Lørdag 12. og søndag 13. oktober viser ti antikvariater og to bokbindere fra Norge og Sverige fram nøye utvalgte bøker og kart fra både lager og ikke minst bakrom.
Mange godbiter venter på nye eiere. Som det heter i Ernst Bjerkes bok om Norsk antikvarbokhandelforening: «Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem.»
Arrangørene ser at engasjementet rundt fagfeltet øker, og det er ekstra gøy at så mange unge finner veien til antikvariatene.
Messen finner sted i Litteraturhuset i Oslo kl. 12–18, lørdag 12. og søndag 13. oktober.
«Verkstedet» med åpen dag
Takket være boktrykk-entusiasten Marit Brandsnes og alle dem som har overlatt henne eldre grafisk produksjonsutstyr, har det på Moelv blitt etablert et stort boktrykkverksted for alle som interesserer seg for de grafiske fagenes historie.
Hun har overtatt et tidligere industrilokale som hun i løpet av det siste året har pusset opp, før hun flyttet inn settekasser, trykkmaskiner, reoler og arbeidsbenker. Lørdag 19. oktober er det klart for åpen dag for publikum. Dørene åpner kl. 11.
«Verkstedet — Senter for skrift og trykk» har som formål å fremme skaperkraft, kreativitet og læringsglede gjennom formidling og bevaring av grafisk og typografisk historie samt være en møteplass med tilgang til utstyr for kunstnere, designere, entusiaster, studenter og ungdom.
Les mer her om Verkstedet og dets venneforening. Verkstedet er også på Facebook og Instagram.
Bokhistoriske studier i Landslovens periferi
I opptakten til 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har Nasjonalbiblioteket utgitt to antologier i skriftserien Notabene. Mandag 14. oktober kommer Mette Witting til NBBS og forteller om sine forskningsartikler i antologiene, hvor hun utforsker materiale knyttet til landsloven i Nasjonalbibliotekets samling av manuskripter.
I den første artikkelen har hun kartlagt Nasjonalbibliotekets samling av kilder til landsloven, og undersøkt disse manuskriptenes vei inn i bibliotekets samling. For det ene av de eldste manuskriptene ble det en kronglete og lærerik undersøkelse.
I den neste artikkelen har hun brukt Rudolf Keyser og Peter Andreas Munchs håndskrevne avskrifter av landslovs-manuskriptene i svenske og danske arkiver som utgangspunkt til å undersøke utgivelseprosessen bak bokverket Norges gamle Love, b. 1–5.
Mette Wittings bidrag i antologiene springer ut av hennes stilling som forskningsbibliotekar i Nasjonalbibliotekets Seksjon for sjeldne bøker og privatarkiv.
Møtet er i «Halvbroren» i Nasjonalbiblioteket i Oslo, inngang fra Observatoriegaten, mandag 14. oktober kl. 18:00. Gratis adgang og åpent for alle!
Folket og biblioteket i Alexandria
Snøhetta foundation åpner 17. september utstillingen «People and the library of Alexandria» i Oslo.
Snøhetta – den gang et lite og ukjent byrå – vant i 1989 konkurransen for å gjenopplive det berømte historiske biblioteket i Alexandria. Det ble åpnet i 2002.
Biblioteket fremmer utdanning, nysgjerrighet og samfunnsansvar, i et rikt bygningsmiljø. Utstillingen viser bibliotekets design, bruk og sosiale betydning. Blant annet er det utstilt en håndlaget modell av biblioteket.
Utstillingen er lokalisert i det nyåpnede Archive Gallery, tilknyttet Snøhettas lokaler på Akershusstranda i Oslo, og er den første utstillingen der. Åpningstidene er begrenset til tirsdag og torsdager kl. 10–14.
Mer informasjon finner du her.
Et liv med aviser, tidsskrifter og bøker
Lars Alldén har fra barnsben interessert seg for hvordan aviser, blader og tidsskrifter og fremfor alt, bøker, blir til. Som skribent, journalist, redaktør og forfatter har han hele livet samlet på medielitteratur, «bøker om bøker», trykksaker og forlagskataloger.
Mandag 16. september 2024 kl. 18 har han i samarbeid med NBBS fylt opp Grendehuset i Korsgata 16 (nederst på Grünerløkka) med publikasjoner som vil glede bokfolk, avismennesker og bibliotekvenner.
Han vil kåsere om publisisters arbeidsverktøy og omsetningskanaler etter mange år som avis- og bladskribent, avismedarbeider i «Orientering», «Ny Tid» og ulike slags publikasjoner. Han deler minner fra forlagene Pax, Universitetsforlaget på Tøyen og Aschehoug. Og fra organisasjonslivet blant oversettere, fagbokforfattere og venner av Deichman og Rosenkrantz bokkafé. Han gir glimt fra Litteraturutvalget i Kulturrådet og internasjonale forleggermiljøer fra Moskva til Florida. Fra guttedagene har han vært nordist og fra Sverige, Danmark, Finland og Island har han fraktet hjem bokpakker fra kolleger og antikvariater.
