter Hobro (virksom 1718–1745), og hun er registrert med hele 173 numre.
Anne Eidsfeldt presenterer bibliografien på et åpent møte i Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) 12. oktober kl. 18 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Bibliografien Tryct udi Christiania er utgitt digitalt som NB tema 20 og gratis tilgjengelig her.
Kategoriarkiv: Boktrykkhistorie
Bøker fra Ibsens private bibliotek
En samling bøker fra Henrik Ibsens private bibliotek vil auksjoneres 22. oktober i regi av SD | Auksjoner (Sagen & Delås).
Katalogen inneholder i alt 72 numre.
Herværende nettsted er ingen markedsplass for dette eller andre firmaer, men den flotte katalogen fortjener et besøk av bokhistorisk interesserte. Til nesten alle numrene er avbildet en dedikasjon til eller fra Ibsen, og den tilhørende teksten er svært interessant – også for dem som ikke vil være med og by på de unike bøkene.
Den nettbaserte katalogen kan åpnes her.
Tryckt udi Christiania. NBBS-møte om christianiatrykk 1643–1745
De første bøkene som utkom i Norge, ble trykt i Christiania i annen halvdel av 1600-tallet og første del av 1700-tallet.
I tidsrommet fra 1643 til 1745 kjenner en til i alt sju boktrykkere i Christiania, hvorav en var kvinne. Hva kunne bli trykt i et trykkeri som var underlagt statens sensur i et land med få forfattere? Hva slags tekster ble trykt på hvilke språk? Hvem var trykkernes oppdragsgivere? Hvordan ble utgivelsene finansiert?
Disse og mange andre spørsmål forsøker Anne Eidsfeldt, forsker III ved Nasjonalbiblioteket, å belyse gjennom sin annoterte bibliografi som publiseres i Nasjonalbibliotekets digitale skriftserie NB Tema høsten 2026. Bibliografien er et pionerarbeid som vil gi ny kunnskap om trykkerinæringen i Christiania i den dansk-norske helstaten.
Mandag 12. oktober 2026 kl. 18 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gt. i Oslo. Åpent for alle interesserte.
Ex libris: foredraget + litt ekstra
NBBS arrangerte 8. september et godt besøkt møte om ex libris med førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo.
Hennes siste slide hadde tittelen: Hvorfor ikke igjen et ex libris?
På sliden sto følgende lenker for dem som ønsker å orientere seg videre i ex libris-verdenen:
– Féderation Internationale des Sociétés d’Amateurs d’Ex-Libris
FISAE nyhetsbrev klaus@roedel.dk
– Blogg Norwegian Exlibris
https://exlibris.hypotheses.org
– Det Tyske Exlibris Selskap D.E.G.e.V.
https://exlibris-deg.de/
Foredraget kan gjenoppleves – Rockenbergers manus og presentasjon til foredraget kan lastes ned her:
https://doi.org/10.5281/zenodo.22126374
Men mest tilgjengelig er det på bloggen hennes, der det også er en lenke til Filmrevyen i 1942, som dekker en ex libris-utstilling i Oslo:
https://exlibris.hypotheses.org/5593
Interesse for norsk ex libris-historie
Det er sjelden at noen utarbeider og kleber sitt eget ex libris – bokeiermerke – inn i sine bøker i dag, men i Norge hadde dette en storhetstid fra 1940 til utpå 1950-tallet. Nå arbeides det med en bok om dette.
Førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo kjøpte for et par år siden en stor samling norske ex libris og exlibrisiana på finn.no, og er nå godt i gang med å studere fenomenet.
Under krigen var det i Norge et «ex libris-craze». Organisasjonen Exlibristene hadde stor oppslutning, mens Norsk Ex Libris Selskap ble dannet i 1945. Bokeiermerkene ble samlerobjekter, og Hugo Høgdahl var blant de fremste liebhaberne. Blant de dyktigste kunstnerne må den produktive Albert Jærn nevnes spesielt.
Annika Rockenberger blogger (på engelsk) om sitt pågående arbeid. Man kan begynne å lese den første, der man på slutten finner lenke til den neste, og så videre. Her er hennes personlige historie om hennes langvarige forhold ex libris. Hun fører også en åpen logg om sitt arbeid.
Kan hende står vi foran en renessanse for disse små kunstverkene?
Aslak Bolts bibel fram i lyset
Aslak Bolts bibel – Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, en praktfull Vulgata fra ca. 1250, skrevet på kalveskinn og utsmykket med bladgull – har man nå en sjelden sjanse til å se på nært hold, og høre historien bak. Kun to av de tre dagene igjen!
Boka ble funnet gjemt i Nidarosdomen på 1700-tallet og har siden vært en del av Deichmans historiske samling. Den er et mesterverk fra middelalderen, med over 70 ornamentale initialer og illustrasjoner i sterke farger og bladgull.
Benytt sjansen fredag 5. og lørdag 6. desember – les mer her.
