Perspektiver på Draumkvedet

En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 23. mai et åpent heldagsseminar under tittelen «Perspektiver på Draumkvedet: Om forskning og fortolkning, dokumentasjon og inspirasjon».
I norsk bokhistorie er kunstneren Gerhard Munthes to utgivelser av Draumkvedet av stor betydning. Først Draumkvæde ved Forening for norsk bokkunst i 1904, deretter som en del av hans posthume Norske folkeviser i 1933. Den håndtegnede teksten i den førstnevnte utgivelsen førte til et samarbeid med et tysk skriftstøperi om å lage en trykkskrift.

Bokbinding i Tønsberg og besøk i slottsbiblioteket på Jarlsberg

NBBS arrangerer bokbind- og bokhistorisk ekskursjon til Tønsberg lørdag 8. juni.

En av Norges fremste bokbindere, Lisa Bøthun vil vise oss sitt bokbinderverksted sentralt i Tønsberg, der hun utfører håndinnbinding og restaurering av bøker. Deretter vil vi få en omvisning i Jarlsberg hovedgård, som var hovedsetet i det tidligere grevskapet Jarlsberg, ved dets arkivar. Vi vil spesielt stoppe opp i slottets bibliotek. Diplomaten og bokelskeren Fritz Wedel Jarlsberg la vekt på at hans bøker skulle få en standsmessig innbinding. Mange av dem er i rikt dekorert art nouveau-stil.
I tilknytning til Jarlsberg hovedgård står Sem kirke fra middelalderen, og det er også et vakkert turområde der.
De praktiske detaljene rundt ekskursjonen er ikke helt fastlagt. Det starter trolig kl. 11, og det blir tid til et lite måltid mellom de to delene. Deltakerne må betale kr 200 for omvisningen på Jarlsberg hovedgård. Togforbindelsene er gode, men det kan også være mulig med bildeling.
Vi kommer tilbake med nærmere informasjon, men sett av plass i kalenderen allerede nå hvis du er interessert.

Pergament: framstilling, analyse og bevaring

Nasjonalbiblioteket arrangerer 7. mai et seminar kalt «Med lova i hand – with parchment in hand. On the making, analysis and preservation of parchment.»
Pergament var fra antikken den viktigste bæreren av tekst inntil papiret overtok samtidig med overgangen til trykking. Fra hvilke dyr hentet man huden som skulle bli pergament, og hvordan ble det produsert? Hvordan kan pergament analyseres med moderne metoder? Hvordan skal det behandles for bevaring?
Seminaret trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøtes landslov som markeres i Norge i år, som jo også var nedskrevet på pergament. Det avholdes tirsdag 7. mai kl. 11:30-15:45, gratis adgang, ingen påmelding.

Christiania 400 år: 381 år med boktrykk

Christiania/Oslo fyller 400 år i 2024. I 381 av disse årene har det vært trykt bøker i byen. Tyge Nielszøn (i illustrasjonen tegnet etter fantasien) var byens første boktrykker fra 1643.

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) markerer jubileumsåret med et åpent og gratis miniseminar om tidlig boktrykk og bokhandel i Christiania, i samarbeid med Oslo katedralskoles gamle bibliotek.
De vil være tre foredrag:
Ernst Bjerke: Byen og boktrykkeriet – om det første boktrykkeriet i 1643.
Anne Eidsfeldt: Bøker til salgs! – om skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller i 1703.
Trond Haugen: Det første trykket i Norge var ei vise! Byens første boktrykker ga ut visa «Encke-Suck». Lær om og lytt til enkens tragiske kjærlighetssorg.
Tid: Mandag 29. april kl. 18:00. Sted: Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31.

Den norske almanakken

Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.

Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema

Carl Deichman og arven etter Landsloven

Blant de mange skattene i Deichmanske bibliotek i Oslo finnes flere håndskrevne bøker som inneholder Landsloven, både på dansk og på norrønt. Disse lovmanuskriptene fra 15- og 1600-tallet stiller biblioteket nå ut for første gang.

Manuskriptene viser hvordan Landsloven ble lest og brukt mellom Magnus Lagabøtes tid, frem mot reformasjonen og som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet . Manuskriptene er altså bindeleddet mellom gammel og ny tid.
Biblioteket arrangerer et seminar om disse dokumentene fredag 5. april kl. 13-14. Møtet finner sted i Deichman Bjørvika, på Musikkscenen i 3. etasje.
Programmet består av en presentasjon av samleren Carl Deichman ved Maren Haugfos, en introduksjon om «Det Deichmanske manuskript nummer 11 in octavo» ved Nikolai Hagen Huse, og en samtale mellom historikerne Bjørn Bandelien og Bård Frydenlund om «Hva skjer etter 1500-tallet».
Se mer om seminaret her.

Østasiatiske skatter

Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.

Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.

Stockholms bokmässa 2024

Svenska antikvariatsföreningen har siden 1959 arrangert sin bokmesse. Fra å være en ren antikvariatsmesse har den over tid blitt en bred møteplass for alle som arbeider med den fysiske boka.


Antikvariatene er fortsatt kjernen, men også bokbindere, lærde selskaper, mindre spesialforlag og biblioteker er til stede. I år finner den sted 9.-10. mars.
Det interessante programmet er delvis tilrettelagt av Biblis, venneforeningen til Kungliga biblioteket. Blant de mange bokhistoriske foredragene kan man merke seg «Sekelskiftets dekadenta böcker». Det er også en utstilling med artists’ books (kunstnerbøker).
Eia var vi der! Les mer her.

