Nytt tidsskrift for boksamlere

Et nytt tidsskrift for boksamlere er på trappene. Under tittelen Bokblade vil det første nummeret utkomme før sommeren.
Bokblade skal bli et tidsskrift for alle som er interessert i bøker, utover det å lese dem, heter det fra utgiverne Tore Gimse og Frank Delås (Antikvariat Bryggen).
Med bøker mener de trykte bøker, trykksaker og trykk av ulike slag. Og annet som relaterer seg til dette, inkludert det å samle på slike objekter. Bokblade skal inneholde lengre artikler, små notiser, intervjuer, nyheter og kuriosa.
Bladet skal informere og inspirere om bøker og boksamling.
På sikt planlegges det fire utgaver i året, hver på ca. 50 sider, men for 2024 kun to, for kr 250,- til sammen.
Bestilling gjøres til post@antikvariat-bryggen.no med navn og adresse.
(Illustrasjonen er av en prøveutgave i begrenset distribusjon.)

Omvisning i utstilling av kunstnerbøker

Kunstneren Randi Annie Strand interesserer seg for boka som form, som tidsbasert medium, og som sensorisk og metaforisk objekt. 
I forbindelse med hennes utstilling i Sagene Kunstsmie 2.–19. november – «ORBIT/A» – vil hun gi en omvisning for NBBS. Hun vil også vise fram andre bøker og presentere fenomenet «kunstnerbøker» for oss.
I forbindelse med en nylig utstilling av kunstnerbøker i Kristiansand omtalte avisa Klassekampen «artists’ books» i en større artikkel. Én forståelse er at det er bøker som kunstnere står bak, alt fra masseproduserte til unike kunstverk.
Strands bøker i utstillingen er laget i høytrykk på et tynt, gjennomskinnelig og porøst papir som slipper gjennom mye lys. Arkene smelter sammen så både tid, rom, form og farge sees i spill og får en flyktig og omskiftelig karakter.
Randi Annie Strand er med i gruppen Codex Polaris, som gir synlighet og muligheter for kunstnere som jobber med bøker.
Omvisningen i Sagene Kunstsmie, Kristiansandgate 2, opp trappa ved Sagene samfunnshus, onsdag 15. november kl. 19 vil gi nye perspektiver på boken.

Kunstnerbøker i Kristiansand

Kunstnerbøker har hatt stor vekst det siste tiåret. Kunstbokmesser og småforlag som har dukket opp i Norge, Norden og verden for øvrig er tydelige uttrykk for dette.
Ulikt maleri og skulptur har boken, slik vi kjenner den i dag, til hensikt å mangfoldiggjøre sitt innhold, og har slik en historisk forbindelse til demokratiutvikling og ytringsfrihet.
Bokkunstgruppen Codex Polaris gjennomfører nå en stor utstilling med nordiske kunstnerbøker: bok som kunst, kunstnere som har boka som utgangspunkt for sine arbeider.
Utstillingen vises i Kristiansand kunsthall og i Kristiansand folkebibliotek; kunstens og litteraturens hus fram til 29. oktober 2023.
Denne lenken fører til Codex Polaris.

Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2

Allerede i 1906 startet danske Kristian Rosendahl å samle på bibler. Han var boktrykker og var også interessert i Bibelen som grafisk objekt.
Etter hvert vokste samlingen til Danmarks og Nordens mest eksklusive private bibelsamling. Nordisk Bibelmuseum har nå overtatt ansvaret for denne fantastiske samlingen og den er en del av museets totale bibelsamling.
Temautstillingen «Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2» åpner torsdag 21. september kl. 18–19.
Nordisk Bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4C i Oslo, og arrangementet er gratis.

Inkunabler i bok om innovasjon

Sjur Dagestad er ekspert på innovasjon, og har i våres utgitt Innovasjonsboka. Hundre eksemplarer av boka er planlagt spesialprodusert og vil ha innbundet et enkeltstående ark trykt i perioden 1455-1501 (et såkalt inkunabel).
Dagestad er tidligere professor i innovasjon ved NTNU og en dedikert bokelsker. Han anser Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten som det mest betydningsfulle eksemplet på innovasjon noen sinne.
Innovasjonsboka er et samarbeid mellom 172 personer, og foreligger i salg for kr 750,-. Eksemplarene med innbundet inkunabeltrykk, med tittelen Inkunabulasjon, vil koste minst 40.000 kr. Det er fortsatt mulig å bestille.
Sjur Dagestad presenterte sitt prosjekt på et møte i NBBS i november 2022.
Les mer om saken på Khrono her. Les mer om Sjur Dagestad her.

