Sommertur med NBBS til Haldens bokhistorie

Publisert av

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap inviterer til sommertur lørdag 30. mai til Halden, der vi får omvisning i biblioteket i Rød herregård. I Bymuseet (Fayegården) får vi etterpå høre et foredrag om Haldens bok- og bibliotekhistorie fram til 1850.

Rød herregård er en kulturperle etter familiene Tank og Anker, og rommer et innholdsrikt bibliotek. Halden har en mangfoldig og rik bokhistorie, som baserte seg byens store betydning innen handel, industri, sjøfart og militærvesen. Arkivar James Ronald Archer ved Østfoldmuseene er vår guide og foreleser i denne historien.

Vårt besøk starter ved Rød herregård kl. 11.30. Etter en omvisning i biblioteket på 45-60 minutter forflytter vi oss til Fayegården, der vi ca. kl. 13 vil få presentert Haldens tidlige bokhistorie. Archers framstilling bygger på en foredrag som han holdt i forbindelse med Halden biblioteks 150-års jubileum tidligere i år. «Hvem leste hva i Halden før 1876? Lesekultur og samfunn i endring» var stikkordene for det foredraget.

Les videre →

Åpen dag på Etnografisk bibliotek

Publisert av

Det til vanlig ikke så tilgjengelige Etnografisk bibliotek ved Universitetsbiblioteket i Oslo åpner sine dører onsdag 3. juni.

Her kan man se hvordan det er i et spesialisert forskningsbibliotek. Etnografisk bibliotek har over 40 000 fysiske bøker og tidsskifter som omhandler etnografi, reisebeskrivelser, sosialantropologi, kunst, kultur og museumsvitenskap.
Biblioteket har sin opprinnelse i det tidligere Etnografisk museum (nå del av Kulturhistorisk museum). Biblioteket fungerer som et spesialisert forskingsbibliotek med de ansatte i Kulturhistorisk museum som kjernebrukere.
Museet ligger i Historisk museum. Kl. 11-15. Mer informasjon her.

Kunstbokdag og kunstbokmønstring

Publisert av

«Kan kunstbøker bidra til felleskap? Fra småforlag til museum, fra lesesirkel til bibliotek: Vi tar for oss publikasjoner i bred forstand.» Slik introduserer Nasjonalmuseet Kunstbokdagen fredag 24. april.
Publikasjonene som formidler kunstnerisk og kuratorisk tenkning kan spenne fra utstillingskataloger og forskning til artist books og eksperimentelle prosjekter. Denne dagen tar Nasjonalmuseet for seg «kunstboka» i bred forstand.
Men om dette ikke var nok:
Dagen etter, den påfølgende helgen 25.-26. april arrangerer Guttorm Guttormgaards arkiv på Blaker en også interessant kunstbokmønstring med foredrag og omvisninger.

Utvandringen til Amerika og den norsk-amerikanske litteraturen

Publisert av

Det finnes mange forskjellige innfallsvinkler til den norske utvandringen til Amerika i årene 1825-2025. Med et blikk på den norsk-amerikanske litteraturen kan man stille spørsmålet: Hvem var utvandrerne og hva slags liv kunne de forvente å få?


NBBS arrangerer et møte med dette temaet 14. april. Pensjonert forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande vil gi en bibliografisk beskrivelse av den tidlige norsk-amerikanske litteraturen. Hva ble utgitt og hvem skrev? Hva finnes av kilder?
Møtet finner sted i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket, inngang fra Henrik Ibsens gate, tirsdag 14. april kl. 18, og er åpent for alle interesserte.
(Illustrasjon: Gustav Wentzel: Utvandrere, 1902)

Besøk i Munchmuseets bibliotek

Publisert av


NBBS arrangerer 11. mars besøk i Munchmuseets bibliotek.
Vi får en liten introduksjon til hvordan bibliotekarene Marthe og Inger jobber i Munchmuseets forskningsbibliotek. Vi får også se noen utvalgte skatter fra Edvard Munchs egen boksamling.
For de som ønsker det, er det mulig å besøke museet gratis i forbindelse med omvisningen i biblioteket. Vi må ha påmelding på forhånd slik at vi vet hvor mange som ønsker billett. Send din påmelding innen 9. mars til Øivind Berg på e-post oivindb2@gmail.com.
Når: Onsdag 11. mars klokken 13.00. Hvor: MUNCH – Edvard Munchs plass 1. Oppmøte i foajeen i første etasje.

