De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye

Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).

«Arven etter Aldus» under lupen

Øyvin Rannem ga høsten 2022 ut «Arven etter Aldus». Boka forteller antikvaskriftens historie med utgangspunkt i Venezia-boktrykkeren Aldus Manutius’ berømte utgivelse «Hypnerotomachia Poliphili» (1499).

Forskningsbibliotekar Aina Nøding ved Nasjonalbiblioteket har anmeldt Rannems bok i Historisk tidsskrift Vol. 102 nr. 2 (åpent tilgjengelig). Hun skriver at boka er «et stort og viktig arbeid for formidlingen av europeisk skrift- og bokhistorie til «en interessert allmennhet», men savner en tilknytning av denne historien til «en bredere medie- og bokhistoriefaglig sammenheng».
«Arven etter Aldus» kan ses som en oppfølger til «Bokstavene i historien» fra 2017.
Øyvin Rannem presenterte «Arven etter Aldus» i et samarrangement mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket i januar.

Fakkelen er tent!

Tor Eystein Øverås utga i vinter Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen.
Bibliotekar, forfatter, teaterviter og forhenværende førsteamanuensis og dekan ved Høgskolen i Oslo, Øivind Frisvold, anmelder boka i Bok og bibliotek 2/2023.
Billligbokseriene til Gyldendal, Pax, Cappelen osv. la vekt på virkningsfullt omslagsdesign, noe Øverås’ gjennomillustrerte bok dokumenterer, og Frisvold skriver bl.a.: «Billigbokrevolusjonen bidro til å endre bokhandelen, og bibliotekene fulgte etter. I dag er bøker datomerket ferskvare. Bibliotekarene rydder plass for å kunne sette bøkene i frontal posisjon og kvitter seg raskt med de døde hyllevarmerne.»

Hamsuns kommentarer i margen

Bokhistoriker og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen er i ferd med å avslutte sitt arbeid med å registrere Knut Hamsuns boksamling i hans dikterstue på Nørholm.
Det dreier seg om i alt 6500 bøker, både skjønnlitteratur og faglitteratur.
Gjennom dette arbeidet har hun også registrert og kategorisert de (ofte negative) kommentarene som den verdenskjente forfatteren skrev inn i mange av bøkene.
En katalog over boksamlingen og disse kommentarene vil gi verdifull informasjon om Knut Hamsun.
Les mer på nrk.no her.

Norske bokauksjoner 2017–2022

I perioden 1932 til 1947 utga den legendariske boksamleren Olav Myre serien Hammerslag, nummerert fra I til V, der han refererte fra den tids bokauksjoner.
Antikvarbokhandleren Richard Sørbø i Norlis antikvariat i Oslo har i flere år skrevet referater fra vår tids bokauksjoner og sendt disse i digital form til en interessert leserkrets.
Nå har han latt disse referatene trykke i utgivelsen Hammerslag VI : Norske bokauksjoner 2017–2022. Opplaget på det 66 siders heftet er kun 100, og det kan kjøpes i antikvariatet.
I tillegg til å være kronikør for hva som er blitt solgt og eventuelt ikke blitt solgt, og til hvilke priser, er Sørbøs tekst kunnskapsrik informasjon om den delen av bokhistorien som har interesse for samlere, men som også vil interessere andre bokmennesker. Sørbø sper på med personlige oppfatninger og pussige detaljer i en fornøyelig stil. Og man merker at forfatteren trives i auksjonslokalene, under hammerens slag.

Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) utga i april 2023 en ny antologi, som bør interessere bredt blant alle med interesse for bokas og bibliotekenes historie.

De tretten bidragene spenner vidt: fra Nürnbergkrøniken (1493) og den første norske boka Missale Nidrosiense (1519), til allmuens leselyst på 1800-tallet, Alice in Wonderland på norsk for første gang (1870) og striden om gratisprinsippet i bibliotekene (1981–2005).
Se en smakebit av boka, inkludert inneholdsfortegnelsen, her.
Boka er bundet i stivbind og trådheftet, 163 sider, og er gjennomillustrert i fire farger. Den koster kr 200, sendt innenlands kr 325. Kontakt geir.rise@nb.no.

King James bibelen med en norsk sving

Nordisk bibelmuseum arrangerer 17. april kl. 18-19 et webinar med  Pål-Espen Tørisen under tittelen «Historien om verdens mest trykte bok – King James Bibelen».
Dette er den fargerike historien om hvordan den engelske King James Bibelen (1611) ble til, og har blitt verdens mest trykte og utbredte bok. Foredraget skal følge sporet fra pionerne John Wyclif og William Tyndale gjennom den engelske reformasjonen fram til 1611 – og deretter følge denne enestående bibelutgaven fram til vår tid. På den verdensomspennende ferden tar vi også en sving innom et bryllup i Oslo på slutten av 1500-tallet. Foredraget framføres av bibelsamler Pål-Espen Tørisen.
Foredraget er helt gratis og for å kunne se det på Zoom trenges en link som du får sendt på e-post etter registrering.

