Enkle bindbeskrivelser i kataloger

bokbind_bjornsonDet kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.

Matros-dagbok fra 1710-14 blir bok

nilstrosnerHaugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.

Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.

Et utvalg norske 1700-talls trykk

suhm_kostbare_skriftVed Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 24. mai 2016 var det utstilt en rekke eksempler på norske trykk fra 1700-tallet. Disse var trykt i Christiania, i Bergen og i Trondheim – samt i København, i dette siste tilfelle trykk av norske forfattere. Det var også en egen avdeling for norsk topografisk litteratur, som var en viktig kategori på 1700-tallet da man skulle kartlegge landets ressurser.
Øivind Berg har utarbeidet en interessant illustrert og annotert katalog over de utstilte objektene.
Til venstre et av dem: Oplag af vor priisværdige Skribent Hr. Conferentsraad Suhms kostbare Skrift til Kongen, med et kort Echo fra de Norske Fielde, udraabt gennem de Bergenske Bierge, trykt av H. Dedechen i Bergen 1772.

Nasjonalbiblioteket vil feire 500 år med norske bøker i 2019

bokhistoriedag_2016c

24. mai arrangerte Nasjonalbiblioteket årets bokhistoriske seminar, denne gang med tittelen «Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet».
Som fjorårets seminar, peker arrangementet fram mot år 2019, da det planlegges et jubileum for den norske boka.
I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske. I 2019 kan vi dermed feire jubileum for 500 år med norske bøker.
Nasjonalbiblioteket vil til jubileet utarbeide en bibliografi over de eldste norske bøkene (1519–1850), som skal være klar i 2019. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer og utstillinger i jubileumsåret.
Under det bokhistoriske seminaret 24. mai kunne vi blant annet høre Trygve Riiser Gundersen (bildet) fortelle om den haugianske bevegelsens omfattende nettverk for produksjon og distribusjon av bøker i perioden 1796-1804.

 

Aldo Manuzio og italiensk boktrykk

Det italienske kulturinstitutt i Oslo i Oscars gt. 56 arrangerer et åpent foredrag om «Aldo Manuzio og boktrykkerkunsten i Italia på 1400-tallet» torsdag 26. mai kl. 18:30. Foredragsholder er Tor Morisse, og det holdes på norsk.
aldusmanutiusGutenberg oppfant boktrykkerkunsten omkring 1440-1450, hvorpå den spredte seg videre ut i Europa og ikke minst til Italia, der spesielt Venezia, som fikk sitt første trykkeri allerede i 1464, etter hvert ble senter for den italienske boktrykkerkunsten. Boktrykkeren og forleggeren Aldo Manuzio (1449/52-1515) som levde og virket nettopp i Venezia, skulle bli den første forleggeren i moderne forstand, og introduserte en rekke nyvinninger som skulle få betydning for forleggeriet og boktrykkerkunsten frem til i dag. (Aldo Manuzio er også kjent under sitt latinske navn Aldus Manutius.)

Verdifull samling i «Katta»-biblioteket

c_k_b_andersenI februar 2016 mottok Christiania Katedralskoles Bibliotek en enestående boksamling fra apoteker Kjell-Erik Andersens arvinger ved Ruth Andersen: 2.500 bind og hefter innen farmasi, botanikk, medisin.
Til sammen syv århundrers vitenskapshistorie er representert – den eldste boka er trykt i 1483 og de siste titlene utkom i 2010, like før Andersens død. Som medlem i Bibliofilklubben, leder av utstillingsutvalg og bibliotekutvalg i Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy, hadde  Andersen både faglig og økonomisk de beste forutsetninger for å bygge opp denne samlingen. Den består av både sjeldne praktbøker og vanligere utgivelser som til sammen gir et bilde av farmasiens utvikling gjennom historien, og er en av Nordens fremste i sitt slag.
Samlingen er mangfoldig: den tidligste kjente Norgesbeskrivelse på trykk (1483), plansjeverket Flora Danica (1762), Flora Norvegica utgitt av J. E. Gunnerus tidligere elev ved skolen, magiske formularer og alkymistiske traktater fra renessansen, en i europeisk sammenheng vesentlig samling av tidlige urtebøker og legebøker, farmakopeer og floraer, Culpepper, Christian Gartner, en egen liten samling Ørstediana.
I spesialbygde skap er samlingen er stilt opp som en egen enhet i Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Der blir den nå gjort tilgjengelig for skolens elever og lærere, forskere og andre interesserte. Vi ser fram til flere presentasjoner av samlingen og enkeltverkene i den. – Tekst: Berit Ch. Nielsen.