Norske bokauksjoner 2017–2022

I perioden 1932 til 1947 utga den legendariske boksamleren Olav Myre serien Hammerslag, nummerert fra I til V, der han refererte fra den tids bokauksjoner.
Antikvarbokhandleren Richard Sørbø i Norlis antikvariat i Oslo har i flere år skrevet referater fra vår tids bokauksjoner og sendt disse i digital form til en interessert leserkrets.
Nå har han latt disse referatene trykke i utgivelsen Hammerslag VI : Norske bokauksjoner 2017–2022. Opplaget på det 66 siders heftet er kun 100, og det kan kjøpes i antikvariatet.
I tillegg til å være kronikør for hva som er blitt solgt og eventuelt ikke blitt solgt, og til hvilke priser, er Sørbøs tekst kunnskapsrik informasjon om den delen av bokhistorien som har interesse for samlere, men som også vil interessere andre bokmennesker. Sørbø sper på med personlige oppfatninger og pussige detaljer i en fornøyelig stil. Og man merker at forfatteren trives i auksjonslokalene, under hammerens slag.

Bokas historie i svensk middelalder

Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.

Eventyrlige bøker

Nasjonalmuseet arrangerer 17. november et foredrag av Ernst Bjerke om de første utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr.
Disse så annerledes ut for 1800-tallets lesere enn for oss i dag. De kjente dem gjerne som tynne hefter, små barnebøker og antologier. Dels med, dels uten illustrasjoner av kunstnere som i dag ikke er så kjente lenger.
Bjerke vil forklare hvordan Asbjørnsen og Moes eventyr første gang ble lagt fram for et lesende publikum. Hva kan de opprinnelige utgavene fortelle oss om hvordan de norske folkeeventyrene ble presentert og lest i samtiden? Og hvordan ble de tidligste utgavene av eventyrene illustrert?
Foredraget er i tilknytning til utstillingen Østenfor sol og vestenfor måne, som viser Theodor Kittelsens og Erik Werenskiolds tegninger til de norske folkeeventyrene.
Nasjonalmuseet i Oslo, torsdag 17. november kl. 18:30-19:30.

Nürnbergkrøniken som bokkunst

Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.

Fakkel- og Lanterne-bøkene

Fakkel- og Lanterne-seriene ble utgitt av Gyldendal Norsk forlag i tidsrommet 1961–1987, og var en sentral del av den såkalte billigbokrevolusjonen.
I løpet av denne tiden ble en stor gruppe designere, illustratører og kunstnere engasjert i produksjonen av de 1131 utgivelsene. Disse bokseriene står igjen som en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie. Særlig bokomslagene er av stor interesse.
Galleri Grafill i Oslo stiller ut en nesten komplett samling av Fakkel- og Lanterne-bøkene i perioden 9. september–2. oktober 2022. I forbindelse med utstillingen lanseres også boka Fakkelen er tent! om den norske billigbokrevolusjonen av Tor Eystein Øverås.

Dekorert papirs vidunderlige verden

Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket har skrevet boka Dekorert papir – en fargesprakende kilde til bokhistorisk kunnskap.
Her får man en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling. Med tanke på dem som skal beskrive bøker, er det inkludert enkle bestemmelseskriterier og klassifiseringshjelp.
Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Hesselberg-Wangs bok er publisert digitalt som NB Tema 11, og er tilgjengelig fra ebok-portalen bokselskap.no i flere dataformater – og gratis.
Boka er en utvidet versjon av en artikkel om samme tema som Hesselberg-Wang skrev i NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019.