Skandinaviske visetrykk på 1600-tallet
Nasjonalbiblioteket arrangerer et tverrfaglig seminar 8. desember om skandinaviske visetrykk fra før 1700-tallet. Skillingsviser var blant de mest utbredte trykksakene på denne tida.
Seminaret vil se nærmere på hva visene handler om og deres melodier, deres trykksteder og reiseruter, trykkenes materialitet og bilder. Og om visenes etterliv og deres plass i arkivene.
Mandag 8. desember kl. 10-16:45 i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Seminaret vil også strømmes. Les mer her.
Sommermøte: Jean Falcons bok om Emanuel Vigeland + Helene C. Jenssen om arbeider med skrift
NBBS avslutter første halvår 2025 med et interessant og variert sommermøte i landlige omgivelser. Det vil finne sted ved Emanuel Vigelands museum i Grimelundsveien på Slemdal mandag 2. juni.
– Kjartan Hauglid, intendant ved museet vil gi en kort introduksjon om museet og Emanuel Vigelands boksamling, med fokus på bokutgivelsen til franske Jean Falcon.
– Helene C. Jenssen som bor og arbeider i Emanuel Vigelands gamle atelier, vil holde foredraget «Bokstavelig talt skrift» – om det å arbeide med kalligrafi, typografi, bokdesign, letterpress og bøker som kunstner og designer. Helene fikk nylig pris for sine kalligrafiske illustrasjoner i konkurransen Årets vakreste illustrerte bøker. Se hennes biografi lenger ned.
– I tillegg får kveldens gjester oppleve utstillingen «Valborgs lille mareritt» av kunstnerduoen Siri Hjorth & Sebastian Kjølaas i Emanuel Vigeland Museum. Utstillingen åpner Emanuel Vigelands 150-års markering. Se omtale lengre ned.
Arrangementet finner sted i Grimelundsveien 8B, 0775 Oslo mandag 2. juni kl. 1800. Det blir lett bevertning. Velkommen!
OM HELENE JENSSEN: Helene C. Linghard Jenssen er en av Norges få profesjonelle kalligrafer. Hun har en BA i kalligrafi og bokbinding fra University of Surrey, Roehampton, London. Helene har siden hun flyttet tilbake til Norge i 1998 kombinert kunstnerisk virksomhet med undervisning i kalligrafi, grafisk design og typografi bl.a. på Oslo by steinerskole (siden 2001), Les videre
Norsk historisk innslag på tysk bokmesse
I dagene 27. til 30. mars arrangeres det en stor bokmesse i Leipzig, Tyskland, Leipziger Buchmesse. I år har denne tradisjonsrike bokmessen norsk fokus, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fra Røros deltar sammen med Museum für Druckkunst i Leipzig, for å vise historisk perspektiv på bok- og avisproduksjon.
Boktrykk, som internasjonalt gjerne benevnes Letterpress, er et begrep som omfatter tidlige produksjonsformer med blant annet håndsats med løse typer, settemaskiner og ulike former for trykkmaskiner.
Hundrevis av trykkerier
Boktrykk var den vanlige trykkemetoden for aviser og bøker fram til 1970-tallet, da særlig avistrykk i løpet av et tiår ble overtatt av offsetbasert trykk og etter hvert ytterligere digitalisert. Antall avistrykkerier i Norge er nå redusert til en liten håndfull, mens vi tidligere hadde hundrevis av trykkerier i Norge, fordi hver enkelt avis gjerne også hadde eget trykkeri.
Kunnskapen om bruk og vedlikehold av det gamle utstyret er i ferd med å gå tapt, etter som fagfolkene som var opplært i faget og hadde sin yrkeserfaring for lengst er gått ut av yrket.
Stockholms bokmässa 2025
Stockholms bokmässa 2025 avholdes 15.–16. mars. Her finner man antikvariske bøker, utstillinger og foredrag.
Kungliga bibliotekets venneforening Biblis står bak flere av foredragene, og ville kunne friste også mange norske bokhistorisk interesserte.
Messen presenterer seg slik: Mässan har med tiden utvecklats från att vara en renodlad antikvariatmässa med äldre och rara böcker till att bli en bredare mötesplats för olika aktörer som arbetar med den ”fysiska boken”. Antikvariaten är fortfarande kärnan, och man kan fortfarande köpa ”Böcker och Bilder från alla tider” – ett av Antikvariatföreningens motton. Men bland utställarna möter du idag även bokbindare, lärda sällskap och bibliotek med boklig inriktning, auktionshus för böcker, och mindre förlag, ofta med en specialiserad och spännande utgivning vid sidan om allfarvägarna.
Även andra programpunkter vänder sig till den bokintresserade: Kungliga bibliotekets vänförening Biblis ordnar varje år en serie föredrag som hålls i Konstakademiens trevliga bibliotek, och ofta arrangeras även en bokhistorisk utställning – i år bl. a. med Artists’ Books, eller ”Konstnärsgjorda böcker”, från Thomas Millroths samling och av Richard Årlin.
