En amerikansk drøm i Drammen

Maja Schaanning var fra 1915 biblioteksjef i Drammen. Hun var fagutdannet i USA og skulle prege det da nyåpnede biblioteket i 40 år.
Schaanning var innovativ blant annet ved å sørge for rikelig plass til barna i bibliotekets virksomhet. Antall ansatte ble økt fra to til seksten i hennes tid, og biblioteket vokste etter hvert ut av sin nyklassisistiske bygning.
Åse Kristine Tveit har skrevet en artikkel om henne i Bok & bibliotek nr. 2 2024, s. 58-62 under tittelen «Berømte bibliotekarer».

Norrøne lovbøker, materielt sett

Nasjonalbibliotekets utgivelsesserie for forskning knyttet til deres samlinger, Nota bene, har i sitt nr. 18 som tema «Old Norse Law Books from a Material Perspective».
Boka presenterer ny forskning på manuskripter, arkivmateriale og trykte bøker fra middelalderen og helt opp til 1900-tallet. De ni artiklene i boka handler om disse dokumentenes materialitet. «The material aspect will take us through some of the history of mediums for the written word, from expensive vellum to the more accessible but still exclusive hand-made paper, to cheap mass-produced paper», heter det i innledningen.
Boka er redigert av Jóhanna Katrin Fridriksdóttir og Lukas Rösli. Alle bidragene er på engelsk.
Boka er til salgs gjennom Nasjonalbibliotekets nettbutikk, men kan også leses gratis digitalt her.

Med NBBS på tur til Tønsberg 8. juni

Besøk i Bøthuns bokverksted og Jarlsberg hovedgård.

Arrangementet begynner i Bøthuns bokverksted i Klostergt. 13 kl. 11:00.
Det er en grei togreise fra Oslo 09:39, som vil være framme kl. 10:50. Fra jernbanestasjonen er det 10-12 minutter å gå til verkstedet. For de som kjører bil er det parkeringsmuligheter ved verkstedet, i gaten eller i parkeringshus.
Etter omvisningen i verkstedet er det tid for en matbit. Det er mulighet for tilrettelagt felles lunsj kl. 12:30 i kafé Uro på Haugar kunstmuseum, som ligger 5-10 minutter gange fra verkstedet. Inkludert kaffe/te er prisen kr 220. Denne lunsjen må forhåndsbestilles gjennom NBBS.
Deretter går turen til Jarlsberg hovedgård, der vi får en omvisning av arkivaren kl. 14:00. Jarlsberg hovedgård ligger 7 minutters biltur fra verkstedet i retning Oslo. Omvisningen koster kr 200 pr deltaker. Lisa Bøthun vil gi oss spesialinformasjon i det rikholdige biblioteket.
Påmelding er ønsket innen fredag 31. mai til Torbjørn Eng ten@typografi.org, og man vil da få ytterligere informasjon.

Perspektiver på Draumkvedet

En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 23. mai et åpent heldagsseminar under tittelen «Perspektiver på Draumkvedet: Om forskning og fortolkning, dokumentasjon og inspirasjon».
I norsk bokhistorie er kunstneren Gerhard Munthes to utgivelser av Draumkvedet av stor betydning. Først Draumkvæde ved Forening for norsk bokkunst i 1904, deretter som en del av hans posthume Norske folkeviser i 1933. Den håndtegnede teksten i den førstnevnte utgivelsen førte til et samarbeid med et tysk skriftstøperi om å lage en trykkskrift.

Bokbinding i Tønsberg og besøk i slottsbiblioteket på Jarlsberg

NBBS arrangerer bokbind- og bokhistorisk ekskursjon til Tønsberg lørdag 8. juni.

