Manual for beskrivelse av bokbind

Nasjonalbiblioteket har nylig utarbeidet et norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
Det er forfattet av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang, og foreligger i en digital utgivelse som NB tema 9. Tittelen er Med tapp og hektering: norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
For å bidra til bedre kunnskap om bokbind inneholder utgivelsen en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer med definisjoner, kommentarer og oversettelse til engelsk. Videre har den en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind, som særlig kan være relevant for korte beskrivelser i bibliotekskataloger.
Boka er åpent tilgjengelig på ebokportalen bokselskap.no

Kattabiblioteket med virtuell utstilling

Det skjer mye ved det rikholdige gamle biblioteket ved Katedralskolen i Oslo. Nå er det lansert nye, flotte nettsider som gir mulighet for et virtuelt besøk i samlingen.
Åpningsbildet på kattabiblioteket.no viser det sikrede hvelvet i biblioteket og knappen Opplev biblioteket i 360°. Ved å klikke på den får man opp et nytt vindu i nettleseren, og ved å bevege seg rundt i rommet og klikke på de hvite sirklene og pilsymbolene på gulvet, vil man nærme seg utvalgte objekter i samlingen som ligger utlagt. Ved å klikke videre på de mindre dobbeltsirklene får man det enkelte objektet opp på skjermen og kan i flere tilfeller bla i det. En meget elegant løsning!
Blant objektene man kan studere nærmere, er Peder Claussøns Snorre-utgave, Henrik Wergelands For Arbeidsklassen og Nürnberg-krøniken.
Nettsidene inneholder også sju informative tekster om bibliotekets spesialsamlinger, blant annet Wergeland-samlingen, Wessel og Norske selskab og Tidligere Christiania-trykk.

Bibliotekforsker fyller 70 år

Ragnar Audunson har gjennom 40 år undervist, forsket og ledet ved Norges største bibliotekarutdanning, i dag ved OsloMet. I år fyller han 70 år, og har fått et festskrift tilegnet seg.
Rød Mix: Ragnar Audunson som forsker og nettverksbygger er utgitt av AMB-media as, og byr på 15 artikler om bibliotekfaglige emner. Boka kan kjøpes som trykt bok, eller leses gratis på nettet. Dette er en direkte lenke til PDFen.
Audunson var blant dem som støttet initiativet om å danne Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) i 1998.
Vi gratulerer!

Wergeland som bokhistorie

Ernst Bjerke og Stiftelsen Oslo katedralskole utga i november 2020 en stor katalog over Wergeland-samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Noe å ønske seg til jul!
Biblioteket eier den mest omfattende Wergeland-samling i privat og offentlig eie. Ikke unaturlig, for dikteren var selv elev ved skolen.
Bibliotheca Wergelandiana er en komplett, gjennomillustrert og kommentert katalog og bibliografi på 340 sider i stort format og innbundet.
Etter en introduksjon om publisisten Wergeland, skrevet av Odd Arvid Storsveen, redegjør Ernst Bjerke interessant for hvordan samlingen er sammensatt av flere bibliofilers strev for det umulig: å skape seg en komplett samling av den produktive dikterens mange utgivelser.
Deretter skriver Bjerke om det materielle ved Wergelands trykte produksjon: om papir, vignetter, typografi og illustrasjoner, om de dedikasjonene som er blitt påført i etterkant m.m.
Den største delen av boka er den beskrivende katalogen, som er rikt illustrert. Den viser det frodige utstyret i Wergelands utgivelser: en «Wergelandsk stil i typografien», ifølge Bjerke.
Boka kan bestilles fra  Ruuds antikvariat (oslo@ruudsantikvariat.no), Damms antikvariat (post@damms.no) og Antikvariat Bryggen (post@antikvariat-bryggen.no) for 450 kr.
Den er også åpent tilgjengelig for lesing og nedlasting på nettet, i både lavoppløselig (25 mb) og høyoppløselig (200 mb) form.

Designeren Leif Anisdahl avslutter

Grafiske designer Leif Frimann Anisdahl meldte i slutten av november 2020 sine nære kollegaer at han 83 år gammel «stenger butikken», sammen med sin kone Kari.
Anisdahl har vært en banebryter for norsk grafisk design på mange felt.
Han har arbeidet mye med bedriftsprofilering, bl.a. av Norsk Hydro og Posten, men for dette nettstedets vedkommende må hans arbeid innen norsk bokdesign framheves. Mange av hans bokomslag fra 1960- og 1970-tallet er klassikere i dag. Hans arbeider har en viktig plass i norsk bokhistorie.
Anisdahl har stått på en framskutt plass i bransjen gjennom foredrag, artikler og bøker. Fra 1966 til 1991 drev han Anisdahl/Christensen sammen med Carl T. Christensen. Han fikk Bokkunstprisen i 1965. Siste utgivelse var Gylne snitt: Grafisk design av Leif Frimann Anisdahl (2014).

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 med tema proveniens

Det årvisse bokhistoriske seminaret i Nasjonalbiblioteket ble våren 2020 avlyst pga. pandemien – eller rettere sagt utsatt til i høst, i en annen og begrenset utgave. Temaet er proveniens.
27. OKTOBER ble det avholdt en digital workshop over landegrensene i Skandinavia. Et kort referat kan leses her.
13. NOVEMBER avholdes et seminar med tittelen «Proveniens. Eiersignaturer, eiermerker og eiernotater i eldre bøker», med innledninger ved Øivind Berg (Nasjonalbiblioteket), Bård Frydenlund (Eidsvold 1814) og Bente Lavold (Nasjonalbiblioteket). Arrangementet vil ha svært begrenset deltakelse, men strømmes over nettet.
Grunnet pandemien ble seminaret avlyst.

