Henning Østberg har skrevet boka Tegninger i skyggeland: Peter Nicolai Arbo og Peter Christen Asbjørnsen – to eventyrlige kunstnere, som nylig er utgitt av Asbjørnsenselskapet. Han vil presentere boka på et åpent møte i NBBS 10. november 2026. Slik presenterer Østberg boka og foredraget han skal holde:
«Hva gjør man når man helt ut av det blå kommer over to skissebøker med ukjente tegninger av Peter Nicolai Arbo til P. Chr. Asbjørnsens huldreeventyr – tegninger som aldri tidligere er omtalt eller offentliggjort?
Man skriver min santen en bok.
Og manuset la stadig på seg; for det måtte jo også fortelles hvem kunstneren Arbo var, og hva han ellers har tegnet og malt. Og Asbjørnsens huldreeventyr, hva var nå det for slags tekster? Og huldre, hvordan så de ut?
Så fant jeg i Nasjonalbiblioteket enda flere gjemte og glemte eventyrtegninger av Arbo, deriblant tre tegninger som faktisk ble trykt i den første illustrerte utgaven av folke- og huldreeventyrene etter en laaaang og omstendelig prosess. Og da var det naturlig å plassere Arbos arbeider sammen med illustrasjoner av andre kunstnere, som også tegnet til eventyrene; Gude, Tidemand, Werenskiold og Otto Sinding.
Blant Arbos tegninger i skissebøkene gjemte det seg også to pussige overraskelser, som ikke har noe med eventyrene å gjøre: en tegning av en luftferd med ballong – og en oppsiktsvekkende opplysning om et maleri av Ida Kjerulf.
Så, velkommen til en spennende fortelling i liten «skoletime» sammen med Helene C. Jenssen, som har designet den vakre boken, og Henning Østberg som har skrevet.»
Tirsdag 10. november 2026 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket. Møtet er åpent for alle interesserte. Boka vil være i salg på møtet.
Kategoriarkiv: Bokkunst
Bøker fra Ibsens private bibliotek
En samling bøker fra Henrik Ibsens private bibliotek vil auksjoneres 22. oktober i regi av SD | Auksjoner (Sagen & Delås).
Katalogen inneholder i alt 72 numre.
Herværende nettsted er ingen markedsplass for dette eller andre firmaer, men den flotte katalogen fortjener et besøk av bokhistorisk interesserte. Til nesten alle numrene er avbildet en dedikasjon til eller fra Ibsen, og den tilhørende teksten er svært interessant – også for dem som ikke vil være med og by på de unike bøkene.
Den nettbaserte katalogen kan åpnes her.
Ex libris: foredraget + litt ekstra
NBBS arrangerte 8. september et godt besøkt møte om ex libris med førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo.
Hennes siste slide hadde tittelen: Hvorfor ikke igjen et ex libris?
På sliden sto følgende lenker for dem som ønsker å orientere seg videre i ex libris-verdenen:
– Féderation Internationale des Sociétés d’Amateurs d’Ex-Libris
FISAE nyhetsbrev klaus@roedel.dk
– Blogg Norwegian Exlibris
https://exlibris.hypotheses.org
– Det Tyske Exlibris Selskap D.E.G.e.V.
https://exlibris-deg.de/
Foredraget kan gjenoppleves – Rockenbergers manus og presentasjon til foredraget kan lastes ned her:
https://doi.org/10.5281/zenodo.22126374
Men mest tilgjengelig er det på bloggen hennes, der det også er en lenke til Filmrevyen i 1942, som dekker en ex libris-utstilling i Oslo:
https://exlibris.hypotheses.org/5593
Norske bokeiermerkers popularitet på 1940-tallet og påfølgende forsvinning
Bokeiermerker, eller ex libris, er små, mer eller mindre kunstnerisk utformede papirlapper som bokelskere og boksamlere liker å lime inn i bøkene sine.
De små merkenes historie er like lang som den trykte bokens, men i Norge er de lite kjent. På begynnelsen av 1900-tallet var det annerledes. I årene rett før, men særlig under andre verdenskrig og okkupasjonen, blomstret ex libris-kunsten voldsomt opp og ble et utbredt fenomen, særlig i den urbane middelklassen.
Annika Rockenberger, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo holder 8. september foredraget «Hvorfor ikke et ex libris? Bokeiermerkets storhet og fall på 1900-tallet» i Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Foredraget belyser de særegne trekkene ved norsk ex libris-historie, dens popularitet på 1940-tallet og dens forsvinning et knapt tiår senere.
Tirsdag 8. september 2026 kl. 18 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gt. i Oslo. Åpent for alle interesserte.
Den grafiske formgiveren Leif Frimann Anisdahl i full bredde
Leif Frimann Anisdahl var den ledende norske grafiske designeren gjennom de fire siste tiåra på 1900-tallet. Fram til 23. august 2026 stilles hans arbeider ut i full bredde i Drammen museum.
