Norsk papirhistorie

Nordisk papirhistorisk forening arrangerer åpent årsseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der tre kapitler i norsk papirhistorie behandles.
Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760.
Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter.
Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» – en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 7. juni 2019 kl. 09:30-12:00.

Offentlighet og ytringsfrihet 1815-1900

Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 arrangerer en to-dagers avslutningskonferanse 11.–12. juni 2019 i Oslo.
En del av forskningsresultatene er samlet i antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag. Boka vil lanseres på konferansen.
Forskningsprosjektet har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.

Bokhistorisk seminar om året 1519

Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.


Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.

Farvel til Hammersborg

NBBS arrangerer omvisning for medlemmene i Deichmanskes hovedbibliotek på Hammersborg 8. mai.
Deichmanske bibliotek får nytt Hovedbibliotek klart for innflytting 2020, og da kan det passe å si farvel til det gamle bygget som åpnet dørene i 1933.
Vi møter opp i vestibylen i 1. etasje onsdag 8. mai kl.17.30. Der blir vi hentet av Olav Kapperud som skal vises oss rundt fra kjeller til loft, i magasiner, arbeidsrom m.m.
For vertskapets skyld er det ønskelig med en oversikt over hvor mange vi blir. Meld derfor din deltakelse til Berit Ch. Nielsen.

Samleren Helge Væringsaasen

Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.

Dei visuelle sidene ved boka

Nasjonalbiblioteket arrangerer i samband med feiringa av den norske bokas 500 år eit seminar 7. mai, som set fokus på den fysiske, kunstnariske utforminga til boka. Kva for salsstrategiar og estetiske avgjersler ligg bak omslagsdesign, plakatar og handverk i praksis?
Til seminaret kjem illustratør Trond Bredesen, bokbindar Lise Bøthun, professor i design og bokillustrasjon, Hilde Kramer, seniorrådgjevar i NORLA, Oliver Møystad, forleggjar i Magikon forlag, Svein Størksen, og forfattar Einar Økland. Frå Nasjonalbiblioteket kjem forskingsbibliotekarane Anne Kristin Lande og Martina Gaux, konservator Nina Hesselberg-Wang og seksjonsleiar Arthur Tennøe.
Nasjonalbiblioteket tirsdag 7. mai kl. 09:30–16:00.

Boken i Norge 500 år

Jubileumssiden i forbindelse med årets markering av de første norske trykte bøkene er nå klar på internett.
Nettstedet vil utvikles gjennom jubileumsåret. Foreløpig finner man her omtaler av og lenker til de to bøkene som ble bestilt trykt fra Norge i 1519: Brevarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, trykt i henholdsvis Paris og København. Dessuten finner man en omtale av den første boka trykt i Norge, almanakken for 1644.
Illustrasjonen viser en vignett i Missale Nidrosiense.

Ikke bare bøker

Tidsskrifter har hatt stor betydning for utviklingen av litteraturen. Men hittil har det vært liten interesse for dette samspillet.
ILOS ved UiO og forskningsprosjektet LitCit arrangerer foredrag ved Gustav Frank om hvordan tidsskrifter og litteraturen har påvirket hverandre historisk, slik at vi ikke kan sette likhetstegn mellom «litteratur» og «bøker».
Nasjonalbiblioteket, mandag 25. mars kl. 15.00-17.00. Forelesningen holdes på engelsk.

De eldste bibler

Nordisk bibelmuseum åpner 28. februar en temautstilling med tittelen «De eldste bibler».
Ved åpningen av utstillingen holder Pål-Espen Tørisen foredraget «De fem store kodeksbiblene» i museet.
Torsdag 28. februar kl. 18-19 i Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c i Oslo.

Latin i Norge før 1537

Nasjonalbiblioteket arrangerer seminar om latin, norrønt og bøker i middelalderens Norge.
De første bøkene som kom til Norge, var på latin. Fra ca. år 1000 kom det en del liturgiske bøker til Norge. Fra 1050–1075 begynte en primitiv egenproduksjon. Latin dominerte bokkulturen middelalderen ut, og hadde slik en viktig rolle i norsk bokkultur.
Seminarprogrammet inneholder mange interessante foredrag, som Espen Karlsen: Latin i norsk middelalder 1000–1537, og Karlsen sammen med Tor Weidling om Halsnøy klosterbibliotek 1100–1500.
Seminaret finner sted i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate, torsdag 21. februar kl. 13–16, og er gratis.

Omvisning i Nordisk bibelmuseum

NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler,  en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).

Biblioteket i litteraturen

Bibliotekets betydning i litteraturen blir belyst i en ny bok med ovenstående tittel, som blir lansert 20. februar.
«Hva er et bibliotek – som metafor, institusjon og sted? Og hvordan blir det fremstilt i film og litteratur?» heter det i Pax forlags presentasjon. I 12 kapitler undersøkes slike spørsmål nærmere. Det handler om alle slags skrifter – fra antikkens papyrusfragmenter til vår tids digitale fortellinger.
Ved lanseringen vil Tonje Vold snakke om bibliotekaren i samtidslitteraturen – Gudmund Valderhaug om arkiv og litteratur – Marianne Wehus om antikkens bibliotek og Kamilla Aslaksen om bibliotekets betydning i Amtmandens Døtre.
Tid: onsdag 20. februar kl. 18-20. Sted: Nasjonalbiblioteket.

Norske skillingsviser digitaliseres


I 2017 begynte Nasjonalbiblioteket arbeidet med å katalogisere og digitalisere norske skillingstrykk, og vil i løpet av første halvår 2019 løfte fram skillingsvisa i tre ulike arrangementer.

Det første arrangementet finner sted torsdag 31. januar. Da vil Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem og Alf Cranner møte Kari Slaatsveen til samtale om skillingsvisene, og Cranner vil framføre noen musikalske eksempler.
Torsdag 31. januar kl. 19-20. Gratis adgang.

Bokåret 2019 – og bokhistorien

Bokåret 2019 lanseres 19. januar med høytlesning i biblioteker over hele landet.
Bokåret skal skape leselyst og leseglede. Biblioteker og andre har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til leselyst-arrangementer.
Bokåret 2019 ser også bakover på den norske bokhistorien, og markerer at de to eldste norske trykte bøkene, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, er 500 år. De ble trykt i henholdsvis København og Paris i 1519.
Høsten 2019 åpner Nasjonalbiblioteket en stor bokhistorisk utstilling i sine lokaler på Solli plass. Den viser de eldste trykte bøkene, sammen med annet materiale som har vært viktig i den norske bokhistorien. Nasjonalbiblioteket produserer dessuten en plakatutstilling om den norske bokhistorien for folkebibliotekene.

Litteratur fra settekassen og opp

Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.

Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.