Trosners dagbok – sjøkrig på 1700-tallet

Sjømannen Trosner dokumenterte fire år av det dramatiske 1700-tallet i sin dagbok. Han beskrev livet som matros under Den store nordiske krig i den dansk-norske fellesflåtentrosner2.
Dagboken er digitalisert og forsket på, og vil bli utgitt i bokform. Dette arbeidet har tidligere vært omtalt på nbbs.no.
Institutt for forsvarsstudier arrangerer 31. januar 2017 kl. 10–12 et seminar om Trosners dagbok, der forskerne vil presentere noen av sine funn. Deltakelse er gratis, men krever påmelding.

Himmelen i hverdagen

Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
himmelen_i_hverdagen_2016Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.

Bilder satt i system

olaus_magnus_carta_marina

Olaus Magnus’ Carta Marina (1539) og Historien om de nordiske folkene (1555) vs. Underwood & Underwood Travel System (1907).
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent og gratis seminar i serien «Bilder som kilder», mandag 5. desember kl. 14–16. Det sentrale spørsmålet er hvordan bilder skapes, gjenbrukes og forstås i ulike kunnskapssystemer, som geografiske kart og bøker.

– Hvordan skapes, gjenbrukes og forstås bilder brukt i ulike kunnskapssystemer som geografiske kart og bøker? 
Norrøn filolog Jens Eike Schnall ser på hvordan tresnittene av hval i Olaus Magnus’ kart og bokverk er hentet opp av tidens billedreservoar, og brukes og formes i møtet mellom norrøne og europeiske kunnskapsfelt.
– Etnolog og forskningsbibliotekar Jens Petter Kollhøj diskuterer det retoriske samspillet mellom stereofotografier, tekster og kart i Underwoods verk om Norge, og inkluderer et blikk på Olaus Magnus. Hvorfor forsvant hvalene?

Gunnerus.no: ny nettjeneste fra NTNU

Mandag 3. oktober lanserte NTNU Universitetsbiblioteket nettstedet Gunnerus.no, der deler av bibliotekets spesialsamlinger er digitalisert.
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene i Gunnerus.no er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang» er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.

The Printed and the Built

printedandbuilt2The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe, et prosjekt i regi av OCCAS (The Oslo Centre for Critical Architecture), studerer forholdet mellom bygningskunsten og trykkekunsten på 1800- og tidlig 1900-tall. Nye medier vokste på den tida fram, og endret måten arkitektur ble diskutert. Sentralt i prosjektet står den nye illustrerte pressen, representert i Norge av bl.a. Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad. Prosjektet startet i 2013. Dets nettside og blogg gir et rikholdig bilde av arbeidet.

Enkle bindbeskrivelser i kataloger

bokbind_bjornsonDet kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.

Matros-dagbok fra 1710-14 blir bok

nilstrosnerHaugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.

Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.

Et utvalg norske 1700-talls trykk

suhm_kostbare_skriftVed Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 24. mai 2016 var det utstilt en rekke eksempler på norske trykk fra 1700-tallet. Disse var trykt i Christiania, i Bergen og i Trondheim – samt i København, i dette siste tilfelle trykk av norske forfattere. Det var også en egen avdeling for norsk topografisk litteratur, som var en viktig kategori på 1700-tallet da man skulle kartlegge landets ressurser.
Øivind Berg har utarbeidet en interessant illustrert og annotert katalog over de utstilte objektene.
Til venstre et av dem: Oplag af vor priisværdige Skribent Hr. Conferentsraad Suhms kostbare Skrift til Kongen, med et kort Echo fra de Norske Fielde, udraabt gennem de Bergenske Bierge, trykt av H. Dedechen i Bergen 1772.

