Johan Henden held 2. oktober foredraget «Ein nasjonal strateg» om Johan Axel Charlot Drolsum.
Universitetsbiblioteket i Oslo fungerte som nasjonalbibliotek frå 1814 og fram til 1989. Her var Axel Charlot Drolsum leiar i heile 46 år, og i løpet av desse åra vart dei nasjonale bibliotekoppgåvene lovfesta og institusjonaliserte. Med utrøytteleg innsats plasserte Drolsum dei nasjonale biblioteksoppgåvene som eit element i samtidas nasjonsbygging.
Johan Henden er forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Han leverte i 2017 avhandlinga «Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek. Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870–1922».
Avhandlingen er tilgjengelig her.
Tirsdag 2. oktober kl. 13-15 i Nasjonalbiblioteket, Drammensveien i Oslo.
Generalforsamling og medlemsmøte
NBBS avholder sin generalforsmaling torsdag 27. september kl. 1700 i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), Torgg. 12, ved Youngstorget (inngang på hjørnet).
Generalforsamlingen etterfølges av medlemsmøte i arkivet/biblioteket, der Tor Are Johansen vil gjøre oss kjent med ARBARK og samlingene.
Besøk til Helge Væringsaasens boksamling
NBBS arrangerer lørdag 22. september et besøk til Glomdalsmuseet i Elverum, der vi vil studere den velstående skogeieren Helge Væringsaasens (1836–1917) store boksamling.
Han samlet både likt og ulikt, og mye har stor verdi. Innslaget av skillingsviser i samlingen inngår i det nasjonale arbeidet for å registrere disse, og vi vil først bli orientert om prosjektet «Eldre norske trykk og skillingsviser». Deretter vil den aktuelle utstillingen «’Lykke og Rigdom forplikter’ – en utstilling om Helge Væringsaasen» besøkes, før vi får adgang til magasinet og kan kikke på forskjellige typer materiale.
Man sørger for transport selv, men det er en viss koordinering fra styret ved Anne Eidsfeldt, som også mottar påmeldinger.
Vi møtes på Glomdalsmuseet kl. 10:45. Mulighet for å kjøpe lunsj i museets kafe. Besøket avsluttes ca. kl. 15.
«Bibliothek for de tusen hjem»
Johan Sørensens «Bibliothek for de tusen hjem» utga 120 kvalitetsbilligbøker i årene 1887–1898. Bak lå det et radikalt kulturpolitisk program.
Thore Lie har nylig utgitt en bok om Sørensen (1830–1918) og hans forleggervirksomhet. Det er i år 100 år siden forretningsmannen, forleggeren og filantropens død.
Bokseriens lave priser og innholdsmessige kvalitet gjorde at bøkene hadde høye opplag. Til sammen ble «Bibliothek for de tusen hjem» trykt i mer enn 600.000 eksemplarer. Blant utgivelsene vil særlig den første norske oversettelsen av Charles Darwins Arternes oprindelse bli husket, en utgivelse Thore Lies bok behandler spesielt grundig.
I tillegg til Johan Sørensens biografi og hans forleggervirksomhet, inneholder boken en kommentert bokliste over utgivelsene i «Bibliothek for de tusen hjem».
Thore Lie vil presentere Johan Sørensen og hans bokserie i Nasjonalbiblioteket 6. november.
Thore Lie: En forlegger for alle. 225 sider. Kr 235,-. Kan bestilles i bokhandel og fra kolofonshop.no
Om tekst, bøker og bokbind
Ved utstillingsåpningen av Nordiske bokbind 2018 holdt samlingsforvalter Ernst Bjerke ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek en innledning. Med hans tillatelse publiserer vi den her.
Utviklingen av en ny norsk bokskrift
I utstillingen «Times New Roman – only newer» i Galleri Grafill viser skriftdesigner Frode Helland fram sitt arbeid med å formgi en ny skrifttype for brødtekst.
Det finnes bare en håndfull slike skrifttyper – som er formgitt på norsk jord.
Brødtekstskrifter stiller store krav til designerens kunnskaper, evner og arbeidsinnsats. De skal leses i store mengder (typisk i bøker) og består av store tegnsett og har mange varianter (rett, kursiv, halvfet og gjerne enda flere).
Utstillingen dedikerer rikelig med plass til feilstegene. Fra de første skissene følger man prosessen på nært hold gjennom hundrevis av skjermbilder, kommentarer, trykkeprøver og håndskisser.
Det er mer informasjon på nettet, der man også kan følge utviklingen av Hellands arbeid.
Utstillingen åpner 6. september 2018 kl. 18.00 i Grafills Galleri, Rosenkrantz gate 21 i Oslo, og varer til 26. september.
