Galleri Grafill i Oslo åpner 17. februar en utstilling der et knippe norske grafiske designere, gjennom hver sin trykte plakat, forklarer en rekke typografiske begreper.
Plakatene er trykt med løse typer i høytrykk, og poenget er å sette denne tradisjonelle teknologien i relieff til dagens digitale virkelighet.
Alle de 19 deltakerne har valgt hvert sitt begrep, som har blitt illustrert på én arbeidsdag med bruk av tradisjonelt boktrykkutstyr, uten nødvendigvis å ha erfaring med teknologien fra før.
Intensjonen med prosjektet er å reflektere over hvor regler og normer kommer fra, og på vår tids formfrihet når begrepene tas tilbake til settekassa. Resultatet er blitt en personlig, illustrativ og konseptuell utstilling av plakater, satt og trykt med løse typer.
Førsteamanuensis i grafisk design ved Kunsthøgskolen i Oslo, Ane Thon Knutsen, åpnet sitt lille boktrykkverksted for arbeidet, og hun står bak utstillingsprosjektet. Det er laget en flott nettside for utstillingen, der alle bidragene med deres forklarende tekst kan studeres.
Illustrasjonen her er Martin Lundells bidrag, som med et glimt i øyet forklarer begrepet «gefirt».
Galleri Grafill, Møllergata 39, 17. februar–20. mars 2022.
Kategoriarkiv: Kulturhistorie
Boktrykk-entusiast på Norge rundt
På NRKs Norge rundt, 17. desember 2021, ble Marit Brandsnes, en av mange nye boktrykk-entusiaster, presentert.
Marit underviser ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker. Skolen har innredet et boktrykkverksted for setting og trykking, og her undervises elevene i grafisk design. Det er pedagogisk fruktbart å lære den gamle teknikken ved siden av de nye digitale verktøyene.
Marit Brandsnes har også innredet et tidligere grisehus i sin egen hage til et lite trykkeri. Gamle maskiner og typer får et nytt liv på Ringsaker!
NBBS har i flere år planlagt en ekskursjon til dette boktrykk-paradiset, men har måttet avlyse grunnet pandemien. Vi kommer tilbake til dette, og må foreløpig nøye oss med denne flotte reportasjen. (Klikk på pilen på bildet ved teksten «Kommer julegaven fram».)
Tre ville år i Danmark-Norge
I 1770 avskaffet den fra Tyskland innvandrede lege J.F. Struensee, i praksis Danmark-Norges makthaver, sensuren og innførte trykkefriheten. Det gikk ikke rolig for seg.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770-73 (2020) beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket presenteres 16. desember 2021 kl. 14–16 i Nasjonalbiblioteket av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.
Den svenske bibels historie
Det aktive og innholdsrike Nordisk bibelmuseum i Oslo starter nå tematurer om utvalgte temaer, og vi merker oss denne ene som spesielt interessant for bokhistorisk interesserte: «Den svenske bibels historie».
I omtalen stiller museet disse spørsmålene: Når og hvor ble de første delene av bibelen oversatt til svensk? På hvilken måte har Martin Luther påvirket de første svenske oversettelsene? Hvorfor skiller det svenske språket seg ut fra norsk og dansk, når det gjelder bokstaver og endelser i mange ord? Hva har dette med Bibelen å gjøre?
Premieredato er 13. november kl 15. Påmelding til post@nobimu.no eller T 401 05 777.
1800-tallets kunstferdige og utskjelte typografi
På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.
Eldre bøkers proveniens
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men nå blir tre av foredragene strømmet 27. mai 2021 – ett år etter.
Hva kan eiersignaturer, eiermerker og eiernotater fortelle om bruken av og holdninger til bøker i tidligere tider? Halvdagsseminaret vil handle om hvordan menn og kvinners boksamlinger og enkeltbøker kan gi innsikt i eiernes sosiale og kulturelle status, samt i spredningen av ideer og holdninger i Norge.
Foredragene er ved Øivind Berg, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, «Systema naturæ» – en norsk opplysningsprests naturhistoriske arbeidsbok, Bård Frydenlund, direktør ved Eidsvoll 1814: «… Passende til wort kiære Norges fremtidige Wel». Boksamlingenes betydning for den norske revolusjonen i 1814, og Bente Lavold, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Religiøse bøkers vandringer mellom kvinner på 1600-tallet.
Foredragene strømmes live på nb.no torsdag 27. mai kl. 13–15. Mer informasjon her.
Boka gjennom 2000 år
Hans Johan Sagrusten holdt 6. april 2021 et digitalt foredrag i Nasjonalbiblioteket med ovenstående tittel.
Foredraget er basert på hans bok fra 2019, Boka om boka (Verbum). Det timeslange foredraget ligger ute på nettet og kan ses i ettertid her.
