Omvisning i Nordisk bibelmuseum

NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler,  en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).

Litteratur fra settekassen og opp

Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.

Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.

Typografiske eksperimenter

Gunnar Lilleng – typograf, bokdesigner hos Gyldendal gjennom mange år, mottaker av Bokkunstprisen 1983, nå pensjonist – fyller Galleri Grafill i Oslo med sine typografiske eksperimenter.
På haiketur i Europa i 1959 havnet den nyutdannede typografen tilfeldigvis i Basel og tok et kurs på Allgemeine Gewerbeschule under typografiteoretikeren Emil Ruder. Ruder hadde visjoner om en ny og spennende typografi, og oppfordret til eksperimenter med skrift og form. Lillengs arbeider er avanserte med tanke på tidas begrensende blyteknikk, og ble anerkjent og publisert (uten kreditering) i Ruders bok Typographie. Siden har de blitt liggende glemt i Lillengs skuffer.
Aslak Gurholt har trukket denne interessante delen av norsk typografihistorie fram i lyset og kuratert utstillingen i Rosenkrantz gate 21, som varer fram til 14. november.

Nordisk bibelmuseum åpnet i Oslo

En stor samling bibler i et stort lokale i Oslo sentrum: Nordisk bibelsamling bygger på Rune Arnhoffs personlige samling av 3000 bibler.
Samlingen inneholder store kulturhistoriske skatter. Noen av de mest sjeldne er en utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenbergbibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Bildet til venstre viser Christian 4.s bibel fra 1633.
Museet åpnet 1. juni i år, og er vel verdt et besøk. Biblene er ordnet bl.a.i en norsk, en dansk og en svensk avdeling, det er en samling samiske bibler og emigrantbibler, og alt er godt forklart for den besøkende. I den norske avdelingen merker man seg den første illustrerte bibelen trykt i Norge: fra H. T. Winthers forlag 1837, med stålstikk og litografier. En høy, skrå skrivepult og en stor håndpresse i tre gir den rette stemningen rundt alt det gamle, verdifulle materialet. Også moderne bibeltrykk og kuriositeter som miniatyrbibler blir vist fram.

«The magazine and the city»

Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.

Biblis för bokvänner

Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se

Unike bilder av et norsk boktrykkeri

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri.
Med utgangspunkt i denne unike billedserien presenterte Torbjørn Eng i januar 2018 Det Steenske Bogtrykkeri og tidas teknologi i et foredrag i NBBS. Foredraget er nå bearbeidet til en artikkel på nettstedet Typografi i Norge.

Nytt syn på Norges første boktrykker

Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.

Et både analogt og digitalt skriftsnitt

Kunsthøgskolen i Oslo viser i perioden 5.–12. januar en utstilling av et research prosjekt under tittelen Across the Wires, der man har laget både en analog og en digital versjon av et skriftsnitt.
De analoge typene har blitt sendt til Helen Ingham, verksmester i Boktrykk ved Central St Martins, London og Edwin Pickstone, typografi- og boktrykkprofessor ved Glasgow School of Art. Utstillingen «Across the Wires» i Resepsjonsgalleriet, vil vise forskjellige løsninger som Ingham, Pickstone og de på KHiO har gjort med det samme utgangspunktet, samt innblikk i prosessen.
De tre ansvarlige for utstillingen er alle knyttet til Design her på KHiO, Maziar Raein er førsteamanuensis i teori og metode, Ane Thon Knutsen er stipendiat og Ellmer Stefan er skriftdesigner og timelærer.
Utstillingsåpning er fredag 5. januar kl. 17. Øvrige tider her.

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Ved sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et trykk, som med xylografisk illustrasjonsteknikk dokumenterte trykkeriets tekniske og administrative avdelinger i ni bilder.
Steenske var da landets største trykkeri, med bl.a. 29 settere og sju dampdrevne hurtigpresser. Arbeid for Stortinget var et viktig fundament for virksomheten.
NBBS arrangerer et åpent møte under tittelen Det Steenske Bogtrykkeri 1879: teknikk, utgivelser og sosiale forhold i vårt største trykkeri, der typograf og bibliotekar Torbjørn Eng vil vise hvordan illustrasjonstrykkets ni bilder gir et uvanlig og verdifullt bilde av tidas grafiske teknologi og arbeidsforhold, før fotografiet med tilhørende reproduksjonsteknikker kom i alminnelig bruk. Det Steenske Bogtrykkeris produktportefølje og dets forlagsvirksomhet vil også bli omtalt.
Møtet finner sted tirsdag 23. januar 2018 kl. 18 i lokalene til Oslo grafiske fagforening (OGF), adresse Sagveien 24, 0459 Oslo (ved siden av Arbeidermuseet). 500 m å gå fra nærmeste kollektivknutepunkt, Alexander Kiellands plass. Møtet er åpent for interesserte.

Typografisk utstyr 1800–1850

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
typografisk_utstyrTorbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.

Trykkteknologi, farge, design

Institutt for design og Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arrangerer torsdag 31. august en én-dags workshop om trykkteknologier.

printing_colour_design

Ifølge arrangørene vil det bli en bredt anlagt, innholdsrik én-dags workshop med et historisk blikk på de tradisjonelle trykkmetodene (høytrykk, dyptrykk, plantrykk og
serigrafi), hvordan de ulike trykkmetodene har brukt (og innbydd til bruk av) farger, og hvordan de ulike trykkmetodene har påvirket designløsninger og visuell kommunikasjon av både tekst og bilde.

Workshopen finner sted ved NTNUs Gjøvik-campus. Se programmet og de nødvendige praktiske opplysningene her.

Illustrasjonen er hentet fra fagtidsskriftet Deutscher Drucker, 1929.

«Løse typer» på Blaker

loese_typer
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.

Norsk storverk om skrifthistorien

Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
rannem_bokRoma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.


Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.