Den Rosendahlske bibelsamling

Nordisk Bibelmuseum i Oslo har overtatt ansvaret for den eksklusive danske Rosendahlske bibelsamling, og vil vise den fram i en temautstilling.
Boktrykker Kristian Rosendahl i Esbjerg startet i 1906 å samle bibler, som samtidig skulle avspeile boktrykkerkunstens utvikling. Fordi trykkeriet er overtatt av andre, og bygningen nå er i bruk til annet formål, ble løsningen å flytte samlingen til Nordisk Bibelmuseum i Oslo.
Samlingen består bl.a. av et ark av Gutenbergs 42-linjers bibel, Gustav Vasas bibel og de danske såkalte kongefolianter.
Utstillingen åpnes torsdag 5. november kl. 18 i Nordisk Bibelmuseum i Nedre Slottsgate 4c, men det er deltakerbegrensninger av smittevernhensyn. Påmelding på telefon +47 401 05 777 eller e-post til post@nobimu.no.

En bibliofils italienske bokhistorie

Dette er en svært interessant og underholdende bok om en boksamler som følger historien til en italiensk 500 år gammel bok han har kjøpt til kupp-pris, samtidig som forfatteren tar oss inn i bibliofilenes verden.
Paleontolog Jørn H. Hurum presenterte Borgias forbudte bok : Steingale samlere og pillråtne paver (Cappelen Damm, 2020) på Nasjonalbiblioteket 6. oktober.
Camillo Leonardis Speculum Lapidum, trykt i Venezia 1503, er en av mange sjeldne bøker om stein i Hurums bibliotek. Via denne og de etterfølgende utgavene av Speculum leder Hurum leseren gjennom et stort persongalleri og et komplisert politisk landskap ved byen Pesaro, fram til den franske revolusjon, selvsagt også inn i geologien og naturvitenskapen – og ikke minst i bokas, antikvariatenes og boksamlernes verden. Anbefales! (Bildet viser Speculum foran, med Hurums bok bak.)

Einar Øklands trykksaker digitalisert

Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.

Grafisk produksjon med bly

Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros, et arbeidende museum med utstyr basert på gammel sats- og trykketeknikk, hadde 9.-11. september sin halvårlige dugnad.
Den årlige firesiders avisa ble også denne gang satt og trykt på de 70 år gamle maskinene. Museet er vel verdt å støtte (med et medlemskap i Venneforeningen) og å besøke når det er full produksjon (neste mulighet er lørdag 20. mars 2021, såfremt coronarestriksjonene blir lempet på).
I mellomtida kan man glede seg over en video fra årets produksjon, som viser setting av brødsats på linjestøpemaskinene Linotype og Intertype, setting av overskrifter på en Ludlow tittelsetter, ombrekking av sidene, tilpassing av polymerklisjeer av bildene, og til slutt trykking på en Nebiolo sylinderpresse.

«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»

NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.

Tidsskriftet Kringsjaa og bibliotekene

Tidsskriftet Kringsjaa er blitt tillagt stor betydning for utviklingen av norsk bibliotekvesen etter amerikanske modeller.
Fra starten i 1893 til 1898 var Kringsjaa redigerte av den hjemvendte norskamerikaneren Hans Tambs Lyche. Han har lenge blitt sett på som en sentral aktør i bibliotekhistorien vår fordi tidsskriftet introduserte nye idéer om bibliotekvirksomhet til bladets norske lesere på slutten av 1800-tallet.
Fredrik Wold Kolnes har i sin ferske mastergradsoppgave i historie ved Norges arktiske universitet gjennomført den første systematiske studien av tidsskriftet i en bibliotekhistorisk sammenheng. Den både utdyper og utfordrer flere aspekter ved de tradisjonelle fremstillingene.
Mastergradsoppgaven Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket. Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898 er publisert på vitenarkivet Munin.

Fra steinbrett til nettbrett

I tilknytning til Nordisk bibelmuseum i Oslo sin temautstilling «Fra steinbrett til nettbrett: bokens utvikling i lys av Bøkenes Bok – Bibelen», vil bibelsamler og forfatter Pål-Espen Tørisen holde et nettbasert foredrag 29. juni kl. 18.
Det heter i omtalen: «Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.»
Den tekniske løsningen for foredraget er som et webinar på Zoom, og krever påmelding for å få den nødvendige digitale tilgangen. Så vidt vites trengs det ingen installasjon av programvare på PC eller mobiltelefon. Mer informasjon her.

Den grafisk-tekniske forening i Christiania

I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.

Norske biblioteker mellom tysk og amerikansk tradisjon

Amerikanske biblioteker på 1800-tallet har hatt en sterk innflytelse på norsk bibliotekutvikling.
Den tysk/kontinentale bibliotektradisjonen med lukkede magasiner: lærdomsbiblioteket, ble forlatt da norsk folkebibliotekvesen ble utbygd med åpne samlinger, som i USA. Bibliotekarutdanning, bibliotekfaglige tidsskrifter, Deweys desimalklassifikasjonssystem, samordning av innkjøp, innbinding, katalogisering og klassifikasjon – ble innført bl.a. av nordmenn som hadde arbeidet i amerikansk bibliotekvesen. Etter hvert ble også fagbibliotekenes samlinger lettere tilgjengelige for brukerne, i tråd med den amerikanske tradisjonen.
Dette er noe av den norske bibliotekhistorien som Johan Henden beskrev i sin prøveforelesning til doktorgraden i historie 2017. Tittelen er Historiske hovudretningar i det norske bibliotekfeltet, og han trekker linjene helt fram til vår tid.
Tidsskriftet Bok og bibliotek publiserte denne interessante framstillingen av norsk bibliotekhistorie i nr. 2, 2020, og vi takker for tillatelsen til å publisere den på våre sider.