Den norske almanakken

Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.

Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema

Østasiatiske skatter

Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.

Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.

NBBS-årsmøte med faglige innslag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder årsmøte mandag 29. januar. Etter årsmøtet blir det to faglige innslag.
2023 var et svært aktivt år for selskapet. Sju arrangementer i løpet av ett år er rekord. Vi ga ut en antologi i forbindelse med 25-års jubileet, med tittelen «Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023», der medlemmene bidro med 13 artikler.
Etter årsmøtesakene vil Thore Lie presentere sine tre utgivelser om norske billigbokserier: «En forlegger for alle» (2018) – om Johan Sørensens Bibliothek for de tusen hjem; «Bøker for enhver» (2023) – om norske billigbokserier; «Naturkunnskap» (2023) – om billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Øivind Berg vil deretter presentere bergverksklassikeren Georg Agricolas «De re Metallica» (Basel, 1556).
Også andre interesserte kan være til stede og få med seg disse to foredragene.
Mandag 29. januar kl. 18 i Nasjonalbiblioteket, møterom 10, Halvbroren (inngang fra Observatoriegt.)

Omvisning i utstilling av kunstnerbøker

Kunstneren Randi Annie Strand interesserer seg for boka som form, som tidsbasert medium, og som sensorisk og metaforisk objekt. 
I forbindelse med hennes utstilling i Sagene Kunstsmie 2.–19. november – «ORBIT/A» – vil hun gi en omvisning for NBBS. Hun vil også vise fram andre bøker og presentere fenomenet «kunstnerbøker» for oss.
I forbindelse med en nylig utstilling av kunstnerbøker i Kristiansand omtalte avisa Klassekampen «artists’ books» i en større artikkel. Én forståelse er at det er bøker som kunstnere står bak, alt fra masseproduserte til unike kunstverk.
Strands bøker i utstillingen er laget i høytrykk på et tynt, gjennomskinnelig og porøst papir som slipper gjennom mye lys. Arkene smelter sammen så både tid, rom, form og farge sees i spill og får en flyktig og omskiftelig karakter.
Randi Annie Strand er med i gruppen Codex Polaris, som gir synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med bøker.
Omvisningen i Sagene Kunstsmie, Kristiansandgate 2, opp trappa ved Sagene samfunnshus, onsdag 15. november kl. 19 vil gi nye perspektiver på boken.

Forleggjarar som endra Noreg

EIT FOREDRAG I FIRE FARGAR – OPE NBBS-MØTE

Bonden Erik Gunleikson i Risør skipa forlag og kunne knapt seie nei til forfattarar. Prestedottera Gudveig Høyem i Oslo fargela språket til alt svartna. Husmannssonen Marius Evjeberg i Lofoten visste ikkje at døgnet har berre 24 timar. Sara Handagard i Oslo dreiv forlag og var truleg den første litterære agenten i landet.
I foredraget fortel Ottar Grepstad om desse og mange andre forleggjarar som han har skildra grundig i allkunneverket Bokhistorier (2022). Publikum får også høyre om bokhuset i Blusuvollsbakken, ein forlagssjef som aldri blei fotografert, og om bokhandlaren i Fosna før Grepstad samlar nokre linjer i historia om korleis den nynorske skriftkulturen blei bygd ut gjennom aviser, blad og bøker.
Ottar Grepstad frå Jølster er forfattar, språk- og litteraturvitar.
Ope møte arrangert av NBBS tirsdag 17. oktober kl. 19 i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren, møterom 70 (inngang frå Observatoriegata). Velkomen!
(Datoen er endret – IKKE onsdag 18. oktober!)

De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye

Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).

