Kategoriarkiv: Bokhistorie

Sommertur med NBBS til Haldens bokhistorie

Publisert av

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap inviterer til sommertur lørdag 30. mai til Halden, der vi får omvisning i biblioteket i Rød herregård. I Bymuseet (Fayegården) får vi etterpå høre et foredrag om Haldens bok- og bibliotekhistorie fram til 1850.

Rød herregård er en kulturperle etter familiene Tank og Anker, og rommer et innholdsrikt bibliotek. Halden har en mangfoldig og rik bokhistorie, som baserte seg byens store betydning innen handel, industri, sjøfart og militærvesen. Arkivar James Ronald Archer ved Østfoldmuseene er vår guide og foreleser i denne historien.

Vårt besøk starter ved Rød herregård kl. 11.30. Etter en omvisning i biblioteket på 45-60 minutter forflytter vi oss til Fayegården, der vi ca. kl. 13 vil få presentert Haldens tidlige bokhistorie. Archers framstilling bygger på en foredrag som han holdt i forbindelse med Halden biblioteks 150-års jubileum tidligere i år. «Hvem leste hva i Halden før 1876? Lesekultur og samfunn i endring» var stikkordene for det foredraget.

Les videre →

Kunstbokdag og kunstbokmønstring

Publisert av

«Kan kunstbøker bidra til felleskap? Fra småforlag til museum, fra lesesirkel til bibliotek: Vi tar for oss publikasjoner i bred forstand.» Slik introduserer Nasjonalmuseet Kunstbokdagen fredag 24. april.
Publikasjonene som formidler kunstnerisk og kuratorisk tenkning kan spenne fra utstillingskataloger og forskning til artist books og eksperimentelle prosjekter. Denne dagen tar Nasjonalmuseet for seg «kunstboka» i bred forstand.
Men om dette ikke var nok:
Dagen etter, den påfølgende helgen 25.-26. april arrangerer Guttorm Guttormgaards arkiv på Blaker en også interessant kunstbokmønstring med foredrag og omvisninger.

Utvandringen til Amerika og den norsk-amerikanske litteraturen

Publisert av

Det finnes mange forskjellige innfallsvinkler til den norske utvandringen til Amerika i årene 1825-2025. Med et blikk på den norsk-amerikanske litteraturen kan man stille spørsmålet: Hvem var utvandrerne og hva slags liv kunne de forvente å få?


NBBS arrangerer et møte med dette temaet 14. april. Pensjonert forskningsbibliotekar Anne Kristin Lande vil gi en bibliografisk beskrivelse av den tidlige norsk-amerikanske litteraturen. Hva ble utgitt og hvem skrev? Hva finnes av kilder?
Møtet finner sted i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket, inngang fra Henrik Ibsens gate, tirsdag 14. april kl. 18, og er åpent for alle interesserte.
(Illustrasjon: Gustav Wentzel: Utvandrere, 1902)

Hva var et leiebibliotek?

Publisert av


Leiebibliotekene hadde sin glanstid på 1880- og 1890-tallet., og lånte ut bøker mot betaling. De tilbød gjerne mer populær litteratur enn de tidlige offentlige bibliotekene.
Sølvberget bibliotek i Stavanger har satt fokus på leiebibliotekene i en interessant podcast. I utgangspunktet leste og diskuterte teamet bak postcast-serien Cora Sandels Alberte og Jakob, men da forfatteren i boka omtalte papirhandleren Frk. Jensens leiebibliotek, ble de nysgjerrige og laget en 11 minutters episode om fenomenet.
Det var 50-60 leiebiblioteker i Kristiania på det meste, lærer vi. Det henvises til flere kilder om leiebibliotekenes historie.

Fritz Wedel Jarlsberg – diplomat uten grenser

Publisert av


NBBS besøkte Jarlsberg hovedgård i 2024 og fikk en omvisning blant annet i bibliofilen Fritz Wedel Jarlsbergs bibliotek. Denne eksklusive boksamlingen vil nok deltakerne seint glemme.
Norsk biografisk selskap arrangerer et åpent foredragsmøte tirsdag 10. februar kl. 19 i Nasjonalbiblioteket om den fargerike diplomaten. Anledningen er den nyutgitte biografien om Wedel Jarlsberg av Per Arne Totland, som også vil holde foredraget, med kommentarer fra Iver B. Neumann.
Arrangementet vil trolig interessere flere av våre medlemmer og følgere.

Interesse for norsk ex libris-historie

Publisert av

Det er sjelden at noen utarbeider og kleber sitt eget ex libris – bokeiermerke – inn i sine bøker i dag, men i Norge hadde dette en storhetstid fra 1940 til utpå 1950-tallet. Nå arbeides det med en bok om dette.

Førstebibliotekar Annika Rockenberger ved Universitetsbiblioteket i Oslo kjøpte for et par år siden en stor samling norske ex libris og exlibrisiana på finn.no, og er nå godt i gang med å studere fenomenet.
Under krigen var det i Norge et «ex libris-craze». Organisasjonen Exlibristene hadde stor oppslutning, mens Norsk Ex Libris Selskap ble dannet i 1945. Bokeiermerkene ble samlerobjekter, og Hugo Høgdahl var blant de fremste liebhaberne. Blant de dyktigste kunstnerne må den produktive Albert Jærn nevnes spesielt.
Annika Rockenberger blogger (på engelsk) om sitt pågående arbeid. Man kan begynne å lese den første, der man på slutten finner lenke til den neste, og så videre. Her er hennes personlige historie om hennes langvarige forhold ex libris. Hun fører også en åpen logg om sitt arbeid.
Kan hende står vi foran en renessanse for disse små kunstverkene?