Hva var et leiebibliotek?

Publisert av


Leiebibliotekene hadde sin glanstid på 1880- og 1890-tallet., og lånte ut bøker mot betaling. De tilbød gjerne mer populær litteratur enn de tidlige offentlige bibliotekene.
Sølvberget bibliotek i Stavanger har satt fokus på leiebibliotekene i en interessant podcast. I utgangspunktet leste og diskuterte teamet bak postcast-serien Cora Sandels Alberte og Jakob, men da forfatteren i boka omtalte papirhandleren Frk. Jensens leiebibliotek, ble de nysgjerrige og laget en 11 minutters episode om fenomenet.
Det var 50-60 leiebiblioteker i Kristiania på det meste, lærer vi. Det henvises til flere kilder om leiebibliotekenes historie.

Fritz Wedel Jarlsberg – diplomat uten grenser

Publisert av


NBBS besøkte Jarlsberg hovedgård i 2024 og fikk en omvisning blant annet i bibliofilen Fritz Wedel Jarlsbergs bibliotek. Denne eksklusive boksamlingen vil nok deltakerne seint glemme.
Norsk biografisk selskap arrangerer et åpent foredragsmøte tirsdag 10. februar kl. 19 i Nasjonalbiblioteket om den fargerike diplomaten. Anledningen er den nyutgitte biografien om Wedel Jarlsberg av Per Arne Totland, som også vil holde foredraget, med kommentarer fra Iver B. Neumann.
Arrangementet vil trolig interessere flere av våre medlemmer og følgere.

Reklameplakater som kulturhistoriske kilder

Publisert av

VIDUNDERLIGE VAKRE VERDEN
Reklameplakater som kulturhistoriske kilder 1945–2025
Dette er temaet for foredraget som Martina Gaux, som arbeider ved plakatsamlingen i Nasjonalbiblioteket, vil holde i NBBS mandag 2. februar 2026.
Reklame har ryktet på seg for å manipulere, å ha dårlig innflytelse på selvbildet, å underbygge klisjeer og fordommer og å forvrenge virkeligheten. Ryktet stemmer, men foredraget skal vise at reklame faktisk kan forandre verden til et bedre sted.
Foredraget etterfølger generalforsamlingen i NBBS samme dag kl. 18. Det pleier å være raskt gjennomført. De som ønsker å høre foredraget kan gjerne være til stede under generalforsamlingen, eller komme rundt kl. 1830. Sted: Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket. Inngang fra Henrik Ibsens gate, og Slottsbiblioteket ligger inn til venstre i hallen.

Interesse for norsk ex libris-historie

Publisert av

Det er sjelden at noen utarbeider og kleber sitt eget ex libris – bokeiermerke – inn i sine bøker i dag, men i Norge hadde dette en storhetstid fra 1940 til utpå 1950-tallet. Nå arbeides det med en bok om dette.

Førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo kjøpte for et par år siden en stor samling norske ex libris og exlibrisiana på finn.no, og er nå godt i gang med å studere fenomenet.
Under krigen var det i Norge et «ex libris-craze». Organisasjonen Exlibristene hadde stor oppslutning, mens Norsk Ex Libris Selskap ble dannet i 1945. Bokeiermerkene ble samlerobjekter, og Hugo Høgdahl var blant de fremste liebhaberne. Blant de dyktigste kunstnerne må den produktive Albert Jærn nevnes spesielt.
Annika Rockenberger blogger (på engelsk) om sitt pågående arbeid. Man kan begynne å lese den første, der man på slutten finner lenke til den neste, og så videre. Her er hennes personlige historie om hennes langvarige forhold ex libris. Hun fører også en åpen logg om sitt arbeid.
Kan hende står vi foran en renessanse for disse små kunstverkene?

