Fra katedral til kro?

«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!

Ordliste over norske bokbindstermer

Bokbinderkunsten med dens materialer og arbeidsmetoder er nå forklart gjennom ca. 700 norske termer i en nettbasert liste.
Den alfabetiske listen består av ca. 700 termer med definisjoner, oversettelser til engelsk, kommentarer og kildehenvisninger.
Listen er utarbeidet som arbeidsstøtte til den som befatter seg med eldre bøker/boksamlinger og som har behov for å beskrive hvordan bokbindene er utført, så som hefteteknikk, bindstruktur, materialbruk, dekor samt lukkemekanismer og beslag, heter det i innledningen.
Vi vil tro at listen har stor interesse også utenfor dette arbeidsfeltet. De som samler bøker, studerer bokhistorie eller praktiserer bokbindteknikker vil alle ha stor nytte og glede av dette arbeidet.
Listen er utarbeidet i 2017 av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket.

Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter

hegna_forskningsbiblioteketEr datateknologien skremmende eller inspirerende for biblioteket? Universitetsbibliotekets mangeårige fagreferent i informatikk, Knut Hegna, stilte spørsmålet for første gang i 1980.
Nå har han gått av med pensjon, og til sammen 45 av hans  tekster, som spenner over en periode på 37 år og fyller over 400 sider, ligger gratis tilgjengelig på nettet.
Denne samlingen av hans utvalgte tekster viser at Hegna i årenes løp har funnet mange ulike svar på dette spørsmålet.

Enkle bindbeskrivelser i kataloger

bokbind_bjornsonDet kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.

Bokbindhistorie / workshop

I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.

Katalogisering av eldre materiale

IFLA Rare Books & Special Collections Section og Biblioteca Nacional de Portugal arrangerer 22. februar 2016 konferansen A common international standard for rare materials cataloguing? Why? And how?.
«This conference will aim to bring the discussion of changing trends and standards for the description of early printed books and special collections in all formats to an international stage.»
Sted: Biblioteca Nacional de Portugal i Lisboa. Deltakelse er gratis. Kontakt Daryl Green, Section Information Coordinator for registrering.