Nordahl Rolfsen – nasjonsbygger og barnas venn

NBBS arrangerer åpent medlemsmøte 20. november om Nordahl Rolfsen, som er mest kjent for sin Lesebok for folkeskolen (1892–95).
Boka
utkom i flere omarbeidede utgaver og ble den mest utbredte skolebok i Norge. Den skilte seg sterkt ut fra tidligere lesebøker ved sitt allsidige innhold og sin norske språktone. Nytt var også de mange illustrasjonene av norske kunstnere. Rolfsen utgav også egne fortellinger, både for barn og voksne.
PROGRAM: Med barn som målgruppe. Nordahl Rolfsen – redaktør og formidler (Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket). Rolfsen og skolebibliotekene (Berit Ch. Nielsen). Lesebok, nasjon og bilde – en helhet (Øivind Frisvold).
Møtet finner sted tirsdag 20. november kl.18-20, i «Vepsebolet», biblioteket OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Eva Balkes Hus, 1. etasje – huset er merket med P48. Gateadresse: Pilestredet 48. 

Foredrag om Darwins norske forlegger

Det er i år 100 år siden forretningsmannen, filantropen og forleggeren Johan Sørensen døde. Som forlegger er han mest kjent for sin banebrytende serie med kvalitetsbilligbøker: Bibliothek for de tusen hjem.
I denne serien utga han sentrale titler fra europeiske litteratur, her kom en rekke populærvitenskapelige bøker og, kanskje viktigst av alt, vi finner bøker om og av Charles Darwin (bildet til høyre), bl.a. den første norske oversettelsen av hans banebrytende verk: The Origin of Species.
Thore Lie har i år utgitt boka En forlegger for alle, om Johan Sørensen (1830-1918) og Bibliothek for de tusen hjem. Boka vil presenteres med et foredrag på Nasjonalbiblioteket tirsdag 6. november kl. 13-14.
Thore Lie er biolog, dr.scient., tidligere forlagsredaktør i bl.a. Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Boka kan bestilles fra bokhandel eller kolofonshop.no

Nordisk bibelmuseum åpnet i Oslo

En stor samling bibler i et stort lokale i Oslo sentrum: Nordisk bibelsamling bygger på Rune Arnhoffs personlige samling av 3000 bibler.
Samlingen inneholder store kulturhistoriske skatter. Noen av de mest sjeldne er en utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenbergbibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Bildet til venstre viser Christian 4.s bibel fra 1633.
Museet åpnet 1. juni i år, og er vel verdt et besøk. Biblene er ordnet bl.a.i en norsk, en dansk og en svensk avdeling, det er en samling samiske bibler og emigrantbibler, og alt er godt forklart for den besøkende. I den norske avdelingen merker man seg den første illustrerte bibelen trykt i Norge: fra H. T. Winthers forlag 1837, med stålstikk og litografier. En høy, skrå skrivepult og en stor håndpresse i tre gir den rette stemningen rundt alt det gamle, verdifulle materialet. Også moderne bibeltrykk og kuriositeter som miniatyrbibler blir vist fram.

Besøk til Helge Væringsaasens boksamling

NBBS arrangerer lørdag 22. september et besøk til Glomdalsmuseet i Elverum, der vi vil studere den velstående skogeieren Helge Væringsaasens (1836–1917) store boksamling.
Han samlet både likt og ulikt, og mye har stor verdi. Innslaget av skillingsviser i samlingen inngår i det nasjonale arbeidet for å registrere disse, og vi vil først bli orientert om  prosjektet «Eldre norske trykk og skillingsviser». Deretter vil den aktuelle utstillingen «’Lykke og Rigdom forplikter’ – en utstilling om Helge Væringsaasen» besøkes, før vi får adgang til magasinet og kan kikke på forskjellige typer materiale.
Man sørger for transport selv, men det er en viss koordinering fra styret ved Anne Eidsfeldt, som også mottar påmeldinger.
Vi møtes på Glomdalsmuseet kl. 10:45. Mulighet for å kjøpe lunsj i museets kafe. Besøket avsluttes  ca. kl. 15.

«Bibliothek for de tusen hjem»

Johan Sørensens «Bibliothek for de tusen hjem» utga 120 kvalitetsbilligbøker i årene 1887–1898. Bak lå det et radikalt kulturpolitisk program.
Thore Lie har nylig utgitt en bok om Sørensen (1830–1918) og hans forleggervirksomhet. Det er i år 100 år siden forretningsmannen, forleggeren og filantropens død.
Bokseriens lave priser og innholdsmessige kvalitet gjorde at bøkene hadde høye opplag. Til sammen ble «Bibliothek for de tusen hjem» trykt i mer enn 600.000 eksemplarer. Blant utgivelsene vil særlig den første norske oversettelsen av Charles Darwins Arternes oprindelse bli husket, en utgivelse Thore Lies bok behandler spesielt grundig.
I tillegg til Johan Sørensens biografi og hans forleggervirksomhet, inneholder boken en kommentert bokliste over utgivelsene i «Bibliothek for de tusen hjem».
Thore Lie vil presentere Johan Sørensen og hans bokserie i Nasjonalbiblioteket 6. november.
Thore Lie: En forlegger for alle. 225 sider. Kr 235,-. Kan bestilles i bokhandel og fra kolofonshop.no

«The magazine and the city»

Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.

