Kategoriarkiv: Bokhistorie

Bokhistorie som forskningsfelt

Publisert av
Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredraget «Bokens historie: Bokhistorie som forskningsfelt» ved Hans Weinberger, torsdag 7. desember kl 18:00.
Bibelen kalles ofte bøkenes bok. Den står på mange måter i en særstilling. Samtidig er den også nettopp en bok. Bibelen som bok kan dermed studeres fra et bokhistorisk perspektiv.
Bokhistorie er et ganske nytt og spennende vitenskapsfelt som trekker lærdom, perspektiver, metoder og spørsmål fra andre, mer etablerte forskningsområder.
I foredraget vil den bokhistoriske forskningen bli presentert i et lite utvalg. Vi vil også undersøke noen måter å se og forstå boken på i samfunnet, noe som kan gi nye perspektiver på Bibelen som bok, og Bibelens historie.
Arrangementet er gratis. Adresse Nedre Slottsgate 4c.

Norske billigbøker om naturkunnskap

Publisert av

Thore Lie har gjennom to tidligere bøker interessert seg for norske billigbokserier. Nå har han utgitt en kommentert bibliografi om norske billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Hans utgivelser En forlegger for alle (2018) og Bøker for enhver (2023) omtalte billigbokserier til dels lenge før den norske såkalte billigbokrevolusjonen fra 1961. Bibliothek for de tusen hjem startet allerede i 1887, kan man lese i den førstnevnte boka.
I den helt ferske Naturkunnskap tar han for seg 91 sentrale norske billigbøker bl.a. på 1960- og 70-tallet med temaer innen natur og miljø.
Hver bok presenteres bibliografisk, deretter med en omtale og til slutt en forfatterbiografi. Som eksempel kan nevnes klassikeren Den tause våren av Rachel Carson (1966). Dag O. Hessen har skrevet en innledning til boken.
Naturkunnskap: Norske billigbøker om natur, mennesker og miljø – en kommentert bibliografi (127 s.) koster kr 149,- og kan bestilles i bokhandel eller på bokhandel.kolofon.no

Berg og bøker

Publisert av

Leder av NBBS, Øivind Berg, ble pensjonert fra sin stilling som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i sommer. Han ledet i mange år en foredragsserie med temaer innen natur- og vitenskapshistorie.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 22. november seminaret «Naturhistoriens liv og etterliv: Berg og bøker», noe som er i tråd med hans interessefelt. Navnene Humboldt, Hansteen, Goethe og Steffens inngår i tittelen på noen av foredragene, og forteller hva seminaret handler om.
Arrangementet er også en hyllest til Øivinds arbeid, med hans store kjennskap til bøkene der kunnskapen er nedfelt. Den trykte boka vil inngå som en viktig del av foredragene, der også Øivind bidrar selv.

Katta-biblioteket også et museum

Publisert av

Christiania Kathedralskoles Bibliotek er landets eldste bibliotek. I tillegg til de 50.000 verkene i hyllene eier biblioteket også en rekke andre gjenstander.
I tidssskriftet Museum nr. 3 2023 blir samlingsforvalter Ernst Bjerke intervjuet om biblioteket som museum. CKB er innmeldt i Norges museumsforbund.
«Bjerke mener bibliotek og museum har mer til felles enn man kunne tro», heter det blant annet i artikkelen. Og: «Grensene mellom bibliotek og museum kan være flytende.» Videre: «Bibliotekene er i stadig større grad blitt klar over at de forvalter store samlinger av materiell kultur, som kan formidles til et bredt publikum.»
– Biblioteker og museer er institusjoner der gjenstandssamlinger danner utgangspunkt for forskning, bevaring og formidling. De står i forskjellige tradisjoner med forskjellige funksjoner, men har åpenbart mye å lære av hverandre, for eksempel på katalogiseringspraksis, sier Bjerke i intervjuet.
Christiania Kathedralskoles Bibliotek har denne flotte nettsida.