Aslak Bolts bibel fram i lyset

Publisert av

Aslak Bolts bibel – Norges eneste bevarte liturgiske middelalderhåndskrift, en praktfull Vulgata fra ca. 1250, skrevet på kalveskinn og utsmykket med bladgull – har man nå en sjelden sjanse til å se på nært hold, og høre historien bak. Kun to av de tre dagene igjen!
Boka ble funnet gjemt i Nidarosdomen på 1700-tallet og har siden vært en del av Deichmans historiske samling. Den er et mesterverk fra middelalderen, med over 70 ornamentale initialer og illustrasjoner i sterke farger og bladgull.
Benytt sjansen fredag 5. og lørdag 6. desember – les mer her.

Skandinaviske visetrykk på 1600-tallet

Publisert av

Nasjonalbiblioteket arrangerer et tverrfaglig seminar 8. desember om skandinaviske visetrykk fra før 1700-tallet. Skillingsviser var blant de mest utbredte trykksakene på denne tida.

Seminaret vil se nærmere på hva visene handler om og deres melodier, deres trykksteder og reiseruter, trykkenes materialitet og bilder. Og om visenes etterliv og deres plass i arkivene.
Mandag 8. desember kl. 10-16:45 i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Seminaret vil også strømmes. Les mer her.

Upublisert Ivar Aasen-materiale

Publisert av

På den gamle og verneverdig garden Solnør på Sunnmøre har dei oppdaga upublisert materiale frå sjølvaste Ivar Aasen, skriv nrk.no Møre og Romsdal.


Aasen jobba og bodde der frå 1835 til 1842, som lærar  for dei seks barna til kaptein Ludvig Daae.
I den gamle boksamlinga er ikkje noko kasta på 150 år, og det er funne mellom anna ei gammal bok der Aasen hadde kladda ned tankar om grammatikk på omslaget.

NBBS-møte: Svalbard på kartet

Publisert av

Den tidligere kontorsjefen Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Henrik Varming, samlet i en årrekke på kart over Svalbard, samt annet relatert materiale. Nå er disse omkring 60 kartene samlet i en fersk utgivelse på Museumsforlaget av spesialbibliotekar Mikael Lagerborg ved Universitetet i Sørøst-Norge.
NBBS arrangerer et åpent møte tirsdag 14. oktober der Lagerborg presenterer de gamle kartene og deres historie, helt tilbake til det første som ble utgitt i 1598. Svalbard var i ytterkanten av den kjente verden og ble gradvis utforsket på farefulle ferder.
Samme kveld kl. 19 arrangerer Nasjonalbiblioteket også et interessant møte, med tittelen «Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam», ved Benedicte Gamborg Briså. Så her det mulighet til å slå to fluer i én smekk.
NBBS-møtet finner sted tirsdag 14. oktober kl. 17 i Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket (inn til venstre før resepsjonen). Det vil ikke bli servert kaffe/te, slik vi pleier, i dette lokalet.

Gyldendal-utstilling på Deichman

Publisert av

Deichmanske bibliotek i Oslo har nå en utstilling om Gyldendal Norsk Forlag, i anledning forlagets 100-års jubileum.

Deichman skriver på Instagram bl.a.: «I februar 1924 reiste tre menn til København med en dristig plan: Å hente hjem Norges største forfattere.
Hvordan? Med penger de ikke hadde.
Harald Grieg, Francis Bull og Christian Kønig kastet seg ut i et kappløp mot tiden. Målet: Å kjøpe rettighetene til norske forfattere fra det danske forlagshuset Gyldendal. Det ble en intens og nervepirrende kamp – en historie verdig en Netflix-serie.»
Utstillingen står i 5. etasje.

Gyldendal 100 år

Publisert av

I år er det 100 år siden Gyldendal Norsk Forlag ble dannet.
Hjemkjøpet fra danske Gyldendal var en finansthriller av dimensjoner, med mange aktører og store summer som ble reist i siste sekund. Prosessen hadde betydelige nasjonale overtoner.
Anders Neraal har skrevet en interessant artikkel om dette i Bok365.

NBBS har planlagt et foredragsmøte om Gyldendals mangslungne historie, som trolig vil bli arrangert tidlig i 2026.

Å ta vare på bokskattene

Publisert av

Ei bok er flerstemmig: det er ikke bare forfatterens – stemme vi hører. Små tekster, for eksempel på omslaget, «skriver» mening inn i boka. Papir, typografi og innbinding tilfører også boka mening.
Artikkelen «Eksemplarisk bokomsorg» av Ekaterina Pasnak og Aud Gjersdal i Bok & Bibliotek nr. 1, 2025 tar opp spørsmål knyttet til behandling av bøker i bibliotekene.
Innfallsvinkelen til artikkelen er at man iblant kan se eiermerker med strekkoder klebet inn i sjeldne bøker. Eldre bøker krever kompetanse ved håndteringen, noe noen få biblioteker har.
Den fysiske boka har mening utover teksten. Den omfattende digitaliseringen har også en annen bakside, skriver forfatterne. Det er kostnader og usikkerheter forbundet med den, så fysisk bevaring i et langsiktig perspektiv er nødvendig.