Verdifullt munkeskrift nå digitalisert

Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.

Biblis för bokvänner

Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se

Bevaring og digitalisering av skillingstrykk

Nasjonalbiblioteket arrangerer 30. mai en heldags workshop om bevaring og digitalisering av skillingstrykk.
Nasjonalbiblioteket har ei omfattande samling skillingstrykk, og har nyleg byrja arbeidet med å digitalisere dei. Korleis er prosessen frå arkivkonvolutt til vising på nett? Og korleis tek ein vare på skjøre og smuldrete visetrykk?
Å gjere eldre skillingstrykk digitalt tilgjengeleg krev mange ulike former for fagkompetanse. Gjennom presentasjonar og diskusjonar vil denne workshopen sjå nærare på tema som emballering og oppbevaring, papirkvalitetar og trykking, emneord og sjangerinndelingar, katalogisering og digitalisering.
Programmet er lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det varer frå kl. 10-15:30.

Naturvitenskap i offentligheten

Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, utgitt i i fjor, er en givende utgivelse for bokhistorisk interesserte.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Og den spenner vidt: Fra slottspresten Escholts bok om jordskjelv fra 1657 via biskop Gunnerus’ skrifter på 1700-tallet, 1800-tallets lesebøker og 1900-tallets seksualopplysning til medisinsk fagformidling på 2000-tallet.
Det er publisert en anmeldelse av boka blant «Lesetips» på våre sider.

Nasjonsbygging, forlagsvirksomhet og lesere 1850–1925

Tittelen over er tema for Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar torsdag 24. mai 2018, og byr på interessante foredrag.
Hvilken rolle spilte skandinavismen for norske forfattere og det norske bokmarkedet? Hvilke følger fikk det at det som ble den norske nasjonallitteraturen, ble skapt i et dansk-norsk språk i et felles dansk-norsk bokmarked? Og hvordan skal vi forstå det såkalte hjemkjøpet av «de fire store» fra danske Gyldendal i 1925?  Seminaret vil også handle om forlagsbindets gjennombrudd i Norge og i Sverige, og om folkeskole, lesekunnskaper og behov for bøker til folkeopplysning, læring og underholdning sett i norsk og svensk perspektiv.
Foredragsholdere er Kristina Lundblad, Einar Økland, Kamilla Aslaksen, Tor Ivar Hansen, Narve Fulsås, Jon Haarberg, Henrik Edgren, Merethe Roos og Anne Kristin Lande.
Seminaret varer fra kl. 09.00-15.30. Se programmet og lenke for påmelding på NBs hjemmesider.


BOKBINDKUNST & DEKORERT PAPIR
Dagen etter, 25. mai, arrangerer Nasjonalbiblioteket en bokhistorisk workshop om bokbindkunsten, som vil se nærmere på både bokbindbeskrivelse, norsk bokkunst og dekorert papir gjennom 500 år.
Workshopen varer en halv dag og krever påmelding på NBs sider.

Fra katedral til kro?

«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!

Illustrert ordbok for boksamlere

Antikvariat Bryggen har på sitt nettsted publisert en svært instruktiv, illustrert «ordbok» som hjelper oss fram til et felles faglig terminologi for beskrivelsen av bøker.
Antikvariatet kaller det selv «en komprimert & illustrert ordbok for boksamlere».
Mange bokinteresserte vil ha glede av denne oversikten. Her får man forklart og vist detaljer ved innbinding, ulike typer snitt, bindtyper, omslagstyper og til slutt formatbetegnelsene (kvart, oktav osv.) som man påtreffer i forskjellige sammenhenger.

Vår religiøse bokkultur 1400-1700

Nasjonalbiblioteket har utgitt «Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet» som nr. 11 i sin skriftserie Nota Bene.

Blant flere artikler merker man seg Øystein Rians «Reformasjon i Danmark-Norge 1500-1700: maktpolitikk og sensur», som påpeker det svært strenge regimet som religiøs utøvelse var underlagt i dobbeltmonarkiet. Den påfølgende «Geistliges bokkultur 1650-1750: mangfold eller restriksjon?» av Gina Dahl modifiserer Rian noe, ved å undersøke boksamlingene til de geistlige i perioden.
Boka inneholder seks andre interessante artikler.
Boka er redigert av Bente Lavold og John Ødemark. 294 sider, kr 199,-.

Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år

NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.

Brødrene Classens vei fra Christiania til København

I 1796 ble en av Danmarks største private boksamlinger på 20.000 bind gjort tilgjengelig for offentligheten i København.
De norskfødte brødrene Johan Fredrik og Peter Hersleb Classen var blant Danmark-Norges mest fremstående handelsmenn på 1700-tallet. Boksamlingen – Bibliotheca Classeniana – speilet også interessen for Norge.
På Nasjonalbiblioteket i Oslo får man 27. februar kl. 18 høre mer om denne historien. Den danske historikeren John Erichsen har skrevet biografi om brødrene, og forteller nå om opplysningstidens ledende borgerskap og deres veier til makt og rikdom. Lars Roede, forfatter av blant annet Historisk atlas over Oslo, innleder før foredraget.


FRÅ NORRØN TIL NY TID
Samme dag, samme sted kl. 13–15.30 avholdes et seminar under denne tittelen, som også er av interesse for lesere av dette nettstedet:
Tre forskere ser nærmere på norrønt materiale fra Nasjonalbibliotekets samlingar. Elise Kleivane tek for seg Noregs eldste bok, der runer og latinske bokstavar blir brukte om kvarandre. Anna C. Horn fylgjer Magnus Lagabøtes landslov under ulike makthavarar, og Karoline Kjesrud ser på bruken av det norrøne som symbol i vår tid.

Norske antikvariaters historie

«Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem», står det bak på omslaget til den ferske jubileumsberetningen til Norsk antikvarbokhandlerforening.
Vi er mange som takker antikvariatene for dette viktige arbeidet!
Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, har skrevet Med gamle bøker mot en ny tid, om antikvarbokhandlerorganisasjonen som startet i 1942 og i dag har ca. 20 medlemmer, og som spiller en så viktig rolle for oss bokglade. Boka inneholder også bidrag fra Cato Schiøtz, Trond Berg Eriksen og Jens K. Haugfos.
Vi gratulerer Norsk antikvarbokhandlerforening med deres 75 år og med en flott jubileumsbok.
Leder av NBBS, Berit Ch. Nielsen har skrevet en bokmelding om Med gamle bøker mot en ny tid, under menyen Lesetips på våre nettsider.

Unike bilder av et norsk boktrykkeri

Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri.
Med utgangspunkt i denne unike billedserien presenterte Torbjørn Eng i januar 2018 Det Steenske Bogtrykkeri og tidas teknologi i et foredrag i NBBS. Foredraget er nå bearbeidet til en artikkel på nettstedet Typografi i Norge.

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2018

For fjerde år på rad arrangerer Nasjonalbiblioteket også i 2018 et bokhistorisk seminar.
Temaene i år er (løst formulert) forlagsbind, norsk-svensk-danske spenninger og lærebøker/folkeopplysning.
Datoen for seminaret er 24. mai. Dagen etter vil det, som i fjor, arrangeres en workshop. Den vil i år omhandle historisk, dekorert papir (brokadepapir, marmorert papir m.v.). Målet er å undervise publikum om fremstillingsmetoder, bruk og terminologi, for å gi dem et grunnlag for identifisering og datering av dekorert papir.

Ordliste over norske bokbindstermer

Bokbinderkunsten med dens materialer og arbeidsmetoder er nå forklart gjennom ca. 700 norske termer i en nettbasert liste.
Den alfabetiske listen består av ca. 700 termer med definisjoner, oversettelser til engelsk, kommentarer og kildehenvisninger.
Listen er utarbeidet som arbeidsstøtte til den som befatter seg med eldre bøker/boksamlinger og som har behov for å beskrive hvordan bokbindene er utført, så som hefteteknikk, bindstruktur, materialbruk, dekor samt lukkemekanismer og beslag, heter det i innledningen.
Vi vil tro at listen har stor interesse også utenfor dette arbeidsfeltet. De som samler bøker, studerer bokhistorie eller praktiserer bokbindteknikker vil alle ha stor nytte og glede av dette arbeidet.
Listen er utarbeidet i 2017 av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket.

Nytt syn på Norges første boktrykker

Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.