Besøk til Helge Væringsaasens boksamling

NBBS arrangerer lørdag 22. september et besøk til Glomdalsmuseet i Elverum, der vi vil studere den velstående skogeieren Helge Væringsaasens (1836–1917) store boksamling.
Han samlet både likt og ulikt, og mye har stor verdi. Innslaget av skillingsviser i samlingen inngår i det nasjonale arbeidet for å registrere disse, og vi vil først bli orientert om  prosjektet «Eldre norske trykk og skillingsviser». Deretter vil den aktuelle utstillingen «’Lykke og Rigdom forplikter’ – en utstilling om Helge Væringsaasen» besøkes, før vi får adgang til magasinet og kan kikke på forskjellige typer materiale.
Man sørger for transport selv, men det er en viss koordinering fra styret ved Anne Eidsfeldt, som også mottar påmeldinger.
Vi møtes på Glomdalsmuseet kl. 10:45. Mulighet for å kjøpe lunsj i museets kafe. Besøket avsluttes  ca. kl. 15.

«Bibliothek for de tusen hjem»

Johan Sørensens «Bibliothek for de tusen hjem» utga 120 kvalitetsbilligbøker i årene 1887–1898. Bak lå det et radikalt kulturpolitisk program.
Thore Lie har nylig utgitt en bok om Sørensen (1830–1918) og hans forleggervirksomhet. Det er i år 100 år siden forretningsmannen, forleggeren og filantropens død.
Bokseriens lave priser og innholdsmessige kvalitet gjorde at bøkene hadde høye opplag. Til sammen ble «Bibliothek for de tusen hjem» trykt i mer enn 600.000 eksemplarer. Blant utgivelsene vil særlig den første norske oversettelsen av Charles Darwins Arternes oprindelse bli husket, en utgivelse Thore Lies bok behandler spesielt grundig.
I tillegg til Johan Sørensens biografi og hans forleggervirksomhet, inneholder boken en kommentert bokliste over utgivelsene i «Bibliothek for de tusen hjem».
Thore Lie vil presentere Johan Sørensen og hans bokserie i Nasjonalbiblioteket 6. november.
Thore Lie: En forlegger for alle. 225 sider. Kr 235,-. Kan bestilles i bokhandel og fra kolofonshop.no

«The magazine and the city»

Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.

Verdifullt munkeskrift nå digitalisert

Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.

Naturvitenskap i offentligheten

Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, utgitt i i fjor, er en givende utgivelse for bokhistorisk interesserte.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Og den spenner vidt: Fra slottspresten Escholts bok om jordskjelv fra 1657 via biskop Gunnerus’ skrifter på 1700-tallet, 1800-tallets lesebøker og 1900-tallets seksualopplysning til medisinsk fagformidling på 2000-tallet.
Det er publisert en anmeldelse av boka blant «Lesetips» på våre sider.

Vår religiøse bokkultur 1400-1700

Nasjonalbiblioteket har utgitt «Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet» som nr. 11 i sin skriftserie Nota Bene.

Blant flere artikler merker man seg Øystein Rians «Reformasjon i Danmark-Norge 1500-1700: maktpolitikk og sensur», som påpeker det svært strenge regimet som religiøs utøvelse var underlagt i dobbeltmonarkiet. Den påfølgende «Geistliges bokkultur 1650-1750: mangfold eller restriksjon?» av Gina Dahl modifiserer Rian noe, ved å undersøke boksamlingene til de geistlige i perioden.
Boka inneholder seks andre interessante artikler.
Boka er redigert av Bente Lavold og John Ødemark. 294 sider, kr 199,-.

Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år

NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.

