Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.
Kategoriarkiv: Bibliotekfag
Når ble striden om gratisprinsippet i bibliotekene avsluttet?
Da video og DVD, samt søk i elektroniske databaser, gjorde sitt inntog i bibliotekene, ble det en politisk diskusjon om dette skulle unntas fra gratisprinsippet, som Stortinget hadde vedtatt i 1971.
Frode Bakken har skrevet den interessante og grundige artikkelen «Striden om gratisprinsippet i bibliotekene 1981–2005» i NBBS’ nye antologi Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023.
I et innlegg i Bok og bibliotek 2/2023 påpeker Bakken at Øivind Frisvolds norske bibliotekhistorie fra 2021, Kunnskap er makt. Norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn har oversett at denne striden kom opp igjen for fullt i 2000, før den ble avsluttet (og vunnet) i 2005. Frisvolds bok setter strek ved 1996.
Frisvolds bok er gratis tilgjengelig på internett, mens antologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 er til salgs for kr 200 – fra NBBS, fra Tronsmo bokhandel og fra Norlis antikvariat.
Fakkelen er tent!
Tor Eystein Øverås utga i vinter Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen.
Bibliotekar, forfatter, teaterviter og forhenværende førsteamanuensis og dekan ved Høgskolen i Oslo, Øivind Frisvold, anmelder boka i Bok og bibliotek 2/2023.
Billligbokseriene til Gyldendal, Pax, Cappelen osv. la vekt på virkningsfullt omslagsdesign, noe Øverås’ gjennomillustrerte bok dokumenterer, og Frisvold skriver bl.a.: «Billigbokrevolusjonen bidro til å endre bokhandelen, og bibliotekene fulgte etter. I dag er bøker datomerket ferskvare. Bibliotekarene rydder plass for å kunne sette bøkene i frontal posisjon og kvitter seg raskt med de døde hyllevarmerne.»
Giftige bøker – mistanken om arsenikk
Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.
Manual for beskrivelse av bokbind
Nasjonalbiblioteket har nylig utarbeidet et norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
Det er forfattet av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang, og foreligger i en digital utgivelse som NB tema 9. Tittelen er Med tapp og hektering: norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
For å bidra til bedre kunnskap om bokbind inneholder utgivelsen en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer med definisjoner, kommentarer og oversettelse til engelsk. Videre har den en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind, som særlig kan være relevant for korte beskrivelser i bibliotekskataloger.
Boka er åpent tilgjengelig på ebokportalen bokselskap.no
Bibliotekforsker fyller 70 år
Ragnar Audunson har gjennom 40 år undervist, forsket og ledet ved Norges største bibliotekarutdanning, i dag ved OsloMet. I år fyller han 70 år, og har fått et festskrift tilegnet seg.
Rød Mix: Ragnar Audunson som forsker og nettverksbygger er utgitt av ABM-media as, og byr på 15 artikler om bibliotekfaglige emner. Boka kan kjøpes som trykt bok, eller leses gratis på nettet. Dette er en direkte lenke til PDFen.
Audunson var blant dem som støttet initiativet om å danne Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) i 1998.
Vi gratulerer!
Biblioteket i litteraturen
Bibliotekets betydning i litteraturen blir belyst i en ny bok med ovenstående tittel, som blir lansert 20. februar.
«Hva er et bibliotek – som metafor, institusjon og sted? Og hvordan blir det fremstilt i film og litteratur?» heter det i Pax forlags presentasjon. I 12 kapitler undersøkes slike spørsmål nærmere. Det handler om alle slags skrifter – fra antikkens papyrusfragmenter til vår tids digitale fortellinger.
Ved lanseringen vil Tonje Vold snakke om bibliotekaren i samtidslitteraturen – Gudmund Valderhaug om arkiv og litteratur – Marianne Wehus om antikkens bibliotek og Kamilla Aslaksen om bibliotekets betydning i Amtmandens Døtre.
Tid: onsdag 20. februar kl. 18-20. Sted: Nasjonalbiblioteket.
Fra katedral til kro?
«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!
Ordliste over norske bokbindstermer
Bokbinderkunsten med dens materialer og arbeidsmetoder er nå forklart gjennom ca. 700 norske termer i en nettbasert liste.
Den alfabetiske listen består av ca. 700 termer med definisjoner, oversettelser til engelsk, kommentarer og kildehenvisninger.
Listen er utarbeidet som arbeidsstøtte til den som befatter seg med eldre bøker/boksamlinger og som har behov for å beskrive hvordan bokbindene er utført, så som hefteteknikk, bindstruktur, materialbruk, dekor samt lukkemekanismer og beslag, heter det i innledningen.
Vi vil tro at listen har stor interesse også utenfor dette arbeidsfeltet. De som samler bøker, studerer bokhistorie eller praktiserer bokbindteknikker vil alle ha stor nytte og glede av dette arbeidet.
Listen er utarbeidet i 2017 av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket.
Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter
Er datateknologien skremmende eller inspirerende for biblioteket? Universitetsbibliotekets mangeårige fagreferent i informatikk, Knut Hegna, stilte spørsmålet for første gang i 1980.
Nå har han gått av med pensjon, og til sammen 45 av hans tekster, som spenner over en periode på 37 år og fyller over 400 sider, ligger gratis tilgjengelig på nettet.
Denne samlingen av hans utvalgte tekster viser at Hegna i årenes løp har funnet mange ulike svar på dette spørsmålet.
Enkle bindbeskrivelser i kataloger
Det kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.
Bokbindhistorie / workshop
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.
Katalogisering av eldre materiale
IFLA Rare Books & Special Collections Section og Biblioteca Nacional de Portugal arrangerer 22. februar 2016 konferansen A common international standard for rare materials cataloguing? Why? And how?.
«This conference will aim to bring the discussion of changing trends and standards for the description of early printed books and special collections in all formats to an international stage.»
Sted: Biblioteca Nacional de Portugal i Lisboa. Deltakelse er gratis. Kontakt Daryl Green, Section Information Coordinator for registrering.