Aslak Bolts bibel fram i lyset

Publisert av

Aslak Bolts bibel – Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, en praktfull Vulgata fra ca. 1250, skrevet på kalveskinn og utsmykket med bladgull – har man nå en sjelden sjanse til å se på nært hold, og høre historien bak. Kun to av de tre dagene igjen!
Boka ble funnet gjemt i Nidarosdomen på 1700-tallet og har siden vært en del av Deichmans historiske samling. Den er et mesterverk fra middelalderen, med over 70 ornamentale initialer og illustrasjoner i sterke farger og bladgull.
Benytt sjansen fredag 5. og lørdag 6. desember – les mer her.

Skandinaviske visetrykk på 1600-tallet

Publisert av

Nasjonalbiblioteket arrangerer et tverrfaglig seminar 8. desember om skandinaviske visetrykk fra før 1700-tallet. Skillingsviser var blant de mest utbredte trykksakene på denne tida.

Seminaret vil se nærmere på hva visene handler om og deres melodier, deres trykksteder og reiseruter, trykkenes materialitet og bilder. Og om visenes etterliv og deres plass i arkivene.
Mandag 8. desember kl. 10-16:45 i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Seminaret vil også strømmes. Les mer her.

Upublisert Ivar Aasen-materiale

Publisert av

På den gamle og verneverdig garden Solnør på Sunnmøre har dei oppdaga upublisert materiale frå sjølvaste Ivar Aasen, skriv nrk.no Møre og Romsdal.


Aasen jobba og bodde der frå 1835 til 1842, som lærar  for dei seks barna til kaptein Ludvig Daae.
I den gamle boksamlinga er ikkje noko kasta på 150 år, og det er funne mellom anna ei gammal bok der Aasen hadde kladda ned tankar om grammatikk på omslaget.

AVLYST!!!

Publisert av

Det annonserte møtet om plakater onsdag 12. november 2025 er dessverre avlyst på grunn av sykdom. Vi beklager, og håper å komme tilbake med foredraget ved en seinere anledning.

Kunstbok Oslo 2025

Publisert av


Kunstnerbøker, særegne kunstbøker, letterpress-trykk… dette er hva man kan forvente utstilt og formidlet under Kunstbok Oslo 15.–16. november 2025 kl. 12–17 på Kunstnernes Hus i Oslo. Både form og innhold på produktene fra de 90 utstillerne kan glede og overraske.

NBBS-møte om reklameplakater

Publisert av

VIDUNDERLIGE VAKRE VERDEN
Reklameplakater som kulturhistoriske kilder 1945–2025
Reklame har ryktet på seg for å manipulere, å ha dårlig innflytelse på selvbildet, å underbygge klisjeer og fordommer og å forvrenge virkeligheten. Ryktet stemmer, men foredraget skal vise at reklame faktisk kan forandre verden til et bedre sted.
Dette er temaet for foredraget som Martina Gaux, som arbeider ved plakatsamlingen i Nasjonalbiblioteket, vil holde i NBBS 12. november.
Tittelen er en referanse til Aldous Huxleys Brave new world som kom ut i 1932 og omhandler total manipulasjon gjennom media og offentlige informasjonssystemer i et prefabrikkert samfunn hvor avvik fra normen ikke blir tolerert.
Dette åpne foredragsmøtet finner sted onsdag 12. november 2025 kl. 18:00 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket. Inngang fra Henrik Ibsens gate, og Slottsbiblioteket ligger inn til venstre i hallen.