Dorothe Engelbretsdatter: en 300 års-markering

dorothe_engelbretsdatterNasjonalbiblioteket 20. april kl. 13-15
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) var en av de mest populære dikterne i sin tid. Mot slutten av 1600-tallet utga hun sine to hovedverk Siælens Sang-Offer, med religiøse tekster til kjente melodier, og Andægtige Taare-Offer for Bodferdige Syndere. Hennes sanselige barokke stil kombinerte retorisk kompleksitet med folkelig appell og gjorde henne til en foregangskvinne for god diktning på morsmålet.
I år er det 300 år siden Engelbretsdatter døde. Professor emeritus Erik A. Nielsen (KU), litteraturprofessor Anne Birgitte Rønning og førsteamanuensis Jørgen Sejersted vil på dette seminaret sette henne inn i salmehistorien og samtidens lærde og litterære univers.

Andreas Munch-selskapet

Senromantikeren Andreas Munch (1811-1884) gikk nærmest i glemmeboken som gammeldags fra 1870-tallet. Sangene Brudefærden (Der aander en tindrende sommerluft Varmt over Hardangerfjords Vande) og Helligt er Studentens Kald, har nok noen av oss sunget eller lyttet til, men at dikteren er Andreas Munch, er glemt.
andreas_munchGlemt er også at han hadde en viktig rolle kulturelt og politisk som redaktør for avisa Den Constitutionelle (intelligenskretsens avis), og at han var den som først satte Grunnlovens jødeparagraf på dagsorden mot slutten av 1830-tallet. Munch ble universitetsprofessor i 1860, utnevnt av Stortinget. Forelese gjorde hans visstnok ikke, men bidro sterkt med leilighetsdikt knyttet til  Universitets mange feiringer og tradisjoner.
Andreas Munch-selskapet startet opp i 2010, nærmest som en privat forening av medlemmer, fra historiemiljøet ved Universitet og Studentersamfunnet i Oslo som ville gjøre noe med en felles litterær, historisk og bibliofil interesse for Munch.  Ernst Bjerke, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal er fortsatt drivkreftene i dagens Andreas Munch-selskap med en årlig bokutgivelse som hovedaktivitet. «Det er ennå mye interessant å ta av: en rekke upubliserte dikt, dagbøker og brev. Munch fortjener å huskes», kan vi lese på http://andreasmunch.blogspot.no/ Siden 2013 har selskapet vært åpent for støttemedlemmer.
Tekst: Berit Ch. Nielsen

Bokbindhistorie / workshop

I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.

Unike kunstnerbøker

kunstnerbokInnbundet/ubundet: bok – trykk – skulptur.
Norske Grafikere (Oslo), 7.- 30. april 2016
Utstillingen viser verk av norske og utenlandske kunstnere som utforsker boka som objekt. Kunstnerbøker er blitt et viktig fenomen i kunstverdenen. «Å se kunstnerbøker fra grafikkens perspektiv gir oss tilgang til å oppleve bokens papir, trykk, konstruksjon og innhold på nye måter» (fra presentasjonen). På bildet Randi Strands Metaforboken, der materien er et luftig og lett kunststoff, og boka svever i utstillingsrommet.

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2016

Det trondhiemske selskabs skrifter«Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet» – Nasjonalbiblioteket 24. mai
Ved utgangen av 1700-talllet var det etablert boktrykkerier i alle de fire norske stiftsbyene. Aviser, tidsskrifter, teaterscener, musikalske selskaper, sosiale klubber, patriotiske selskaper og leseforeninger var blitt deler av en ny mangfoldig offentlighet. Fremdeles var Gud og kongen felles referanseramme for en jevnt økende publiseringsaktivitet. Imidlertid var metropolen København det dominerende sentrum for kultur og vitenskap i tvillingriket Danmark-Norge, og uomgjengelig for alle som ville ha noe på trykk. I hvilken utstrekning kan vi snakke om en egen norsk bokkultur på 1700-tallet? Dette og andre spørsmål vil bli belyst nærmere på dette seminaret. Les mer på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Bok om bokbusser

Cover Mobile libraries 2Nu er bogbusbogen Mobile Libraries 2 med de norske og svenske bogbusser / mobile biblioteker endelig til købs via Adlibris. Det er en fotobog a la en Coffee Table Book med store flotte billeder fra de mobile bibliotekers hverdag. Det er trykt på tykt kvalitetsfotopapir med hard cover. En rigtig lækker bog at få i hånden. Den første bog i serien: Mobile Libraries som omhandler de danske bogbusser / mobile biblioteker, bogbustræf og mange andre spændende emner omkring de mobile biblioteker er genoptrykt i forbindelse med udgivelsen af opfølgeren.