Hva skjedde med Forening for norsk bokkunst?
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen.
Foreningen har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker.
I 1970 var det slutt. En av de siste publikasjonene hadde møtt sterk motbør internt, og det var bare en liten krets tilbake.
Torbjørn Eng presenterte FFNBs historie og en forklaring på dens død i stillhet i et foredrag på generalforsamlingen til NBBS i januar. Det er nå bearbeidet til en artikkel.
«Verkstedet» med åpen dag
Takket være boktrykk-entusiasten Marit Brandsnes og alle dem som har overlatt henne eldre grafisk produksjonsutstyr, har det på Moelv blitt etablert et stort boktrykkverksted for alle som interesserer seg for de grafiske fagenes historie.
Hun har overtatt et tidligere industrilokale som hun i løpet av det siste året har pusset opp, før hun flyttet inn settekasser, trykkmaskiner, reoler og arbeidsbenker. Lørdag 19. oktober er det klart for åpen dag for publikum. Dørene åpner kl. 11.
«Verkstedet — Senter for skrift og trykk» har som formål å fremme skaperkraft, kreativitet og læringsglede gjennom formidling og bevaring av grafisk og typografisk historie samt være en møteplass med tilgang til utstyr for kunstnere, designere, entusiaster, studenter og ungdom.
Les mer her om Verkstedet og dets venneforening. Verkstedet er også på Facebook og Instagram.
Et liv med aviser, tidsskrifter og bøker
Lars Alldén har fra barnsben interessert seg for hvordan aviser, blader og tidsskrifter og fremfor alt, bøker, blir til. Som skribent, journalist, redaktør og forfatter har han hele livet samlet på medielitteratur, «bøker om bøker», trykksaker og forlagskataloger.
Mandag 16. september 2024 kl. 18 har han i samarbeid med NBBS fylt opp Grendehuset i Korsgata 16 (nederst på Grünerløkka) med publikasjoner som vil glede bokfolk, avismennesker og bibliotekvenner.
Han vil kåsere om publisisters arbeidsverktøy og omsetningskanaler etter mange år som avis- og bladskribent, avismedarbeider i «Orientering», «Ny Tid» og ulike slags publikasjoner. Han deler minner fra forlagene Pax, Universitetsforlaget på Tøyen og Aschehoug. Og fra organisasjonslivet blant oversettere, fagbokforfattere og venner av Deichman og Rosenkrantz bokkafé. Han gir glimt fra Litteraturutvalget i Kulturrådet og internasjonale forleggermiljøer fra Moskva til Florida. Fra guttedagene har han vært nordist og fra Sverige, Danmark, Finland og Island har han fraktet hjem bokpakker fra kolleger og antikvariater.
Nå er tiden kommet da disse skattene må komme i andres hender. Etter loddtrekning får de inviterte velge seg samleverk og enkelthefter – gratis! Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap tar inngangspenger kr 50,- for å dekke lokalleien og den enkle bevertningen.
De inviterte er medlemmer av selskapet samt pensjonister fra Universitetsforlaget og Aschehoug og andre boknerder Lars kjenner.
Publisering av bok- og bibliotekhistorie
Har du et bok- eller bibliotekhistorisk prosjekt, som har resultert i et dokument du ønsker å dele med andre, eller gjøre bedre tilgjengelig enn det hittil har vært?
Under fanen «Artikler» har dette nettstedet opplistet en rekke artikler om bok- og bibliotekhistorie, som vi har lagret på vår server.
Det aller siste tilskuddet er Øivind Bergs Norske boksamlinger – privatpersoner, trykte og uttrykte auksjonskataloger, 1695–1900. Dette dokumentet er også tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket, men kan være lettere å finne her.
Ta kontakt med webmasteren om du har et dokument som kan være egnet til publisering her på nbbs.no
(Illustrasjonen viser et av objektene som er nevnt i Bergs dokument.)
Norrøne lovbøker, materielt sett
Nasjonalbibliotekets utgivelsesserie for forskning knyttet til deres samlinger, Nota bene, har i sitt nr. 18 som tema «Old Norse Law Books from a Material Perspective».
Boka presenterer ny forskning på manuskripter, arkivmateriale og trykte bøker fra middelalderen og helt opp til 1900-tallet. De ni artiklene i boka handler om disse dokumentenes materialitet. «The material aspect will take us through some of the history of mediums for the written word, from expensive vellum to the more accessible but still exclusive hand-made paper, to cheap mass-produced paper», heter det i innledningen.
Boka er redigert av Jóhanna Katrin Fridriksdóttir og Lukas Rösli. Alle bidragene er på engelsk.
Boka er til salgs gjennom Nasjonalbibliotekets nettbutikk, men kan også leses gratis digitalt her.