Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri.
Med utgangspunkt i denne unike billedserien presenterte Torbjørn Eng i januar 2018 Det Steenske Bogtrykkeri og tidas teknologi i et foredrag i NBBS. Foredraget er nå bearbeidet til en artikkel på nettstedet Typografi i Norge.
Kategoriarkiv: Boktrykkhistorie
Nytt syn på Norges første boktrykker
Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.
Et både analogt og digitalt skriftsnitt
Kunsthøgskolen i Oslo viser i perioden 5.–12. januar en utstilling av et research prosjekt under tittelen Across the Wires, der man har laget både en analog og en digital versjon av et skriftsnitt.
De analoge typene har blitt sendt til Helen Ingham, verksmester i Boktrykk ved Central St Martins, London og Edwin Pickstone, typografi- og boktrykkprofessor ved Glasgow School of Art. Utstillingen «Across the Wires» i Resepsjonsgalleriet, vil vise forskjellige løsninger som Ingham, Pickstone og de på KHiO har gjort med det samme utgangspunktet, samt innblikk i prosessen.
De tre ansvarlige for utstillingen er alle knyttet til Design her på KHiO, Maziar Raein er førsteamanuensis i teori og metode, Ane Thon Knutsen er stipendiat og Ellmer Stefan er skriftdesigner og timelærer.
Utstillingsåpning er fredag 5. januar kl. 17. Øvrige tider her.
Det Steenske Bogtrykkeri i 1879
Ved sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et trykk, som med xylografisk illustrasjonsteknikk dokumenterte trykkeriets tekniske og administrative avdelinger i ni bilder.
Steenske var da landets største trykkeri, med bl.a. 29 settere og sju dampdrevne hurtigpresser. Arbeid for Stortinget var et viktig fundament for virksomheten.
NBBS arrangerer et åpent møte under tittelen Det Steenske Bogtrykkeri 1879: teknikk, utgivelser og sosiale forhold i vårt største trykkeri, der typograf og bibliotekar Torbjørn Eng vil vise hvordan illustrasjonstrykkets ni bilder gir et uvanlig og verdifullt bilde av tidas grafiske teknologi og arbeidsforhold, før fotografiet med tilhørende reproduksjonsteknikker kom i alminnelig bruk. Det Steenske Bogtrykkeris produktportefølje og dets forlagsvirksomhet vil også bli omtalt.
Møtet finner sted tirsdag 23. januar 2018 kl. 18 i lokalene til Oslo grafiske fagforening (OGF), adresse Sagveien 24, 0459 Oslo (ved siden av Arbeidermuseet). 500 m å gå fra nærmeste kollektivknutepunkt, Alexander Kiellands plass. Møtet er åpent for interesserte.
Antikvariatenes bokmesse
Norsk antikvarbokhandlerforening arrangerer sin årlige bokmesse i Litteraturhuset i Oslo 24.–26. november 2017.
Bøker, kart og prospekter vil forhandlet. Også skandinaviske bokhandlere vil være representert. Messekatalogen vil foreligge tidlig i november på dette nettstedet.
Norsk antikvarbokhandlerforening er i år 75 år.
Typografisk utstyr 1800–1850
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
Torbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.
Trykkteknologi, farge, design
Institutt for design og Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arrangerer torsdag 31. august en én-dags workshop om trykkteknologier.
Ifølge arrangørene vil det bli en bredt anlagt, innholdsrik én-dags workshop med et historisk blikk på de tradisjonelle trykkmetodene (høytrykk, dyptrykk, plantrykk og
serigrafi), hvordan de ulike trykkmetodene har brukt (og innbydd til bruk av) farger, og hvordan de ulike trykkmetodene har påvirket designløsninger og visuell kommunikasjon av både tekst og bilde.
Workshopen finner sted ved NTNUs Gjøvik-campus. Se programmet og de nødvendige praktiske opplysningene her.
Illustrasjonen er hentet fra fagtidsskriftet Deutscher Drucker, 1929.
«Løse typer» på Blaker
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.
Norsk storverk om skrifthistorien
Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
Roma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.
Øyvin Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.
«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»
Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
Blant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.
Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.
Ei illustrert historie
Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.
Seminar om skillingstrykk
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.
Himmelen i hverdagen
Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.
Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver
De to siste tiårene av 1800-tallet utviklet de grafiske fagene seg raskt både teknisk og estetisk. For å lære av hverandre ble det startet flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver, bl.a. den britiske Printers’ International Specimens Exchange og det tyske Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Norske boktrykkerier og deres settere og trykkere deltok ivrig, og enkelte norske trykkerier var fullt på høyde med det beste fra utlandet. Ved århundreskiftet opphørte disse bytteordningene – de var blitt overflødiggjort av utviklingen av reproduksjonsteknikkene. Nettstedet Typografi i Norge har kartlagt de norske bidragene. Avbildet er Christiania-boktrykkeriet W. C. Fabritius & Sønners bidrag i Printers’ International Specimens Exchange 1887.
Enkle bindbeskrivelser i kataloger
Det kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.