Brødrene Classens vei fra Christiania til København

I 1796 ble en av Danmarks største private boksamlinger på 20.000 bind gjort tilgjengelig for offentligheten i København.
De norskfødte brødrene Johan Fredrik og Peter Hersleb Classen var blant Danmark-Norges mest fremstående handelsmenn på 1700-tallet. Boksamlingen – Bibliotheca Classeniana – speilet også interessen for Norge.
På Nasjonalbiblioteket i Oslo får man 27. februar kl. 18 høre mer om denne historien. Den danske historikeren John Erichsen har skrevet biografi om brødrene, og forteller nå om opplysningstidens ledende borgerskap og deres veier til makt og rikdom. Lars Roede, forfatter av blant annet Historisk atlas over Oslo, innleder før foredraget.


FRÅ NORRØN TIL NY TID
Samme dag, samme sted kl. 13–15.30 avholdes et seminar under denne tittelen, som også er av interesse for lesere av dette nettstedet:
Tre forskere ser nærmere på norrønt materiale fra Nasjonalbibliotekets samlingar. Elise Kleivane tek for seg Noregs eldste bok, der runer og latinske bokstavar blir brukte om kvarandre. Anna C. Horn fylgjer Magnus Lagabøtes landslov under ulike makthavarar, og Karoline Kjesrud ser på bruken av det norrøne som symbol i vår tid.

Norske antikvariaters historie

«Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem», står det bak på omslaget til den ferske jubileumsberetningen til Norsk antikvarbokhandlerforening.
Vi er mange som takker antikvariatene for dette viktige arbeidet!
Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, har skrevet Med gamle bøker mot en ny tid, om antikvarbokhandlerorganisasjonen som startet i 1942 og i dag har ca. 20 medlemmer, og som spiller en så viktig rolle for oss bokglade. Boka inneholder også bidrag fra Cato Schiøtz, Trond Berg Eriksen og Jens K. Haugfos.
Vi gratulerer Norsk antikvarbokhandlerforening med deres 75 år og med en flott jubileumsbok.
Leder av NBBS, Berit Ch. Nielsen har skrevet en bokmelding om Med gamle bøker mot en ny tid, under menyen Lesetips på våre nettsider.

Støtte til forskning på skillingsviser

Litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg har fått åtte millioner kroner over en treårs periode for å forske på skillingsvisene i Norge.
– Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30.000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, forteller Siv Gøril Brandtzæg til universitetsavisa.no.
Hun vil starte med Gunnerusbibliotekets samling i Trondheim. En viktig del av prosjektet er å digitalisere tekstene for almennheten, gjerne sammen med lyd som vil vise hvordan de lød i sin tid.

«Folk flest» og frodig folkeliv for 200 år siden

NBBS arrangerer møte om tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) onsdag 15. november. Han er en god kilde til hvordan vanlige folk på denne tida hadde det til daglig.
Vi vet mye om den velstående overklassen; de lot seg portrettere i sine beste klær og i utsøkte positurer. Det er derimot ikke så lett å finne bilder som viser hvordan vanlige folk hadde det til daglig. Men noe finnes det. I historiebøkene er en av de mest brukte illustratørene fra denne tiden tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier. Han er en god kilde for bilder av gamle håndverk, bjørnejakt, trekullbrenning og fisketørking. Hos Dreier finner vi også fiskere, bønder, spillemenn og lettsindige kvinner.
På møtet innleder førsteamanuensis Øivind Frisvold om Dreiers omfattende virksomhet og hans kulturhistoriske bilder av folkeliv, landskap og bebyggelse. Arthur Tennøe fortsetter med   «J.F.L. Med penn og akvarell i reproduksjonens tidsalder». Tennøe er leder for Bilder, trykk og konservering, seksjonen som bl.a. omfatter i Nasjonalbibliotekets  unike samling av originale Dreier-bilder.
Møtet finner sted på Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, onsdag 15. november kl. 17.30. Møtet er åpent for interesserte.

Norsk storverk om skrifthistorien

Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
rannem_bokRoma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.


Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
fjeldeventyret_lithografertBlant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.


Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Norsk lærebokhistorie

Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.