«Arkeologi» anvendt på bokskatt

I samarbeid med en gruppe internasjonale forskere har bok- og papirkonservatorene Chiara Palandri og Nina Hesselberg-Wang foretatt proveniensundersøkelser av permene til Norges første trykte bok, Missale Nidrosiense (1519).
Resultatene blir lagt fram under et åpent og gratis fagseminar i Nasjonalbiblioteket tirsdag 25. oktober kl. 13-15. Møtet arrangeres av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Forskjellige naturvitenskaplige metoder er tatt i bruk for å analysere bokens forskjellige materialer, trykketeknologi og bokbindstruktur. Alle de ti eksemplarene av Missale Nidrosiense som er bevart i Norge er undersøkt.

Slike undersøkelser på bokpermer har aldri tidligere blitt utført i Norge, og resultatene er både spennende og overraskende. Kan studier av materialenes proveniens gi ny informasjon om kunsthåndverk, økonomi, handel og kommersiell utveksling der den skriftlige dokumentasjonen er mangelfull?

Bokfronten: Kvinners bøker 1930-1945

Nasjonalbibliotekets bokhistorieseminar 2022 handler om hvordan fascisme og nazifisering påvirket norske kvinner som forfattere og bokeiere, hjemme og i utlandet.
Blant annet presenteres de politiske motstanderne Sigrid Undset og Marie Hamsun på verdens bokmarked, Lise Lindbæk og hennes medreportere fra den spanske borgerkrigen, Eileen Bjørnson og andre jødiske kvinner som fikk beslaglagt bøkene sine, Ebba Haslund som gravde ned sine manuskripter og Evi Bøgenæs som publiserte for unge jenter under og om okkupasjonen.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 29. september kl. 9-16. Arrangementet er gratis.

Katekismen gjennom 500 år

«Norges viktigste bok» er tittelen på seminaret som Nasjonalbiblioteket arrangerer tirsdag 20. september.
Kongen befalte at den religiøse innføringsboken Luthers Lille katekisme (1529), skulle leses – og pugges – for at man kunne bli voksen. Med det fulgte større leseferdighet, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi (boktrykk) til folket. Men gikk alt etter planen? Katekismens bruk og virkning gjennom 500 år forteller en overraskende historie.
Fagseminaret har bidrag fra Jon Haarberg, Gina Dahl, Torill Steinfeldt og Anne Eidsfeldt.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gt. 110, tirsdag 20. september 2022 kl. 12:30-15:00.

Fakkel- og Lanterne-bøkene

Fakkel- og Lanterne-seriene ble utgitt av Gyldendal Norsk forlag i tidsrommet 1961–1987, og var en sentral del av den såkalte billigbokrevolusjonen.
I løpet av denne tiden ble en stor gruppe designere, illustratører og kunstnere engasjert i produksjonen av de 1131 utgivelsene. Disse bokseriene står igjen som en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie. Særlig bokomslagene er av stor interesse.
Galleri Grafill i Oslo stiller ut en nesten komplett samling av Fakkel- og Lanterne-bøkene i perioden 9. september–2. oktober 2022. I forbindelse med utstillingen lanseres også boka Fakkelen er tent! om den norske billigbokrevolusjonen av Tor Eystein Øverås.

Wergeland-seminaret 2022

Henrik Wergeland som publisist og forfatter blir satt under lupen under Wergeland-seminaret 2022 i Oslo den 20. juni.
I løpet av sitt korte liv utga Henrik Wergeland bøker og andre trykksaker i et utrolig antall og tempo. Oslo katedralskoles gamle bibliotek har en enestående samling av disse i førsteutgaver, presentert i storverket Bibliotheca Wergelandiana.
Henrik Wergeland var en pioner i å tilrettelegge sine utgivelser til målgruppene og å utnytte trykkerienes tekniske muligheter.
Seminaret vil gjennom foredrag, korte innledninger om og opplesning fra noen av hans tekster i ulike genre, kaste nytt lys over forholdet mellom fysisk publikasjon og innhold, mellom trykksak som kulturhistorisk objekt og tekst som litteratur. Se programmet her.
Oslo katedralskole, 20. juni 2022 kl. 17-19. Ingen påmelding, inngang kr 100.

Tre ville år med ytringsfrihet

Nasjonalbiblioteket arrangerer seminaret Tre ville år: Ytringsfrihet i Danmark-Norge 1770–73 mandag 2. mai.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770–73 beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket Grov Konfækt presenteres av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Nasjonalbiblioteket, mandag 2. mai kl. 13:00–15:00. Gratis adgang.

