Forfatteren Hans Johan Sagrusten har på Verbum forlag gjeve ut Boka om boka, og forlaget inviterar til boklansering og foredrag 24. oktober.
Kvifor bruker vi bøker og ikkje skriftrullar? Kva har moderne lesebrett med antikkens skrifttavler å gjera? Og hadde dagens bøker sett heilt annleis ut om ikkje dyreskinn var avlange?
Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar – men òg om oss sjølve. For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten. I denne store boka har ein alltid brukt berre det beste av skrivematerialar, det vakraste av kunsten, det nyaste av teknologi – alt dette som har forma både bokkunsten og våre eigen kultur.
Hans Johan Sagrusten vil halde eit 45 minutters foredrag om dette på Litteraturhuset i Oslo 24. oktober 2019 kl. 18-19:30.
Kategoriarkiv: Kulturhistorie
Stor bokhistorisk markering i høst
Bokåret 2019 – i anledning 500-årsjubileet for de første trykte bøkene for bruk i Norge – er rammen for en lang rekke foredrag, arrangementer og utstillinger i høst. En bokhistorisk vårløsning – på høsten!
Det skjer så mye at man bør følge nøye med på Nasjonalbibliotekets hjemmesider for å ikke gå glipp av noe.
19. september lanseres den nye bokhistoriske antologien Litterære verdensborgere. På kvelden er det samtalemøte/foredrag om de to bøkene som står i sentrum for jubileet: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. I forkant av møtet er det omvisning i den den nye utstillingen «Lause typar og stramme bind» (som står hele høsten).
21. september holder Tore Rem foredraget Bøkenes verden.
25., 26. og 27. september avholdes den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizens of the World.
30. september holder Øyvin Rannem foredraget «Bokstavenes ideologi».
2. oktober er det samtalemøte under tittelen «Kva er ei illustrert bok?»
5. oktober er det bokbinderverksted.
12. oktober holder Trygve Riiser Gundersen foredraget «Et lesende fellesskap», om haugianerne.
Alt foregår i Nasjonalbibliotekets lokaler i Henrik Ibsens gate i Oslo. Det kan være nødvendig med påmelding. Delvis blir de overført direkte på internettet.
Erasmus og den greske ny-testamentet
Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredrag torsdag 29. august kl.18 med bibelsamler Pål Espen Tørisen. Han vil fortelle oss den spennende historien om en av verdens viktigste bibelutgaver og humanismens superstjerne som skapte den.
Hva var bakgrunnen for det første trykte greske Nye testamentet? Hvem var mannen bak, og hvorfor gjorde han det? Hva kjennetegnet Erasmus’ bibelutgave og hvilken betydning fikk den?
Spørsmålene besvares i foredraget hvor man får et innblikk i transformasjonen fra det første trykte greske Nye testamentet til de første oversettelsene til moderne språk – og hvordan dette påvirket historiens gang.
Bibler under Christian IV
Nordisk bibelmuseum i Oslo åpner tirsdag 18. juni en ny spesialutstilling: «Viktige bibelutgivelser under Christian IV’s regjeringstid».
Utstillingen åpner kl.12 og det vil være en presentasjon av de forskjellige biblene.
Man kan blant annet få se den første dansk/norske bibel oversatt fra gresk og hebraisk utgitt i 1607, Christian IVs foliobibel med originalinnbinding fra 1633 og Christian IVs «reisebibel» fra 1647.
Utstillingen varer kun til 7. juli. Nordisk bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4c.
Bokhistorisk feiring i Nidarosdomen
I forbindelse med 500-årsjubileet for de første bøkene trykt for Norge, står NTNU, Den norske kirke og Den katolske kirke bak et stemningsfullt arrangement i Nidarosdomen i Trondheim 6. juni.
