Christiania/Oslo fyller 400 år i 2024. I 381 av disse årene har det vært trykt bøker i byen. Tyge Nielszøn (i illustrasjonen tegnet etter fantasien) var byens første boktrykker fra 1643.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) markerer jubileumsåret med et åpent og gratis miniseminar om tidlig boktrykk og bokhandel i Christiania, i samarbeid med Oslo katedralskoles gamle bibliotek.
De vil være tre foredrag:
Ernst Bjerke: Byen og boktrykkeriet – om det første boktrykkeriet i 1643.
Anne Eidsfeldt: Bøker til salgs! – om skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller i 1703.
Trond Haugen: Det første trykket i Norge var ei vise! Byens første boktrykker ga ut visa «Encke-Suck». Lær om og lytt til enkens tragiske kjærlighetssorg.
Tid: Mandag 29. april kl. 18:00. Sted: Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31.
Kategoriarkiv: Boktrykkhistorie
Den norske almanakken
Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.
Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema
Nytt tidsskrift for boksamlere
Et nytt tidsskrift for boksamlere er på trappene. Under tittelen Bokblade vil det første nummeret utkomme før sommeren.
Bokblade skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem, heter det fra utgiverne Tore Gimse og Fredrik Delås (Antikvariat Bryggen).
Med bøker mener de trykte bøker, trykksaker og trykk av ulike slag. Og annet som relaterer seg til dette, inkludert det å samle på slike objekter. Bokblade skal inneholde lengre artikler, små notiser, intervjuer, nyheter og kuriosa.
Bladet skal informere og inspirere om bøker og boksamling.
På sikt planlegges det fire utgaver i året, hver på ca. 50 sider, men for 2024 kun to, for kr 250,- til sammen.
Bestilling gjøres til post@antikvariat-bryggen.no med navn og adresse.
(Illustrasjonen er av en prøveutgave i begrenset distribusjon.)
I gamle bøkers eventyrland…
…er tittelen på litteraturviter Aina Nødings positive anmeldelse av NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 i Bok og Bibliotek nr. 4, 2023.
Hun fortsetter: – Som en twistpose, med enkeltbiter for enhver smak, pent pakket inn med mange vakre fargeillustrasjoner og systematisk oppsett.
Hun går gjennom alle de 13 artiklene i boka i en grundig anmeldelse, og konkluderer:
– Som helhet formidler utgivelsen uansett mye nyere kunnskap i en tilgjengelig form, servert på ett brett til alle med interesse for gamle bøker og trykk, og deres samlere, lesere og formidlere. Det trenger vi mer av.
Boka er til salgs i Nasjonalbibliotekets bokhandel, Damms antikvariat og Tronsmo bokhandel, samt ved henvendelse til NBBS. 163 s., kr 200,-.
Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch
Landskapsmaleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) etterlot seg flere akvatinter av grafiske håndverk.
Disse viser arbeidsteknikker og arbeidsmiljøer i boktrykkerier (til venstre i illustrasjonen), bokbinderier (til høyre), kobberstikkerverksteder og papirmøller omkring år 1800.
Bokhistorikeren Harald Tveterås skrev i 1979 at bildet av boktrykkeriet viste «et boktrykkeri i Christiania i 1820-åra», noe som ikke kan stemme. Akvatintene ble først trykt i Sveits, og er ikke fra Grosch’ hånd, noe Tveterås også hevdet.
Likevel er bildene svært interessante framstillinger av disse grafiske håndverkene.
Torbjørn Eng har skrevet en artikkel om disse trykkene på sin nettside Typografi i Norge.
Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2
Allerede i 1906 startet danske Kristian Rosendahl å samle på bibler. Han var boktrykker og var også interessert i Bibelen som grafisk objekt.
Etter hvert vokste samlingen til Danmarks og Nordens mest eksklusive private bibelsamling. Nordisk Bibelmuseum har nå overtatt ansvaret for denne fantastiske samlingen og den er en del av museets totale bibelsamling.
Temautstillingen «Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2» åpner torsdag 21. september kl. 18–19.
Nordisk Bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4C i Oslo, og arrangementet er gratis.
Inkunabler i bok om innovasjon
Sjur Dagestad er ekspert på innovasjon, og har i våres utgitt Innovasjonsboka. Hundre eksemplarer av boka er planlagt spesialprodusert og vil ha innbundet et enkeltstående ark trykt i perioden 1455-1501 (et såkalt inkunabel).