En av Norges fremste bokbindere, Lisa Bøthun vil vise oss sitt bokbinderverksted sentralt i Tønsberg, der hun utfører håndinnbinding og restaurering av bøker. Deretter vil vi få en omvisning i Jarlsberg hovedgård, som var hovedsetet i det tidligere grevskapet Jarlsberg, ved dets arkivar. Vi vil spesielt stoppe opp i slottets bibliotek. Diplomaten og bokelskeren Fritz Wedel Jarlsberg la vekt på at hans bøker skulle få en standsmessig innbinding. Mange av dem er i rikt dekorert art nouveau-stil.
I tilknytning til Jarlsberg hovedgård står Sem kirke fra middelalderen, og det er også et vakkert turområde der.
De praktiske detaljene rundt ekskursjonen er ikke helt fastlagt. Det starter trolig kl. 11, og det blir tid til et lite måltid mellom de to delene. Deltakerne må betale kr 200 for omvisningen på Jarlsberg hovedgård. Togforbindelsene er gode, men det kan også være mulig med bildeling.
Vi kommer tilbake med nærmere informasjon, men sett av plass i kalenderen allerede nå hvis du er interessert.

Pergament: framstilling, analyse og bevaring

Nasjonalbiblioteket arrangerer 7. mai et seminar kalt «Med lova i hand – with parchment in hand. On the making, analysis and preservation of parchment.»
Pergament var fra antikken den viktigste bæreren av tekst inntil papiret overtok samtidig med overgangen til trykking. Fra hvilke dyr hentet man huden som skulle bli pergament, og hvordan ble det produsert? Hvordan kan pergament analyseres med moderne metoder? Hvordan skal det behandles for bevaring?
Seminaret trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøtes landslov som markeres i Norge i år, som jo også var nedskrevet på pergament. Det avholdes tirsdag 7. mai kl. 11:30-15:45, gratis adgang, ingen påmelding.

Christiania 400 år: 381 år med boktrykk

Christiania/Oslo fyller 400 år i 2024. I 381 av disse årene har det vært trykt bøker i byen. Tyge Nielszøn (i illustrasjonen tegnet etter fantasien) var byens første boktrykker fra 1643.

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) markerer jubileumsåret med et åpent og gratis miniseminar om tidlig boktrykk og bokhandel i Christiania, i samarbeid med Oslo katedralskoles gamle bibliotek.
De vil være tre foredrag:
Ernst Bjerke: Byen og boktrykkeriet – om det første boktrykkeriet i 1643.
Anne Eidsfeldt: Bøker til salgs! – om skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller i 1703.
Trond Haugen: Det første trykket i Norge var ei vise! Byens første boktrykker ga ut visa «Encke-Suck». Lær om og lytt til enkens tragiske kjærlighetssorg.
Tid: Mandag 29. april kl. 18:00. Sted: Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31.

Den norske almanakken

Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.

Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema

Carl Deichman og arven etter Landsloven

Blant de mange skattene i Deichmanske bibliotek i Oslo finnes flere håndskrevne bøker som inneholder Landsloven, både på dansk og på norrønt. Disse lovmanuskriptene fra 15- og 1600-tallet stiller biblioteket nå ut for første gang.

Manuskriptene viser hvordan Landsloven ble lest og brukt mellom Magnus Lagabøtes tid, frem mot reformasjonen og som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet . Manuskriptene er altså bindeleddet mellom gammel og ny tid.
Biblioteket arrangerer et seminar om disse dokumentene fredag 5. april kl. 13-14. Møtet finner sted i Deichman Bjørvika, på Musikkscenen i 3. etasje.
Programmet består av en presentasjon av samleren Carl Deichman ved Maren Haugfos, en introduksjon om «Det Deichmanske manuskript nummer 11 in octavo» ved Nikolai Hagen Huse, og en samtale mellom historikerne Bjørn Bandelien og Bård Frydenlund om «Hva skjer etter 1500-tallet».
Se mer om seminaret her.

Østasiatiske skatter

Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.

Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.

Stockholms bokmässa 2024

Svenska antikvariatsföreningen har siden 1959 arrangert sin bokmesse. Fra å være en ren antikvariatsmesse har den over tid blitt en bred møteplass for alle som arbeider med den fysiske boka.


