Fra katedral til kro?

«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!

Illustrert ordbok for boksamlere

Antikvariat Bryggen har på sitt nettsted publisert en svært instruktiv, illustrert «ordbok» som hjelper oss fram til et felles faglig terminologi for beskrivelsen av bøker.
Antikvariatet kaller det selv «en komprimert & illustrert ordbok for boksamlere».
Mange bokinteresserte vil ha glede av denne oversikten. Her får man forklart og vist detaljer ved innbinding, ulike typer snitt, bindtyper, omslagstyper og til slutt formatbetegnelsene (kvart, oktav osv.) som man påtreffer i forskjellige sammenhenger.

Vår religiøse bokkultur 1400-1700

Nasjonalbiblioteket har utgitt «Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet» som nr. 11 i sin skriftserie Nota Bene.

Blant flere artikler merker man seg Øystein Rians «Reformasjon i Danmark-Norge 1500-1700: maktpolitikk og sensur», som påpeker det svært strenge regimet som religiøs utøvelse var underlagt i dobbeltmonarkiet. Den påfølgende «Geistliges bokkultur 1650-1750: mangfold eller restriksjon?» av Gina Dahl modifiserer Rian noe, ved å undersøke boksamlingene til de geistlige i perioden.
Boka inneholder seks andre interessante artikler.
Boka er redigert av Bente Lavold og John Ødemark. 294 sider, kr 199,-.

Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år

NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.

Brødrene Classens vei fra Christiania til København

I 1796 ble en av Danmarks største private boksamlinger på 20.000 bind gjort tilgjengelig for offentligheten i København.
De norskfødte brødrene Johan Fredrik og Peter Hersleb Classen var blant Danmark-Norges mest fremstående handelsmenn på 1700-tallet. Boksamlingen – Bibliotheca Classeniana – speilet også interessen for Norge.
På Nasjonalbiblioteket i Oslo får man 27. februar kl. 18 høre mer om denne historien. Den danske historikeren John Erichsen har skrevet biografi om brødrene, og forteller nå om opplysningstidens ledende borgerskap og deres veier til makt og rikdom. Lars Roede, forfatter av blant annet Historisk atlas over Oslo, innleder før foredraget.


FRÅ NORRØN TIL NY TID
Samme dag, samme sted kl. 13–15.30 avholdes et seminar under denne tittelen, som også er av interesse for lesere av dette nettstedet:
Tre forskere ser nærmere på norrønt materiale fra Nasjonalbibliotekets samlingar. Elise Kleivane tek for seg Noregs eldste bok, der runer og latinske bokstavar blir brukte om kvarandre. Anna C. Horn fylgjer Magnus Lagabøtes landslov under ulike makthavarar, og Karoline Kjesrud ser på bruken av det norrøne som symbol i vår tid.

Norske antikvariaters historie

«Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem», står det bak på omslaget til den ferske jubileumsberetningen til Norsk antikvarbokhandlerforening.
Vi er mange som takker antikvariatene for dette viktige arbeidet!
Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, har skrevet Med gamle bøker mot en ny tid, om antikvarbokhandlerorganisasjonen som startet i 1942 og i dag har ca. 20 medlemmer, og som spiller en så viktig rolle for oss bokglade. Boka inneholder også bidrag fra Cato Schiøtz, Trond Berg Eriksen og Jens K. Haugfos.
Vi gratulerer Norsk antikvarbokhandlerforening med deres 75 år og med en flott jubileumsbok.
Leder av NBBS, Berit Ch. Nielsen har skrevet en bokmelding om Med gamle bøker mot en ny tid, under menyen Lesetips på våre nettsider.

Unike bilder av et norsk boktrykkeri

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri.
Med utgangspunkt i denne unike billedserien presenterte Torbjørn Eng i januar 2018 Det Steenske Bogtrykkeri og tidas teknologi i et foredrag i NBBS. Foredraget er nå bearbeidet til en artikkel på nettstedet Typografi i Norge.

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2018

For fjerde år på rad arrangerer Nasjonalbiblioteket også i 2018 et bokhistorisk seminar.
Temaene i år er (løst formulert) forlagsbind, norsk-svensk-danske spenninger og lærebøker/folkeopplysning.
Datoen for seminaret er 24. mai. Dagen etter vil det, som i fjor, arrangeres en workshop. Den vil i år omhandle historisk, dekorert papir (brokadepapir, marmorert papir m.v.). Målet er å undervise publikum om fremstillingsmetoder, bruk og terminologi, for å gi dem et grunnlag for identifisering og datering av dekorert papir.

