Ordliste over norske bokbindstermer

Bokbinderkunsten med dens materialer og arbeidsmetoder er nå forklart gjennom ca. 700 norske termer i en nettbasert liste.
Den alfabetiske listen består av ca. 700 termer med definisjoner, oversettelser til engelsk, kommentarer og kildehenvisninger.
Listen er utarbeidet som arbeidsstøtte til den som befatter seg med eldre bøker/boksamlinger og som har behov for å beskrive hvordan bokbindene er utført, så som hefteteknikk, bindstruktur, materialbruk, dekor samt lukkemekanismer og beslag, heter det i innledningen.
Vi vil tro at listen har stor interesse også utenfor dette arbeidsfeltet. De som samler bøker, studerer bokhistorie eller praktiserer bokbindteknikker vil alle ha stor nytte og glede av dette arbeidet.
Listen er utarbeidet i 2017 av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket.

Nytt syn på Norges første boktrykker

Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.

Et både analogt og digitalt skriftsnitt

Kunsthøgskolen i Oslo viser i perioden 5.–12. januar en utstilling av et research prosjekt under tittelen Across the Wires, der man har laget både en analog og en digital versjon av et skriftsnitt.
De analoge typene har blitt sendt til Helen Ingham, verksmester i Boktrykk ved Central St Martins, London og Edwin Pickstone, typografi- og boktrykkprofessor ved Glasgow School of Art. Utstillingen «Across the Wires» i Resepsjonsgalleriet, vil vise forskjellige løsninger som Ingham, Pickstone og de på KHiO har gjort med det samme utgangspunktet, samt innblikk i prosessen.
De tre ansvarlige for utstillingen er alle knyttet til Design her på KHiO, Maziar Raein er førsteamanuensis i teori og metode, Ane Thon Knutsen er stipendiat og Ellmer Stefan er skriftdesigner og timelærer.
Utstillingsåpning er fredag 5. januar kl. 17. Øvrige tider her.

Det Steenske Bogtrykkeri i 1879

Ved sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et trykk, som med xylografisk illustrasjonsteknikk dokumenterte trykkeriets tekniske og administrative avdelinger i ni bilder.
Steenske var da landets største trykkeri, med bl.a. 29 settere og sju dampdrevne hurtigpresser. Arbeid for Stortinget var et viktig fundament for virksomheten.
NBBS arrangerer et åpent møte under tittelen Det Steenske Bogtrykkeri 1879: teknikk, utgivelser og sosiale forhold i vårt største trykkeri, der typograf og bibliotekar Torbjørn Eng vil vise hvordan illustrasjonstrykkets ni bilder gir et uvanlig og verdifullt bilde av tidas grafiske teknologi og arbeidsforhold, før fotografiet med tilhørende reproduksjonsteknikker kom i alminnelig bruk. Det Steenske Bogtrykkeris produktportefølje og dets forlagsvirksomhet vil også bli omtalt.
Møtet finner sted tirsdag 23. januar 2018 kl. 18 i lokalene til Oslo grafiske fagforening (OGF), adresse Sagveien 24, 0459 Oslo (ved siden av Arbeidermuseet). 500 m å gå fra nærmeste kollektivknutepunkt, Alexander Kiellands plass. Møtet er åpent for interesserte.

Støtte til forskning på skillingsviser

Litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg har fått åtte millioner kroner over en treårs periode for å forske på skillingsvisene i Norge.
– Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30.000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, forteller Siv Gøril Brandtzæg til universitetsavisa.no.
Hun vil starte med Gunnerusbibliotekets samling i Trondheim. En viktig del av prosjektet er å digitalisere tekstene for almennheten, gjerne sammen med lyd som vil vise hvordan de lød i sin tid.

Tekstkritisk norsk bokhistorie

Litterære kretsløp: bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo utkom oktober 2017. Boka behandler sentrale forfatterskap og velkjente verk i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene ut fra en bokhistorisk synsvinkel.
Mens tradisjonelle litteraturhistorier gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene, legger forfatterne av denne boka vekten på historien om bøkene og tekstene, samt de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.
Hovedvekten i boka er tekstkritikk: forfatterne ser på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Torbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo.
For eksempel dokumenterer Litterære kretsløp grundig hvordan Cora Sandels tre romaner om Alberte ble kraftig redigert av forlaget av politiske hensyn, da de ble nyutgitt i en folkeutgave under 2. verdenskrig. De store endringene ble først oppdaget på 1990-tallet.
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er førsteamanuensis i norsk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ståle Dingstad er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.
(Dreyers forlag, 583 sider, kr 449,
-.)

Carl Deichman og bøkene

NRK P2s programpost «Museum» besøkte 11. november 2017 Deichmanske bibliotek i Oslo, og tok lytterne med rundt i magasiner og publikumsområder. Carl Deichman og hans boksamling med den påfølgende framveksten av et offentlig folkebibliotek i Oslo med hovedsete på Hammersborg, ble omtalt i perspektiv av den kommende flyttingen til nye, moderne lokaler i Bjørvika.

