I 1961 startet en norsk billigbokrevolusjon, sies det. Men Thore Lie har i sin nye bok Bøker for enhver beskrevet 31 tidligere norske billigbokserier, der Bibliothek for de tusen hjem i 1887 var den første.
Blant de øvrige kan nevnes Aschehougs Kronebibliotek (1911), Stjerneserien (1939), Ponnibøkene (1950) og Zenith-bøkene (1955). Flere av disse kan sikkert vekke minner hos mange som har søkt i gamle private bokhyller eller på loppemarkeder.
Alle disse seriene kunne tilby billige bøker til folk flest, uavhengig av personlig økonomi og sosial status – de var «bøker for enhver».
Thor Eystein Øverås utga i 2022 Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen, som primært omtaler Gyldendals Fakkel- og Lanterneserie. Thore Lie utvider perspektivet med denne boka.
Thore Lie: Bøker for enhver : Norske billigbokserier 1886–1961. Kolofon : 2023. 130 s. Kr. 199,- i bokhandel og fra forlaget.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier
NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»
Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.
Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.
Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!
Arven etter Aldus
Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).
Overflodshorn om nynorsk skriftkultur
Sakprosaforfattaren og nynorskforkjemparen Ottar Grepstad har i 2022 gjeve ut boka Bokhistorier – eit essayistisk og leksikalsk overflodshorn om bøker, forlag og forfattarar.
– Illustrerte forteljingar om skilsetjande bøker frå 1900-talet. – Manntal over dei som har skrive skjønnlitterære bøker på nynorsk eller dialekt frå og med Henrik Wergeland. – Ei lita allkunnebok om 45 forlag som gjennom 150 år endra Noreg. – Ei rekkje forlagsbibliografiar som aldri før har vore laga.
Mellom dei lange linjene i nynorsk skriftkultur er det god plass til minnerike hendingar og ukjende historier om folk som visste kva dei ville.
Omtalen er henta frå Nynorsk antikvariat. Eit intervju med Grepstad her.
790 sider. Ill. Heftet. Kr 790,-.
Bokas historie i svensk middelalder
Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.
Eventyrlige bøker
Nasjonalmuseet arrangerer 17. november et foredrag av Ernst Bjerke om de første utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr.
Disse så annerledes ut for 1800-tallets lesere enn for oss i dag. De kjente dem gjerne som tynne hefter, små barnebøker og antologier. Dels med, dels uten illustrasjoner av kunstnere som i dag ikke er så kjente lenger.
Bjerke vil forklare hvordan Asbjørnsen og Moes eventyr første gang ble lagt fram for et lesende publikum. Hva kan de opprinnelige utgavene fortelle oss om hvordan de norske folkeeventyrene ble presentert og lest i samtiden? Og hvordan ble de tidligste utgavene av eventyrene illustrert?
Foredraget er i tilknytning til utstillingen Østenfor sol og vestenfor måne, som viser Theodor Kittelsens og Erik Werenskiolds tegninger til de norske folkeeventyrene.
Nasjonalmuseet i Oslo, torsdag 17. november kl. 18:30-19:30.
Nürnbergkrøniken som bokkunst
Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.
«Arkeologi» anvendt på bokskatt
I samarbeid med en gruppe internasjonale forskere har bok- og papirkonservatorene Chiara Palandri og Nina Hesselberg-Wang foretatt proveniensundersøkelser av permene til Norges første trykte bok, Missale Nidrosiense (1519).
Resultatene blir lagt fram under et åpent og gratis fagseminar i Nasjonalbiblioteket tirsdag 25. oktober kl. 13-15. Møtet arrangeres av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Forskjellige naturvitenskaplige metoder er tatt i bruk for å analysere bokens forskjellige materialer, trykketeknologi og bokbindstruktur. Alle de ti eksemplarene av Missale Nidrosiense som er bevart i Norge er undersøkt.