Nå er tiden kommet da disse skattene må komme i andres hender. Etter loddtrekning får de inviterte velge seg samleverk og enkelthefter – gratis! Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap tar inngangspenger kr 50,- for å dekke lokalleien og den enkle bevertningen.
De inviterte er medlemmer av selskapet samt pensjonister fra Universitetsforlaget og Aschehoug og andre boknerder Lars kjenner.
Publisering av bok- og bibliotekhistorie
Har du et bok- eller bibliotekhistorisk prosjekt, som har resultert i et dokument du ønsker å dele med andre, eller gjøre bedre tilgjengelig enn det hittil har vært?
Under fanen «Artikler» har dette nettstedet opplistet en rekke artikler om bok- og bibliotekhistorie, som vi har lagret på vår server.
Det aller siste tilskuddet er Øivind Bergs Norske boksamlinger – privatpersoner, trykte og uttrykte auksjonskataloger, 1695–1900. Dette dokumentet er også tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket, men kan være lettere å finne her.
Ta kontakt med webmasteren om du har et dokument som kan være egnet til publisering her på nbbs.no
(Illustrasjonen viser et av objektene som er nevnt i Bergs dokument.)
Kva kan vi lære av ei boksamling?
Fleire forskarar arbeider eller har arbeidt med boksamlingar skapt av enkeltpersonar eller organisasjonar.
Nynorsk kultursentrum ønskjer å skape ein møteplass for dette. Dei inviterer difor til seminaret «Boksamlingas forteljingar: Kva kan vi lære av ei boksamling?» i Aasentunet i Ørsta 17.–18. oktober 2024.
Mellom anna vil ein drøfte korleis ein kan forske på ei boksamling, og kva kan boksamlinga fortelje oss om eigaren eller om samfunnet eigaren levde i?
Kamilla Aslaksen vil ta for seg Hamsun si boksamling på Nørholm. Aslaug Eidsvik Cora Sandel/Sara Fabricius si boksamling. Stina Aasen Lødemel Ivar Aasens boksamling. Ellen E. NIcolaysen Auresamlingen i Nasjonalbiblioteket. Og fleire – heile programmet her.
«Bokblade» med sitt første nummer
«Bokblade – Tidsskrift for samlere» utkom i juni/juli med sitt første nummer. Målet er at det «skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem.»
Utgiverne Fredrik Delås (Antikvariat Bryggen) og Tore Gimse (prodekan ved Høgskolen i Østfold) «vil inspirere og informere og bøker og boksamling». De beklager at sistnevnte ikke er så utbredt som tidligere.
Det første nummeret bør interessere mange som følger med på dette nettstedet: – Om Kiel-fredens trykkehistorie. – Damms sommerauksjon. – Thorbjørn Egners «Barneboka» m.v. – Om å samle Jon Fosse. – Vår første tegneserie, «Herr Stankelbeen», 1847. Og adskillig mer.
Bladet skal være i salg i flere antikvariater, og kan bestilles fra post@antikvariat-bryggen.no
En amerikansk drøm i Drammen
Maja Schaanning var fra 1915 biblioteksjef i Drammen. Hun var fagutdannet i USA og skulle prege det da nyåpnede biblioteket i 40 år.
Schaanning var innovativ blant annet ved å sørge for rikelig plass til barna i bibliotekets virksomhet. Antall ansatte ble økt fra to til seksten i hennes tid, og biblioteket vokste etter hvert ut av sin nyklassisistiske bygning.
Åse Kristine Tveit har skrevet en artikkel om henne i Bok & bibliotek nr. 2 2024, s. 58-62 under tittelen «Berømte bibliotekarer».
Norrøne lovbøker, materielt sett
Nasjonalbibliotekets utgivelsesserie for forskning knyttet til deres samlinger, Nota bene, har i sitt nr. 18 som tema «Old Norse Law Books from a Material Perspective».
Boka presenterer ny forskning på manuskripter, arkivmateriale og trykte bøker fra middelalderen og helt opp til 1900-tallet. De ni artiklene i boka handler om disse dokumentenes materialitet. «The material aspect will take us through some of the history of mediums for the written word, from expensive vellum to the more accessible but still exclusive hand-made paper, to cheap mass-produced paper», heter det i innledningen.
Boka er redigert av Jóhanna Katrin Fridriksdóttir og Lukas Rösli. Alle bidragene er på engelsk.
Boka er til salgs gjennom Nasjonalbibliotekets nettbutikk, men kan også leses gratis digitalt her.
Med NBBS på tur til Tønsberg 8. juni
Besøk i Bøthuns bokverksted og Jarlsberg hovedgård.