Nytt tidsskrift for boksamlere

Et nytt tidsskrift for boksamlere er på trappene. Under tittelen Bokblade vil det første nummeret utkomme før sommeren.
Bokblade skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem, heter det fra utgiverne Tore Gimse og Fredrik Delås (Antikvariat Bryggen).
Med bøker mener de trykte bøker, trykksaker og trykk av ulike slag. Og annet som relaterer seg til dette, inkludert det å samle på slike objekter. Bokblade skal inneholde lengre artikler, små notiser, intervjuer, nyheter og kuriosa.
Bladet skal informere og inspirere om bøker og boksamling.
På sikt planlegges det fire utgaver i året, hver på ca. 50 sider, men for 2024 kun to, for kr 250,- til sammen.
Bestilling gjøres til post@antikvariat-bryggen.no med navn og adresse.
(Illustrasjonen er av en prøveutgave i begrenset distribusjon.)

Landslovjubileet 2024

I regi av Nasjonalbiblioteket feires i år 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov.

I 1274 samlet kong Magnus VI for første gong hele det norske kongeriket under én lov – landsloven. Den var et banebrytende politisk og juridisk arbeid. Etter at kongen døde, fikk Magnus tilnavnet Lagabøte – «lovforbedreren».
Magnus Lagabøtes landslov står igjen som et av de aller viktigste dokumentene fra norsk middelalder. Loven gjaldt i over 400 år.
Jubileumsmarkeringen åpner 1. februar. Det blir markert med utstilling, foredrag, utgivelser og podkaster og puslespill. Se det omfattende programmet her.

Bokfragmenter i middelalderen 1520-1725

I tidligere tider ble deler av bøker, skrevet eller trykt på pergament eller papir, brukt som materiale ved innbinding av seinere bøker. Tekstene på disse fragmentene kan være viktige historiske kilder.

Espen Karlsen ved Nasjonalbiblioteket og Tor Weidling ved Riksarkivet har undersøkt norske offentlige regnskapsbøker fra perioden 1520-1725 for slike fragmenter. Den alminnelige oppfatningen har vært at disse er blitt bundet inn i København, og at utenlandsk pergament ble brukt. Forfatterne hevder på sin side at disse fragmentene kan være kilder til norsk og dansk bokhistorie.
Artikkelen er publisert av Collegium Medievale, den norske foreningen for middelalderforskere. Deres tidsskrift med samme navn utgis med ett årlig nummer.
Hele utgaven av Collegium Medievale vol 36 (2023) inkludert artikkelen  «Bokfragmenter fra middelalderen i lys av sentral- og lokaladministrasjon 1520–1725» er fritt tilgjengelig. I tillegg har vi fått tillatelse til å publisere den på nbbs.no.

Bokhistorie som forskningsfelt

Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredraget «Bokens historie: Bokhistorie som forskningsfelt» ved Hans Weinberger, torsdag 7. desember kl 18:00.
Bibelen kalles ofte bøkenes bok. Den står på mange måter i en særstilling. Samtidig er den også nettopp en bok. Bibelen som bok kan dermed studeres fra et bokhistorisk perspektiv.
Bokhistorie er et ganske nytt og spennende vitenskapsfelt som trekker lærdom, perspektiver, metoder og spørsmål fra andre, mer etablerte forskningsområder.
I foredraget vil den bokhistoriske forskningen bli presentert i et lite utvalg. Vi vil også undersøke noen måter å se og forstå boken på i samfunnet, noe som kan gi nye perspektiver på Bibelen som bok, og Bibelens historie.
Arrangementet er gratis. Adresse Nedre Slottsgate 4c.

Norske billigbøker om naturkunnskap

Thore Lie har gjennom to tidligere bøker interessert seg for norske billigbokserier. Nå har han utgitt en kommentert bibliografi om norske billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Hans utgivelser En forlegger for alle (2018) og Bøker for enhver (2023) omtalte billigbokserier til dels lenge før den norske såkalte billigbokrevolusjonen fra 1961. Bibliothek for de tusen hjem startet allerede i 1887, kan man lese i den førstnevnte boka.
I den helt ferske Naturkunnskap tar han for seg 91 sentrale norske billigbøker bl.a. på 1960- og 70-tallet med temaer innen natur og miljø.
Hver bok presenteres bibliografisk, deretter med en omtale og til slutt en forfatterbiografi. Som eksempel kan nevnes klassikeren Den tause våren av Rachel Carson (1966). Dag O. Hessen har skrevet en innledning til boken.
Naturkunnskap: Norske billigbøker om natur, mennesker og miljø – en kommentert bibliografi (127 s.) koster kr 149,- og kan bestilles i bokhandel eller på bokhandel.kolofon.no

Berg og bøker

Leder av NBBS, Øivind Berg, ble pensjonert fra sin stilling som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i sommer. Han ledet i mange år en foredragsserie med temaer innen natur- og vitenskapshistorie.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 22. november seminaret «Naturhistoriens liv og etterliv: Berg og bøker», noe som er i tråd med hans interessefelt. Navnene Humboldt, Hansteen, Goethe og Steffens inngår i tittelen på noen av foredragene, og forteller hva seminaret handler om.
Arrangementet er også en hyllest til Øivinds arbeid, med hans store kjennskap til bøkene der kunnskapen er nedfelt. Den trykte boka vil inngå som en viktig del av foredragene, der også Øivind bidrar selv.

Katta-biblioteket også et museum

Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.