Bokbinder H. M. Refsums bokkunst

Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum (1859–1936) er Norges mest framtredende bokbinder gjennom tidene. Han utviklet også nye teknikker for håndlaget dekorert papir til overtrekk og forsatser.
Nina Hesselberg-Wang har skrevet en presentasjon av Refsum og spesielt denne virksomheten, med tittelen Bokkunst: dekorerte forsatser og overtrekk på papir og tekstil framstilt av Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum. Den er publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket som NB tema 10 på ebokportalen bokselskap.no
Hans Mathæus Refsum var en pioner innen bokbinderfaget i Norge, og er særlig kjent for sine finere skinnbind og adresser. «Refsum var for Norge, hva William Morris var for England», er det blitt sagt.
Resultatene av hans hemmelighetsfulle eksperimenter med håndlaget dekorert papir var etterspurt i sin tid. Han reklamerte med at han hadde flere tusen forskjellige mønstre på lager. Illustrasjonen viser et eksempel på hans «haandfarvet papir», datert 1903.

Kunst eller en typografisk misforståelse

De siste tiåra av 1800-tallet var det typografiske uttrykket i deler av norsk boktrykk preget av dekorative rammer og vignetter, fantasifulle skrifter, bøyde streker og rik fargebruk.
Særlig aksidenstrykkene – som invitasjoner, prislister, brevhoder, og også en del omslag og tittelsider – ble preget av dette. Boktrykkerfaget var fylt av entusiasme, og fagfolkene mente at nivået på deres håndverk nå kunne heves til «kunst». Men ettertida har ikke vært nådig – denne typografien er blitt karakterisert som et overlesset sammensurium av effekter.
Torbjørn Eng har nylig utgitt boka Da typografien ville være kunst, der han viser at denne typografien var et uttrykk for den alminnelige smaken på slutten av 1800-tallet. For eksempel var arkitekturen også preget av lignende dekor. Et stort antall teknisk kompliserte, utsmykkede trykkarbeider fra perioden blir gjengitt i boka. Mange av disse avtvinger respekt.
Da typografien ville være kunst har en sjelden innfallsvinkel til norsk boktrykkhistorie: utviklingen av typografiens form står i sentrum. Det grafiske uttrykket ses i sammenheng med teknologiske og samfunnsmessige endringer, f.eks. med det økte behovet for reklametrykksaker. Boka gir en bred framstillingen av utviklingen av boktrykkerfaget i Norge gjennom hele 1800-tallet, og presenterer flere viktige aktører.
Denne rikt illustrerte, innbundne boka på 188 sider er til salgs fra forfatteren og fra Norlis antikvariat i Oslo.
Se en nærmere omtale av utgivelsen her.

Ex Libris – en glemt verden

Ex Libris er små intrikate bilder, såkalte bokeiermerker, som samlere gjennom århundrer har klistret inn i sine verdifulle bøker. De fungerer som en signatur og kan også gjenspeile eierens identitet gjennom motto og motiver.
Nasjonalmuseet strømmer et foredrag av Ole Gaudernack torsdag 25. februar kl. 17:30-18:30 om nye funn i museets samling av Ex Libris. Disse avdekker denne lite kjente grenen av utviklingstreet til grafisk design.
Raffinert symbolbruk viser rikdommen i vakkert utførte personlige bilder, som kommer til å fylle en egen monter i samlingsutstillingen når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.
Foredraget med tittelen Ex Libris – en glemt verden av miniatyrbilder? strømmes direkte på Nasjonalmuseets Facebook-sider og YouTube, og varer i 30-45 min. Det settes av tid i etterkant til å besvare spørsmål fra kommentarfeltet. Lenker og mer her.

Rom for bøker

Kunstnerboka presenteres i den pågående utstillingen Rom for bøker i Kristiansand Kunsthall. Altså ikke boka om kunst, men boka som kunst. 
De seneste årene har vi sett stadig flere visuelle kunstnere som benytter bokformatet for sitt uttrykk.
Utstillingen Rom for bøker presenterer fire kunstnerskap som alle har bokproduksjon sentralt i sin kunstnerpraksis, og som har vært viktige for etableringen av en scene for kunstnerbøker i Norge; Kurt Johannessen, Randi Annie Strand, Rita Marhaug og Imi Maufe. I tillegg vises kunstnergruppen Codex Polaris sin Bibliotek Nordica, som er en kuratert samling av 82 nordiske kunstbøker.
Se kunsthallens presentasjon av utstillingen her. Se presentasjoner av kunstnerne og deres arbeider her. Se Randi Annie Strands nettside her.
Utstillingen i Kristiansand Kunsthall varer fram til 14. mars.