Grafill-utstilling: Works on books

En bok som går i sirkel. Såpe fremstilt av bøker. En bok som også er et billboard.
Blant annet slik blir utstillingen Works on books (Grafill R21 – Rosenkrantz gate 21 i Oslo, 9.–26. nov. 2017) presentert på nettet.
Videre i teksten heter det: «’Works on Books’ forsøker å undersøke bokens potensiale som objekt og struktur. Utstillingen er ikke ment som en hyllest til bokens eksistens – ei heller gravøl til denne gamle teknologiens angivelige fall – men ønsker å gi rom for nye observasjoner, betraktninger og tolkninger.»
Det vil bli holdt to foredrag i forbindelse med utstillingen, som er åpen for alle og gratis.

Ny bok om Aslak Bolts bibel

Endelig blir historien om Aslak Bolts bibel fortalt. Hans Johan Sagrusten har skrevet boka Den skjulte skatten – historien om Aslak Bolts bibel.
Aslak Bolts bibel er Norges vakreste bok. De praktfulle illuminasjonene og den vakre håndskrifta har ikke bleknet det minste siden den ble til på 1200-tallet. I dag ligger den innelåst i et magasin i Deichmanske bibliotek i Oslo. Den eldgamle skinnbibelen bærer med seg gåter og spørsmål som vi kanskje aldri får svar på: Hvor var den under krigsåra 1940-45? Hvem murte den inn i Nidarosdomens nordvegg en gang på 1500-tallet? Hva betyr de mystiske latinske notatene, som er skrevet inn på noen av sidene i boka? Og hvor kommer den egentlig fra?
Boka slippes mandag 30. oktober kl. 17:00 til 18:30 på Deichmanske bibliotek i Oslo, Arne Garborgs plass 4. Aslak Bolts bibel stilles ut. Så her kan man se og høre mer om Norges vakreste og mest spennende bok, Aslak Bolts bibel. Arrangør er Verbum og Deichmanske bibliotek.

«Folk flest» og frodig folkeliv for 200 år siden

NBBS arrangerer møte om tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier (1775-1833) onsdag 15. november. Han er en god kilde til hvordan vanlige folk på denne tida hadde det til daglig.
Vi vet mye om den velstående overklassen; de lot seg portrettere i sine beste klær og i utsøkte positurer. Det er derimot ikke så lett å finne bilder som viser hvordan vanlige folk hadde det til daglig. Men noe finnes det. I historiebøkene er en av de mest brukte illustratørene fra denne tiden tegnemester Johan Friedrich Leonhard Dreier. Han er en god kilde for bilder av gamle håndverk, bjørnejakt, trekullbrenning og fisketørking. Hos Dreier finner vi også fiskere, bønder, spillemenn og lettsindige kvinner.
På møtet innleder førsteamanuensis Øivind Frisvold om Dreiers omfattende virksomhet og hans kulturhistoriske bilder av folkeliv, landskap og bebyggelse. Arthur Tennøe fortsetter med   «J.F.L. Med penn og akvarell i reproduksjonens tidsalder». Tennøe er leder for Bilder, trykk og konservering, seksjonen som bl.a. omfatter i Nasjonalbibliotekets  unike samling av originale Dreier-bilder.
Møtet finner sted på Slottsbiblioteket i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, onsdag 15. november kl. 17.30. Møtet er åpent for interesserte.

Årsmøte med faglig innslag

NBBS avholder sitt årsmøte mandag 2. oktober kl. 17.30 i biblioteket i Forsvarsmuseet i Oslo.
Generalforsamlingen  etterfølges av medlemsmøte i biblioteket. Bibliotekarene Mette Guderud og Unni Berge forteller nytt fra sine spennende arkivdykk og undersøkelser  om de norske Søe-cadettene i «Kongens flåte».
Forsvarsmuseets bibliotek ligger på Akershus Festning, med lettest  inngang via hovedporten i Kirkegata.

Kunstnarbøker på Hauge-senteret i Ulvik

Temautstillinga «Ordefar» på Olav H. Hauge-senteret i Ulvik denne sommaren syner bokkunst på nye måtar. Kva skjer når lyrikk spelar saman med andre kunstformer? Korleis kan lyrikk opplevast gjennom eit taktilt, visuelt språk?
ordefarKunstnar Randi Annie Strand stiller på utstillinga ut arbeid der skrift, språk og sanseerfaringar er sentrale element. Ho har lenge vore fasinert av bokmediet sitt kunstnariske potensiale.
Kunstnarbøker er ei form der boka utgjer eit sjølvstendig estetisk uttrykk. Slike bøker er ikkje berre tekst- eller bildeformidlarar. Ei kunstnarbok kan nemleg ha eit konseptuelt, teoretisk, materielt, sanseleg og språkleg innhald. Boka kommuniserer gjennom det visuelle, det taktile, det mekaniske, det litterære og det fysiske formatet.
Utstillinga inneheld ruller (bildet), bøker med Braille og relieffbilder, bokskulptur, bøker i filmformat, teiknspråkvideo m.m. og står til 22. september. Gratis inngong.

Typografisk utstyr 1800–1850

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
typografisk_utstyrTorbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.

«Løse typer» på Blaker

loese_typer
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.