Gerhard Munthe – eventyrlig design


Nasjonalmuseet arrangerer i sommer utstillingen «Gerhard Munthe – eventyrlig design». Gerhard Munthe var en av Norges første designere, aktiv blant annet innen bokkunsten.

Utstillingen vier også denne viktige siden av hans arbeid plass. Vi får se bl.a. Snorre (1899) med noen av hans mange vignetter til denne, Draumkvæde (1904) og noen av de originale illustrasjonene, pluss en del bokbind og ex libriser fra hans hånd. Samtidig med utstillingen utgis Jan Kokkins flotte bok Gerhard Munthe – en norsk designpioner.
(Illustrasjonen over er hentet fra Snorre.)
Utstillingen er i Nasjonalgalleriet i Oslo og varer til 2. september.

Verdifullt munkeskrift nå digitalisert

Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.

Biblis för bokvänner

Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se

Naturvitenskap i offentligheten

Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, utgitt i i fjor, er en givende utgivelse for bokhistorisk interesserte.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Og den spenner vidt: Fra slottspresten Escholts bok om jordskjelv fra 1657 via biskop Gunnerus’ skrifter på 1700-tallet, 1800-tallets lesebøker og 1900-tallets seksualopplysning til medisinsk fagformidling på 2000-tallet.
Det er publisert en anmeldelse av boka blant «Lesetips» på våre sider.

Nasjonsbygging, forlagsvirksomhet og lesere 1850–1925

Tittelen over er tema for Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar torsdag 24. mai 2018, og byr på interessante foredrag.
Hvilken rolle spilte skandinavismen for norske forfattere og det norske bokmarkedet? Hvilke følger fikk det at det som ble den norske nasjonallitteraturen, ble skapt i et dansk-norsk språk i et felles dansk-norsk bokmarked? Og hvordan skal vi forstå det såkalte hjemkjøpet av «de fire store» fra danske Gyldendal i 1925?  Seminaret vil også handle om forlagsbindets gjennombrudd i Norge og i Sverige, og om folkeskole, lesekunnskaper og behov for bøker til folkeopplysning, læring og underholdning sett i norsk og svensk perspektiv.
Foredragsholdere er Kristina Lundblad, Einar Økland, Kamilla Aslaksen, Tor Ivar Hansen, Narve Fulsås, Jon Haarberg, Henrik Edgren, Merethe Roos og Anne Kristin Lande.
Seminaret varer fra kl. 09.00-15.30. Se programmet og lenke for påmelding på NBs hjemmesider.


BOKBINDKUNST & DEKORERT PAPIR
Dagen etter, 25. mai, arrangerer Nasjonalbiblioteket en bokhistorisk workshop om bokbindkunsten, som vil se nærmere på både bokbindbeskrivelse, norsk bokkunst og dekorert papir gjennom 500 år.
Workshopen varer en halv dag og krever påmelding på NBs sider.

Illustrert ordbok for boksamlere

Antikvariat Bryggen har på sitt nettsted publisert en svært instruktiv, illustrert «ordbok» som hjelper oss fram til et felles faglig terminologi for beskrivelsen av bøker.
Antikvariatet kaller det selv «en komprimert & illustrert ordbok for boksamlere».
Mange bokinteresserte vil ha glede av denne oversikten. Her får man forklart og vist detaljer ved innbinding, ulike typer snitt, bindtyper, omslagstyper og til slutt formatbetegnelsene (kvart, oktav osv.) som man påtreffer i forskjellige sammenhenger.

Vår religiøse bokkultur 1400-1700

Nasjonalbiblioteket har utgitt «Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet» som nr. 11 i sin skriftserie Nota Bene.

Blant flere artikler merker man seg Øystein Rians «Reformasjon i Danmark-Norge 1500-1700: maktpolitikk og sensur», som påpeker det svært strenge regimet som religiøs utøvelse var underlagt i dobbeltmonarkiet. Den påfølgende «Geistliges bokkultur 1650-1750: mangfold eller restriksjon?» av Gina Dahl modifiserer Rian noe, ved å undersøke boksamlingene til de geistlige i perioden.
Boka inneholder seks andre interessante artikler.
Boka er redigert av Bente Lavold og John Ødemark. 294 sider, kr 199,-.

Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år

NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.