Lansering av ny NBBS-antologi

NBBS lanserer tirsdag 18. april sin andre antologi, med tittelen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023. Den inneholder tretten artikler skrevet av fjorten medlemmer.
Anledningen er at Norsk bok- og bibliotekhistorisk forening i år fyller 25 år, og vi vil gjennom en ny antologi skrevet av våre medlemmer bidra til utforskningen av bok- og bibliotekhistorien.
Boka lanseres tirsdag 18. april kl. 18:00 på et åpent arrangement i Nasjonalbiblioteket i Oslo (møterom 70 i Halvbroren, inngang fra Observatoriegaten).
Det vil ved lanseringen være to faglige innslag knyttet til bokutgivelsen: – Torbjørn Eng om Chr. Tønsbergs bogtrykkeri år 1849: hva kan den første norske skriftprøven fortelle? – Øivind Berg om de norske trykkefrihetsforfatterne 1770–1773: hvem var de og hva skrev de om?
Medlemmer av NBBS vil få et gratis eksemplar av boka, som vil være til salgs for kr 200.
Det blir enkel servering. Velkommen!

Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier

NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»

Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.

Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.

Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!

Årsmøte i NBBS med foredrag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap avholder årsmøte og generalforsamling mandag 6. februar 2022 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Det blir vanlige årsmøtesaker, før Elisbeth Eide foredrar om bøker og lesing på 1800-tallet. Enkel servering.
Andre interesserte er velkomne til å overvære møtet.

Arven etter Aldus

Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).

En privatsamler og hans samling av trykk – fra visittkort til boards

NBBS besøker mandag 14. november Tom Bloch-Nakkerud og hans store samling av bl.a. småtrykk og aksidenstrykk fra 1880–1970: Ex-libris, bokmerker, postkort, prislister, programmer, plakater, brosjyrer, bruksanvisninger, emballasje, fakturaer og brevpapir, samt musikktrykk.
På grunn av begrenset plass er møtet forbeholdt medlemmer av NBBS og deres nærmeste. Spesielt interesserte kan eventuelt kontakt styret.

Bli med på boktrykk-ekskursjon!

Interessert i gammel trykkteknikk og grafisk design? Da bør du være med på NBBS-ekskursjon til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv søndag 12. juni.
Det er bare 60 år siden man så smått begynte å fase ut blytypene fra norske trykkerier. PCer og grafiske programmer er effektive, men noe har også gått tapt. Blant unge designere er det i dag økt interesse for den gamle boktrykkteknikken, og blant flere boktrykkverksteder i Norge står Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i fremste rekke.
NBBS arrangerer et besøk til verkstedet, der vi vil bli tatt imot av den entusiastiske læreren Marit Brandsnes. Vi vil bli vist rundt og få demonstrert utstyret, og det vil bli lagt til rette for å sette opp en liten trykksak selv og trykke den i høytrykk – omtrent slik man gjorde det på Gutenbergs tid.
Besøket vil koste kr 100,- pr deltaker (150 for ikke-medlemmer) og inkluderer lunsj. Det er begrenset antall plasser, maks 20 påmeldte. Påmelding innen 10.06 sendes til: bokhistorie@gmail.com
Så langt vi har mulighet vil vi organisere felles transport med privatbiler. Sjåfør og passasjerer vil da spleise på reiseutgiftene. Avreise fra Oslo ca 2,5 timer før, ca 08:30.
(Illustrasjonen viser typer i en vinkelhake, men bildet er speilvendt, slik at typene kan leses rettvendt.)

Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon

I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.

Generalforsamling i NBBS

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder generalforsamling tirsdag 25. januar 2022.
Det har gått over to år siden den forrige generalforsamlingen i september 2019, og i de to årene med pandemi har det vært liten aktivitet i organisasjonen. Det er nå ønskelig å gjøre visse rokeringer i styret og å planlegge for å gjenoppta normal aktivitet i håp om at pandemien nærmer seg slutten.
Generalforsamlingen finner sted 25. januar kl. 1700 i Nasjonalbiblioteket.
Etter de formelle sakene er det et faglig innslag ved Øivind Frisvold (bildet), med tittelen «Historiske bibliotekarer jeg har møtt».

Omvisning blant norske trykte bøker

Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.