En norsk bokhistorisk bølge

Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en  gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.

Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon

I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.

Ny NBBS-utgivelse er planlagt

I forbindelse med at NBBS fylte 20 år i 2018, utga vi året etter en artikkelsamling, der elleve medlemmer sto bak flotte bidrag til norsk bok- og bibliotekhistorie.
Utgivelsen var så vellykket, at vi nå planlegger en lignende utgivelse til 25-årsjubileet i 2023. Det er mange sider ved bok- og bibliotekhistorien som venter på å bli fortalt.
Se en smakebit av den forrige utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. her.
Medlemmer (og gjerne andre) er nå invitert til å levere forslag til artikler til denne utgivelsen. Det kan være både små og store bidrag, men maksimallengden er på 5000 ord. Forslagsfristen er satt til 20. april, mens leveringsfristen for ferdig manus sannsynligvis vil være ved utgangen av 2022.
Kontakt NBBS’ leder Øivind Berg hvis du ønsker å bidra til denne utgivelsen.

Arendals bokhistorie og mere til

Kanskje det er flere enn jeg som ikke har vært oppmerksom på arbeidet som Terje Bodin Larsen har lagt ned for å dokumentere bokhistorien i Arendal.
For sine bokutgivelser om dette temaet, i tillegg til arbeider bl.a. om religiøse oljetrykk og om kunstneren Louis Moe, har han fått gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Larsen har utviklet en rikholdig nettside for sine mange kulturelle og historiske interesser. Her vil jeg rette oppmerksomheten på temaet «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal» på hans nettside. Han viser fram tittelsidene i sin egen store samling av Arendal-trykk fra 1832 til 1940. Selv framhever han Hald og Krohns boktrykkeri (1832–1841) som «den mest interessante og spenstigste virksomhet i Arendals bokhistorie», og han planlegger en fullstendig bibliografi og dokumentasjon om dette trykkeriet.
Larsen har også skrevet to artikler i Arendal Historielags årbok om byens bokhistorie, som er lagt ut samme sted, under «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal», på hans nettsted vineta.no.
Illustrasjonen viser En rig Bondeguts sørgelige Skjæbne, utgitt av Bogbinder Hansen i Arendal, uten år.

Tre ville år i Danmark-Norge

I 1770 avskaffet den fra Tyskland innvandrede lege J.F. Struensee, i praksis Danmark-Norges makthaver, sensuren og innførte trykkefriheten. Det gikk ikke rolig for seg.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770-73 (2020) beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket presenteres 16. desember 2021 kl. 14–16 i Nasjonalbiblioteket av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.

Den svenske bibels historie

Det aktive og innholdsrike Nordisk bibelmuseum i Oslo starter nå tematurer om utvalgte temaer, og vi merker oss denne ene som spesielt interessant for bokhistorisk interesserte: «Den svenske bibels historie».
I omtalen stiller museet disse spørsmålene: Når og hvor ble de første delene av bibelen oversatt til svensk? På hvilken måte har Martin Luther påvirket de første svenske oversettelsene? Hvorfor skiller det svenske språket seg ut fra norsk og dansk, når det gjelder bokstaver og endelser i mange ord? Hva har dette med Bibelen å gjøre?
Premieredato er 13. november kl 15. Påmelding til post@nobimu.no eller T 401 05 777.

1800-tallets kunstferdige og utskjelte typografi

På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.

Dekorert papirs vidunderlige verden

Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket har skrevet boka Dekorert papir – en fargesprakende kilde til bokhistorisk kunnskap.
Her får man en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling. Med tanke på dem som skal beskrive bøker, er det inkludert enkle bestemmelseskriterier og klassifiseringshjelp.
Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Hesselberg-Wangs bok er publisert digitalt som NB Tema 11, og er tilgjengelig fra ebok-portalen bokselskap.no i flere dataformater – og gratis.
Boka er en utvidet versjon av en artikkel om samme tema som Hesselberg-Wang skrev i NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019.

En norsk bibliotekhistorie

Øivind Frisvold utga i august 2021 en norsk bibliotekhistorie under tittelen Kunnskap er makt: norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn.
På 186 sider forteller den erfarne bibliotekforskeren, læreren m.m. den 250 år lange historien om norske biblioteker. Men han presiserer at det er ikke den endelige og fullstendige historien – i forordet betegner han boka som et «høringsutkast».
For den som foreløpig bare har bladd raskt gjennom sidene ser det ut som et meget verdifullt og interessant «utkast», som det skal være en glede å studere nærmere.
Boka er tilgjengelig gratis som PDF, men kan også bestilles som trykt bok for kr 290,-.