I samarbeid med en gruppe internasjonale forskere har bok- og papirkonservatorene Chiara Palandri og Nina Hesselberg-Wang foretatt proveniensundersøkelser av permene til Norges første trykte bok, Missale Nidrosiense (1519).
Resultatene blir lagt fram under et åpent og gratis fagseminar i Nasjonalbiblioteket tirsdag 25. oktober kl. 13-15. Møtet arrangeres av Nasjonalbiblioteket i samarbeid med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS).
Forskjellige naturvitenskaplige metoder er tatt i bruk for å analysere bokens forskjellige materialer, trykketeknologi og bokbindstruktur. Alle de ti eksemplarene av Missale Nidrosiense som er bevart i Norge er undersøkt.
Slike undersøkelser på bokpermer har aldri tidligere blitt utført i Norge, og resultatene er både spennende og overraskende. Kan studier av materialenes proveniens gi ny informasjon om kunsthåndverk, økonomi, handel og kommersiell utveksling der den skriftlige dokumentasjonen er mangelfull?
Bokfronten: Kvinners bøker 1930-1945
Nasjonalbibliotekets bokhistorieseminar 2022 handler om hvordan fascisme og nazifisering påvirket norske kvinner som forfattere og bokeiere, hjemme og i utlandet.
Blant annet presenteres de politiske motstanderne Sigrid Undset og Marie Hamsun på verdens bokmarked, Lise Lindbæk og hennes medreportere fra den spanske borgerkrigen, Eileen Bjørnson og andre jødiske kvinner som fikk beslaglagt bøkene sine, Ebba Haslund som gravde ned sine manuskripter og Evi Bøgenæs som publiserte for unge jenter under og om okkupasjonen.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 29. september kl. 9-16. Arrangementet er gratis.
Katekismen gjennom 500 år
«Norges viktigste bok» er tittelen på seminaret som Nasjonalbiblioteket arrangerer tirsdag 20. september.
Kongen befalte at den religiøse innføringsboken Luthers Lille katekisme (1529), skulle leses – og pugges – for at man kunne bli voksen. Med det fulgte større leseferdighet, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi (boktrykk) til folket. Men gikk alt etter planen? Katekismens bruk og virkning gjennom 500 år forteller en overraskende historie.
Fagseminaret har bidrag fra Jon Haarberg, Gina Dahl, Torill Steinfeldt og Anne Eidsfeldt.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gt. 110, tirsdag 20. september 2022 kl. 12:30-15:00.
Fakkel- og Lanterne-bøkene
Fakkel- og Lanterne-seriene ble utgitt av Gyldendal Norsk forlag i tidsrommet 1961–1987, og var en sentral del av den såkalte billigbokrevolusjonen.
I løpet av denne tiden ble en stor gruppe designere, illustratører og kunstnere engasjert i produksjonen av de 1131 utgivelsene. Disse bokseriene står igjen som en viktig og noe underkommunisert del av norsk grafisk design- og illustrasjonshistorie. Særlig bokomslagene er av stor interesse.
Galleri Grafill i Oslo stiller ut en nesten komplett samling av Fakkel- og Lanterne-bøkene i perioden 9. september–2. oktober 2022. I forbindelse med utstillingen lanseres også boka Fakkelen er tent! om den norske billigbokrevolusjonen av Tor Eystein Øverås.
Bli med på boktrykk-ekskursjon!
Interessert i gammel trykkteknikk og grafisk design? Da bør du være med på NBBS-ekskursjon til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Moelv søndag 12. juni.
Det er bare 60 år siden man så smått begynte å fase ut blytypene fra norske trykkerier. PCer og grafiske programmer er effektive, men noe har også gått tapt. Blant unge designere er det i dag økt interesse for den gamle boktrykkteknikken, og blant flere boktrykkverksteder i Norge står Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i fremste rekke.
NBBS arrangerer et besøk til verkstedet, der vi vil bli tatt imot av den entusiastiske læreren Marit Brandsnes. Vi vil bli vist rundt og få demonstrert utstyret, og det vil bli lagt til rette for å sette opp en liten trykksak selv og trykke den i høytrykk – omtrent slik man gjorde det på Gutenbergs tid.
Besøket vil koste kr 100,- pr deltaker (150 for ikke-medlemmer) og inkluderer lunsj. Det er begrenset antall plasser, maks 20 påmeldte. Påmelding innen 10.06 sendes til: bokhistorie@gmail.com
Så langt vi har mulighet vil vi organisere felles transport med privatbiler. Sjåfør og passasjerer vil da spleise på reiseutgiftene. Avreise fra Oslo ca 2,5 timer før, ca 08:30.
(Illustrasjonen viser typer i en vinkelhake, men bildet er speilvendt, slik at typene kan leses rettvendt.)
Wergeland-seminaret 2022
Henrik Wergeland som publisist og forfatter blir satt under lupen under Wergeland-seminaret 2022 i Oslo den 20. juni.
I løpet av sitt korte liv utga Henrik Wergeland bøker og andre trykksaker i et utrolig antall og tempo. Oslo katedralskoles gamle bibliotek har en enestående samling av disse i førsteutgaver, presentert i storverket Bibliotheca Wergelandiana.
