NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.
Kategoriarkiv: Boktrykkhistorie
Den grafisk-tekniske forening i Christiania
I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.
Omvisning blant norske trykte bøker
Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.
Jubileumsbok-lansering med foredrag
NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31) kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.
Mangt under litteraturuka i Vestfold
Litteraturuka i Vestold 2019 finner sted i perioden 4.–10. november, og inneholder mange interessante arrangementer.
Her vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot en bokbindutstilling i Atelier 7×7 i Tønsberg 24. oktober–14. november. Her vil bl.a. Arne Kjell Johansen og Lisa Bøthun (bildet) vise fram sine arbeider.
Lørdag 9. november er det en spesiell grunn til å besøke Vestfold, Tønsberg og Atelier 7×7.
Kl. 13 vil Ane Thon Knutsen presentere sitt ferske doktorgradarbeide «En egen trykkpresse». Hun har gjort en dyptgripende undersøkelse av den britiske forfatteren Virginia Woolfs kombinerte forfatter- og typograf/trykker-aktivitet.
Kl. 15 vil Arne Kjell Johansen (håndbokbinder i sju tiår) og Lisa Bøthun foredra om håndverket og boktrykket som ligger bak boka som form.
Arrangementet er gratis.
Maleriet mellom to permer
Det aktive kunstgalleriet til den tyske byggevareprodusenten Würth, ved Gjelleråsen rett utenfor Oslo, er vel verdt å følge med på. 15. september arrangeres et bokhistorisk foredrag.
Temaet er illustrasjonene i bøker fra antikken til renessansen. Foredraget «tar for seg illustrasjonene av ‘bestselgerne’ i tidens religiøse og sekulære litteratur og den kunstneriske kraften disse tekstene avstedkom. Fortellingen settes i relieff mot det dramatiske bakteppet i europeisk historie, fra oppløsningen av Romerriket, gjennom folkevandringene, via de karolingiske og ottonske herskerne opp til de rike årene før svartedauen.»
Foredragsholder er Arnt Fredheim, som har hovedfag i kunsthistorie med vekt på karolingisk og anglosaksisk bokmaleri og latinsk og gammelgresk skrift- og bokkultur.
Søndag 15. september kl. 14 i Galleri Würth. Foredraget er gratis og åpent for alle.
Stor bokhistorisk markering i høst
Bokåret 2019 – i anledning 500-årsjubileet for de første trykte bøkene for bruk i Norge – er rammen for en lang rekke foredrag, arrangementer og utstillinger i høst. En bokhistorisk vårløsning – på høsten!
Det skjer så mye at man bør følge nøye med på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for å ikke gå glipp av noe.
19. september lanseres den nye bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. På kvelden er det samtalemøte/foredrag om de to bøkene som står i sentrum for jubileet: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. I forkant av møtet er det omvisning i den den nye utstillingen «Lause typar og stramme bind» (som står hele høsten).
21. september holder Tore Rem foredraget Bøkenes verden.
25., 26. og 27. september avholdes den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizens of the World.
30. september holder Øyvin Rannem foredraget «Bokstavenes ideologi».
2. oktober er det samtalemøte under tittelen «Kva er ei illustrert bok?»
5. oktober er det bokbinderverksted.
12. oktober holder Trygve Riiser Gundersen foredraget «Et lesende fellesskap», om haugianerne.
Alt foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Henrik Ibsens gate i Oslo. Det kan være nødvendig med påmelding. Delvis blir de overført direkte på internettet.
Brevarium Nidrosienses materialitet
I år feires 500-årsjubileet for Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. Dette er de to første bøkene som ble trykt for bruk i Norge, riktignok i København og i Paris.
Ved 400-årsjubileet, for hundre år siden, skrev kirkehistorikeren Oluf Kolsrud en artikkel for Kristiania-typografenes årbok Norsk boktrykk kalender om breviariets materialitet: om bokas framstilling, dens paginering (eller rettere sagt foliering), dens typer, dens initialer og tresnitt. En sjelden men interessant innfallsvinkel. På nettstedet Typografi i Norge er artikkelen nå transkribert fra gotisk skrift til antikva.
Bokhistorisk seminar om året 1519
Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.
Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.
Omvisning i Nordisk bibelmuseum
NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler, en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).
Litteratur fra settekassen og opp
Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.
Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.
Typografiske eksperimenter
Gunnar Lilleng – typograf, bokdesigner hos Gyldendal gjennom mange år, mottaker av Bokkunstprisen 1983, nå pensjonist – fyller Galleri Grafill i Oslo med sine typografiske eksperimenter.
På haiketur i Europa i 1959 havnet den nyutdannede typografen tilfeldigvis i Basel og tok et kurs på Allgemeine Gewerbeschule under typografiteoretikeren Emil Ruder. Ruder hadde visjoner om en ny og spennende typografi, og oppfordret til eksperimenter med skrift og form. Lillengs arbeider er avanserte med tanke på tidas begrensende blyteknikk, og ble anerkjent og publisert (uten kreditering) i Ruders bok Typographie. Siden har de blitt liggende glemt i Lillengs skuffer.
Aslak Gurholt har trukket denne interessante delen av norsk typografihistorie fram i lyset og kuratert utstillingen i Rosenkrantz gate 21, som varer fram til 14. november.
Nordisk bibelmuseum åpnet i Oslo
En stor samling bibler i et stort lokale i Oslo sentrum: Nordisk bibelsamling bygger på Rune Arnhoffs personlige samling av 3000 bibler.
Samlingen inneholder store kulturhistoriske skatter. Noen av de mest sjeldne er en utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenbergbibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Bildet til venstre viser Christian 4.s bibel fra 1633.
Museet åpnet 1. juni i år, og er vel verdt et besøk. Biblene er ordnet bl.a.i en norsk, en dansk og en svensk avdeling, det er en samling samiske bibler og emigrantbibler, og alt er godt forklart for den besøkende. I den norske avdelingen merker man seg den første illustrerte bibelen trykt i Norge: fra H. T. Winthers forlag 1837, med stålstikk og litografier. En høy, skrå skrivepult og en stor håndpresse i tre gir den rette stemningen rundt alt det gamle, verdifulle materialet. Også moderne bibeltrykk og kuriositeter som miniatyrbibler blir vist fram.
«The magazine and the city»
Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.
Biblis för bokvänner
Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se