Einar Øklands trykksaker digitalisert

Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.

«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»

NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.

Tidsskriftet Kringsjaa og bibliotekene

Tidsskriftet Kringsjaa er blitt tillagt stor betydning for utviklingen av norsk bibliotekvesen etter amerikanske modeller.
Fra starten i 1893 til 1898 var Kringsjaa redigerte av den hjemvendte norskamerikaneren Hans Tambs Lyche. Han har lenge blitt sett på som en sentral aktør i bibliotekhistorien vår fordi tidsskriftet introduserte nye idéer om bibliotekvirksomhet til bladets norske lesere på slutten av 1800-tallet.
Fredrik Wold Kolnes har i sin ferske mastergradsoppgave i historie ved Norges arktiske universitet gjennomført den første systematiske studien av tidsskriftet i en bibliotekhistorisk sammenheng. Den både utdyper og utfordrer flere aspekter ved de tradisjonelle fremstillingene.
Mastergradsoppgaven Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket. Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898 er publisert på vitenarkivet Munin.

Norske biblioteker mellom tysk og amerikansk tradisjon

Amerikanske biblioteker på 1800-tallet har hatt en sterk innflytelse på norsk bibliotekutvikling.
Den tysk/kontinentale bibliotektradisjonen med lukkede magasiner: lærdomsbiblioteket, ble forlatt da norsk folkebibliotekvesen ble utbygd med åpne samlinger, som i USA. Bibliotekarutdanning, bibliotekfaglige tidsskrifter, Deweys desimalklassifikasjonssystem, samordning av innkjøp, innbinding, katalogisering og klassifikasjon – ble innført bl.a. av nordmenn som hadde arbeidet i amerikansk bibliotekvesen. Etter hvert ble også fagbibliotekenes samlinger lettere tilgjengelige for brukerne, i tråd med den amerikanske tradisjonen.
Dette er noe av den norske bibliotekhistorien som Johan Henden beskrev i sin prøveforelesning til doktorgraden i historie 2017. Tittelen er Historiske hovudretningar i det norske bibliotekfeltet, og han trekker linjene helt fram til vår tid.
Tidsskriftet Bok og bibliotek publiserte denne interessante framstillingen av norsk bibliotekhistorie i nr. 2, 2020, og vi takker for tillatelsen til å publisere den på våre sider.

Arendal søndagsskole for voksne menn

Søndagsskoler for unge arbeidere er et lite kjent skoleslag. Et eksempel er Arendal verdslige søndagsskole for voksne menn, som ble startet i 1835, og som også hadde sitt eget bibliotek.
Biblioteket ble opprettet i 1848 med den begrunnelse at søndagselevene – håndverkerlærlinger og tjenestedrenger – ikke kunne bruke byens offentlige bibliotek, som holdt stengt søndager.
Elisabeth Tallaksen Rafste har skrevet en artikkel om boksamlingen ved denne skolen i Arendal historielags årbok Sånn var det nr. 24, 2018. Vi takker historielaget og forfatteren for tillatelsen til å publisere denne interessante historien også på våre nettsider.

Farvel til boktemplet på Hammersborg

Først flyttesjau, blant annet seks trailere med norske tidsskrifter sendt nordover til Nasjonalbiblioteket i Rana, et barnetog i januar der 1000 skoleelever sammen flyttet 7000 barnebøker ned til Bjørvika.
Skuddårshelgen, 29/2–1/3, stort loppemarked for å tømme det gamle Hovedbiblioteket for bøker, tidsskrifter og annet materiale som ikke skal med til nye Deichman. I løpet av de to dagene kom ca. 4000 interesserte, folk i alle aldre, for å se, kjøpe, lese, prate, si adjø. Lørdag ble køen så lang at den gikk helt opp og nesten forbi Trefoldighetskirken. Her gjaldt å sikre seg skatter blant tidsskrifter, bøker og musikalier, og mange platefans og vinylelskere fant seg godbiter.
Søndag var en litt roligere dag, med mange tomme hyller, og lettere å observere hvem som var på skattejakt. Morsomt å se barnefamiliene, der noen også fant tid til en kosestund: Far i stor lenestol, et barn på hvert kne, bunker av bøker rundt stolen, alle tre konsentrert rundt eventyrboka…
Takk for følget! Litt vemodig å si adjø til gamle Deichmanske, halvferdig som det står der. Stusselig at Byrådet i Oslo insisterer på å leie ut store deler av det nye. Gi oss det hele!
Av Berit Ch. Nielsen, foto: Liv Olsen

Viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie

Gerhard Munthes manuskript til en norsk bibliotekhistorie er nå publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Som pensjonist arbeidet Munthe (1919–1997) med en bred historisk oversikt over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet var ikke helt avsluttet før han gikk bort, men et eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlaget for utgivelsen. Den ligger på internett under bokselskap.no, og inngår i Nasjonalbibliotekets NB tema.
Manuskriptet er et viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie, og kan være et grunnlag for videre forskning på et felt med mange hvite flekker, skriver forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i forordet. Forordet inneholder også Gerhard Munthes rikholdige biografi.
Faksimiler av manuskriptet er også tilgjengelig.