Han går tilbake til antikkens skriftruller og vokstavler, foreteller hvordan boka (codex) hadde sine fordeler, og han diskuterer hvordan bokas normale høydeformat er knyttet til dyreskinnet (bildet), som ble til pergament til bøker, før papiret kom til Europa. Til grunn for foredraget er boka Bibelen.
Wergeland som bokhistorie
Ernst Bjerke og Stiftelsen Oslo katedralskole utga i november 2020 en stor katalog over Wergeland-samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Noe å ønske seg til jul!
Biblioteket eier den mest omfattende Wergeland-samling i privat og offentlig eie. Ikke unaturlig, for dikteren var selv elev ved skolen.
Bibliotheca Wergelandiana er en komplett, gjennomillustrert og kommentert katalog og bibliografi på 340 sider i stort format og innbundet.
Etter en introduksjon om publisisten Wergeland, skrevet av Odd Arvid Storsveen, redegjør Ernst Bjerke interessant for hvordan samlingen er sammensatt av flere bibliofilers strev for det umulig: å skape seg en komplett samling av den produktive dikterens mange utgivelser.
Deretter skriver Bjerke om det materielle ved Wergelands trykte produksjon: om papir, vignetter, typografi og illustrasjoner, om de dedikasjonene som er blitt påført i etterkant m.m.
Den største delen av boka er den beskrivende katalogen, som er rikt illustrert. Den viser det frodige utstyret i Wergelands utgivelser: en «Wergelandsk stil i typografien», ifølge Bjerke.
Boka kan bestilles fra Ruuds antikvariat (oslo@ruudsantikvariat.no), Damms antikvariat (post@damms.no) og Antikvariat Bryggen (post@antikvariat-bryggen.no) for 450 kr.
Den er også åpent tilgjengelig for lesing og nedlasting på nettet, i både lavoppløselig (25 mb) og høyoppløselig (200 mb) form.
En bibliofils italienske bokhistorie
Dette er en svært interessant og underholdende bok om en boksamler som følger historien til en italiensk 500 år gammel bok han har kjøpt til kupp-pris, samtidig som forfatteren tar oss inn i bibliofilenes verden.
Paleontolog Jørn H. Hurum presenterte Borgias forbudte bok : Steingale samlere og pillråtne paver (Cappelen Damm, 2020) på Nasjonalbiblioteket 6. oktober.
Camillo Leonardis Speculum Lapidum, trykt i Venezia 1503, er en av mange sjeldne bøker om stein i Hurums bibliotek. Via denne og de etterfølgende utgavene av Speculum leder Hurum leseren gjennom et stort persongalleri og et komplisert politisk landskap ved byen Pesaro, fram til den franske revolusjon, selvsagt også inn i geologien og naturvitenskapen – og ikke minst i bokas, antikvariatenes og boksamlernes verden. Anbefales! (Bildet viser Speculum foran, med Hurums bok bak.)
Einar Øklands trykksaker digitalisert
Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.
Fra steinbrett til nettbrett
I tilknytning til Nordisk bibelmuseum i Oslo sin temautstilling «Fra steinbrett til nettbrett: bokens utvikling i lys av Bøkenes Bok – Bibelen», vil bibelsamler og forfatter Pål-Espen Tørisen holde et nettbasert foredrag 29. juni kl. 18.
Det heter i omtalen: «Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.»
Den tekniske løsningen for foredraget er som et webinar på Zoom, og krever påmelding for å få den nødvendige digitale tilgangen. Så vidt vites trengs det ingen installasjon av programvare på PC eller mobiltelefon. Mer informasjon her.
Opplysende kulturobjekter
Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).
Samiske bibler
Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c.
Bokhistorisk doktordisputas
Kamilla Aslaksen disputerer fredag 29. november ved OsloMet for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen «Amtmannens døtres liv. En bokhistorisk undersøkelse av Norges første moderne roman».
Prøveforelesningen kl. 10–10:45 har tittelen «Anonymitet, pseudonymitet og kjønn i den europeiske 1800-tallsromanen». Avhandlingen vil forsvares kl. 12–15. Ytterligere informasjon her.
Avhandlingen spenner fra de litterære referansene i Camilla Colletts Amtmandens døtre, romanens mottakelse i 1854/55 og dens utgivelse under anonymitet – til dens materialitet som bok – f.eks. dens bind og typografi.
Nynorsk bokhistorie
I forbindelse med markinga av Bokåret 2019 inviterer Nasjonalbiblioteket til eit seminar som ser nærare på det pionerarbeidet språkvitarar, journalistar, forfattarar og forleggjarar gjorde for å skape eit norsk skriftspråk på folkeleg grunn. Med Ottar Grepstad, Einar Økland og fleire. Se programmet her.
Tirsdag 19. november kl. 12:30–16:00.