Det vises fram frimerker, pengesedler, bokomslag, bedriftsprofiler, logoer, emballasje og mye mer. Den prisbelønte Anisdahl har preget norsk visuell offentlighet i stor grad.
Hans arbeider for Gyldendal, ikke minst omslagene for billigbokseriene Fakkel og Lanterne, har en viktig plass i den moderne norske bokhistorien.
Anisdahl og andre i hans generasjon var ikke tegnere som reklametegnerne i generasjonen før, som var en slags kunstnere. De brukte i stedet typografi og skrift i formgivingen, slik som de to omslagene på Norsk grafisk tidsskrift i 1963 og 1964 (over).
Utstillingen «Leif F. Anisdahl – fra typograf til grafisk designer» er kuratert av Aslak Gurholt og varer til 23. august 2026. Drammen museum innholder adskillig annet av interesse, blant annet en stilhistorisk presentasjon av møbler og andre interiørgjenstander.
Kunstbokdag og kunstbokmønstring
«Kan kunstbøker bidra til felleskap? Fra småforlag til museum, fra lesesirkel til bibliotek: Vi tar for oss publikasjoner i bred forstand.» Slik introduserer Nasjonalmuseet Kunstbokdagen fredag 24. april.
Publikasjonene som formidler kunstnerisk og kuratorisk tenkning kan spenne fra utstillingskataloger og forskning til artist books og eksperimentelle prosjekter. Denne dagen tar Nasjonalmuseet for seg «kunstboka» i bred forstand.
Men om dette ikke var nok:
Dagen etter, den påfølgende helgen 25.-26. april arrangerer Guttorm Guttormgaards arkiv på Blaker en også interessant kunstbokmønstring med foredrag og omvisninger.
Fritz Wedel Jarlsberg – diplomat uten grenser
NBBS besøkte Jarlsberg hovedgård i 2024 og fikk en omvisning blant annet i bibliofilen Fritz Wedel Jarlsbergs bibliotek. Denne eksklusive boksamlingen vil nok deltakerne seint glemme.
Norsk biografisk selskap arrangerer et åpent foredragsmøte tirsdag 10. februar kl. 19 i Nasjonalbiblioteket om den fargerike diplomaten. Anledningen er den nyutgitte biografien om Wedel Jarlsberg av Per Arne Totland, som også vil holde foredraget, med kommentarer fra Iver B. Neumann.
Arrangementet vil trolig interessere flere av våre medlemmer og følgere.
Interesse for norsk ex libris-historie
Det er sjelden at noen utarbeider og kleber sitt eget ex libris – bokeiermerke – inn i sine bøker i dag, men i Norge hadde dette en storhetstid fra 1940 til utpå 1950-tallet. Nå arbeides det med en bok om dette.
Førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo kjøpte for et par år siden en stor samling norske ex libris og exlibrisiana på finn.no, og er nå godt i gang med å studere fenomenet.
Under krigen var det i Norge et «ex libris-craze». Organisasjonen Exlibristene hadde stor oppslutning, mens Norsk Ex Libris Selskap ble dannet i 1945. Bokeiermerkene ble samlerobjekter, og Hugo Høgdahl var blant de fremste liebhaberne. Blant de dyktigste kunstnerne må den produktive Albert Jærn nevnes spesielt.
Annika Rockenberger blogger (på engelsk) om sitt pågående arbeid. Man kan begynne å lese den første, der man på slutten finner lenke til den neste, og så videre. Her er hennes personlige historie om hennes langvarige forhold ex libris. Hun fører også en åpen logg om sitt arbeid.
Kan hende står vi foran en renessanse for disse små kunstverkene?
Aslak Bolts bibel fram i lyset
Aslak Bolts bibel – Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, en praktfull Vulgata fra ca. 1250, skrevet på kalveskinn og utsmykket med bladgull – har man nå en sjelden sjanse til å se på nært hold, og høre historien bak. Kun to av de tre dagene igjen!
Boka ble funnet gjemt i Nidarosdomen på 1700-tallet og har siden vært en del av Deichmans historiske samling. Den er et mesterverk fra middelalderen, med over 70 ornamentale initialer og illustrasjoner i sterke farger og bladgull.
Benytt sjansen fredag 5. og lørdag 6. desember – les mer her.
Skandinaviske visetrykk på 1600-tallet
Nasjonalbiblioteket arrangerer et tverrfaglig seminar 8. desember om skandinaviske visetrykk fra før 1700-tallet. Skillingsviser var blant de mest utbredte trykksakene på denne tida.
Seminaret vil se nærmere på hva visene handler om og deres melodier, deres trykksteder og reiseruter, trykkenes materialitet og bilder. Og om visenes etterliv og deres plass i arkivene.
Mandag 8. desember kl. 10-16:45 i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Seminaret vil også strømmes. Les mer her.
