Den grafisk-tekniske forening i Christiania

I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.

Norske biblioteker mellom tysk og amerikansk tradisjon

Amerikanske biblioteker på 1800-tallet har hatt en sterk innflytelse på norsk bibliotekutvikling.
Den tysk/kontinentale bibliotektradisjonen med lukkede magasiner: lærdomsbiblioteket, ble forlatt da norsk folkebibliotekvesen ble utbygd med åpne samlinger, som i USA. Bibliotekarutdanning, bibliotekfaglige tidsskrifter, Deweys desimalklassifikasjonssystem, samordning av innkjøp, innbinding, katalogisering og klassifikasjon – ble innført bl.a. av nordmenn som hadde arbeidet i amerikansk bibliotekvesen. Etter hvert ble også fagbibliotekenes samlinger lettere tilgjengelige for brukerne, i tråd med den amerikanske tradisjonen.
Dette er noe av den norske bibliotekhistorien som Johan Henden beskrev i sin prøveforelesning til doktorgraden i historie 2017. Tittelen er Historiske hovudretningar i det norske bibliotekfeltet, og han trekker linjene helt fram til vår tid.
Tidsskriftet Bok og bibliotek publiserte denne interessante framstillingen av norsk bibliotekhistorie i nr. 2, 2020, og vi takker for tillatelsen til å publisere den på våre sider.

Arendal søndagsskole for voksne menn

Søndagsskoler for unge arbeidere er et lite kjent skoleslag. Et eksempel er Arendal verdslige søndagsskole for voksne menn, som ble startet i 1835, og som også hadde sitt eget bibliotek.
Biblioteket ble opprettet i 1848 med den begrunnelse at søndagselevene – håndverkerlærlinger og tjenestedrenger – ikke kunne bruke byens offentlige bibliotek, som holdt stengt søndager.
Elisabeth Tallaksen Rafste har skrevet en artikkel om boksamlingen ved denne skolen i Arendal historielags årbok Sånn var det nr. 24, 2018. Vi takker historielaget og forfatteren for tillatelsen til å publisere denne interessante historien også på våre nettsider.

Farvel til boktemplet på Hammersborg

Først flyttesjau, blant annet seks trailere med norske tidsskrifter sendt nordover til Nasjonalbiblioteket i Rana, et barnetog i januar der 1000 skoleelever sammen flyttet 7000 barnebøker ned til Bjørvika.
Skuddårshelgen, 29/2–1/3, stort loppemarked for å tømme det gamle Hovedbiblioteket for bøker, tidsskrifter og annet materiale som ikke skal med til nye Deichman. I løpet av de to dagene kom ca. 4000 interesserte, folk i alle aldre, for å se, kjøpe, lese, prate, si adjø. Lørdag ble køen så lang at den gikk helt opp og nesten forbi Trefoldighetskirken. Her gjaldt å sikre seg skatter blant tidsskrifter, bøker og musikalier, og mange platefans og vinylelskere fant seg godbiter.
Søndag var en litt roligere dag, med mange tomme hyller, og lettere å observere hvem som var på skattejakt. Morsomt å se barnefamiliene, der noen også fant tid til en kosestund: Far i stor lenestol, et barn på hvert kne, bunker av bøker rundt stolen, alle tre konsentrert rundt eventyrboka…
Takk for følget! Litt vemodig å si adjø til gamle Deichmanske, halvferdig som det står der. Stusselig at Byrådet i Oslo insisterer på å leie ut store deler av det nye. Gi oss det hele!
Av Berit Ch. Nielsen, foto: Liv Olsen

Opplysende kulturobjekter

Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).

Viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie

Gerhard Munthes manuskript til en norsk bibliotekhistorie er nå publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Som pensjonist arbeidet Munthe (1919–1997) med en bred historisk oversikt over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet var ikke helt avsluttet før han gikk bort, men et eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlaget for utgivelsen. Den ligger på internett under bokselskap.no, og inngår i Nasjonalbibliotekets NB tema.
Manuskriptet er et viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie, og kan være et grunnlag for videre forskning på et felt med mange hvite flekker, skriver forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i forordet. Forordet inneholder også Gerhard Munthes rikholdige biografi.
Faksimiler av manuskriptet er også tilgjengelig.

