Bokhistoriske studier i Landslovens periferi

I opptakten til 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har Nasjonalbiblioteket utgitt to antologier i skriftserien Notabene. Mandag 14. oktober kommer Mette Witting til NBBS og forteller om sine forskningsartikler i antologiene, hvor hun utforsker materiale knyttet til landsloven i Nasjonalbibliotekets samling av manuskripter.

I den første artikkelen har hun kartlagt Nasjonalbibliotekets samling av kilder til landsloven, og undersøkt disse manuskriptenes vei inn i bibliotekets samling. For det ene av de eldste manuskriptene ble det en kronglete og lærerik undersøkelse.
I den neste artikkelen har hun brukt Rudolf Keyser og Peter Andreas Munchs håndskrevne avskrifter av landslovs-manuskriptene i svenske og danske arkiver som utgangspunkt til å undersøke utgivelseprosessen bak bokverket Norges gamle Love, b. 1–5.
Mette Wittings bidrag i antologiene springer ut av hennes stilling som forskningsbibliotekar i Nasjonalbibliotekets Seksjon for sjeldne bøker og privatarkiv.
Møtet er i «Halvbroren» i Nasjonalbiblioteket i Oslo, inngang fra Observatoriegaten, mandag 14. oktober kl. 18:00. Gratis adgang og åpent for alle!

Et liv med aviser, tidsskrifter og bøker

Lars Alldén har fra barnsben interessert seg for hvordan aviser, blader og tidsskrifter og fremfor alt, bøker, blir til. Som skribent, journalist, redaktør og forfatter har han hele livet samlet på medielitteratur, «bøker om bøker», trykksaker og forlagskataloger.


Mandag 16. september 2024 kl. 18 har han i samarbeid med NBBS fylt opp Grendehuset i Korsgata 16 (nederst på Grünerløkka) med publikasjoner som vil glede bokfolk, avismennesker og bibliotekvenner.
Han vil kåsere om publisisters arbeidsverktøy og omsetningskanaler etter mange år som avis- og bladskribent, avismedarbeider i «Orientering», «Ny Tid» og ulike slags publikasjoner. Han deler minner fra forlagene Pax, Universitetsforlaget på Tøyen og Aschehoug. Og fra organisasjonslivet blant oversettere, fagbokforfattere og venner av Deichman og Rosenkrantz bokkafé. Han gir glimt fra Litteraturutvalget i Kulturrådet og internasjonale forleggermiljøer fra Moskva til Florida. Fra guttedagene har han vært nordist og fra Sverige, Danmark, Finland og Island har han fraktet hjem bokpakker fra kolleger og antikvariater.
Nå er tiden kommet da disse skattene må komme i andres hender. Etter loddtrekning får de inviterte velge seg samleverk og enkelthefter – gratis! Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap tar inngangspenger kr 50,- for å dekke lokalleien og den enkle bevertningen.
De inviterte er medlemmer av selskapet samt pensjonister fra Universitetsforlaget og Aschehoug og andre boknerder Lars kjenner.

Med NBBS på tur til Tønsberg 8. juni

Besøk i Bøthuns bokverksted og Jarlsberg hovedgård.

Arrangementet begynner i Bøthuns bokverksted i Klostergt. 13 kl. 11:00.
Det er en grei togreise fra Oslo 09:39, som vil være framme kl. 10:50. Fra jernbanestasjonen er det 10-12 minutter å gå til verkstedet. For de som kjører bil er det parkeringsmuligheter ved verkstedet, i gaten eller i parkeringshus.
Etter omvisningen i verkstedet er det tid for en matbit. Det er mulighet for tilrettelagt felles lunsj kl. 12:30 i kafé Uro på Haugar kunstmuseum, som ligger 5-10 minutter gange fra verkstedet. Inkludert kaffe/te er prisen kr 220. Denne lunsjen må forhåndsbestilles gjennom NBBS.
Deretter går turen til Jarlsberg hovedgård, der vi får en omvisning av arkivaren kl. 14:00. Jarlsberg hovedgård ligger 7 minutters biltur fra verkstedet i retning Oslo. Omvisningen koster kr 200 pr deltaker. Lisa Bøthun vil gi oss spesialinformasjon i det rikholdige biblioteket.
Påmelding er ønsket innen fredag 31. mai til Torbjørn Eng ten@typografi.org, og man vil da få ytterligere informasjon.

Bokbinding i Tønsberg og besøk i slottsbiblioteket på Jarlsberg

NBBS arrangerer bokbind- og bokhistorisk ekskursjon til Tønsberg lørdag 8. juni.

En av Norges fremste bokbindere, Lisa Bøthun vil vise oss sitt bokbinderverksted sentralt i Tønsberg, der hun utfører håndinnbinding og restaurering av bøker. Deretter vil vi få en omvisning i Jarlsberg hovedgård, som var hovedsetet i det tidligere grevskapet Jarlsberg, ved dets arkivar. Vi vil spesielt stoppe opp i slottets bibliotek. Diplomaten og bokelskeren Fritz Wedel Jarlsberg la vekt på at hans bøker skulle få en standsmessig innbinding. Mange av dem er i rikt dekorert art nouveau-stil.
I tilknytning til Jarlsberg hovedgård står Sem kirke fra middelalderen, og det er også et vakkert turområde der.
De praktiske detaljene rundt ekskursjonen er ikke helt fastlagt. Det starter trolig kl. 11, og det blir tid til et lite måltid mellom de to delene. Deltakerne må betale kr 200 for omvisningen på Jarlsberg hovedgård. Togforbindelsene er gode, men det kan også være mulig med bildeling.
Vi kommer tilbake med nærmere informasjon, men sett av plass i kalenderen allerede nå hvis du er interessert.

