Ny bok om Aslak Bolts bibel

Endelig blir historien om Aslak Bolts bibel fortalt. Hans Johan Sagrusten har skrevet boka Den skjulte skatten – historien om Aslak Bolts bibel.
Aslak Bolts bibel er Norges vakreste bok. De praktfulle illuminasjonene og den vakre håndskrifta har ikke bleknet det minste siden den ble til på 1200-tallet. I dag ligger den innelåst i et magasin i Deichmanske bibliotek i Oslo. Den eldgamle skinnbibelen bærer med seg gåter og spørsmål som vi kanskje aldri får svar på: Hvor var den under krigsåra 1940-45? Hvem murte den inn i Nidarosdomens nordvegg en gang på 1500-tallet? Hva betyr de mystiske latinske notatene, som er skrevet inn på noen av sidene i boka? Og hvor kommer den egentlig fra?
Boka slippes mandag 30. oktober kl. 17:00 til 18:30 på Deichmanske bibliotek i Oslo, Arne Garborgs plass 4. Aslak Bolts bibel stilles ut. Så her kan man se og høre mer om Norges vakreste og mest spennende bok, Aslak Bolts bibel. Arrangør er Verbum og Deichmanske bibliotek.

«Folk flest» og frodig folkeliv for 200 år siden

NBBS arrangerer møte om tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) onsdag 15. november. Han er en god kilde til hvordan vanlige folk på denne tida hadde det til daglig.
Vi vet mye om den velstående overklassen; de lot seg portrettere i sine beste klær og i utsøkte positurer. Det er derimot ikke så lett å finne bilder som viser hvordan vanlige folk hadde det til daglig. Men noe finnes det. I historiebøkene er en av de mest brukte illustratørene fra denne tiden tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier. Han er en god kilde for bilder av gamle håndverk, bjørnejakt, trekullbrenning og fisketørking. Hos Dreier finner vi også fiskere, bønder, spillemenn og lettsindige kvinner.
På møtet innleder førsteamanuensis Øivind Frisvold om Dreiers omfattende virksomhet og hans kulturhistoriske bilder av folkeliv, landskap og bebyggelse. Arthur Tennøe fortsetter med   «J.F.L. Med penn og akvarell i reproduksjonens tidsalder». Tennøe er leder for Bilder, trykk og konservering, seksjonen som bl.a. omfatter i Nasjonalbibliotekets  unike samling av originale Dreier-bilder.
Møtet finner sted på Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, onsdag 15. november kl. 17.30. Møtet er åpent for interesserte.

Årsmøte med faglig innslag

NBBS avholder sitt årsmøte mandag 2. oktober kl. 17.30 i biblioteket i Forsvarsmuseet i Oslo.
Generalforsamlingen  etterfølges av medlemsmøte i biblioteket. Bibliotekarene Mette Guderud og Unni Berge forteller nytt fra sine spennende arkivdykk og undersøkelser  om de norske Søe-cadettene i «Kongens flåte».
Forsvarsmuseets bibliotek ligger på Akershus Festning, med lettest  inngang via hovedporten i Kirkegata.

Kunstnarbøker på Hauge-senteret i Ulvik

Temautstillinga «Ordefar» på Olav H. Hauge-senteret i Ulvik denne sommaren syner bokkunst på nye måtar. Kva skjer når lyrikk spelar saman med andre kunstformer? Korleis kan lyrikk opplevast gjennom eit taktilt, visuelt språk?
ordefarKunstnar Randi Annie Strand stiller på utstillinga ut arbeid der skrift, språk og sanseerfaringar er sentrale element. Ho har lenge vore fasinert av bokmediet sitt kunstnariske potensiale.
Kunstnarbøker er ei form der boka utgjer eit sjølvstendig estetisk uttrykk. Slike bøker er ikkje berre tekst- eller bildeformidlarar. Ei kunstnarbok kan nemleg ha eit konseptuelt, teoretisk, materielt, sanseleg og språkleg innhald. Boka kommuniserer gjennom det visuelle, det taktile, det mekaniske, det litterære og det fysiske formatet.
Utstillinga inneheld ruller (bildet), bøker med Braille og relieffbilder, bokskulptur, bøker i filmformat, teiknspråkvideo m.m. og står til 22. september. Gratis inngong.

Typografisk utstyr 1800–1850

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
typografisk_utstyrTorbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.

