Nasjonalbiblioteket har nylig utarbeidet et norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
Det er forfattet av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang, og foreligger i en digital utgivelse som NB tema 9. Tittelen er Med tapp og hektering: norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
For å bidra til bedre kunnskap om bokbind inneholder utgivelsen en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer med definisjoner, kommentarer og oversettelse til engelsk. Videre har den en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind, som særlig kan være relevant for korte beskrivelser i bibliotekskataloger.
Boka er åpent tilgjengelig på ebokportalen bokselskap.no
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Kattabiblioteket med virtuell utstilling
Det skjer mye ved det rikholdige gamle biblioteket ved Katedralskolen i Oslo. Nå er det lansert nye, flotte nettsider som gir mulighet for et virtuelt besøk i samlingen.
Åpningsbildet på kattabiblioteket.no viser det sikrede hvelvet i biblioteket og knappen Opplev biblioteket i 360°. Ved å klikke på den får man opp et nytt vindu i nettleseren, og ved å bevege seg rundt i rommet og klikke på de hvite sirklene og pilsymbolene på gulvet, vil man nærme seg utvalgte objekter i samlingen som ligger utlagt. Ved å klikke videre på de mindre dobbeltsirklene får man det enkelte objektet opp på skjermen og kan i flere tilfeller bla i det. En meget elegant løsning!
Blant objektene man kan studere nærmere, er Peder Claussøns Snorre-utgave, Henrik Wergelands For Arbeidsklassen og Nürnberg-krøniken.
Nettsidene inneholder også sju informative tekster om bibliotekets spesialsamlinger, blant annet Wergeland-samlingen, Wessel og Norske selskab og Tidligere Christiania-trykk.
Wergeland som bokhistorie
Ernst Bjerke og Stiftelsen Oslo katedralskole utga i november 2020 en stor katalog over Wergeland-samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Noe å ønske seg til jul!
Biblioteket eier den mest omfattende Wergeland-samling i privat og offentlig eie. Ikke unaturlig, for dikteren var selv elev ved skolen.
Bibliotheca Wergelandiana er en komplett, gjennomillustrert og kommentert katalog og bibliografi på 340 sider i stort format og innbundet.
Etter en introduksjon om publisisten Wergeland, skrevet av Odd Arvid Storsveen, redegjør Ernst Bjerke interessant for hvordan samlingen er sammensatt av flere bibliofilers strev for det umulig: å skape seg en komplett samling av den produktive dikterens mange utgivelser.
Deretter skriver Bjerke om det materielle ved Wergelands trykte produksjon: om papir, vignetter, typografi og illustrasjoner, om de dedikasjonene som er blitt påført i etterkant m.m.
Den største delen av boka er den beskrivende katalogen, som er rikt illustrert. Den viser det frodige utstyret i Wergelands utgivelser: en «Wergelandsk stil i typografien», ifølge Bjerke.
Boka kan bestilles fra Ruuds antikvariat (oslo@ruudsantikvariat.no), Damms antikvariat (post@damms.no) og Antikvariat Bryggen (post@antikvariat-bryggen.no) for 450 kr.
Den er også åpent tilgjengelig for lesing og nedlasting på nettet, i både lavoppløselig (25 mb) og høyoppløselig (200 mb) form.
Designeren Leif Anisdahl avslutter
Grafiske designer Leif Frimann Anisdahl meldte i slutten av november 2020 sine nære kollegaer at han 83 år gammel «stenger butikken», sammen med sin kone Kari.
Anisdahl har vært en banebryter for norsk grafisk design på mange felt.
Han har arbeidet mye med bedriftsprofilering, bl.a. av Norsk Hydro og Posten, men for dette nettstedets vedkommende må hans arbeid innen norsk bokdesign framheves. Mange av hans bokomslag fra 1960- og 1970-tallet er klassikere i dag. Hans arbeider har en viktig plass i norsk bokhistorie.
Anisdahl har stått på en framskutt plass i bransjen gjennom foredrag, artikler og bøker. Fra 1966 til 1991 drev han Anisdahl/Christensen sammen med Carl T. Christensen. Han fikk Bokkunstprisen i 1965. Siste utgivelse var Gylne snitt: Grafisk design av Leif Frimann Anisdahl (2014).