Bokhistorie i Skandinavia

Publisert av

En gruppe yngre skandinaviske bokhistorikere har i flere år arbeidet med utgivelsen av en antologi med artikler fra deres forskjellige ståsteder. Nå er boka her.
Boghistorie i Skandinavien er utgitt av Aarhus Universitetsforlag. En trykt bok på 416 sider som kan kjøpes, men også lastes ned og leses – gratis!
Fra norsk side skriver Janicke C. Kaasa om dansk-norske opplysningsmagasiner for barn, mens Henning Hansen skriver om svenske sockenbibliotek. Danske Maria Purtoft skriver om almuebiblioteket i Grue i Norge 1874-1886. Holberg var jo både norsk og dansk, så Kristoffer Schmidts artikkel om Ludvig som «selvforlægger og boghandler» hører med her.
Anders Toftgaards artikkel om «Forskydninger i den boghistoriske praksis efter den digitale revolution» er også verdt å merke seg, blant de totalt 14 artiklene. Sistnevnte omtaler de siste års bokhistoriske aktivitet i Danmark.

Kobberstikk av grafiske håndverk etter Grosch

Publisert av

Landskapsmaleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) etterlot seg flere akvatinter av grafiske håndverk.

Disse viser arbeidsteknikker og arbeidsmiljøer i boktrykkerier (til venstre i illustrasjonen), bokbinderier (til høyre), kobberstikkerverksteder og papirmøller omkring år 1800.
Bokhistorikeren Harald Tveterås skrev i 1979 at bildet av boktrykkeriet viste «et boktrykkeri i Christiania i 1820-åra», noe som ikke kan stemme. Akvatintene ble først trykt i Sveits, og er ikke fra Grosch’ hånd, noe Tveterås også hevdet.
Likevel er bildene svært interessante framstillinger av disse grafiske håndverkene.
Torbjørn Eng har skrevet en artikkel om disse trykkene på sin nettside Typografi i Norge.

Forleggjarar som endra Noreg

Publisert av

EIT FOREDRAG I FIRE FARGAR – OPE NBBS-MØTE

Bonden Erik Gunleikson i Risør skipa forlag og kunne knapt seie nei til forfattarar. Prestedottera Gudveig Høyem i Oslo fargela språket til alt svartna. Husmannssonen Marius Evjeberg i Lofoten visste ikkje at døgnet har berre 24 timar. Sara Handagard i Oslo dreiv forlag og var truleg den første litterære agenten i landet.
I foredraget fortel Ottar Grepstad om desse og mange andre forleggjarar som han har skildra grundig i allkunneverket Bokhistorier (2022). Publikum får også høyre om bokhuset i Blusuvollsbakken, ein forlagssjef som aldri blei fotografert, og om bokhandlaren i Fosna før Grepstad samlar nokre linjer i historia om korleis den nynorske skriftkulturen blei bygd ut gjennom aviser, blad og bøker.
Ottar Grepstad frå Jølster er forfattar, språk- og litteraturvitar.
Ope møte arrangert av NBBS tirsdag 17. oktober kl. 19 i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren, møterom 70 (inngang frå Observatoriegata). Velkomen!
(Datoen er endret – IKKE onsdag 18. oktober!)

Kvinnene og bøkene

Publisert av

Nasjonalbiblioteket arrangerer fredag 13. oktober halvdagsseminaret «Kvinnene og bøkene – kvinner på bokmarkedet i Danmark-Norge 1550–1850».
Kvinner var viktige aktører på det dansk-norske bokmarkedet i tidlig nytid. De solgte både bøker og viser samt drev trykkeri. Flere også oversatte, skrev og leste bøker. Ofte sto de likevel i skyggen av menn.
På hvilken måte deltok kvinner i svært mannsdominerte yrker, og hva inspirerte dem til å delta i bokbransjen? Hva leste dessuten kvinner? Disse spørsmålene tematiseres gjennom fem foredrag om kvinner og deres bidrag til den dansk-norske bokverdenen.
Foredragene holdes av Astrid Nora Ressem, Anne Eidsfeldt, Aina Nøding, Torill Steinfeldt og Gina Dahl.
Fredag 13. oktober 2023 kl. 12-15. Arrangementet er gratis.

Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2

Publisert av

Allerede i 1906 startet danske Kristian Rosendahl å samle på bibler. Han var boktrykker og var også interessert i Bibelen som grafisk objekt.
Etter hvert vokste samlingen til Danmarks og Nordens mest eksklusive private bibelsamling. Nordisk Bibelmuseum har nå overtatt ansvaret for denne fantastiske samlingen og den er en del av museets totale bibelsamling.
Temautstillingen «Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2» åpner torsdag 21. september kl. 18–19.
Nordisk Bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4C i Oslo, og arrangementet er gratis.

