Bokåret 2019 – og bokhistorien

Bokåret 2019 lanseres 19. januar med høylesning i biblioteker over hele landet.
Bokåret skal skape leselyst og leseglede. Biblioteker og andre har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til leselyst-arrangementer.
Bokåret 2019 ser også bakover på den norske bokhistorien, og markerer at de to eldste norske trykte bøkene, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, er 500 år. De ble trykt i henholdsvis København og Paris i 1519.
Høsten 2019 åpner Nasjonalbiblioteket en stor bokhistorisk utstilling i sine lokaler på Solli plass. Den viser de eldste trykte bøkene, sammen med annet materiale som har vært viktig i den norske bokhistorien. Nasjonalbiblioteket produserer dessuten en plakatutstilling om den norske bokhistorien for folkebibliotekene.

Litteratur fra settekassen og opp

Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.

Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.

Nynorsk bokhistorie

Anton Aures «Norsk boksamling» er tema for eit møte på Nasjonalbiblioteket tidleg i 2019.
I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hos Universitetsbiblioteket, og innsamlings- og dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-tallet. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie.
Foredraget vert halden av Ellen E. Nicolaysen, tirsdag 15. januar kl. 13–15.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) ønsker med dette alle bok- og bibliotekhistoriske interesserte ei god jol og eit godt nytt år, og vi ser fram til markeringa av det norske bokåret 2019.

Den illustrerte boka i en digital tid

Vilborg Stubseid Hovet har utgitt boka Kva er ei bok? om norsk kunstnerisk illustrert skjønnlitteratur etter år 2000.
Dette tilskuddet til norsk bokhistorisk litteratur utkom i 2018, og bør få litt oppmerksomhet på dette nettstedet før året er omme.

Hovet utga i 2011 Den illustrerte boka – Historia om norsk bokillustrasjon. Den behandlet tida omtrent fra år 1200 fram til år 2000.
I den ferske Kva er ei bok? Den illustrerte papirboka i ei digital tid tar hun for seg de følgende årene da de digitale mediene spiser seg inn på papirbokas område. Hun behandler først papirbokas særkjenne i et historisk perspektiv. I sin undersøkelse av utgivelsene i perioden finner hun bl.a. en økende bruk av tegneserien som roman og biografi. Boka tar også for seg kunstnerbøker (artists’ books), der boka som fysisk objekt blir utforsket. Mange forfattere og kunstnere og deres konkrete arbeider blir undersøkt.
Boka er utgitt av Vidarforlaget. 344 sider. Kr. 399,-

Magnus Lagabøtes landslov

Ved boklanseringen av Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørcks nye tekstkritiske utgave av Kong Magnus Håkonsson Lagabøtes landslov blir det en spesialframsyning av landslovsmanuskripter fra middelalderen og tidleg nytid, deriblant Codex Hardenbergianus.
Dette vakre manuskriptet (bildet) er nå i Norge på utlån fra Danmark.
Nasjonalbiblioteket arrangerer et gratis seminar i forbindelse med boklanseringen tirsdag 18. desember kl. 13-15.30. Her vil forfatterne og andre utdype utgivelsen og landslovens betydning.

Farmasiens bokhistorie

Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde lanseres med et foredrag i Nasjonalbiblioteket 4. desember.
I 2016 overtok Oslo katedralskole apoteker Kjell-Erik Andersens farmasihistoriske privatbibliotek. Med sine 2500 bind spenner Andersen-samlingen over et halvt årtusen og utgjør en spennende kilde ikke bare til farmasiens vitenskaps- og kulturhistorie, men også til historien om boken som medium og bruksgjenstand. I Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde danner Andersen-samlingen utgangspunkt for en bokhistorisk vandring gjennom fem hundre år med trykksaker og manuskripter.
Møtet finner sted i Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. desember kl. 13-15.
Denne vakre og interessante boka er tilgjengelig fra NBBS’ sider som e-bok (PDF-format).
Ernst Bjerke er historiker og samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek.

Nordahl Rolfsen – nasjonsbygger og barnas venn

NBBS arrangerer åpent medlemsmøte 20. november om Nordahl Rolfsen, som er mest kjent for sin Lesebok for folkeskolen (1892–95).
Boka
utkom i flere omarbeidede utgaver og ble den mest utbredte skolebok i Norge. Den skilte seg sterkt ut fra tidligere lesebøker ved sitt allsidige innhold og sin norske språktone. Nytt var også de mange illustrasjonene av norske kunstnere. Rolfsen utgav også egne fortellinger, både for barn og voksne.
PROGRAM: Med barn som målgruppe. Nordahl Rolfsen – redaktør og formidler (Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket). Rolfsen og skolebibliotekene (Berit Ch. Nielsen). Lesebok, nasjon og bilde – en helhet (Øivind Frisvold).
Møtet finner sted tirsdag 20. november kl.18-20, i «Vepsebolet», biblioteket OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Eva Balkes Hus, 1. etasje – huset er merket med P48. Gateadresse: Pilestredet 48. 

