Kategoriarkiv: Bibliotekhistorie

Carl Deichman og arven etter Landsloven

Publisert av

Blant de mange skattene i Deichmanske bibliotek i Oslo finnes flere håndskrevne bøker som inneholder Landsloven, både på dansk og på norrønt. Disse lovmanuskriptene fra 15- og 1600-tallet stiller biblioteket nå ut for første gang.

Manuskriptene viser hvordan Landsloven ble lest og brukt mellom Magnus Lagabøtes tid, frem mot reformasjonen og som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet . Manuskriptene er altså bindeleddet mellom gammel og ny tid.
Biblioteket arrangerer et seminar om disse dokumentene fredag 5. april kl. 13-14. Møtet finner sted i Deichman Bjørvika, på Musikkscenen i 3. etasje.
Programmet består av en presentasjon av samleren Carl Deichman ved Maren Haugfos, en introduksjon om «Det Deichmanske manuskript nummer 11 in octavo» ved Nikolai Hagen Huse, og en samtale mellom historikerne Bjørn Bandelien og Bård Frydenlund om «Hva skjer etter 1500-tallet».
Se mer om seminaret her.

Slottsbiblioteker og skolebiblioteker

Publisert av

Lenger sør i Europa kan man oppleve overdådig vakre slottsbiblioteker og klosterbiblioteker. Borte bra – men de bruksbibliotekene vi stort sett må nøye oss med her hjemme, er likevel best.
Lene Christensen brukte sommerferien til å besøke antikvariske biblioteker i Tsjekkia og Ungarn, og har beskrevet turen i et velskrevet essay i Bok & Bibliotek nr. 4, 2023. Sammen med en noe motvillig reisekamerat har hun vært i Praha og Keszthely, før hun ender opp på Deichman Tøyen i Oslo. «I motsetning til de spinnville barokkbibliotekene så kan alle som vil, plukke med seg noe fra hyllene», heter det til slutt i essayet.

I gamle bøkers eventyrland…

Publisert av

…er tittelen på litteraturviter Aina Nødings positive anmeldelse av NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 i Bok og Bibliotek nr. 4, 2023.
Hun fortsetter: – Som en twistpose, med enkeltbiter for enhver smak, pent pakket inn med mange vakre fargeillustrasjoner og systematisk oppsett.
Hun går gjennom alle de 13 artiklene i boka i en grundig anmeldelse, og konkluderer:
– Som helhet formidler utgivelsen uansett mye nyere kunnskap i en tilgjengelig form, servert på ett brett til alle med interesse for gamle bøker og trykk, og deres samlere, lesere og formidlere. Det trenger vi mer av.
Boka er til salgs i Nasjonalbibliotekets bokhandel, Damms antikvariat og Tronsmo bokhandel, samt ved henvendelse til NBBS. 163 s., kr 200,-.

Katta-biblioteket også et museum

Publisert av

Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.

De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye

Publisert av

Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).

Når ble striden om gratisprinsippet i bibliotekene avsluttet?

Publisert av

Da video og DVD, samt søk i elektroniske databaser, gjorde sitt inntog i bibliotekene, ble det en politisk diskusjon om dette skulle unntas fra gratisprinsippet, som Stortinget hadde vedtatt i 1971.

Frode Bakken har skrevet den interessante og grundige artikkelen «Striden om gratisprinsippet i bibliotekene 1981–2005» i NBBS’ nye antologi  Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023.
I et innlegg i Bok og bibliotek 2/2023 påpeker Bakken at Øivind Frisvolds norske bibliotekhistorie fra 2021, Kunnskap er makt. Norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn har oversett at denne striden kom opp igjen for fullt i 2000, før den ble avsluttet (og vunnet) i 2005. Frisvolds bok setter strek ved 1996.
Frisvolds bok er gratis tilgjengelig på internett, mens antologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023 er til salgs for kr 200 – fra NBBS, fra Tronsmo bokhandel og fra Norlis antikvariat.

Fakkelen er tent!

Publisert av

Tor Eystein Øverås utga i vinter Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen.
Bibliotekar, forfatter, teaterviter og forhenværende førsteamanuensis og dekan ved Høgskolen i Oslo, Øivind Frisvold, anmelder boka i Bok og bibliotek 2/2023.
Billligbokseriene til Gyldendal, Pax, Cappelen osv. la vekt på virkningsfullt omslagsdesign, noe Øverås’ gjennomillustrerte bok dokumenterer, og Frisvold skriver bl.a.: «Billigbokrevolusjonen bidro til å endre bokhandelen, og bibliotekene fulgte etter. I dag er bøker datomerket ferskvare. Bibliotekarene rydder plass for å kunne sette bøkene i frontal posisjon og kvitter seg raskt med de døde hyllevarmerne.»

Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023

Publisert av

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) utga i april 2023 en ny antologi, som bør interessere bredt blant alle med interesse for bokas og bibliotekenes historie.

De tretten bidragene spenner vidt: fra Nürnbergkrøniken (1493) og den første norske boka Missale Nidrosiense (1519), til allmuens leselyst på 1800-tallet, Alice in Wonderland på norsk for første gang (1870) og striden om gratisprinsippet i bibliotekene (1981–2005).
Se en smakebit av boka, inkludert inneholdsfortegnelsen, her.
Boka er bundet i stivbind og trådheftet, 163 sider, og er gjennomillustrert i fire farger. Den koster kr 200, sendt innenlands kr 325. Kontakt geir.rise@nb.no.

Giftige bøker – mistanken om arsenikk

Publisert av

Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.

Dansk bibliotekhistorie sett fra Norge

Publisert av

Forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har anmeldt den nylig utgitte Dansk bibliotekhistorie 1–2 i Danmarks Forskningsbiblioteks forenings tidsskrift DF-revy, nr. 1 2022.
Hendens anmeldelse kan leses her. Hele utgaven av DF-revy er gratis tilgjengelig på nettet her.
Onsdag 11. mai vil en av forfatterne av bokverket, Christian Kaaber, holde foredraget «Bibliotek i opplysningstidens Danmark» i Nasjonalbiblioteket i Oslo. I opplysningstiden var dansk bibliotekhistorie også norsk bibliotekhistorie, noe Henden påpeker i sin anmeldelse.
NBBS er medarrangør av dette arrangementet.

Ny NBBS-utgivelse er planlagt

Publisert av

I forbindelse med at NBBS fylte 20 år i 2018, utga vi året etter en artikkelsamling, der elleve medlemmer sto bak flotte bidrag til norsk bok- og bibliotekhistorie.
Utgivelsen var så vellykket, at vi nå planlegger en lignende utgivelse til 25-årsjubileet i 2023. Det er mange sider ved bok- og bibliotekhistorien som venter på å bli fortalt.
Se en smakebit av den forrige utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. her.
Medlemmer (og gjerne andre) er nå invitert til å levere forslag til artikler til denne utgivelsen. Det kan være både små og store bidrag, men maksimallengden er på 5000 ord. Forslagsfristen er satt til 20. april, mens leveringsfristen for ferdig manus sannsynligvis vil være ved utgangen av 2022.
Kontakt NBBS’ leder Øivind Berg hvis du ønsker å bidra til denne utgivelsen.

Dansk bibliotekhistorie

Publisert av

Dansk Bibliotekshistorie er det første samlede verk om de danske bibliotekers historie fra middelalderens klosterbiblioteker til nåtidens digitalisering. Verket er utgitt av Aarhus Universitetsforlag i 2021 i to bind: det første med undertittelen Biblioteker for de få, det andre med undertittelen Biblioteker for alle.
Dansk Bibliotekhistorisk Selskab skriver i en omtale av utgivelsen:
I begyndelsen var biblioteker for adelige og lærde. I 1800-tallet voksede nye befolkningsgrupper frem med små almuebogsamlinger, læseforeninger og lejebiblioteker. Omkring 1900 opstod bogsamlingsbevægelsen, hvor især mange lærere var aktive for at skabe biblioteker på landet og i købstæderne. Bevægelsen førte frem til den første bibliotekslov i 1920 med en vision om folkebiblioteker for alle og professionalisering af udviklingen. Med uddannelsernes vækst har også de faglige og videnskabelige biblioteker åbnet sig for en bredere offentlighed. I dag er bibliotekerne for alle.

En norsk bibliotekhistorie

Publisert av

Øivind Frisvold utga i august 2021 en norsk bibliotekhistorie under tittelen Kunnskap er makt: norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn.
På 186 sider forteller den erfarne bibliotekforskeren, læreren m.m. den 250 år lange historien om norske biblioteker. Men han presiserer at det er ikke den endelige og fullstendige historien – i forordet betegner han boka som et «høringsutkast».
For den som foreløpig bare har bladd raskt gjennom sidene ser det ut som et meget verdifullt og interessant «utkast», som det skal være en glede å studere nærmere.
Boka er tilgjengelig gratis som PDF, men kan også bestilles som trykt bok for kr 290,-.

Einar Øklands trykksaker digitalisert

Publisert av

Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.

«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»

Publisert av

NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.