Inkunabler i bok om innovasjon

Publisert av

Sjur Dagestad er ekspert på innovasjon, og har i våres utgitt Innovasjonsboka. Hundre eksemplarer av boka er planlagt spesialprodusert og vil ha innbundet et enkeltstående ark trykt i perioden 1455-1501 (et såkalt inkunabel).
Dagestad er tidligere professor i innovasjon ved NTNU og en dedikert bokelsker. Han anser Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten som det mest betydningsfulle eksemplet på innovasjon noen sinne.
Innovasjonsboka er et samarbeid mellom 172 personer, og foreligger i salg for kr 750,-. Eksemplarene med innbundet inkunabeltrykk, med tittelen Inkunabulasjon, vil koste minst 40.000 kr. Det er fortsatt mulig å bestille.
Sjur Dagestad presenterte sitt prosjekt på et møte i NBBS i november 2022.
Les mer om saken på Khrono her. Les mer om Sjur Dagestad her.

De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye

Publisert av

Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).

«Arven etter Aldus» under lupen

Publisert av

Øyvin Rannem ga høsten 2022 ut «Arven etter Aldus». Boka forteller antikvaskriftens historie med utgangspunkt i Venezia-boktrykkeren Aldus Manutius’ berømte utgivelse «Hypnerotomachia Poliphili» (1499).

Forskningsbibliotekar Aina Nøding ved Nasjonalbiblioteket har anmeldt Rannems bok i Historisk tidsskrift Vol. 102 nr. 2 (åpent tilgjengelig). Hun skriver at boka er «et stort og viktig arbeid for formidlingen av europeisk skrift- og bokhistorie til «en interessert allmennhet», men savner en tilknytning av denne historien til «en bredere medie- og bokhistoriefaglig sammenheng».
«Arven etter Aldus» kan ses som en oppfølger til «Bokstavene i historien» fra 2017.
Øyvin Rannem presenterte «Arven etter Aldus» i et samarrangement mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket i januar.

Fakkelen er tent!

Publisert av

Tor Eystein Øverås utga i vinter Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen.
Bibliotekar, forfatter, teaterviter og forhenværende førsteamanuensis og dekan ved Høgskolen i Oslo, Øivind Frisvold, anmelder boka i Bok og bibliotek 2/2023.
Billligbokseriene til Gyldendal, Pax, Cappelen osv. la vekt på virkningsfullt omslagsdesign, noe Øverås’ gjennomillustrerte bok dokumenterer, og Frisvold skriver bl.a.: «Billigbokrevolusjonen bidro til å endre bokhandelen, og bibliotekene fulgte etter. I dag er bøker datomerket ferskvare. Bibliotekarene rydder plass for å kunne sette bøkene i frontal posisjon og kvitter seg raskt med de døde hyllevarmerne.»

Hamsuns kommentarer i margen

Publisert av

Bokhistoriker og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen er i ferd med å avslutte sitt arbeid med å registrere Knut Hamsuns boksamling i hans dikterstue på Nørholm.
Det dreier seg om i alt 6500 bøker, både skjønnlitteratur og faglitteratur.
Gjennom dette arbeidet har hun også registrert og kategorisert de (ofte negative) kommentarene som den verdenskjente forfatteren skrev inn i mange av bøkene.
En katalog over boksamlingen og disse kommentarene vil gi verdifull informasjon om Knut Hamsun.
Les mer på nrk.no her.

Norske bokauksjoner 2017–2022

Publisert av

I perioden 1932 til 1947 utga den legendariske boksamleren Olav Myre serien Hammerslag, nummerert fra I til V, der han refererte fra den tids bokauksjoner.
Antikvarbokhandleren Richard Sørbø i Norlis antikvariat i Oslo har i flere år skrevet referater fra vår tids bokauksjoner og sendt disse i digital form til en interessert leserkrets.
Nå har han latt disse referatene trykke i utgivelsen Hammerslag VI : Norske bokauksjoner 2017–2022. Opplaget på det 66 siders heftet er kun 100, og det kan kjøpes i antikvariatet.
I tillegg til å være kronikør for hva som er blitt solgt og eventuelt ikke blitt solgt, og til hvilke priser, er Sørbøs tekst kunnskapsrik informasjon om den delen av bokhistorien som har interesse for samlere, men som også vil interessere andre bokmennesker. Sørbø sper på med personlige oppfatninger og pussige detaljer i en fornøyelig stil. Og man merker at forfatteren trives i auksjonslokalene, under hammerens slag.