Samiske bibler

Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c. 

Gerhard Munthe og norsk bibliotekhistorie

Historiker Johan Henden holder 4. februar foredrag om riksbibliotekar Gerhard Munthes manuskript om norsk bibliotekhistorie, som nå blir publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblioteket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien. Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».
Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. februar kl. 13–15. Gratis adgang.
Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Omvisning blant norske trykte bøker

Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.

Bokhistorisk doktordisputas

Kamilla Aslaksen disputerer fredag 29. november ved OsloMet for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen «Amtmannens døtres liv. En bokhistorisk undersøkelse av Norges første moderne roman».
Prøveforelesningen kl. 10–10:45 har tittelen «Anonymitet, pseudonymitet og kjønn i den europeiske 1800-tallsromanen». Avhandlingen vil forsvares kl. 12–15. Ytterligere informasjon her.
Avhandlingen spenner fra de litterære referansene i Camilla Colletts Amtmandens døtre, romanens mottakelse i 1854/55 og dens utgivelse under anonymitet – til dens materialitet som bok – f.eks. dens bind og typografi.

Nynorsk bokhistorie


I forbindelse med markinga av Bokåret 2019 inviterer Nasjonalbiblioteket til eit seminar som ser nærare på det pionerarbeidet språkvitarar, journalistar, forfattarar og forleggjarar gjorde for å skape eit norsk skriftspråk på folkeleg grunn. Med Ottar Grepstad, Einar Økland og fleire. Se programmet her.
Tirsdag 19. november kl. 12:30–16:00.

Før Domus Bibliotheca stenger

NBBS arrangerer omvisning for selskapets medlemmer i Juridisk faktultetsbibliotek, før det flytter til nye lokaler. Tittelen på medlemsmøtet er: «Skal det være noe mer før vi stenger?»
Juridisk fakultetsibliotek skal inn nye lokaler 5. januar 2020, og stenger derfor biblioteket i Domus Bibliotheca fra begynnelsen av desember. Dette var de første egne lokalene som ble bygd for Universitetsbiblioteket i Oslo, meget moderne for sin tid, men tidene skifter og andre behov skal dekkes…
Tid: Tirsdag 19. november kl. 18:00.

Jubileumsbok-lansering med foredrag

NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31)  kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.

Mangt under litteraturuka i Vestfold

Litteraturuka i Vestold 2019 finner sted i perioden 4.–10. november, og inneholder mange interessante arrangementer.
Her vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot en bokbindutstilling i Atelier 7×7 i Tønsberg 24. oktober–14. november. Her vil bl.a. Arne Kjell Johansen og Lisa Bøthun (bildet) vise fram sine arbeider.
Lørdag 9. november er det en spesiell grunn til å besøke Vestfold, Tønsberg og Atelier 7×7.
Kl. 13 vil Ane Thon Knutsen presentere sitt ferske doktorgradarbeide «En egen trykkpresse». Hun har gjort en dyptgripende undersøkelse av den britiske forfatteren Virginia Woolfs kombinerte forfatter- og typograf/trykker-aktivitet.
Kl. 15 vil Arne Kjell Johansen (håndbokbinder i sju tiår) og Lisa Bøthun foredra om håndverket og boktrykket som ligger bak boka som form.
Arrangementet er gratis.

Boka om boka

Forfatteren Hans Johan Sagrusten har på Verbum forlag gjeve ut Boka om boka, og forlaget inviterar til boklansering og foredrag 24. oktober.
Kvifor bruker vi bøker og ikkje skriftrullar? Kva har moderne lesebrett med antikkens skrifttavler å gjera? Og hadde dagens bøker sett heilt annleis ut om ikkje dyreskinn var avlange?
Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar – men òg om oss sjølve. For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten. I denne store boka har ein alltid brukt berre det beste av skrivematerialar, det vakraste av kunsten, det nyaste av teknologi – alt dette som har forma både bokkunsten og våre eigen kultur.
Hans Johan Sagrusten vil halde eit 45 minutters foredrag om dette på Litteraturhuset i Oslo 24. oktober 2019 kl. 18-19:30.