NTNU Gunnerusbiblioteket som eier tre eksemplarer av Missale Nidrosiense, vil bruke Nidarosdomen som ramme for å formidle bokverkets historie. Bøkenes historie belyses gjennom to korte foredrag/samtaler. I tillegg vil koret Schola Sanctae Sunnivae synge fra liturgien i Missale. NTNU Gunnerusbiblioteket stiller ut et av sine Missale-eksemplarer, og etter at det formelle programmet er avsluttet, får publikum anledning til å se nærmere på boka.
Les mer på Facebook. Om jubileet for bokens 500 år i Norge her.
Torsdag 6. juni kl. 19:00. Gratis adgang.
Norsk papirhistorie
Nordisk papirhistorisk forening arrangerer åpent årsseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der tre kapitler i norsk papirhistorie behandles.
Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760.
Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter.
Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» – en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 7. juni 2019 kl. 09:30-12:00.
Offentlighet og ytringsfrihet 1815-1900
Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 arrangerer en to-dagers avslutningskonferanse 11.–12. juni 2019 i Oslo.
En del av forskningsresultatene er samlet i antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag. Boka vil lanseres på konferansen.
Forskningsprosjektet har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.
Bokhistorisk seminar om året 1519
Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.
Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.
Samleren Helge Væringsaasen
Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.
De eldste bibler
Nordisk bibelmuseum åpner 28. februar en temautstilling med tittelen «De eldste bibler».
Ved åpningen av utstillingen holder Pål-Espen Tørisen foredraget «De fem store kodeksbiblene» i museet.
Torsdag 28. februar kl. 18-19 i Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c i Oslo.
Latin i Norge før 1537
Nasjonalbiblioteket arrangerer seminar om latin, norrønt og bøker i middelalderens Norge.
De første bøkene som kom til Norge, var på latin. Fra ca. år 1000 kom det en del liturgiske bøker til Norge. Fra 1050–1075 begynte en primitiv egenproduksjon. Latin dominerte bokkulturen middelalderen ut, og hadde slik en viktig rolle i norsk bokkultur.
Seminarprogrammet inneholder mange interessante foredrag, som Espen Karlsen: Latin i norsk middelalder 1000–1537, og Karlsen sammen med Tor Weidling om Halsnøy klosterbibliotek 1100–1500.
Seminaret finner sted i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate, torsdag 21. februar kl. 13–16, og er gratis.
Omvisning i Nordisk bibelmuseum
NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler, en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).
Norske skillingsviser digitaliseres
I 2017 begynte Nasjonalbiblioteket arbeidet med å katalogisere og digitalisere norske skillingstrykk, og vil i løpet av første halvår 2019 løfte fram skillingsvisa i tre ulike arrangementer.
Det første arrangementet finner sted torsdag 31. januar. Da vil Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem og Alf Cranner møte Kari Slaatsveen til samtale om skillingsvisene, og Cranner vil framføre noen musikalske eksempler.
Torsdag 31. januar kl. 19-20. Gratis adgang.
Nynorsk bokhistorie
Anton Aures «Norsk boksamling» er tema for eit møte på Nasjonalbiblioteket tidleg i 2019.
I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hos Universitetsbiblioteket, og innsamlings- og dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-tallet. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie.
Foredraget vert halden av Ellen E. Nicolaysen, tirsdag 15. januar kl. 13–15.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) ønsker med dette alle bok- og bibliotekhistoriske interesserte ei god jol og eit godt nytt år, og vi ser fram til markeringa av det norske bokåret 2019.
Magnus Lagabøtes landslov
Ved boklanseringen av Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørcks nye tekstkritiske utgave av Kong Magnus Håkonsson Lagabøtes landslov blir det en spesialframsyning av landslovsmanuskripter fra middelalderen og tidleg nytid, deriblant Codex Hardenbergianus.
Dette vakre manuskriptet (bildet) er nå i Norge på utlån fra Danmark.
Nasjonalbiblioteket arrangerer et gratis seminar i forbindelse med boklanseringen tirsdag 18. desember kl. 13-15.30. Her vil forfatterne og andre utdype utgivelsen og landslovens betydning.