Bokbinder H. M. Refsums bokkunst

Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum (1859–1936) er Norges mest framtredende bokbinder gjennom tidene. Han utviklet også nye teknikker for håndlaget dekorert papir til overtrekk og forsatser.
Nina Hesselberg-Wang har skrevet en presentasjon av Refsum og spesielt denne virksomheten, med tittelen Bokkunst: dekorerte forsatser og overtrekk på papir og tekstil framstilt av Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum. Den er publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket som NB tema 10 på ebokportalen bokselskap.no
Hans Mathæus Refsum var en pioner innen bokbinderfaget i Norge, og er særlig kjent for sine finere skinnbind og adresser. «Refsum var for Norge, hva William Morris var for England», er det blitt sagt.
Resultatene av hans hemmelighetsfulle eksperimenter med håndlaget dekorert papir var etterspurt i sin tid. Han reklamerte med at han hadde flere tusen forskjellige mønstre på lager. Illustrasjonen viser et eksempel på hans «haandfarvet papir», datert 1903.

Kunst eller en typografisk misforståelse

De siste tiåra av 1800-tallet var det typografiske uttrykket i deler av norsk boktrykk preget av dekorative rammer og vignetter, fantasifulle skrifter, bøyde streker og rik fargebruk.
Særlig aksidenstrykkene – som invitasjoner, prislister, brevhoder, og også en del omslag og tittelsider – ble preget av dette. Boktrykkerfaget var fylt av entusiasme, og fagfolkene mente at nivået på deres håndverk nå kunne heves til «kunst». Men ettertida har ikke vært nådig – denne typografien er blitt karakterisert som et overlesset sammensurium av effekter.
Torbjørn Eng har nylig utgitt boka Da typografien ville være kunst, der han viser at denne typografien var et uttrykk for den alminnelige smaken på slutten av 1800-tallet. For eksempel var arkitekturen også preget av lignende dekor. Et stort antall teknisk kompliserte, utsmykkede trykkarbeider fra perioden blir gjengitt i boka. Mange av disse avtvinger respekt.
Da typografien ville være kunst har en sjelden innfallsvinkel til norsk boktrykkhistorie: utviklingen av typografiens form står i sentrum. Det grafiske uttrykket ses i sammenheng med teknologiske og samfunnsmessige endringer, f.eks. med det økte behovet for reklametrykksaker. Boka gir en bred framstillingen av utviklingen av boktrykkerfaget i Norge gjennom hele 1800-tallet, og presenterer flere viktige aktører.
Denne rikt illustrerte, innbundne boka på 188 sider er til salgs fra forfatteren og fra Norlis antikvariat i Oslo.
Se en nærmere omtale av utgivelsen her.

Ex Libris – en glemt verden

Ex Libris er små intrikate bilder, såkalte bokeiermerker, som samlere gjennom århundrer har klistret inn i sine verdifulle bøker. De fungerer som en signatur og kan også gjenspeile eierens identitet gjennom motto og motiver.
Nasjonalmuseet strømmer et foredrag av Ole Gaudernack torsdag 25. februar kl. 17:30-18:30 om nye funn i museets samling av Ex Libris. Disse avdekker denne lite kjente grenen av utviklingstreet til grafisk design.
Raffinert symbolbruk viser rikdommen i vakkert utførte personlige bilder, som kommer til å fylle en egen monter i samlingsutstillingen når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.
Foredraget med tittelen Ex Libris – en glemt verden av miniatyrbilder? strømmes direkte på Nasjonalmuseets Facebook-sider og YouTube, og varer i 30-45 min. Det settes av tid i etterkant til å besvare spørsmål fra kommentarfeltet. Lenker og mer her.

Rom for bøker

Kunstnerboka presenteres i den pågående utstillingen Rom for bøker i Kristiansand Kunsthall. Altså ikke boka om kunst, men boka som kunst. 
De seneste årene har vi sett stadig flere visuelle kunstnere som benytter bokformatet for sitt uttrykk.
Utstillingen Rom for bøker presenterer fire kunstnerskap som alle har bokproduksjon sentralt i sin kunstnerpraksis, og som har vært viktige for etableringen av en scene for kunstnerbøker i Norge; Kurt Johannessen, Randi Annie Strand, Rita Marhaug og Imi Maufe. I tillegg vises kunstnergruppen Codex Polaris sin Bibliotek Nordica, som er en kuratert samling av 82 nordiske kunstbøker.
Se kunsthallens presentasjon av utstillingen her. Se presentasjoner av kunstnerne og deres arbeider her. Se Randi Annie Strands nettside her.
Utstillingen i Kristiansand Kunsthall varer fram til 14. mars.