Kunstbok Oslo 2025
Kunstnerbøker, særegne kunstbøker, letterpress-trykk… dette er hva man kan forvente utstilt og formidlet under Kunstbok Oslo 15.–16. november 2025 kl. 12–17 på Kunstnernes Hus i Oslo. Både form og innhold på produktene fra de 90 utstillerne kan glede og overraske.
Sommermøte: Jean Falcons bok om Emanuel Vigeland + Helene C. Jenssen om arbeider med skrift
NBBS avslutter første halvår 2025 med et interessant og variert sommermøte i landlige omgivelser. Det vil finne sted ved Emanuel Vigelands museum i Grimelundsveien på Slemdal mandag 2. juni.
– Kjartan Hauglid, intendant ved museet vil gi en kort introduksjon om museet og Emanuel Vigelands boksamling, med fokus på bokutgivelsen til franske Jean Falcon.
– Helene C. Jenssen som bor og arbeider i Emanuel Vigelands gamle atelier, vil holde foredraget «Bokstavelig talt skrift» – om det å arbeide med kalligrafi, typografi, bokdesign, letterpress og bøker som kunstner og designer. Helene fikk nylig pris for sine kalligrafiske illustrasjoner i konkurransen Årets vakreste illustrerte bøker. Se hennes biografi lenger ned.
– I tillegg får kveldens gjester oppleve utstillingen «Valborgs lille mareritt» av kunstnerduoen Siri Hjorth & Sebastian Kjølaas i Emanuel Vigeland Museum. Utstillingen åpner Emanuel Vigelands 150-års markering. Se omtale lengre ned.
Arrangementet finner sted i Grimelundsveien 8B, 0775 Oslo mandag 2. juni kl. 1800. Det blir lett bevertning. Velkommen!
OM HELENE JENSSEN: Helene C. Linghard Jenssen er en av Norges få profesjonelle kalligrafer. Hun har en BA i kalligrafi og bokbinding fra University of Surrey, Roehampton, London. Helene har siden hun flyttet tilbake til Norge i 1998 kombinert kunstnerisk virksomhet med undervisning i kalligrafi, grafisk design og typografi bl.a. på Oslo by steinerskole (siden 2001), Les videre
Stockholms bokmässa 2025
Stockholms bokmässa 2025 avholdes 15.–16. mars. Her finner man antikvariske bøker, utstillinger og foredrag.
Kungliga bibliotekets venneforening Biblis står bak flere av foredragene, og ville kunne friste også mange norske bokhistorisk interesserte.
Messen presenterer seg slik: Mässan har med tiden utvecklats från att vara en renodlad antikvariatmässa med äldre och rara böcker till att bli en bredare mötesplats för olika aktörer som arbetar med den ”fysiska boken”. Antikvariaten är fortfarande kärnan, och man kan fortfarande köpa ”Böcker och Bilder från alla tider” – ett av Antikvariatföreningens motton. Men bland utställarna möter du idag även bokbindare, lärda sällskap och bibliotek med boklig inriktning, auktionshus för böcker, och mindre förlag, ofta med en specialiserad och spännande utgivning vid sidan om allfarvägarna.
Även andra programpunkter vänder sig till den bokintresserade: Kungliga bibliotekets vänförening Biblis ordnar varje år en serie föredrag som hålls i Konstakademiens trevliga bibliotek, och ofta arrangeras även en bokhistorisk utställning – i år bl. a. med Artists’ Books, eller ”Konstnärsgjorda böcker”, från Thomas Millroths samling och av Richard Årlin.
Hva skjedde med Forening for norsk bokkunst?
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen.
Foreningen har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker.
I 1970 var det slutt. En av de siste publikasjonene hadde møtt sterk motbør internt, og det var bare en liten krets tilbake.
Torbjørn Eng presenterte FFNBs historie og en forklaring på dens død i stillhet i et foredrag på generalforsamlingen til NBBS i januar. Det er nå bearbeidet til en artikkel.
Forening for norsk bokkunst 1900-1970
Forening for norsk bokkunst (FFNB) utga nær 40 bøker, hadde i en periode nesten 1000 medlemmer og var ledet av framstående menn i kulturfeltet.
Bokkunstforeningen er likevel nesten glemt i dag. Hva var dens bakgrunn, hvilken rolle spilte den i forskjellige perioder, og hvorfor gikk den ubemerket bort etter 70 års virksomhet?
Torbjørn Eng har fått tilgang til Bokkunstforeningens protokoller, har søkt i avisarkivet og snakket med en tidligere formann. Foreningens historie vil bli presentert som et faglig innslag i etterkant av NBBS’ generalforsamling mandag 27. januar 2025 kl. 1800, i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren (inngang Observatoriegaten).
Foredraget er åpent også for ikke-medlemmer, som gjerne kan overvære generalforsamlingen mens man venter.