Støtte til forskning på skillingsviser

Litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg har fått åtte millioner kroner over en treårs periode for å forske på skillingsvisene i Norge.
– Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30.000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, forteller Siv Gøril Brandtzæg til universitetsavisa.no.
Hun vil starte med Gunnerusbibliotekets samling i Trondheim. En viktig del av prosjektet er å digitalisere tekstene for almennheten, gjerne sammen med lyd som vil vise hvordan de lød i sin tid.

Tekstkritisk norsk bokhistorie

Litterære kretsløp: bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo utkom oktober 2017. Boka behandler sentrale forfatterskap og velkjente verk i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene ut fra en bokhistorisk synsvinkel.
Mens tradisjonelle litteraturhistorier gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene, legger forfatterne av denne boka vekten på historien om bøkene og tekstene, samt de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.
Hovedvekten i boka er tekstkritikk: forfatterne ser på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Torbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo.
For eksempel dokumenterer Litterære kretsløp grundig hvordan Cora Sandels tre romaner om Alberte ble kraftig redigert av forlaget av politiske hensyn, da de ble nyutgitt i en folkeutgave under 2. verdenskrig. De store endringene ble først oppdaget på 1990-tallet.
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ståle Dingstad er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.
(Dreyers forlag, 583 sider, kr 449,
-.)

Ny bok om Aslak Bolts bibel

Endelig blir historien om Aslak Bolts bibel fortalt. Hans Johan Sagrusten har skrevet boka Den skjulte skatten – historien om Aslak Bolts bibel.
Aslak Bolts bibel er Norges vakreste bok. De praktfulle illuminasjonene og den vakre håndskrifta har ikke bleknet det minste siden den ble til på 1200-tallet. I dag ligger den innelåst i et magasin i Deichmanske bibliotek i Oslo. Den eldgamle skinnbibelen bærer med seg gåter og spørsmål som vi kanskje aldri får svar på: Hvor var den under krigsåra 1940-45? Hvem murte den inn i Nidarosdomens nordvegg en gang på 1500-tallet? Hva betyr de mystiske latinske notatene, som er skrevet inn på noen av sidene i boka? Og hvor kommer den egentlig fra?
Boka slippes mandag 30. oktober kl. 17:00 til 18:30 på Deichmanske bibliotek i Oslo, Arne Garborgs plass 4. Aslak Bolts bibel stilles ut. Så her kan man se og høre mer om Norges vakreste og mest spennende bok, Aslak Bolts bibel. Arrangør er Verbum og Deichmanske bibliotek.

«Folk flest» og frodig folkeliv for 200 år siden

NBBS arrangerer møte om tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) onsdag 15. november. Han er en god kilde til hvordan vanlige folk på denne tida hadde det til daglig.
Vi vet mye om den velstående overklassen; de lot seg portrettere i sine beste klær og i utsøkte positurer. Det er derimot ikke så lett å finne bilder som viser hvordan vanlige folk hadde det til daglig. Men noe finnes det. I historiebøkene er en av de mest brukte illustratørene fra denne tiden tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier. Han er en god kilde for bilder av gamle håndverk, bjørnejakt, trekullbrenning og fisketørking. Hos Dreier finner vi også fiskere, bønder, spillemenn og lettsindige kvinner.
På møtet innleder førsteamanuensis Øivind Frisvold om Dreiers omfattende virksomhet og hans kulturhistoriske bilder av folkeliv, landskap og bebyggelse. Arthur Tennøe fortsetter med   «J.F.L. Med penn og akvarell i reproduksjonens tidsalder». Tennøe er leder for Bilder, trykk og konservering, seksjonen som bl.a. omfatter i Nasjonalbibliotekets  unike samling av originale Dreier-bilder.
Møtet finner sted på Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, onsdag 15. november kl. 17.30. Møtet er åpent for interesserte.

Typografisk utstyr 1800–1850

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
typografisk_utstyrTorbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.

«Løse typer» på Blaker

loese_typer
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.

Norsk storverk om skrifthistorien

Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
rannem_bokRoma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.


Øyvin  Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.

Kongespeilet i Tønsberg

I år er det 800 år siden Tønsbergs borgbygger, kong Håkon Håkonsson, ble konge av Norge. Kongen var blant annet kjent for sin interesse for litteratur og europeisk dannelse.
kongespeiletSlottsfjellsmuseet har i sin jubileumsutstilling fått låne inn det fantastiske «Kongespeilet» fra København. Man regner med at dette verket er skrevet for Håkon Håkonsson, som et læreverk til hans sønn Håkon Unge, eller den senere Magnus Lagabøte. Verket er en fantastisk og detaljert lærebok om etikette, visdom, moral og lærdom og inneholder samtaler om hvordan man skal føre seg som handelsmann, hirdmann og konge. Verket gir et eventyrlig innblikk i middelalderens mentalitet og verdensforståelse.
Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellsmuseet holder foredrag om denne bokskatten under «Sagafestivalen» 2.–4. juni, med etterfølgende omvisning.
Ifølge de opplysningene vi har innhentet, vil Kongespeilet være utstilt til midten av august.

 

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
fjeldeventyret_lithografertBlant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.


Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Norsk lærebokhistorie

Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.

Ei illustrert historie

Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
einar_okland
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.

Seminar om skillingstrykk

2017_skillingstrykkNasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.

Forbudte bøker under andre verdenskrig

Hva skjedde med litteraturen under andre verdenskrig? Dette spørsmålet har Stiftelsen Arkivet og Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia arbeidet med siden 2015.
boekenes_reise_gjennom_europa
I vinter legger Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand – ut på turné i Norge og Tsjekkia for å snakke om dette. Utgangspunktet er en boksamling på flere millioner beslaglagte bøker som nå er i Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia sitt eie. Hva er historien bak bøkene, og hvordan havnet bøker fra Den norske Frimurerordenen her?
Turnéen i Norge starter 28. februar med et foredrag for studenter fra UiA. Videre går turen til Tangen videregående skole før prosjektet blir presentert for et åpent publikum på Arkivet. Samme kveld åpnes også en ny utstilling i Arkivets bibliotek. 29. februar er det Arendal Folkebibliotek som får besøk før turen avsluttes 1. mars på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Kristiansand katedralskoles boksamling

Lektor Atle Hegland Evje og utgiveren Vestagdermuseet utga i desember 2016 boka Bok og ballast om Katedralskolen i Kristiansand sin boksamling.
Katedralskolen i Kristiansand har en boksamling som omfatter ti tusen bind av kjente og mer ukjente forfattere, om klassiske språk, teologi, musikk, historie, samfunns- og naturfag. Faghistorien og dannelseshistorien bøkene formidler blir enda mer interessant av fine kobberstikk, gamle kartblad, interessante tittelblad og dedikasjoner som ofte kan fortelle om en fascinerende eierhistorie.
evje_bok_og_ballast_bindBoka Bok og ballast er rikt illustrert og presenterer deler av den store boksamlingen, der de eldste publikasjonene er fra 1492. Det er lagt ut en liten videopresentasjon her.
Forfatteren skriver i innledningen: «Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet.»
Boka koster kr 449,- og kan bestilles fra Vestagdermuseet, eller kjøpes i bokhandelen.