Ordliste over norske bokbindstermer

Bokbinderkunsten med dens materialer og arbeidsmetoder er nå forklart gjennom ca. 700 norske termer i en nettbasert liste.
Den alfabetiske listen består av ca. 700 termer med definisjoner, oversettelser til engelsk, kommentarer og kildehenvisninger.
Listen er utarbeidet som arbeidsstøtte til den som befatter seg med eldre bøker/boksamlinger og som har behov for å beskrive hvordan bokbindene er utført, så som hefteteknikk, bindstruktur, materialbruk, dekor samt lukkemekanismer og beslag, heter det i innledningen.
Vi vil tro at listen har stor interesse også utenfor dette arbeidsfeltet. De som samler bøker, studerer bokhistorie eller praktiserer bokbindteknikker vil alle ha stor nytte og glede av dette arbeidet.
Listen er utarbeidet i 2017 av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket.

Nytt syn på Norges første boktrykker

Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.

Et både analogt og digitalt skriftsnitt

Kunsthøgskolen i Oslo viser i perioden 5.–12. januar en utstilling av et research prosjekt under tittelen Across the Wires, der man har laget både en analog og en digital versjon av et skriftsnitt.
De analoge typene har blitt sendt til Helen Ingham, verksmester i Boktrykk ved Central St Martins, London og Edwin Pickstone, typografi- og boktrykkprofessor ved Glasgow School of Art. Utstillingen «Across the Wires» i Resepsjonsgalleriet, vil vise forskjellige løsninger som Ingham, Pickstone og de på KHiO har gjort med det samme utgangspunktet, samt innblikk i prosessen.
De tre ansvarlige for utstillingen er alle knyttet til Design her på KHiO, Maziar Raein er førsteamanuensis i teori og metode, Ane Thon Knutsen er stipendiat og Ellmer Stefan er skriftdesigner og timelærer.
Utstillingsåpning er fredag 5. januar kl. 17. Øvrige tider her.

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Ved sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et trykk, som med xylografisk illustrasjonsteknikk dokumenterte trykkeriets tekniske og administrative avdelinger i ni bilder.
Steenske var da landets største trykkeri, med bl.a. 29 settere og sju dampdrevne hurtigpresser. Arbeid for Stortinget var et viktig fundament for virksomheten.
NBBS arrangerer et åpent møte under tittelen Det Steenske Bogtrykkeri 1879: teknikk, utgivelser og sosiale forhold i vårt største trykkeri, der typograf og bibliotekar Torbjørn Eng vil vise hvordan illustrasjonstrykkets ni bilder gir et uvanlig og verdifullt bilde av tidas grafiske teknologi og arbeidsforhold, før fotografiet med tilhørende reproduksjonsteknikker kom i alminnelig bruk. Det Steenske Bogtrykkeris produktportefølje og dets forlagsvirksomhet vil også bli omtalt.
Møtet finner sted tirsdag 23. januar 2018 kl. 18 i lokalene til Oslo grafiske fagforening (OGF), adresse Sagveien 24, 0459 Oslo (ved siden av Arbeidermuseet). 500 m å gå fra nærmeste kollektivknutepunkt, Alexander Kiellands plass. Møtet er åpent for interesserte.

Støtte til forskning på skillingsviser

Litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg har fått åtte millioner kroner over en treårs periode for å forske på skillingsvisene i Norge.
– Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30.000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, forteller Siv Gøril Brandtzæg til universitetsavisa.no.
Hun vil starte med Gunnerusbibliotekets samling i Trondheim. En viktig del av prosjektet er å digitalisere tekstene for almennheten, gjerne sammen med lyd som vil vise hvordan de lød i sin tid.

Tekstkritisk norsk bokhistorie

Litterære kretsløp: bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo utkom oktober 2017. Boka behandler sentrale forfatterskap og velkjente verk i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene ut fra en bokhistorisk synsvinkel.
Mens tradisjonelle litteraturhistorier gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene, legger forfatterne av denne boka vekten på historien om bøkene og tekstene, samt de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.
Hovedvekten i boka er tekstkritikk: forfatterne ser på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Torbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo.
For eksempel dokumenterer Litterære kretsløp grundig hvordan Cora Sandels tre romaner om Alberte ble kraftig redigert av forlaget av politiske hensyn, da de ble nyutgitt i en folkeutgave under 2. verdenskrig. De store endringene ble først oppdaget på 1990-tallet.
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ståle Dingstad er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.
(Dreyers forlag, 583 sider, kr 449,
-.)

Carl Deichman og bøkene

NRK P2s programpost «Museum» besøkte 11. november 2017 Deichmanske bibliotek i Oslo, og tok lytterne med rundt i magasiner og publikumsområder. Carl Deichman og hans boksamling med den påfølgende framveksten av et offentlig folkebibliotek i Oslo med hovedsete på Hammersborg, ble omtalt i perspektiv av den kommende flyttingen til nye, moderne lokaler i Bjørvika.