Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).
Kategoriarkiv: Kulturhistorie
Overflodshorn om nynorsk skriftkultur
Sakprosaforfattaren og nynorskforkjemparen Ottar Grepstad har i 2022 gjeve ut boka Bokhistorier – eit essayistisk og leksikalsk overflodshorn om bøker, forlag og forfattarar.
– Illustrerte forteljingar om skilsetjande bøker frå 1900-talet. – Manntal over dei som har skrive skjønnlitterære bøker på nynorsk eller dialekt frå og med Henrik Wergeland. – Ei lita allkunnebok om 45 forlag som gjennom 150 år endra Noreg. – Ei rekkje forlagsbibliografiar som aldri før har vore laga.
Mellom dei lange linjene i nynorsk skriftkultur er det god plass til minnerike hendingar og ukjende historier om folk som visste kva dei ville.
Omtalen er henta frå Nynorsk antikvariat. Eit intervju med Grepstad her.
790 sider. Ill. Heftet. Kr 790,-.
Bokas historie i svensk middelalder
Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.
Eventyrlige bøker
Nasjonalmuseet arrangerer 17. november et foredrag av Ernst Bjerke om de første utgavene av Asbjørnsen og Moes eventyr.
Disse så annerledes ut for 1800-tallets lesere enn for oss i dag. De kjente dem gjerne som tynne hefter, små barnebøker og antologier. Dels med, dels uten illustrasjoner av kunstnere som i dag ikke er så kjente lenger.
Bjerke vil forklare hvordan Asbjørnsen og Moes eventyr første gang ble lagt fram for et lesende publikum. Hva kan de opprinnelige utgavene fortelle oss om hvordan de norske folkeeventyrene ble presentert og lest i samtiden? Og hvordan ble de tidligste utgavene av eventyrene illustrert?
Foredraget er i tilknytning til utstillingen Østenfor sol og vestenfor måne, som viser Theodor Kittelsens og Erik Werenskiolds tegninger til de norske folkeeventyrene.
Nasjonalmuseet i Oslo, torsdag 17. november kl. 18:30-19:30.
Nürnbergkrøniken som bokkunst
Etter flere års arbeid utkommer endelig boken om Nürnbergkrøniken fra 1493, en av verdens viktigste og vakreste bøker.
Imago mundi : Nürnbergkrøniken som bokkunst : Anton Koberger and the Nuremberg Chronicle er skrevet av samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles gamle bibliotek, Ernst Bjerke.
Fremstillingen tar utgangspunkt i det mest autentisk bevarte eksemplaret i verden, som ligger i nettopp bokhvelvet ved Oslo katedralskole.
Boken lanseres 24. november 2022 kl 17–19 der, altså i Ullevålsveien 31, inngang Frimanns gate. Da får man se både boken – og boken om boken.
Påmelding innen 22. november til Orfeus forlag – bms@orfeuspublishing.com, T: 920.800.99.
Katekismen gjennom 500 år
«Norges viktigste bok» er tittelen på seminaret som Nasjonalbiblioteket arrangerer tirsdag 20. september.
Kongen befalte at den religiøse innføringsboken Luthers Lille katekisme (1529), skulle leses – og pugges – for at man kunne bli voksen. Med det fulgte større leseferdighet, skolereformer, konfirmasjon og ny teknologi (boktrykk) til folket. Men gikk alt etter planen? Katekismens bruk og virkning gjennom 500 år forteller en overraskende historie.
Fagseminaret har bidrag fra Jon Haarberg, Gina Dahl, Torill Steinfeldt og Anne Eidsfeldt.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gt. 110, tirsdag 20. september 2022 kl. 12:30-15:00.
Arendals bokhistorie og mere til
Kanskje det er flere enn jeg som ikke har vært oppmerksom på arbeidet som Terje Bodin Larsen har lagt ned for å dokumentere bokhistorien i Arendal.
For sine bokutgivelser om dette temaet, i tillegg til arbeider bl.a. om religiøse oljetrykk og om kunstneren Louis Moe, har han fått gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Larsen har utviklet en rikholdig nettside for sine mange kulturelle og historiske interesser. Her vil jeg rette oppmerksomheten på temaet «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal» på hans nettside. Han viser fram tittelsidene i sin egen store samling av Arendal-trykk fra 1832 til 1940. Selv framhever han Hald og Krohns boktrykkeri (1832–1841) som «den mest interessante og spenstigste virksomhet i Arendals bokhistorie», og han planlegger en fullstendig bibliografi og dokumentasjon om dette trykkeriet.
Larsen har også skrevet to artikler i Arendal Historielags årbok om byens bokhistorie, som er lagt ut samme sted, under «Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal», på hans nettsted vineta.no.
Illustrasjonen viser En rig Bondeguts sørgelige Skjæbne, utgitt av Bogbinder Hansen i Arendal, uten år.
Typografiske begreper illustrert
Galleri Grafill i Oslo åpner 17. februar en utstilling der et knippe norske grafiske designere, gjennom hver sin trykte plakat, forklarer en rekke typografiske begreper.
Plakatene er trykt med løse typer i høytrykk, og poenget er å sette denne tradisjonelle teknologien i relieff til dagens digitale virkelighet.
Alle de 19 deltakerne har valgt hvert sitt begrep, som har blitt illustrert på én arbeidsdag med bruk av tradisjonelt boktrykkutstyr, uten nødvendigvis å ha erfaring med teknologien fra før.
Intensjonen med prosjektet er å reflektere over hvor regler og normer kommer fra, og på vår tids formfrihet når begrepene tas tilbake til settekassa. Resultatet er blitt en personlig, illustrativ og konseptuell utstilling av plakater, satt og trykt med løse typer.
Førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo, Ane Thon Knutsen, åpnet sitt lille boktrykkverksted for arbeidet, og hun står bak utstillingsprosjektet. Det er laget en flott nettside for utstillingen, der alle bidragene med deres forklarende tekst kan studeres.
Illustrasjonen her er Martin Lundells bidrag, som med et glimt i øyet forklarer begrepet «gefirt».
Galleri Grafill, Møllergata 39, 17. februar–20. mars 2022.
Boktrykk-entusiast på Norge rundt
På NRKs Norge rundt, 17. desember 2021, ble Marit Brandsnes, en av mange nye boktrykk-entusiaster, presentert.
Marit underviser ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker. Skolen har innredet et boktrykkverksted for setting og trykking, og her undervises elevene i grafisk design. Det er pedagogisk fruktbart å lære den gamle teknikken ved siden av de nye digitale verktøyene.
Marit Brandsnes har også innredet et tidligere grisehus i sin egen hage til et lite trykkeri. Gamle maskiner og typer får et nytt liv på Ringsaker!
NBBS har i flere år planlagt en ekskursjon til dette boktrykk-paradiset, men har måttet avlyse grunnet pandemien. Vi kommer tilbake til dette, og må foreløpig nøye oss med denne flotte reportasjen. (Klikk på pilen på bildet ved teksten «Kommer julegaven fram».)
Tre ville år i Danmark-Norge
I 1770 avskaffet den fra Tyskland innvandrede lege J.F. Struensee, i praksis Danmark-Norges makthaver, sensuren og innførte trykkefriheten. Det gikk ikke rolig for seg.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770-73 (2020) beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket presenteres 16. desember 2021 kl. 14–16 i Nasjonalbiblioteket av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Den svenske bibels historie
Det aktive og innholdsrike Nordisk bibelmuseum i Oslo starter nå tematurer om utvalgte temaer, og vi merker oss denne ene som spesielt interessant for bokhistorisk interesserte: «Den svenske bibels historie».
I omtalen stiller museet disse spørsmålene: Når og hvor ble de første delene av bibelen oversatt til svensk? På hvilken måte har Martin Luther påvirket de første svenske oversettelsene? Hvorfor skiller det svenske språket seg ut fra norsk og dansk, når det gjelder bokstaver og endelser i mange ord? Hva har dette med Bibelen å gjøre?
Premieredato er 13. november kl 15. Påmelding til post@nobimu.no eller T 401 05 777.
1800-tallets kunstferdige og utskjelte typografi
På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.
Eldre bøkers proveniens
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men nå blir tre av foredragene strømmet 27. mai 2021 – ett år etter.
Hva kan eiersignaturer, eiermerker og eiernotater fortelle om bruken av og holdninger til bøker i tidligere tider? Halvdagsseminaret vil handle om hvordan menn og kvinners boksamlinger og enkeltbøker kan gi innsikt i eiernes sosiale og kulturelle status, samt i spredningen av ideer og holdninger i Norge.
Foredragene er ved Øivind Berg, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, «Systema naturæ» – en norsk opplysningsprests naturhistoriske arbeidsbok, Bård Frydenlund, direktør ved Eidsvoll 1814: «… Passende til wort kiære Norges fremtidige Wel». Boksamlingenes betydning for den norske revolusjonen i 1814, og Bente Lavold, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Religiøse bøkers vandringer mellom kvinner på 1600-tallet.
Foredragene strømmes live på nb.no torsdag 27. mai kl. 13–15. Mer informasjon her.
Boka gjennom 2000 år
Hans Johan Sagrusten holdt 6. april 2021 et digitalt foredrag i Nasjonalbiblioteket med ovenstående tittel.
Foredraget er basert på hans bok fra 2019, Boka om boka (Verbum). Det timeslange foredraget ligger ute på nettet og kan ses i ettertid her.
Han går tilbake til antikkens skriftruller og vokstavler, foreteller hvordan boka (codex) hadde sine fordeler, og han diskuterer hvordan bokas normale høydeformat er knyttet til dyreskinnet (bildet), som ble til pergament til bøker, før papiret kom til Europa. Til grunn for foredraget er boka Bibelen.
Wergeland som bokhistorie
Ernst Bjerke og Stiftelsen Oslo katedralskole utga i november 2020 en stor katalog over Wergeland-samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Noe å ønske seg til jul!
Biblioteket eier den mest omfattende Wergeland-samling i privat og offentlig eie. Ikke unaturlig, for dikteren var selv elev ved skolen.
Bibliotheca Wergelandiana er en komplett, gjennomillustrert og kommentert katalog og bibliografi på 340 sider i stort format og innbundet.
Etter en introduksjon om publisisten Wergeland, skrevet av Odd Arvid Storsveen, redegjør Ernst Bjerke interessant for hvordan samlingen er sammensatt av flere bibliofilers strev for det umulig: å skape seg en komplett samling av den produktive dikterens mange utgivelser.
Deretter skriver Bjerke om det materielle ved Wergelands trykte produksjon: om papir, vignetter, typografi og illustrasjoner, om de dedikasjonene som er blitt påført i etterkant m.m.
Den største delen av boka er den beskrivende katalogen, som er rikt illustrert. Den viser det frodige utstyret i Wergelands utgivelser: en «Wergelandsk stil i typografien», ifølge Bjerke.
Boka kan bestilles fra Ruuds antikvariat (oslo@ruudsantikvariat.no), Damms antikvariat (post@damms.no) og Antikvariat Bryggen (post@antikvariat-bryggen.no) for 450 kr.
Den er også åpent tilgjengelig for lesing og nedlasting på nettet, i både lavoppløselig (25 mb) og høyoppløselig (200 mb) form.