Dagestad er tidligere professor i innovasjon ved NTNU og en dedikert bokelsker. Han anser Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten som det mest betydningsfulle eksemplet på innovasjon noen sinne.
Innovasjonsboka er et samarbeid mellom 172 personer, og foreligger i salg for kr 750,-. Eksemplarene med innbundet inkunabeltrykk, med tittelen Inkunabulasjon, vil koste minst 40.000 kr. Det er fortsatt mulig å bestille.
Sjur Dagestad presenterte sitt prosjekt på et møte i NBBS i november 2022.
Les mer om saken på Khrono her. Les mer om Sjur Dagestad her.
«Arven etter Aldus» under lupen
Øyvin Rannem ga høsten 2022 ut «Arven etter Aldus». Boka forteller antikvaskriftens historie med utgangspunkt i Venezia-boktrykkeren Aldus Manutius’ berømte utgivelse «Hypnerotomachia Poliphili» (1499).
Forskningsbibliotekar Aina Nøding ved Nasjonalbiblioteket har anmeldt Rannems bok i Historisk tidsskrift Vol. 102 nr. 2 (åpent tilgjengelig). Hun skriver at boka er «et stort og viktig arbeid for formidlingen av europeisk skrift- og bokhistorie til «en interessert allmennhet», men savner en tilknytning av denne historien til «en bredere medie- og bokhistoriefaglig sammenheng».
«Arven etter Aldus» kan ses som en oppfølger til «Bokstavene i historien» fra 2017.
Øyvin Rannem presenterte «Arven etter Aldus» i et samarrangement mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket i januar.
Peder Rafns visebok fra 1500-/1600-tallet
Peder Rafns visebok er en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er Nordens største enkeltsamling med visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634.
Fredag 14. april lanserer Nasjonalbiblioteket Peder Rafns visebok på Bokselskap.no, og arrangerer samme dag fagseminaret «Ravnen flyr!».
Nasjonalbibliotekets tekstkritiske og kommenterte digitale utgave av Peder Rafns visebok er et substansielt bidrag til forståelsen av senrenessansen i dansk og norsk historie. Utgivelsen letter tilgangen til det unike materialet, både for forskere og andre interesserte, og belyser det med brede tverrfaglige perspektiver.
Lanseringsseminaret spør: Hvem skrev disse visene? Hva handlet de om? Hvordan hørtes de ut? Hva slags produksjons- og trykkekultur var de del av? Og hvordan bidro disse små trykkene til å forandre vårt språk og vår forståelse av verden?
Nasjonalbiblioteket fredag 14. april kl. 13-16. Gratis adgang. Arrangementet strømmes direkte.
Giftige bøker – mistanken om arsenikk
Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.
Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier
NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»
Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.
Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.
Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!
Arven etter Aldus
Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).
Bokas historie i svensk middelalder
Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.
Nürnbergkrøniken som bokkunst
Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.
Bli med på boktrykk-ekskursjon!
Interessert i gammel trykkteknikk og grafisk design? Da bør du være med på NBBS-ekskursjon til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv søndag 12. juni.
Det er bare 60 år siden man så smått begynte å fase ut blytypene fra norske trykkerier. PCer og grafiske programmer er effektive, men noe har også gått tapt. Blant unge designere er det i dag økt interesse for den gamle boktrykkteknikken, og blant flere boktrykkverksteder i Norge står Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i fremste rekke.
NBBS arrangerer et besøk til verkstedet, der vi vil bli tatt imot av den entusiastiske læreren Marit Brandsnes. Vi vil bli vist rundt og få demonstrert utstyret, og det vil bli lagt til rette for å sette opp en liten trykksak selv og trykke den i høytrykk – omtrent slik man gjorde det på Gutenbergs tid.
Besøket vil koste kr 100,- pr deltaker (150 for ikke-medlemmer) og inkluderer lunsj. Det er begrenset antall plasser, maks 20 påmeldte. Påmelding innen 10.06 sendes til: bokhistorie@gmail.com
Så langt vi har mulighet vil vi organisere felles transport med privatbiler. Sjåfør og passasjerer vil da spleise på reiseutgiftene. Avreise fra Oslo ca 2,5 timer før, ca 08:30.
(Illustrasjonen viser typer i en vinkelhake, men bildet er speilvendt, slik at typene kan leses rettvendt.)