Arrangementet begynner i Bøthuns bokverksted i Klostergt. 13 kl. 11:00.
Det er en grei togreise fra Oslo 09:39, som vil være framme kl. 10:50. Fra jernbanestasjonen er det 10-12 minutter å gå til verkstedet. For de som kjører bil er det parkeringsmuligheter ved verkstedet, i gaten eller i parkeringshus.
Etter omvisningen i verkstedet er det tid for en matbit. Det er mulighet for tilrettelagt felles lunsj kl. 12:30 i kafé Uro på Haugar kunstmuseum, som ligger 5-10 minutter gange fra verkstedet. Inkludert kaffe/te er prisen kr 220. Denne lunsjen må forhåndsbestilles gjennom NBBS.
Deretter går turen til Jarlsberg hovedgård, der vi får en omvisning av arkivaren kl. 14:00. Jarlsberg hovedgård ligger 7 minutters biltur fra verkstedet i retning Oslo. Omvisningen koster kr 200 pr deltaker. Lisa Bøthun vil gi oss spesialinformasjon i det rikholdige biblioteket.
Påmelding er ønsket innen fredag 31. mai til Torbjørn Eng ten@typografi.org, og man vil da få ytterligere informasjon.
Perspektiver på Draumkvedet
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 23. mai et åpent heldagsseminar under tittelen «Perspektiver på Draumkvedet: Om forskning og fortolkning, dokumentasjon og inspirasjon».
I norsk bokhistorie er kunstneren Gerhard Munthes to utgivelser av Draumkvedet av stor betydning. Først Draumkvæde ved Forening for norsk bokkunst i 1904, deretter som en del av hans posthume Norske folkeviser i 1933. Den håndtegnede teksten i den førstnevnte utgivelsen førte til et samarbeid med et tysk skriftstøperi om å lage en trykkskrift.
Bokbinding i Tønsberg og besøk i slottsbiblioteket på Jarlsberg
NBBS arrangerer bokbind- og bokhistorisk ekskursjon til Tønsberg lørdag 8. juni.
En av Norges fremste bokbindere, Lisa Bøthun vil vise oss sitt bokbinderverksted sentralt i Tønsberg, der hun utfører håndinnbinding og restaurering av bøker. Deretter vil vi få en omvisning i Jarlsberg hovedgård, som var hovedsetet i det tidligere grevskapet Jarlsberg, ved dets arkivar. Vi vil spesielt stoppe opp i slottets bibliotek. Diplomaten og bokelskeren Fritz Wedel Jarlsberg la vekt på at hans bøker skulle få en standsmessig innbinding. Mange av dem er i rikt dekorert art nouveau-stil.
I tilknytning til Jarlsberg hovedgård står Sem kirke fra middelalderen, og det er også et vakkert turområde der.
De praktiske detaljene rundt ekskursjonen er ikke helt fastlagt. Det starter trolig kl. 11, og det blir tid til et lite måltid mellom de to delene. Deltakerne må betale kr 200 for omvisningen på Jarlsberg hovedgård. Togforbindelsene er gode, men det kan også være mulig med bildeling.
Vi kommer tilbake med nærmere informasjon, men sett av plass i kalenderen allerede nå hvis du er interessert.
Pergament: framstilling, analyse og bevaring
Nasjonalbiblioteket arrangerer 7. mai et seminar kalt «Med lova i hand – with parchment in hand. On the making, analysis and preservation of parchment.»
Pergament var fra antikken den viktigste bæreren av tekst inntil papiret overtok samtidig med overgangen til trykking. Fra hvilke dyr hentet man huden som skulle bli pergament, og hvordan ble det produsert? Hvordan kan pergament analyseres med moderne metoder? Hvordan skal det behandles for bevaring?
Seminaret trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøtes landslov som markeres i Norge i år, som jo også var nedskrevet på pergament. Det avholdes tirsdag 7. mai kl. 11:30-15:45, gratis adgang, ingen påmelding.
Christiania 400 år: 381 år med boktrykk
Christiania/Oslo fyller 400 år i 2024. I 381 av disse årene har det vært trykt bøker i byen. Tyge Nielszøn (i illustrasjonen tegnet etter fantasien) var byens første boktrykker fra 1643.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) markerer jubileumsåret med et åpent og gratis miniseminar om tidlig boktrykk og bokhandel i Christiania, i samarbeid med Oslo katedralskoles gamle bibliotek.
De vil være tre foredrag:
Ernst Bjerke: Byen og boktrykkeriet – om det første boktrykkeriet i 1643.
Anne Eidsfeldt: Bøker til salgs! – om skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller i 1703.
Trond Haugen: Det første trykket i Norge var ei vise! Byens første boktrykker ga ut visa «Encke-Suck». Lær om og lytt til enkens tragiske kjærlighetssorg.
Tid: Mandag 29. april kl. 18:00. Sted: Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31.