Manual for beskrivelse av bokbind

Nasjonalbiblioteket har nylig utarbeidet et norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
Det er forfattet av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang, og foreligger i en digital utgivelse som NB tema 9. Tittelen er Med tapp og hektering: norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
For å bidra til bedre kunnskap om bokbind inneholder utgivelsen en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer med definisjoner, kommentarer og oversettelse til engelsk. Videre har den en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind, som særlig kan være relevant for korte beskrivelser i bibliotekskataloger.
Boka er åpent tilgjengelig på ebokportalen bokselskap.no

Designeren Leif Anisdahl avslutter

Grafiske designer Leif Frimann Anisdahl meldte i slutten av november 2020 sine nære kollegaer at han 83 år gammel «stenger butikken», sammen med sin kone Kari.
Anisdahl har vært en banebryter for norsk grafisk design på mange felt.
Han har arbeidet mye med bedriftsprofilering, bl.a. av Norsk Hydro og Posten, men for dette nettstedets vedkommende må hans arbeid innen norsk bokdesign framheves. Mange av hans bokomslag fra 1960- og 1970-tallet er klassikere i dag. Hans arbeider har en viktig plass i norsk bokhistorie.
Anisdahl har stått på en framskutt plass i bransjen gjennom foredrag, artikler og bøker. Fra 1966 til 1991 drev han Anisdahl/Christensen sammen med Carl T. Christensen. Han fikk Bokkunstprisen i 1965. Siste utgivelse var Gylne snitt: Grafisk design av Leif Frimann Anisdahl (2014).

Den Rosendahlske bibelsamling

Nordisk Bibelmuseum i Oslo har overtatt ansvaret for den eksklusive danske Rosendahlske bibelsamling, og vil vise den fram i en temautstilling.
Boktrykker Kristian Rosendahl i Esbjerg startet i 1906 å samle bibler, som samtidig skulle avspeile boktrykkerkunstens utvikling. Fordi trykkeriet er overtatt av andre, og bygningen nå er i bruk til annet formål, ble løsningen å flytte samlingen til Nordisk Bibelmuseum i Oslo.
Samlingen består bl.a. av et ark av Gutenbergs 42-linjers bibel, Gustav Vasas bibel og de danske såkalte kongefolianter.
Utstillingen åpnes torsdag 5. november kl. 18 i Nordisk Bibelmuseum i Nedre Slottsgate 4c, men det er deltakerbegrensninger av smittevernhensyn. Påmelding på telefon +47 401 05 777 eller e-post til post@nobimu.no.

Jubileumsbok-lansering med foredrag

NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31)  kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.

Mangt under litteraturuka i Vestfold

Litteraturuka i Vestold 2019 finner sted i perioden 4.–10. november, og inneholder mange interessante arrangementer.
Her vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot en bokbindutstilling i Atelier 7×7 i Tønsberg 24. oktober–14. november. Her vil bl.a. Arne Kjell Johansen og Lisa Bøthun (bildet) vise fram sine arbeider.
Lørdag 9. november er det en spesiell grunn til å besøke Vestfold, Tønsberg og Atelier 7×7.
Kl. 13 vil Ane Thon Knutsen presentere sitt ferske doktorgradarbeide «En egen trykkpresse». Hun har gjort en dyptgripende undersøkelse av den britiske forfatteren Virginia Woolfs kombinerte forfatter- og typograf/trykker-aktivitet.
Kl. 15 vil Arne Kjell Johansen (håndbokbinder i sju tiår) og Lisa Bøthun foredra om håndverket og boktrykket som ligger bak boka som form.
Arrangementet er gratis.

Maleriet mellom to permer

Det aktive kunstgalleriet til den tyske byggevareprodusenten Würth, ved Gjelleråsen rett utenfor Oslo, er vel verdt å følge med på. 15. september arrangeres et bokhistorisk foredrag.
Temaet er illustrasjonene i bøker fra antikken til renessansen. Foredraget «tar for seg illustrasjonene av ‘bestselgerne’ i tidens religiøse og sekulære litteratur og den kunstneriske kraften disse tekstene avstedkom. Fortellingen settes i relieff mot det dramatiske bakteppet i europeisk historie, fra oppløsningen av Romerriket, gjennom folkevandringene, via de karolingiske og ottonske herskerne opp til de rike årene før svartedauen.»
Foredragsholder er Arnt Fredheim, som har hovedfag i kunsthistorie med vekt på karolingisk og anglosaksisk bokmaleri og latinsk og gammelgresk skrift- og bokkultur.
Søndag 15. september kl. 14 i Galleri Würth. Foredraget er gratis og åpent for alle.