Foredrag om Darwins norske forlegger

Det er i år 100 år siden forretningsmannen, filantropen og forleggeren Johan Sørensen døde. Som forlegger er han mest kjent for sin banebrytende serie med kvalitetsbilligbøker: Bibliothek for de tusen hjem.
I denne serien utga han sentrale titler fra europeiske litteratur, her kom en rekke populærvitenskapelige bøker og, kanskje viktigst av alt, vi finner bøker om og av Charles Darwin (bildet til høyre), bl.a. den første norske oversettelsen av hans banebrytende verk: The Origin of Species.
Thore Lie har i år utgitt boka En forlegger for alle, om Johan Sørensen (1830-1918) og Bibliothek for de tusen hjem. Boka vil presenteres med et foredrag på Nasjonalbiblioteket tirsdag 6. november kl. 13-14.
Thore Lie er biolog, dr.scient., tidligere forlagsredaktør i bl.a. Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Boka kan bestilles fra bokhandel eller kolofonshop.no

Nordisk bibelmuseum åpnet i Oslo

En stor samling bibler i et stort lokale i Oslo sentrum: Nordisk bibelsamling bygger på Rune Arnhoffs personlige samling av 3000 bibler.
Samlingen inneholder store kulturhistoriske skatter. Noen av de mest sjeldne er en utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenbergbibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Bildet til venstre viser Christian 4.s bibel fra 1633.
Museet åpnet 1. juni i år, og er vel verdt et besøk. Biblene er ordnet bl.a.i en norsk, en dansk og en svensk avdeling, det er en samling samiske bibler og emigrantbibler, og alt er godt forklart for den besøkende. I den norske avdelingen merker man seg den første illustrerte bibelen trykt i Norge: fra H. T. Winthers forlag 1837, med stålstikk og litografier. En høy, skrå skrivepult og en stor håndpresse i tre gir den rette stemningen rundt alt det gamle, verdifulle materialet. Også moderne bibeltrykk og kuriositeter som miniatyrbibler blir vist fram.

Besøk til Helge Væringsaasens boksamling

NBBS arrangerer lørdag 22. september et besøk til Glomdalsmuseet i Elverum, der vi vil studere den velstående skogeieren Helge Væringsaasens (1836–1917) store boksamling.
Han samlet både likt og ulikt, og mye har stor verdi. Innslaget av skillingsviser i samlingen inngår i det nasjonale arbeidet for å registrere disse, og vi vil først bli orientert om  prosjektet «Eldre norske trykk og skillingsviser». Deretter vil den aktuelle utstillingen «’Lykke og Rigdom forplikter’ – en utstilling om Helge Væringsaasen» besøkes, før vi får adgang til magasinet og kan kikke på forskjellige typer materiale.
Man sørger for transport selv, men det er en viss koordinering fra styret ved Anne Eidsfeldt, som også mottar påmeldinger.
Vi møtes på Glomdalsmuseet kl. 10:45. Mulighet for å kjøpe lunsj i museets kafe. Besøket avsluttes  ca. kl. 15.

«Bibliothek for de tusen hjem»

Johan Sørensens «Bibliothek for de tusen hjem» utga 120 kvalitetsbilligbøker i årene 1887–1898. Bak lå det et radikalt kulturpolitisk program.
Thore Lie har nylig utgitt en bok om Sørensen (1830–1918) og hans forleggervirksomhet. Det er i år 100 år siden forretningsmannen, forleggeren og filantropens død.
Bokseriens lave priser og innholdsmessige kvalitet gjorde at bøkene hadde høye opplag. Til sammen ble «Bibliothek for de tusen hjem» trykt i mer enn 600.000 eksemplarer. Blant utgivelsene vil særlig den første norske oversettelsen av Charles Darwins Arternes oprindelse bli husket, en utgivelse Thore Lies bok behandler spesielt grundig.
I tillegg til Johan Sørensens biografi og hans forleggervirksomhet, inneholder boken en kommentert bokliste over utgivelsene i «Bibliothek for de tusen hjem».
Thore Lie vil presentere Johan Sørensen og hans bokserie i Nasjonalbiblioteket 6. november.
Thore Lie: En forlegger for alle. 225 sider. Kr 235,-. Kan bestilles i bokhandel og fra kolofonshop.no

«The magazine and the city»

Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.

Gerhard Munthe – eventyrlig design


Nasjonalmuseet arrangerer i sommer utstillingen «Gerhard Munthe – eventyrlig design». Gerhard Munthe var en av Norges første designere, aktiv blant annet innen bokkunsten.

Utstillingen vier også denne viktige siden av hans arbeid plass. Vi får se bl.a. Snorre (1899) med noen av hans mange vignetter til denne, Draumkvæde (1904) og noen av de originale illustrasjonene, pluss en del bokbind og ex libriser fra hans hånd. Samtidig med utstillingen utgis Jan Kokkins flotte bok Gerhard Munthe – en norsk designpioner.
(Illustrasjonen over er hentet fra Snorre.)
Utstillingen er i Nasjonalgalleriet i Oslo og varer til 2. september.

Verdifullt munkeskrift nå digitalisert

Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.