Den norske almanakken

Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.

Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema

Østasiatiske skatter

Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.

Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.

NBBS-årsmøte med faglige innslag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder årsmøte mandag 29. januar. Etter årsmøtet blir det to faglige innslag.
2023 var et svært aktivt år for selskapet. Sju arrangementer i løpet av ett år er rekord. Vi ga ut en antologi i forbindelse med 25-års jubileet, med tittelen «Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023», der medlemmene bidro med 13 artikler.
Etter årsmøtesakene vil Thore Lie presentere sine tre utgivelser om norske billigbokserier: «En forlegger for alle» (2018) – om Johan Sørensens Bibliothek for de tusen hjem; «Bøker for enhver» (2023) – om norske billigbokserier; «Naturkunnskap» (2023) – om billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Øivind Berg vil deretter presentere bergverksklassikeren Georg Agricolas «De re Metallica» (Basel, 1556).
Også andre interesserte kan være til stede og få med seg disse to foredragene.
Mandag 29. januar kl. 18 i Nasjonalbiblioteket, møterom 10, Halvbroren (inngang fra Observatoriegt.)

Omvisning i utstilling av kunstnerbøker

Kunstneren Randi Annie Strand interesserer seg for boka som form, som tidsbasert medium, og som sensorisk og metaforisk objekt. 
I forbindelse med hennes utstilling i Sagene Kunstsmie 2.–19. november – «ORBIT/A» – vil hun gi en omvisning for NBBS. Hun vil også vise fram andre bøker og presentere fenomenet «kunstnerbøker» for oss.
I forbindelse med en nylig utstilling av kunstnerbøker i Kristiansand omtalte avisa Klassekampen «artists’ books» i en større artikkel. Én forståelse er at det er bøker som kunstnere står bak, alt fra masseproduserte til unike kunstverk.
Strands bøker i utstillingen er laget i høytrykk på et tynt, gjennomskinnelig og porøst papir som slipper gjennom mye lys. Arkene smelter sammen så både tid, rom, form og farge sees i spill og får en flyktig og omskiftelig karakter.
Randi Annie Strand er med i gruppen Codex Polaris, som gir synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med bøker.
Omvisningen i Sagene Kunstsmie, Kristiansandgate 2, opp trappa ved Sagene samfunnshus, onsdag 15. november kl. 19 vil gi nye perspektiver på boken.

Forleggjarar som endra Noreg

EIT FOREDRAG I FIRE FARGAR – OPE NBBS-MØTE

Bonden Erik Gunleikson i Risør skipa forlag og kunne knapt seie nei til forfattarar. Prestedottera Gudveig Høyem i Oslo fargela språket til alt svartna. Husmannssonen Marius Evjeberg i Lofoten visste ikkje at døgnet har berre 24 timar. Sara Handagard i Oslo dreiv forlag og var truleg den første litterære agenten i landet.
I foredraget fortel Ottar Grepstad om desse og mange andre forleggjarar som han har skildra grundig i allkunneverket Bokhistorier (2022). Publikum får også høyre om bokhuset i Blusuvollsbakken, ein forlagssjef som aldri blei fotografert, og om bokhandlaren i Fosna før Grepstad samlar nokre linjer i historia om korleis den nynorske skriftkulturen blei bygd ut gjennom aviser, blad og bøker.
Ottar Grepstad frå Jølster er forfattar, språk- og litteraturvitar.
Ope møte arrangert av NBBS tirsdag 17. oktober kl. 19 i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren, møterom 70 (inngang frå Observatoriegata). Velkomen!
(Datoen er endret – IKKE onsdag 18. oktober!)

De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye

Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).

Lansering av ny NBBS-antologi

NBBS lanserer tirsdag 18. april sin andre antologi, med tittelen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023. Den inneholder tretten artikler skrevet av fjorten medlemmer.
Anledningen er at Norsk bok- og bibliotekhistorisk forening i år fyller 25 år, og vi vil gjennom en ny antologi skrevet av våre medlemmer bidra til utforskningen av bok- og bibliotekhistorien.
Boka lanseres tirsdag 18. april kl. 18:00 på et åpent arrangement i Nasjonalbiblioteket i Oslo (møterom 70 i Halvbroren, inngang fra Observatoriegaten).
Det vil ved lanseringen være to faglige innslag knyttet til bokutgivelsen: – Torbjørn Eng om Chr. Tønsbergs bogtrykkeri år 1849: hva kan den første norske skriftprøven fortelle? – Øivind Berg om de norske trykkefrihetsforfatterne 1770–1773: hvem var de og hva skrev de om?
Medlemmer av NBBS vil få et gratis eksemplar av boka, som vil være til salgs for kr 200.
Det blir enkel servering. Velkommen!

Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier

NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»

Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.

Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.

Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!

Årsmøte i NBBS med foredrag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap avholder årsmøte og generalforsamling mandag 6. februar 2022 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Det blir vanlige årsmøtesaker, før Elisbeth Eide foredrar om bøker og lesing på 1800-tallet. Enkel servering.
Andre interesserte er velkomne til å overvære møtet.

Arven etter Aldus

Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).

En privatsamler og hans samling av trykk – fra visittkort til boards

NBBS besøker mandag 14. november Tom Bloch-Nakkerud og hans store samling av bl.a. småtrykk og aksidenstrykk fra 1880–1970: Ex-libris, bokmerker, postkort, prislister, programmer, plakater, brosjyrer, bruksanvisninger, emballasje, fakturaer og brevpapir, samt musikktrykk.
På grunn av begrenset plass er møtet forbeholdt medlemmer av NBBS og deres nærmeste. Spesielt interesserte kan eventuelt kontakt styret.