Henrik Wergeland var en pioner i å tilrettelegge sine utgivelser til målgruppene og å utnytte trykkerienes tekniske muligheter.
Seminaret vil gjennom foredrag, korte innledninger om og opplesning fra noen av hans tekster i ulike genre, kaste nytt lys over forholdet mellom fysisk publikasjon og innhold, mellom trykksak som kulturhistorisk objekt og tekst som litteratur. Se programmet her.
Oslo katedralskole, 20. juni 2022 kl. 17-19. Ingen påmelding, inngang kr 100.
Den nye typografien i Skandinavia
Torsdag 28. april åpner utstillingen «Den nye typografien i Skandinavia» i Galleri Grafill i Oslo. Utstillingen er en sjelden anledning til å se samlet 100 eksempler på skandinavisk typografi fra 1920-, 30- og 40-tallet. Alle er eksempler på, eller tolkninger av, mellomkrigstidens «Nye typografi».
«Den nye typografien» kan beskrives som funksjonalismen i grafisk formgiving.
Retningen var med på å definere grafisk design som fagfelt, og etablerte mange prinsipper for visuell kommunikasjon som fortsatt har relevans i dag.
Utstillingen viser hvordan Den nye typografien i Skandinavia ikke var et marginalt fenomen, slik tidligere antatt, men ble brukt i formgivningen av en rekke ulike publikasjoner innen felt som arkitektur, design, kunst, litteratur og politikk—samt i boktrykkernes og typografenes egne publikasjoner.
Utstillingen er kuratert av førsteamanuensis Trond Klevgaard, som i 2021 utga The New Typography in Scandinavia: Modernist Design and Print Culture (Bloomsbury Visual Arts).
Galleri Grafill, 29.4.-22.5. 2022, Møllergata 39 i Oslo. Man-fre 10-16, søn 12-16.
Tre ville år med ytringsfrihet
Nasjonalbiblioteket arrangerer seminaret Tre ville år: Ytringsfrihet i Danmark-Norge 1770–73 mandag 2. mai.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770–73 beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket Grov Konfækt presenteres av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Nasjonalbiblioteket, mandag 2. mai kl. 13:00–15:00. Gratis adgang.
Dansk bibliotekhistorie sett fra Norge
Forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har anmeldt den nylig utgitte Dansk bibliotekhistorie 1–2 i Danmarks Forskningsbiblioteks forenings tidsskrift DF-revy, nr. 1 2022.
Hendens anmeldelse kan leses her. Hele utgaven av DF-revy er gratis tilgjengelig på nettet her.
Onsdag 11. mai vil en av forfatterne av bokverket, Christian Kaaber, holde foredraget «Bibliotek i opplysningstidens Danmark» i Nasjonalbiblioteket i Oslo. I opplysningstiden var dansk bibliotekhistorie også norsk bibliotekhistorie, noe Henden påpeker i sin anmeldelse.
NBBS er medarrangør av dette arrangementet.
En norsk bokhistorisk bølge
Vi har ikke unngått å legge merke til de mange utgivelsene innen norsk bokhistorie de siste åra. Det er nå virkelig stor aktivitet på dette feltet.
De aller siste er tre utgivelser som er knyttet til Bibliofilklubben, som feirer sitt 100-årsjubileum i år. Denne foreningen av dedikerte boksamlere, aldri flere enn 33, utgir i år praktboka Bok med eksempler fra medlemmenes yndlingsbøker, med tilhørende tekster. Dessuten gir et av Bibliofilklubbens mest kjente medlemmer, Cato Schiøtz, ut sine bekjennelser som boksamler (denne boka er kun trykt i 66 eksemplarer, omtrent like eksklusivt som klubben selv). Og et annet medlem, storsamleren Martin Schøyen, utgir en gjennomillustrert bibliografi over Henrik Ibsens forfatterskap. Den lanseres tirsdag 29. mars.
Av andre utgivelser de siste årene innen norsk bokhistorie kan nevnes Ernst Bjerkes Bibliotheca Wergelandiana om Oslo katedralskoles Wergeland-samling, som NBBS og Nasjonalbiblioteket presenterer 4. april, og Torbjørn Engs Da typografien ville være kunst, som nå har kommet i et nytt opplag. For ikke å glemme Nina Hesselberg-Wangs dokumentasjon av dekorert papir. Og i 2019 utga NBBS selv artikkelsamlingen Bokhistorie. Bibliotekhistorie.
Kanskje er dette oppsvinget delvis en frukt av Nasjonalbibliotekets feiring av Norges første trykte bok i 2019, som ble forberedt gjennom interessante årlige bokhistoriske konferanser i NBs regi. Eller kanskje er den økte interessen et uttrykk for at den trykte boka (av noen) er bedømt som snart – nettopp historie. Det tror vi riktignok ikke på.
Foredrag om Wergelands omfattende bokproduksjon
I 2020 utkom Bibliotheca Wergelandiana, en omfattende beskrivende katalog over Oslo katedralskoles Wergeland-samling.