Slike undersøkelser på bokpermer har aldri tidligere blitt utført i Norge, og resultatene er både spennende og overraskende. Kan studier av materialenes proveniens gi ny informasjon om kunsthåndverk, økonomi, handel og kommersiell utveksling der den skriftlige dokumentasjonen er mangelfull?
Bokfronten: Kvinners bøker 1930-1945
Nasjonalbibliotekets bokhistorieseminar 2022 handler om hvordan fascisme og nazifisering påvirket norske kvinner som forfattere og bokeiere, hjemme og i utlandet.
Blant annet presenteres de politiske motstanderne Sigrid Undset og Marie Hamsun på verdens bokmarked, Lise Lindbæk og hennes medreportere fra den spanske borgerkrigen, Eileen Bjørnson og andre jødiske kvinner som fikk beslaglagt bøkene sine, Ebba Haslund som gravde ned sine manuskripter og Evi Bøgenæs som publiserte for unge jenter under og om okkupasjonen.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 29. september kl. 9-16. Arrangementet er gratis.
Katekismen gjennom 500 år
«Norges viktigste bok» er tittelen på seminaret som Nasjonalbiblioteket arrangerer tirsdag 20. september.
Kongen befalte at den religiøse innføringsboken Luthers Lille katekisme (1529), skulle leses – og pugges – for at man kunne bli voksen. Med det fulgte større leseferdighet, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi (boktrykk) til folket. Men gikk alt etter planen? Katekismens bruk og virkning gjennom 500 år forteller en overraskende historie.
Fagseminaret har bidrag fra Jon Haarberg, Gina Dahl, Torill Steinfeldt og Anne Eidsfeldt.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gt. 110, tirsdag 20. september 2022 kl. 12:30-15:00.
Fakkel- og Lanterne-bøkene
Fakkel- og Lanterne-seriene ble utgitt av Gyldendal Norsk forlag i tidsrommet 1961–1987, og var en sentral del av den såkalte billigbokrevolusjonen.
I løpet av denne tiden ble en stor gruppe designere, illustratører og kunstnere engasjert i produksjonen av de 1131 utgivelsene. Disse bokseriene står igjen som en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie. Særlig bokomslagene er av stor interesse.
Galleri Grafill i Oslo stiller ut en nesten komplett samling av Fakkel- og Lanterne-bøkene i perioden 9. september–2. oktober 2022. I forbindelse med utstillingen lanseres også boka Fakkelen er tent! om den norske billigbokrevolusjonen av Tor Eystein Øverås.
Wergeland-seminaret 2022
Henrik Wergeland som publisist og forfatter blir satt under lupen under Wergeland-seminaret 2022 i Oslo den 20. juni.
I løpet av sitt korte liv utga Henrik Wergeland bøker og andre trykksaker i et utrolig antall og tempo. Oslo katedralskoles gamle bibliotek har en enestående samling av disse i førsteutgaver, presentert i storverket Bibliotheca Wergelandiana.
Henrik Wergeland var en pioner i å tilrettelegge sine utgivelser til målgruppene og å utnytte trykkerienes tekniske muligheter.
Seminaret vil gjennom foredrag, korte innledninger om og opplesning fra noen av hans tekster i ulike genre, kaste nytt lys over forholdet mellom fysisk publikasjon og innhold, mellom trykksak som kulturhistorisk objekt og tekst som litteratur. Se programmet her.
Oslo katedralskole, 20. juni 2022 kl. 17-19. Ingen påmelding, inngang kr 100.
Tre ville år med ytringsfrihet
Nasjonalbiblioteket arrangerer seminaret Tre ville år: Ytringsfrihet i Danmark-Norge 1770–73 mandag 2. mai.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770–73 beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket Grov Konfækt presenteres av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Nasjonalbiblioteket, mandag 2. mai kl. 13:00–15:00. Gratis adgang.
En norsk bokhistorisk bølge
Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.
Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon
I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.