Den Rosendahlske bibelsamling

Nordisk Bibelmuseum i Oslo har overtatt ansvaret for den eksklusive danske Rosendahlske bibelsamling, og vil vise den fram i en temautstilling.
Boktrykker Kristian Rosendahl i Esbjerg startet i 1906 å samle bibler, som samtidig skulle avspeile boktrykkerkunstens utvikling. Fordi trykkeriet er overtatt av andre, og bygningen nå er i bruk til annet formål, ble løsningen å flytte samlingen til Nordisk Bibelmuseum i Oslo.
Samlingen består bl.a. av et ark av Gutenbergs 42-linjers bibel, Gustav Vasas bibel og de danske såkalte kongefolianter.
Utstillingen åpnes torsdag 5. november kl. 18 i Nordisk Bibelmuseum i Nedre Slottsgate 4c, men det er deltakerbegrensninger av smittevernhensyn. Påmelding på telefon +47 401 05 777 eller e-post til post@nobimu.no.

Einar Øklands trykksaker digitalisert

Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.

Grafisk produksjon med bly

Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros, et arbeidende museum med utstyr basert på gammel sats- og trykketeknikk, hadde 9.-11. september sin halvårlige dugnad.
Den årlige firesiders avisa ble også denne gang satt og trykt på de 70 år gamle maskinene. Museet er vel verdt å støtte (med et medlemskap i Venneforeningen) og å besøke når det er full produksjon (neste mulighet er lørdag 20. mars 2021, såfremt coronarestriksjonene blir lempet på).
I mellomtida kan man glede seg over en video fra årets produksjon, som viser setting av brødsats på linjestøpemaskinene Linotype og Intertype, setting av overskrifter på en Ludlow tittelsetter, ombrekking av sidene, tilpassing av polymerklisjeer av bildene, og til slutt trykking på en Nebiolo sylinderpresse.

«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»

NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.

Den grafisk-tekniske forening i Christiania

I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.

Omvisning blant norske trykte bøker

Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.

Jubileumsbok-lansering med foredrag

NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31)  kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.

Mangt under litteraturuka i Vestfold

Litteraturuka i Vestold 2019 finner sted i perioden 4.–10. november, og inneholder mange interessante arrangementer.
Her vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot en bokbindutstilling i Atelier 7×7 i Tønsberg 24. oktober–14. november. Her vil bl.a. Arne Kjell Johansen og Lisa Bøthun (bildet) vise fram sine arbeider.
Lørdag 9. november er det en spesiell grunn til å besøke Vestfold, Tønsberg og Atelier 7×7.
Kl. 13 vil Ane Thon Knutsen presentere sitt ferske doktorgradarbeide «En egen trykkpresse». Hun har gjort en dyptgripende undersøkelse av den britiske forfatteren Virginia Woolfs kombinerte forfatter- og typograf/trykker-aktivitet.
Kl. 15 vil Arne Kjell Johansen (håndbokbinder i sju tiår) og Lisa Bøthun foredra om håndverket og boktrykket som ligger bak boka som form.
Arrangementet er gratis.

Maleriet mellom to permer

Det aktive kunstgalleriet til den tyske byggevareprodusenten Würth, ved Gjelleråsen rett utenfor Oslo, er vel verdt å følge med på. 15. september arrangeres et bokhistorisk foredrag.
Temaet er illustrasjonene i bøker fra antikken til renessansen. Foredraget «tar for seg illustrasjonene av ‘bestselgerne’ i tidens religiøse og sekulære litteratur og den kunstneriske kraften disse tekstene avstedkom. Fortellingen settes i relieff mot det dramatiske bakteppet i europeisk historie, fra oppløsningen av Romerriket, gjennom folkevandringene, via de karolingiske og ottonske herskerne opp til de rike årene før svartedauen.»
Foredragsholder er Arnt Fredheim, som har hovedfag i kunsthistorie med vekt på karolingisk og anglosaksisk bokmaleri og latinsk og gammelgresk skrift- og bokkultur.
Søndag 15. september kl. 14 i Galleri Würth. Foredraget er gratis og åpent for alle.

Stor bokhistorisk markering i høst

Bokåret 2019 – i anledning 500-årsjubileet for de første trykte bøkene for bruk i Norge – er rammen for en lang rekke foredrag, arrangementer og utstillinger i høst. En bokhistorisk vårløsning – på høsten!
Det skjer så mye at man bør følge nøye med på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for å ikke gå glipp av noe.
19. september lanseres den nye bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. På kvelden er det samtalemøte/foredrag om de to bøkene som står i sentrum for jubileet: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. I forkant av møtet er det omvisning i den den nye utstillingen «Lause typar og stramme bind» (som står hele høsten).
21. september holder Tore Rem foredraget Bøkenes verden.
25., 26. og 27. september avholdes den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizens of the World.
30. september holder Øyvin Rannem foredraget «Bokstavenes ideologi».
2. oktober er det samtalemøte under tittelen «Kva er ei illustrert bok?»
5. oktober er det bokbinderverksted.
12. oktober holder Trygve Riiser Gundersen foredraget «Et lesende fellesskap», om haugianerne.
Alt foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Henrik Ibsens gate i Oslo. Det kan være nødvendig med påmelding. Delvis blir de overført direkte på internettet.

Brevarium Nidrosienses materialitet

I år feires 500-årsjubileet for Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. Dette er de to første bøkene som ble trykt for bruk i Norge, riktignok i København og i Paris.
Ved 400-årsjubileet, for hundre år siden, skrev kirkehistorikeren Oluf Kolsrud en artikkel for Kristiania-typografenes årbok Norsk boktrykk kalender om breviariets materialitet: om bokas framstilling, dens paginering (eller rettere sagt foliering), dens typer, dens initialer og tresnitt. En sjelden men interessant innfallsvinkel. På nettstedet Typografi i Norge er artikkelen nå transkribert fra gotisk skrift til antikva.

Bokhistorisk seminar om året 1519

Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.


Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.

Omvisning i Nordisk bibelmuseum

NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler,  en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).

Litteratur fra settekassen og opp

Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.

Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.

Typografiske eksperimenter

Gunnar Lilleng – typograf, bokdesigner hos Gyldendal gjennom mange år, mottaker av Bokkunstprisen 1983, nå pensjonist – fyller Galleri Grafill i Oslo med sine typografiske eksperimenter.
På haiketur i Europa i 1959 havnet den nyutdannede typografen tilfeldigvis i Basel og tok et kurs på Allgemeine Gewerbeschule under typografiteoretikeren Emil Ruder. Ruder hadde visjoner om en ny og spennende typografi, og oppfordret til eksperimenter med skrift og form. Lillengs arbeider er avanserte med tanke på tidas begrensende blyteknikk, og ble anerkjent og publisert (uten kreditering) i Ruders bok Typographie. Siden har de blitt liggende glemt i Lillengs skuffer.
Aslak Gurholt har trukket denne interessante delen av norsk typografihistorie fram i lyset og kuratert utstillingen i Rosenkrantz gate 21, som varer fram til 14. november.