Antikvariatene er fortsatt kjernen, men også bokbindere, lærde selskaper, mindre spesialforlag og biblioteker er til stede. I år finner den sted 9.-10. mars.
Det interessante programmet er delvis tilrettelagt av Biblis, venneforeningen til Kungliga biblioteket. Blant de mange bokhistoriske foredragene kan man merke seg «Sekelskiftets dekadenta böcker». Det er også en utstilling med artists’ books (kunstnerbøker).
Eia var vi der! Les mer her.

Nytt tidsskrift for boksamlere

Et nytt tidsskrift for boksamlere er på trappene. Under tittelen Bokblade vil det første nummeret utkomme før sommeren.
Bokblade skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem, heter det fra utgiverne Tore Gimse og Fredrik Delås (Antikvariat Bryggen).
Med bøker mener de trykte bøker, trykksaker og trykk av ulike slag. Og annet som relaterer seg til dette, inkludert det å samle på slike objekter. Bokblade skal inneholde lengre artikler, små notiser, intervjuer, nyheter og kuriosa.
Bladet skal informere og inspirere om bøker og boksamling.
På sikt planlegges det fire utgaver i året, hver på ca. 50 sider, men for 2024 kun to, for kr 250,- til sammen.
Bestilling gjøres til post@antikvariat-bryggen.no med navn og adresse.
(Illustrasjonen er av en prøveutgave i begrenset distribusjon.)

Landslovjubileet 2024

I regi av Nasjonalbiblioteket feires i år 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov.

I 1274 samlet kong Magnus VI for første gong hele det norske kongeriket under én lov – landsloven. Den var et banebrytende politisk og juridisk arbeid. Etter at kongen døde, fikk Magnus tilnavnet Lagabøte – «lovforbedreren».
Magnus Lagabøtes landslov står igjen som et av de aller viktigste dokumentene fra norsk middelalder. Loven gjaldt i over 400 år.
Jubileumsmarkeringen åpner 1. februar. Det blir markert med utstilling, foredrag, utgivelser og podkaster og puslespill. Se det omfattende programmet her.

NBBS-årsmøte med faglige innslag

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder årsmøte mandag 29. januar. Etter årsmøtet blir det to faglige innslag.
2023 var et svært aktivt år for selskapet. Sju arrangementer i løpet av ett år er rekord. Vi ga ut en antologi i forbindelse med 25-års jubileet, med tittelen «Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023», der medlemmene bidro med 13 artikler.
Etter årsmøtesakene vil Thore Lie presentere sine tre utgivelser om norske billigbokserier: «En forlegger for alle» (2018) – om Johan Sørensens Bibliothek for de tusen hjem; «Bøker for enhver» (2023) – om norske billigbokserier; «Naturkunnskap» (2023) – om billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Øivind Berg vil deretter presentere bergverksklassikeren Georg Agricolas «De re Metallica» (Basel, 1556).
Også andre interesserte kan være til stede og få med seg disse to foredragene.
Mandag 29. januar kl. 18 i Nasjonalbiblioteket, møterom 10, Halvbroren (inngang fra Observatoriegt.)

Slottsbiblioteker og skolebiblioteker

Lenger sør i Europa kan man oppleve overdådig vakre slottsbiblioteker og klosterbiblioteker. Borte bra – men de bruksbibliotekene vi stort sett må nøye oss med her hjemme, er likevel best.
Lene Christensen brukte sommerferien til å besøke antikvariske biblioteker i Tsjekkia og Ungarn, og har beskrevet turen i et velskrevet essay i Bok & Bibliotek nr. 4, 2023. Sammen med en noe motvillig reisekamerat har hun vært i Praha og Keszthely, før hun ender opp på Deichman Tøyen i Oslo. «I motsetning til de spinnville barokkbibliotekene så kan alle som vil, plukke med seg noe fra hyllene», heter det til slutt i essayet.