Nasjonalbiblioteket vil feire 500 år med norske bøker i 2019

bokhistoriedag_2016c

24. mai arrangerte Nasjonalbiblioteket årets bokhistoriske seminar, denne gang med tittelen «Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet».
Som fjorårets seminar, peker arrangementet fram mot år 2019, da det planlegges et jubileum for den norske boka.
I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske. I 2019 kan vi dermed feire jubileum for 500 år med norske bøker.
Nasjonalbiblioteket vil til jubileet utarbeide en bibliografi over de eldste norske bøkene (1519–1850), som skal være klar i 2019. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer og utstillinger i jubileumsåret.
Under det bokhistoriske seminaret 24. mai kunne vi blant annet høre Trygve Riiser Gundersen (bildet) fortelle om den haugianske bevegelsens omfattende nettverk for produksjon og distribusjon av bøker i perioden 1796-1804.

 

Aldo Manuzio og italiensk boktrykk

Det italienske kulturinstitutt i Oslo i Oscars gt. 56 arrangerer et åpent foredrag om «Aldo Manuzio og boktrykkerkunsten i Italia på 1400-tallet» torsdag 26. mai kl. 18:30. Foredragsholder er Tor Morisse, og det holdes på norsk.
aldusmanutiusGutenberg oppfant boktrykkerkunsten omkring 1440-1450, hvorpå den spredte seg videre ut i Europa og ikke minst til Italia, der spesielt Venezia, som fikk sitt første trykkeri allerede i 1464, etter hvert ble senter for den italienske boktrykkerkunsten. Boktrykkeren og forleggeren Aldo Manuzio (1449/52-1515) som levde og virket nettopp i Venezia, skulle bli den første forleggeren i moderne forstand, og introduserte en rekke nyvinninger som skulle få betydning for forleggeriet og boktrykkerkunsten frem til i dag. (Aldo Manuzio er også kjent under sitt latinske navn Aldus Manutius.)

Verdifull samling i «Katta»-biblioteket

c_k_b_andersenI februar 2016 mottok Christiania Katedralskoles Bibliotek en enestående boksamling fra apoteker Kjell-Erik Andersens arvinger ved Ruth Andersen: 2.500 bind og hefter innen farmasi, botanikk, medisin.
Til sammen syv århundrers vitenskapshistorie er representert – den eldste boka er trykt i 1483 og de siste titlene utkom i 2010, like før Andersens død. Som medlem i Bibliofilklubben, leder av utstillingsutvalg og bibliotekutvalg i Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy, hadde  Andersen både faglig og økonomisk de beste forutsetninger for å bygge opp denne samlingen. Den består av både sjeldne praktbøker og vanligere utgivelser som til sammen gir et bilde av farmasiens utvikling gjennom historien, og er en av Nordens fremste i sitt slag.
Samlingen er mangfoldig: den tidligste kjente Norgesbeskrivelse på trykk (1483), plansjeverket Flora Danica (1762), Flora Norvegica utgitt av J. E. Gunnerus tidligere elev ved skolen, magiske formularer og alkymistiske traktater fra renessansen, en i europeisk sammenheng vesentlig samling av tidlige urtebøker og legebøker, farmakopeer og floraer, Culpepper, Christian Gartner, en egen liten samling Ørstediana.
I spesialbygde skap er samlingen er stilt opp som en egen enhet i Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Der blir den nå gjort tilgjengelig for skolens elever og lærere, forskere og andre interesserte. Vi ser fram til flere presentasjoner av samlingen og enkeltverkene i den. – Tekst: Berit Ch. Nielsen.

Dorothe Engelbretsdatter: en 300 års-markering

dorothe_engelbretsdatterNasjonalbiblioteket 20. april kl. 13-15
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) var en av de mest populære dikterne i sin tid. Mot slutten av 1600-tallet utga hun sine to hovedverk Siælens Sang-Offer, med religiøse tekster til kjente melodier, og Andægtige Taare-Offer for Bodferdige Syndere. Hennes sanselige barokke stil kombinerte retorisk kompleksitet med folkelig appell og gjorde henne til en foregangskvinne for god diktning på morsmålet.
I år er det 300 år siden Engelbretsdatter døde. Professor emeritus Erik A. Nielsen (KU), litteraturprofessor Anne Birgitte Rønning og førsteamanuensis Jørgen Sejersted vil på dette seminaret sette henne inn i salmehistorien og samtidens lærde og litterære univers.