Bokas forfatter, historiker og samlingsforvalter ved Oslo katedralskoles historiske boksamling, Ernst Bjerke, vil i et foredrag i Nasjonalbiblioteket presentere Norges fremste publisist i første halvdel av 1800-tallet.
Henrik Wergeland var Norges mest aktive skribent i en kort periode på begynnelsen av 1800-tallet. Han publiserte i alle genre: dikt, skuespill, essays, satirer, politisk polemikk, tidsskrifter og mye mer. Han var opptatt av publikasjonenes utstyr og utforming og utnyttet trykkerienes muligheter til fulle.
Ernst Bjerkes katalog over Oslo katedralskoles samling av Wergelands skrifter er i tillegg en komplett bibliografi over Wergelands utgivelser som belyser et interessant kapittel av norsk publiseringshistorie. Den er utgitt som trykt bok, men også gratis nedlastbar som lavoppløselig og høyoppløselig PDF.
Denne etterlengtede presentasjonen av Bibliotheca Wergelandiana er et samarbeid mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, mandag 4. april kl. 13-15.
Ny NBBS-utgivelse er planlagt
I forbindelse med at NBBS fylte 20 år i 2018, utga vi året etter en artikkelsamling, der elleve medlemmer sto bak flotte bidrag til norsk bok- og bibliotekhistorie.
Utgivelsen var så vellykket, at vi nå planlegger en lignende utgivelse til 25-årsjubileet i 2023. Det er mange sider ved bok- og bibliotekhistorien som venter på å bli fortalt.
Se en smakebit av den forrige utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. her.
Medlemmer (og gjerne andre) er nå invitert til å levere forslag til artikler til denne utgivelsen. Det kan være både små og store bidrag, men maksimallengden er på 5000 ord. Forslagsfristen er satt til 20. april, mens leveringsfristen for ferdig manus sannsynligvis vil være ved utgangen av 2022.
Kontakt NBBS’ leder Øivind Berg hvis du ønsker å bidra til denne utgivelsen.
Arendals bokhistorie og mere til
Kanskje det er flere enn jeg som ikke har vært oppmerksom på arbeidet som Terje Bodin Larsen har lagt ned for å dokumentere bokhistorien i Arendal.
For sine bokutgivelser om dette temaet, i tillegg til arbeider bl.a. om religiøse oljetrykk og om kunstneren Louis Moe, har han fått gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Larsen har utviklet en rikholdig nettside for sine mange kulturelle og historiske interesser. Her vil jeg rette oppmerksomheten på temaet «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal» på hans nettside. Han viser fram tittelsidene i sin egen store samling av Arendal-trykk fra 1832 til 1940. Selv framhever han Hald og Krohns boktrykkeri (1832–1841) som «den mest interessante og spenstigste virksomhet i Arendals bokhistorie», og han planlegger en fullstendig bibliografi og dokumentasjon om dette trykkeriet.
Larsen har også skrevet to artikler i Arendal Historielags årbok om byens bokhistorie, som er lagt ut samme sted, under «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal», på hans nettsted vineta.no.
Illustrasjonen viser En rig Bondeguts sørgelige Skjæbne, utgitt av Bogbinder Hansen i Arendal, uten år.
Typografiske begreper illustrert
Galleri Grafill i Oslo åpner 17. februar en utstilling der et knippe norske grafiske designere, gjennom hver sin trykte plakat, forklarer en rekke typografiske begreper.
Plakatene er trykt med løse typer i høytrykk, og poenget er å sette denne tradisjonelle teknologien i relieff til dagens digitale virkelighet.
Alle de 19 deltakerne har valgt hvert sitt begrep, som har blitt illustrert på én arbeidsdag med bruk av tradisjonelt boktrykkutstyr, uten nødvendigvis å ha erfaring med teknologien fra før.
Intensjonen med prosjektet er å reflektere over hvor regler og normer kommer fra, og på vår tids formfrihet når begrepene tas tilbake til settekassa. Resultatet er blitt en personlig, illustrativ og konseptuell utstilling av plakater, satt og trykt med løse typer.
Førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo, Ane Thon Knutsen, åpnet sitt lille boktrykkverksted for arbeidet, og hun står bak utstillingsprosjektet. Det er laget en flott nettside for utstillingen, der alle bidragene med deres forklarende tekst kan studeres.
Illustrasjonen her er Martin Lundells bidrag, som med et glimt i øyet forklarer begrepet «gefirt».
Galleri Grafill, Møllergata 39, 17. februar–20. mars 2022.
Generalforsamling i NBBS
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder generalforsamling tirsdag 25. januar 2022.
Det har gått over to år siden den forrige generalforsamlingen i september 2019, og i de to årene med pandemi har det vært liten aktivitet i organisasjonen. Det er nå ønskelig å gjøre visse rokeringer i styret og å planlegge for å gjenoppta normal aktivitet i håp om at pandemien nærmer seg slutten.
Generalforsamlingen finner sted 25. januar kl. 1700 i Nasjonalbiblioteket.
Etter de formelle sakene er det et faglig innslag ved Øivind Frisvold (bildet), med tittelen «Historiske bibliotekarer jeg har møtt».