Gerhard Munthe og norsk bibliotekhistorie

Historiker Johan Henden holder 4. februar foredrag om riksbibliotekar Gerhard Munthes manuskript om norsk bibliotekhistorie, som nå blir publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblioteket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien. Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».
Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. februar kl. 13–15. Gratis adgang.
Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

Før Domus Bibliotheca stenger

NBBS arrangerer omvisning for selskapets medlemmer i Juridisk faktultetsbibliotek, før det flytter til nye lokaler. Tittelen på medlemsmøtet er: «Skal det være noe mer før vi stenger?»
Juridisk fakultetsibliotek skal inn nye lokaler 5. januar 2020, og stenger derfor biblioteket i Domus Bibliotheca fra begynnelsen av desember. Dette var de første egne lokalene som ble bygd for Universitetsbiblioteket i Oslo, meget moderne for sin tid, men tidene skifter og andre behov skal dekkes…
Tid: Tirsdag 19. november kl. 18:00.

Jubileumsbok-lansering med foredrag

NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31)  kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.

Farvel til Hammersborg

NBBS arrangerer omvisning for medlemmene i Deichmanskes hovedbibliotek på Hammersborg 8. mai.
Deichmanske bibliotek får nytt Hovedbibliotek klart for innflytting 2020, og da kan det passe å si farvel til det gamle bygget som åpnet dørene i 1933.
Vi møter opp i vestibylen i 1. etasje onsdag 8. mai kl.17.30. Der blir vi hentet av Olav Kapperud som skal vises oss rundt fra kjeller til loft, i magasiner, arbeidsrom m.m.
For vertskapets skyld er det ønskelig med en oversikt over hvor mange vi blir. Meld derfor din deltakelse til Berit Ch. Nielsen.

Samleren Helge Væringsaasen

Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.

Biblioteket i litteraturen

Bibliotekets betydning i litteraturen blir belyst i en ny bok med ovenstående tittel, som blir lansert 20. februar.
«Hva er et bibliotek – som metafor, institusjon og sted? Og hvordan blir det fremstilt i film og litteratur?» heter det i Pax forlags presentasjon. I 12 kapitler undersøkes slike spørsmål nærmere. Det handler om alle slags skrifter – fra antikkens papyrusfragmenter til vår tids digitale fortellinger.
Ved lanseringen vil Tonje Vold snakke om bibliotekaren i samtidslitteraturen – Gudmund Valderhaug om arkiv og litteratur – Marianne Wehus om antikkens bibliotek og Kamilla Aslaksen om bibliotekets betydning i Amtmandens Døtre.
Tid: onsdag 20. februar kl. 18-20. Sted: Nasjonalbiblioteket.

Nordahl Rolfsen – nasjonsbygger og barnas venn

NBBS arrangerer åpent medlemsmøte 20. november om Nordahl Rolfsen, som er mest kjent for sin Lesebok for folkeskolen (1892–95).
Boka
utkom i flere omarbeidede utgaver og ble den mest utbredte skolebok i Norge. Den skilte seg sterkt ut fra tidligere lesebøker ved sitt allsidige innhold og sin norske språktone. Nytt var også de mange illustrasjonene av norske kunstnere. Rolfsen utgav også egne fortellinger, både for barn og voksne.
PROGRAM: Med barn som målgruppe. Nordahl Rolfsen – redaktør og formidler (Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket). Rolfsen og skolebibliotekene (Berit Ch. Nielsen). Lesebok, nasjon og bilde – en helhet (Øivind Frisvold).
Møtet finner sted tirsdag 20. november kl.18-20, i «Vepsebolet», biblioteket OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Eva Balkes Hus, 1. etasje – huset er merket med P48. Gateadresse: Pilestredet 48. 

Leidde Universitetsbiblioteket i 46 år

Johan Henden held 2. oktober foredraget «Ein nasjonal strateg» om Johan Axel Charlot Drolsum.
Universitetsbiblioteket i Oslo fungerte som nasjonalbibliotek frå 1814 og fram til 1989. Her var Axel Charlot Drolsum leiar i heile 46 år, og i løpet av desse åra vart dei nasjonale bibliotekoppgåvene lovfesta og institusjonaliserte. Med utrøytteleg innsats plasserte Drolsum dei nasjonale biblioteksoppgåvene som eit element i samtidas nasjonsbygging.
Johan Henden er forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Han leverte i 2017 avhandlinga «Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek. Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870–1922».
Avhandlingen er tilgjengelig her.
Tirsdag 2. oktober kl. 13-15 i Nasjonalbiblioteket, Drammensveien i Oslo.