Stor bokhistorisk markering i høst

Bokåret 2019 – i anledning 500-årsjubileet for de første trykte bøkene for bruk i Norge – er rammen for en lang rekke foredrag, arrangementer og utstillinger i høst. En bokhistorisk vårløsning – på høsten!
Det skjer så mye at man bør følge nøye med på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for å ikke gå glipp av noe.
19. september lanseres den nye bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. På kvelden er det samtalemøte/foredrag om de to bøkene som står i sentrum for jubileet: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. I forkant av møtet er det omvisning i den den nye utstillingen «Lause typar og stramme bind» (som står hele høsten).
21. september holder Tore Rem foredraget Bøkenes verden.
25., 26. og 27. september avholdes den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizens of the World.
30. september holder Øyvin Rannem foredraget «Bokstavenes ideologi».
2. oktober er det samtalemøte under tittelen «Kva er ei illustrert bok?»
5. oktober er det bokbinderverksted.
12. oktober holder Trygve Riiser Gundersen foredraget «Et lesende fellesskap», om haugianerne.
Alt foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Henrik Ibsens gate i Oslo. Det kan være nødvendig med påmelding. Delvis blir de overført direkte på internettet.

Dei visuelle sidene ved boka

Nasjonalbiblioteket arrangerer i samband med feiringa av den norske bokas 500 år eit seminar 7. mai, som set fokus på den fysiske, kunstnariske utforminga til boka. Kva for salsstrategiar og estetiske avgjersler ligg bak omslagsdesign, plakatar og handverk i praksis?
Til seminaret kjem illustratør Trond Bredesen, bokbindar Lise Bøthun, professor i design og bokillustrasjon, Hilde Kramer, seniorrådgjevar i NORLA, Oliver Møystad, forleggjar i Magikon forlag, Svein Størksen, og forfattar Einar Økland. Frå Nasjonalbiblioteket kjem forskingsbibliotekarane Anne Kristin Lande og Martina Gaux, konservator Nina Hesselberg-Wang og seksjonsleiar Arthur Tennøe.
Nasjonalbiblioteket tirsdag 7. mai kl. 09:30–16:00.

Den illustrerte boka i en digital tid

Vilborg Stubseid Hovet har utgitt boka Kva er ei bok? om norsk kunstnerisk illustrert skjønnlitteratur etter år 2000.
Dette tilskuddet til norsk bokhistorisk litteratur utkom i 2018, og bør få litt oppmerksomhet på dette nettstedet før året er omme.

Hovet utga i 2011 Den illustrerte boka – Historia om norsk bokillustrasjon. Den behandlet tida omtrent fra år 1200 fram til år 2000.
I den ferske Kva er ei bok? Den illustrerte papirboka i ei digital tid tar hun for seg de følgende årene da de digitale mediene spiser seg inn på papirbokas område. Hun behandler først papirbokas særkjenne i et historisk perspektiv. I sin undersøkelse av utgivelsene i perioden finner hun bl.a. en økende bruk av tegneserien som roman og biografi. Boka tar også for seg kunstnerbøker (artists’ books), der boka som fysisk objekt blir utforsket. Mange forfattere og kunstnere og deres konkrete arbeider blir undersøkt.
Boka er utgitt av Vidarforlaget. 344 sider. Kr. 399,-

Fagseminar om postkortkunst


Nasjonalbiblioteket arrangerer fagseminar om teikna postkort onsdag 12. desember.
Det fyrste norske julekortet blei teikna av Wilhelm Larsen i 1883. Bildehistorikar Ivar Ulvestad, som står bak fleire bøker og artiklar om norsk postkorthistorie, fortel om julekortet si utvikling. I over 15 år har Nutta Haraldsen forska på dei norske postkortillustratørane. Ho har funne informasjon som er uvurderleg for bevaring av den norske kulturhistoria. Den kjende kunstnaren Egil Torin Næsheim, med sin lett attkjennelege strek, fortel om korleis det er å arbeide som illustratør i dag.
Seminaret er gratis, og varer fra kl. 13–16.