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 med tema proveniens
Det årvisse bokhistoriske seminaret i Nasjonalbiblioteket ble våren 2020 avlyst pga. pandemien – eller rettere sagt utsatt til i høst, i en annen og begrenset utgave. Temaet er proveniens.
27. OKTOBER ble det avholdt en digital workshop over landegrensene i Skandinavia. Et kort referat kan leses her.
13. NOVEMBER avholdes et seminar med tittelen «Proveniens. Eiersignaturer, eiermerker og eiernotater i eldre bøker», med innledninger ved Øivind Berg (Nasjonalbiblioteket), Bård Frydenlund (Eidsvold 1814) og Bente Lavold (Nasjonalbiblioteket). Arrangementet vil ha svært begrenset deltakelse, men strømmes over nettet.
Grunnet pandemien ble seminaret avlyst.
Den Rosendahlske bibelsamling
Nordisk Bibelmuseum i Oslo har overtatt ansvaret for den eksklusive danske Rosendahlske bibelsamling, og vil vise den fram i en temautstilling.
Boktrykker Kristian Rosendahl i Esbjerg startet i 1906 å samle bibler, som samtidig skulle avspeile boktrykkerkunstens utvikling. Fordi trykkeriet er overtatt av andre, og bygningen nå er i bruk til annet formål, ble løsningen å flytte samlingen til Nordisk Bibelmuseum i Oslo.
Samlingen består bl.a. av et ark av Gutenbergs 42-linjers bibel, Gustav Vasas bibel og de danske såkalte kongefolianter.
Utstillingen åpnes torsdag 5. november kl. 18 i Nordisk Bibelmuseum i Nedre Slottsgate 4c, men det er deltakerbegrensninger av smittevernhensyn. Påmelding på telefon +47 401 05 777 eller e-post til post@nobimu.no.
En bibliofils italienske bokhistorie
Dette er en svært interessant og underholdende bok om en boksamler som følger historien til en italiensk 500 år gammel bok han har kjøpt til kupp-pris, samtidig som forfatteren tar oss inn i bibliofilenes verden.
Paleontolog Jørn H. Hurum presenterte Borgias forbudte bok : Steingale samlere og pillråtne paver (Cappelen Damm, 2020) på Nasjonalbiblioteket 6. oktober.
Camillo Leonardis Speculum Lapidum, trykt i Venezia 1503, er en av mange sjeldne bøker om stein i Hurums bibliotek. Via denne og de etterfølgende utgavene av Speculum leder Hurum leseren gjennom et stort persongalleri og et komplisert politisk landskap ved byen Pesaro, fram til den franske revolusjon, selvsagt også inn i geologien og naturvitenskapen – og ikke minst i bokas, antikvariatenes og boksamlernes verden. Anbefales! (Bildet viser Speculum foran, med Hurums bok bak.)
Einar Øklands trykksaker digitalisert
Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.
«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»
NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.
Fra steinbrett til nettbrett
I tilknytning til Nordisk bibelmuseum i Oslo sin temautstilling «Fra steinbrett til nettbrett: bokens utvikling i lys av Bøkenes Bok – Bibelen», vil bibelsamler og forfatter Pål-Espen Tørisen holde et nettbasert foredrag 29. juni kl. 18.
Det heter i omtalen: «Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.»
Den tekniske løsningen for foredraget er som et webinar på Zoom, og krever påmelding for å få den nødvendige digitale tilgangen. Så vidt vites trengs det ingen installasjon av programvare på PC eller mobiltelefon. Mer informasjon her.
Den grafisk-tekniske forening i Christiania
I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.
Opplysende kulturobjekter
Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).
Samiske bibler
Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c.
Omvisning blant norske trykte bøker
Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.
Bokhistorisk doktordisputas
Kamilla Aslaksen disputerer fredag 29. november ved OsloMet for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen «Amtmannens døtres liv. En bokhistorisk undersøkelse av Norges første moderne roman».
Prøveforelesningen kl. 10–10:45 har tittelen «Anonymitet, pseudonymitet og kjønn i den europeiske 1800-tallsromanen». Avhandlingen vil forsvares kl. 12–15. Ytterligere informasjon her.
Avhandlingen spenner fra de litterære referansene i Camilla Colletts Amtmandens døtre, romanens mottakelse i 1854/55 og dens utgivelse under anonymitet – til dens materialitet som bok – f.eks. dens bind og typografi.