«Folk flest» og frodig folkeliv for 200 år siden

NBBS arrangerer møte om tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) onsdag 15. november. Han er en god kilde til hvordan vanlige folk på denne tida hadde det til daglig.
Vi vet mye om den velstående overklassen; de lot seg portrettere i sine beste klær og i utsøkte positurer. Det er derimot ikke så lett å finne bilder som viser hvordan vanlige folk hadde det til daglig. Men noe finnes det. I historiebøkene er en av de mest brukte illustratørene fra denne tiden tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier. Han er en god kilde for bilder av gamle håndverk, bjørnejakt, trekullbrenning og fisketørking. Hos Dreier finner vi også fiskere, bønder, spillemenn og lettsindige kvinner.
På møtet innleder førsteamanuensis Øivind Frisvold om Dreiers omfattende virksomhet og hans kulturhistoriske bilder av folkeliv, landskap og bebyggelse. Arthur Tennøe fortsetter med   «J.F.L. Med penn og akvarell i reproduksjonens tidsalder». Tennøe er leder for Bilder, trykk og konservering, seksjonen som bl.a. omfatter i Nasjonalbibliotekets  unike samling av originale Dreier-bilder.
Møtet finner sted på Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, onsdag 15. november kl. 17.30. Møtet er åpent for interesserte.

Norsk storverk om skrifthistorien

Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
rannem_bokRoma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.


Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
fjeldeventyret_lithografertBlant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.


Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Norsk lærebokhistorie

Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.

Ei illustrert historie

Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
einar_okland
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.

Seminar om skillingstrykk

2017_skillingstrykkNasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.

Brevets historie: bok og utstilling

Første bind i bokserien Fortidens stemmer lanseres på Nasjonalbiblioteket torsdag 19. januar.
Bokserien forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind fra 1378–1776 løftes tjue av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling fram.
Historiker Erling Sandmo og idéhistoriker Siv Frøydis Berg møter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale ved lanseringen, og skuespillere leser brev fra boken.
I forbindelse med lanseringen av Fortidens stemmer setter Nasjonalbiblioteket opp en utstilling som viser brevet som fysisk gjenstand over fire hundre år – gjennom skiftende materiale, forfriskende uttrykk og utspekulerte forfalskninger. Utstillingen står fra 19. januar til 18. februar.