Trykkteknologi, farge, design

Institutt for design og Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arrangerer torsdag 31. august en én-dags workshop om trykkteknologier.

printing_colour_design

Ifølge arrangørene vil det bli en bredt anlagt, innholdsrik én-dags workshop med et historisk blikk på de tradisjonelle trykkmetodene (høytrykk, dyptrykk, plantrykk og
serigrafi), hvordan de ulike trykkmetodene har brukt (og innbydd til bruk av) farger, og hvordan de ulike trykkmetodene har påvirket designløsninger og visuell kommunikasjon av både tekst og bilde.

Workshopen finner sted ved NTNUs Gjøvik-campus. Se programmet og de nødvendige praktiske opplysningene her.

Illustrasjonen er hentet fra fagtidsskriftet Deutscher Drucker, 1929.

«Løse typer» på Blaker

loese_typer
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.

Norsk storverk om skrifthistorien

Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
rannem_bokRoma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.


Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.

NBBS’ sommermøte 31. mai

NBBS´ sommermøte  handler i år om  utstillingsprosjektet «Norsk Maritim historie». Prosjektet omfatter blant annet antikke sjøkart, skipsportretter, prospekter og bilder av Johan F.L. Dreier.
Til utstillingen er det laget to kataloger: «Vor Ære og vor magt. Maritime kart, prospekter og skipsportretter 1482-1910» og «Et livslangt arbeid for den norske kulturarven. Viktige skipsportretter og prospekter fra Kaare Berntsens samlinger». Begge katalogene er tilgjengelige i papir og i elektroniske utgave. http://galleribygdoyalle.no/norsk/
Vi får også informasjon om kulturprosjektet  Stor-Elvdal Hotell og Norsk Kultursenter med museum, og ikke minst museumsbibliotek, med bøker som: Olaus Magnus første utgaven om Nordens folk fra 1555, Jacob Zieglers kart fra 1532 – det første som navngir Østerdalen, førsteutgaver av Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Conrad Nicolai Schwach, Aasmund Olavsson Vinje,  og bøker fra samlingen Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson i 1891 ga til Stor-Elvdal. Og i et Hedmarksbibliotek har  en stor samling Alf Prøysen naturligvis plass.http://norsk-kultursenter.no
Møtet er åpent for interesserte.
Sted: Galleri Bygdøy Alle Kunstantikvariat PAMA AS, Bygdøy allé 67.
Tid: onsdag 31.mai kl. 17.30
Pål Sagen, eier av PAMA, vil være til stede for å presentere galleriet og utstillingen.

Kongespeilet i Tønsberg

I år er det 800 år siden Tønsbergs borgbygger, kong Håkon Håkonsson, ble konge av Norge. Kongen var blant annet kjent for sin interesse for litteratur og europeisk dannelse.
kongespeiletSlottsfjellsmuseet har i sin jubileumsutstilling fått låne inn det fantastiske «Kongespeilet» fra København. Man regner med at dette verket er skrevet for Håkon Håkonsson, som et læreverk til hans sønn Håkon Unge, eller den senere Magnus Lagabøte. Verket er en fantastisk og detaljert lærebok om etikette, visdom, moral og lærdom og inneholder samtaler om hvordan man skal føre seg som handelsmann, hirdmann og konge. Verket gir et eventyrlig innblikk i middelalderens mentalitet og verdensforståelse.
Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellsmuseet holder foredrag om denne bokskatten under «Sagafestivalen» 2.–4. juni, med etterfølgende omvisning.
Ifølge de opplysningene vi har innhentet, vil Kongespeilet være utstilt til midten av august.

 

Kortkatalogens historie

card_catalogueBibliotekenes kortkataloger er nå døde og begravet, men de gjorde tilgangen til kunnskap mulig helt fra sumerernes tid, fram til  digitaliseringen tok over.
The Library of Congress i USA har nylig gitt ut boka The Card Catalog: Books, Cards, and Literary Treasures, som forteller historien om hvordan kortene ble utformet, håndskrevet, korrigert, organisert og brukt. Illustrasjonene vil vekke mange minner hos bibliotekarer og bibliotekbrukere.
Boka er omtalt her.

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
fjeldeventyret_lithografertBlant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.


Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Norsk lærebokhistorie

Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.

Ei illustrert historie

Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
einar_okland
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.

Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter

hegna_forskningsbiblioteketEr datateknologien skremmende eller inspirerende for biblioteket? Universitetsbibliotekets mangeårige fagreferent i informatikk, Knut Hegna, stilte spørsmålet for første gang i 1980.
Nå har han gått av med pensjon, og til sammen 45 av hans  tekster, som spenner over en periode på 37 år og fyller over 400 sider, ligger gratis tilgjengelig på nettet.
Denne samlingen av hans utvalgte tekster viser at Hegna i årenes løp har funnet mange ulike svar på dette spørsmålet.