Einar Øklands trykksaker digitalisert

Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.

Fra steinbrett til nettbrett

I tilknytning til Nordisk bibelmuseum i Oslo sin temautstilling «Fra steinbrett til nettbrett: bokens utvikling i lys av Bøkenes Bok – Bibelen», vil bibelsamler og forfatter Pål-Espen Tørisen holde et nettbasert foredrag 29. juni kl. 18.
Det heter i omtalen: «Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.»
Den tekniske løsningen for foredraget er som et webinar på Zoom, og krever påmelding for å få den nødvendige digitale tilgangen. Så vidt vites trengs det ingen installasjon av programvare på PC eller mobiltelefon. Mer informasjon her.

Opplysende kulturobjekter

Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).

Samiske bibler

Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c. 

Bokhistorisk doktordisputas

Kamilla Aslaksen disputerer fredag 29. november ved OsloMet for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen «Amtmannens døtres liv. En bokhistorisk undersøkelse av Norges første moderne roman».
Prøveforelesningen kl. 10–10:45 har tittelen «Anonymitet, pseudonymitet og kjønn i den europeiske 1800-tallsromanen». Avhandlingen vil forsvares kl. 12–15. Ytterligere informasjon her.
Avhandlingen spenner fra de litterære referansene i Camilla Colletts Amtmandens døtre, romanens mottakelse i 1854/55 og dens utgivelse under anonymitet – til dens materialitet som bok – f.eks. dens bind og typografi.

Nynorsk bokhistorie


I forbindelse med markinga av Bokåret 2019 inviterer Nasjonalbiblioteket til eit seminar som ser nærare på det pionerarbeidet språkvitarar, journalistar, forfattarar og forleggjarar gjorde for å skape eit norsk skriftspråk på folkeleg grunn. Med Ottar Grepstad, Einar Økland og fleire. Se programmet her.
Tirsdag 19. november kl. 12:30–16:00.

Boka om boka

Forfatteren Hans Johan Sagrusten har på Verbum forlag gjeve ut Boka om boka, og forlaget inviterar til boklansering og foredrag 24. oktober.
Kvifor bruker vi bøker og ikkje skriftrullar? Kva har moderne lesebrett med antikkens skrifttavler å gjera? Og hadde dagens bøker sett heilt annleis ut om ikkje dyreskinn var avlange?
Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar – men òg om oss sjølve. For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten. I denne store boka har ein alltid brukt berre det beste av skrivematerialar, det vakraste av kunsten, det nyaste av teknologi – alt dette som har forma både bokkunsten og våre eigen kultur.
Hans Johan Sagrusten vil halde eit 45 minutters foredrag om dette på Litteraturhuset i Oslo 24. oktober 2019 kl. 18-19:30.

Stor bokhistorisk markering i høst

Bokåret 2019 – i anledning 500-årsjubileet for de første trykte bøkene for bruk i Norge – er rammen for en lang rekke foredrag, arrangementer og utstillinger i høst. En bokhistorisk vårløsning – på høsten!
Det skjer så mye at man bør følge nøye med på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for å ikke gå glipp av noe.
19. september lanseres den nye bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. På kvelden er det samtalemøte/foredrag om de to bøkene som står i sentrum for jubileet: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. I forkant av møtet er det omvisning i den den nye utstillingen «Lause typar og stramme bind» (som står hele høsten).
21. september holder Tore Rem foredraget Bøkenes verden.
25., 26. og 27. september avholdes den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizens of the World.
30. september holder Øyvin Rannem foredraget «Bokstavenes ideologi».
2. oktober er det samtalemøte under tittelen «Kva er ei illustrert bok?»
5. oktober er det bokbinderverksted.
12. oktober holder Trygve Riiser Gundersen foredraget «Et lesende fellesskap», om haugianerne.
Alt foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Henrik Ibsens gate i Oslo. Det kan være nødvendig med påmelding. Delvis blir de overført direkte på internettet.

Erasmus og den greske ny-testamentet

Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredrag torsdag 29. august kl.18 med bibelsamler Pål Espen Tørisen. Han vil fortelle oss den spennende historien om en av verdens viktigste bibelutgaver og humanismens superstjerne som skapte den.
Hva var bakgrunnen for det første trykte greske Nye testamentet? Hvem var mannen bak, og hvorfor gjorde han det? Hva kjennetegnet Erasmus’ bibelutgave og hvilken betydning fikk den?
Spørsmålene besvares i foredraget hvor man får et innblikk i transformasjonen fra det første trykte greske Nye testamentet til de første oversettelsene til moderne språk – og hvordan dette påvirket historiens gang.

Bibler under Christian IV

Nordisk bibelmuseum i Oslo åpner tirsdag 18. juni en ny spesialutstilling: «Viktige bibelutgivelser under Christian IV’s regjeringstid».
Utstillingen åpner kl.12 og det vil være en presentasjon av de forskjellige biblene.
Man kan blant annet få se den første dansk/norske bibel oversatt fra gresk og hebraisk utgitt i 1607, Christian IVs foliobibel med originalinnbinding fra 1633 og Christian IVs «reisebibel» fra 1647.
Utstillingen varer kun til 7. juli. Nordisk bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4c.

Bokhistorisk feiring i Nidarosdomen

I forbindelse med 500-årsjubileet for de første bøkene trykt for Norge, står NTNU, Den norske kirke og Den katolske kirke bak et stemningsfullt arrangement i Nidarosdomen i Trondheim 6. juni.
NTNU Gunnerusbiblioteket som eier tre eksemplarer av Missale Nidrosiense, vil bruke Nidarosdomen som ramme for å formidle bokverkets historie. Bøkenes historie belyses gjennom to korte foredrag/samtaler. I tillegg vil koret Schola Sanctae Sunnivae synge fra liturgien i Missale. NTNU Gunnerusbiblioteket stiller ut et av sine Missale-eksemplarer, og etter at det formelle programmet er avsluttet, får publikum anledning til å se nærmere på boka.
Les mer på Facebook. Om jubileet for bokens 500 år i Norge her.
Torsdag 6. juni kl. 19:00. Gratis adgang.

Norsk papirhistorie

Nordisk papirhistorisk forening arrangerer åpent årsseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der tre kapitler i norsk papirhistorie behandles.
Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760.
Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter.
Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» – en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 7. juni 2019 kl. 09:30-12:00.

Offentlighet og ytringsfrihet 1815-1900

Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 arrangerer en to-dagers avslutningskonferanse 11.–12. juni 2019 i Oslo.
En del av forskningsresultatene er samlet i antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag. Boka vil lanseres på konferansen.
Forskningsprosjektet har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.

Bokhistorisk seminar om året 1519

Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.


Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.

Samleren Helge Væringsaasen

Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.