Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.
Kategoriarkiv: Boktrykkhistorie
Seminar om skillingstrykk
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.
Himmelen i hverdagen
Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.
Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver
De to siste tiårene av 1800-tallet utviklet de grafiske fagene seg raskt både teknisk og estetisk. For å lære av hverandre ble det startet flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver, bl.a. den britiske Printers’ International Specimens Exchange og det tyske Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Norske boktrykkerier og deres settere og trykkere deltok ivrig, og enkelte norske trykkerier var fullt på høyde med det beste fra utlandet. Ved århundreskiftet opphørte disse bytteordningene – de var blitt overflødiggjort av utviklingen av reproduksjonsteknikkene. Nettstedet Typografi i Norge har kartlagt de norske bidragene. Avbildet er Christiania-boktrykkeriet W. C. Fabritius & Sønners bidrag i Printers’ International Specimens Exchange 1887.
Enkle bindbeskrivelser i kataloger
Det kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.
Aldo Manuzio og italiensk boktrykk
Det italienske kulturinstitutt i Oslo i Oscars gt. 56 arrangerer et åpent foredrag om «Aldo Manuzio og boktrykkerkunsten i Italia på 1400-tallet» torsdag 26. mai kl. 18:30. Foredragsholder er Tor Morisse, og det holdes på norsk.
Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten omkring 1440-1450, hvorpå den spredte seg videre ut i Europa og ikke minst til Italia, der spesielt Venezia, som fikk sitt første trykkeri allerede i 1464, etter hvert ble senter for den italienske boktrykkerkunsten. Boktrykkeren og forleggeren Aldo Manuzio (1449/52-1515) som levde og virket nettopp i Venezia, skulle bli den første forleggeren i moderne forstand, og introduserte en rekke nyvinninger som skulle få betydning for forleggeriet og boktrykkerkunsten frem til i dag. (Aldo Manuzio er også kjent under sitt latinske navn Aldus Manutius.)
Bokbindhistorie / workshop
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.
Fra lærling til svenn og mester
Nettstedet Typografi i Norge har lagt ut nytt materiale om fagopplæring og faglig status i boktrykkerfaget. Artikkelen diskuterer først det lille man vet om fagopplæring i boktrykkerkunstens barndom i Norge, fram til svenneprøver og aftenskoler ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet. Et sjeldent hefte for setterlærlingene fra 1914 om aksidenssats er også lagt ut.