Nordiske bokbind 2018
Utstillingen Nordiske bokbind 2018 gjester Oslo mellom 23. august og 21. september. 51 bøker laget av nordiske bokbindere stilles ut.
Utstillingen demonstrerer med all tydelighet at håndverket stadig eksisterer blant bokelskere, og viser gleden ved boken i alle dens aspekter.
Fem norske bokbinderne deltar med arbeider: Ingeir Djuvik, Erik Haagensen, Lisa Bøthun, Tone Goborg og Jan Fredrik Steine.
Utstillingsåpningen består av fire svært interessante foredrag, av henholdsvis samlingsforvalter ved Katedralskolens gamle bibliotek Ernst Bjerke, designer Ane Thon Knutsen og bokbinderne Lisa Bøthun og Rune Skjerven.
Utstillingen er i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Universitetet i Oslo, Blindern.
Åpningen finner sted 23. august kl. 17-18:30.
«The magazine and the city»
Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.
Gerhard Munthe – eventyrlig design
Nasjonalmuseet arrangerer i sommer utstillingen «Gerhard Munthe – eventyrlig design». Gerhard Munthe var en av Norges første designere, aktiv blant annet innen bokkunsten.
Utstillingen vier også denne viktige siden av hans arbeid plass. Vi får se bl.a. Snorre (1899) med noen av hans mange vignetter til denne, Draumkvæde (1904) og noen av de originale illustrasjonene, pluss en del bokbind og ex libriser fra hans hånd. Samtidig med utstillingen utgis Jan Kokkins flotte bok Gerhard Munthe – en norsk designpioner.
(Illustrasjonen over er hentet fra Snorre.)
Utstillingen er i Nasjonalgalleriet i Oslo og varer til 2. september.
Verdifullt munkeskrift nå digitalisert
Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.
Biblis för bokvänner
Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se
Bevaring og digitalisering av skillingstrykk
Nasjonalbiblioteket arrangerer 30. mai en heldags workshop om bevaring og digitalisering av skillingstrykk.
Nasjonalbiblioteket har ei omfattande samling skillingstrykk, og har nyleg byrja arbeidet med å digitalisere dei. Korleis er prosessen frå arkivkonvolutt til vising på nett? Og korleis tek ein vare på skjøre og smuldrete visetrykk?
Å gjere eldre skillingstrykk digitalt tilgjengeleg krev mange ulike former for fagkompetanse. Gjennom presentasjonar og diskusjonar vil denne workshopen sjå nærare på tema som emballering og oppbevaring, papirkvalitetar og trykking, emneord og sjangerinndelingar, katalogisering og digitalisering.
Programmet er lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det varer frå kl. 10-15:30.
Naturvitenskap i offentligheten
Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, utgitt i i fjor, er en givende utgivelse for bokhistorisk interesserte.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Og den spenner vidt: Fra slottspresten Escholts bok om jordskjelv fra 1657 via biskop Gunnerus’ skrifter på 1700-tallet, 1800-tallets lesebøker og 1900-tallets seksualopplysning til medisinsk fagformidling på 2000-tallet.
Det er publisert en anmeldelse av boka blant «Lesetips» på våre sider.
Nasjonsbygging, forlagsvirksomhet og lesere 1850–1925
Tittelen over er tema for Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar torsdag 24. mai 2018, og byr på interessante foredrag.
Hvilken rolle spilte skandinavismen for norske forfattere og det norske bokmarkedet? Hvilke følger fikk det at det som ble den norske nasjonallitteraturen, ble skapt i et dansk-norsk språk i et felles dansk-norsk bokmarked? Og hvordan skal vi forstå det såkalte hjemkjøpet av «de fire store» fra danske Gyldendal i 1925? Seminaret vil også handle om forlagsbindets gjennombrudd i Norge og i Sverige, og om folkeskole, lesekunnskaper og behov for bøker til folkeopplysning, læring og underholdning sett i norsk og svensk perspektiv.
Foredragsholdere er Kristina Lundblad, Einar Økland, Kamilla Aslaksen, Tor Ivar Hansen, Narve Fulsås, Jon Haarberg, Henrik Edgren, Merethe Roos og Anne Kristin Lande.
Seminaret varer fra kl. 09.00-15.30. Se programmet og lenke for påmelding på NBs hjemmesider.
BOKBINDKUNST & DEKORERT PAPIR
Dagen etter, 25. mai, arrangerer Nasjonalbiblioteket en bokhistorisk workshop om bokbindkunsten, som vil se nærmere på både bokbindbeskrivelse, norsk bokkunst og dekorert papir gjennom 500 år.
Workshopen varer en halv dag og krever påmelding på NBs sider.
Fra katedral til kro?
«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!