Peder Rafns visebok fra 1500-/1600-tallet

Peder Rafns visebok er en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er Nordens største enkeltsamling med visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634.
Fredag 14. april lanserer Nasjonalbiblioteket Peder Rafns visebok på Bokselskap.no, og arrangerer samme dag fagseminaret «Ravnen flyr!».
Nasjonalbibliotekets tekstkritiske og kommenterte digitale utgave av Peder Rafns visebok er et substansielt bidrag til forståelsen av senrenessansen i dansk og norsk historie. Utgivelsen letter tilgangen til det unike materialet, både for forskere og andre interesserte, og belyser det med brede tverrfaglige perspektiver.
Lanseringsseminaret spør: Hvem skrev disse visene?  Hva handlet de om? Hvordan hørtes de ut? Hva slags produksjons- og trykkekultur var de del av? Og hvordan bidro disse små trykkene til å forandre vårt språk og vår forståelse av verden?
Nasjonalbiblioteket fredag 14. april kl. 13-16. Gratis adgang. Arrangementet strømmes direkte.

Christiania-bokhandleren Margaretha Clausdatter Møller

Da Margaretha Clausdatter Møller døde i 1703, hadde hun i 17 år vært en av Christianias bokhandlere, der hun også drev innen bokbinderi og forleggeri.
Anne Eidsfeldt har i Heimen vol 59, utgave 4 (publisert i januar 2023) analysert skiftet etter henne. Det kaster et opplysende lys over bokmarkedet og leseferdigheten på denne tida.
Artikkelen viser at Møller etterlot seg nærmere 20.000 eksemplarer bøker på dansk, tysk og latin. Det aller meste var andaktslitteratur på dansk. Men til forskjell fra andre bokhandlere i landet på denne tiden, var hennes beholdning av bøker stor. Skiftet viser også at hun hadde hele ni omreisende bokselgere som solgte bøker for henne «på landet». Eidsfeldt skriver at det store antallet bøker speiler et marked for andaktslitteratur, og at dette igjen kaster lys over leseferdigheten på denne tida.
Det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen utgis i dag bare digitalt, og artikkelen «Bokmarkedet i Christiania rundt 1700 sett i lys av skiftet etter bokhandler Margaretha Clausdatter Møller» er gratis tilgjengelig her.
(Illustrasjonen viser et utsnitt av et bokbind som kan være utført av Møllers avdøde mann, Hans Hoff.)

Giftige bøker – mistanken om arsenikk

Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.

Norske billigbokserier 1886–1961

I 1961 startet en norsk billigbokrevolusjon, sies det. Men Thore Lie har i sin nye bok Bøker for enhver beskrevet 31 tidligere norske billigbokserier, der Bibliothek for de tusen hjem i 1887 var den første.
Blant de øvrige kan nevnes Aschehougs Kronebibliotek (1911), Stjerneserien (1939), Ponnibøkene (1950) og Zenith-bøkene (1955). Flere av disse kan sikkert vekke minner hos mange som har søkt i gamle private bokhyller eller på loppemarkeder.
Alle disse seriene kunne tilby billige bøker til folk flest, uavhengig av personlig økonomi og sosial status – de var «bøker for enhver».
Thor Eystein Øverås utga i 2022 Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen, som primært omtaler Gyldendals Fakkel- og Lanterneserie. Thore Lie utvider perspektivet med denne boka.
Thore Lie: Bøker for enhver : Norske billigbokserier 1886–1961. Kolofon : 2023. 130 s. Kr. 199,- i bokhandel og fra forlaget.

Fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier

NBBS arrangerer åpent møte 27. februar med foredrag av Terje Bodin Larsen under tittelen: «Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie….» – fra Arendals bokhistorie og andre provinshistorier.
«Speculeer ikke uden paa Forlæggeri. Anlæg et lidet smukt Bogtrykkerie…». Dette skrev Henrik Wergeland til studievennen teologen Niels Christian Hald i Arendal i 1828 og meldte deretter sitt ønske om selv å flytte til byen om han kunne finne et passende parti der, helst en enke – «..men hun maa have saamange Penge at jeg kan kjøbe et Bogtrykkerie…»

Wergeland forble i Christiania, men i 1832 fulgte Hald sammen med vennen skolemannen og forfatteren Niels Mathias Aalholm hans oppfordring og startet boktrykkeri i hjembyen. Disse to, sammen med boktrykkeren Lars Andreas Krohn, innledet med dette en rik periode av forleggeri og bokutgivelser i Arendal. Byen var preget av stor velstand og internasjonal orientering brakt av skipsfart og handel, museum og høyere skole var blitt anlagt, leseselskap og bibliotek etablert og byen måtte da også selvfølgelig ha eget trykkeri for bøker og for byens nystartede avis Den vestlandske Tidende, med Aalholm som redaktør. Blant Hald og Aalholms viktigste støttespillere var eidsvollsmannen, jernverkseieren og historikeren Jacob Aall, og presten, forfatteren og historikeren Andreas Faye.

Terje Bodin Larsen er advokat og skribent med særlig interesse for kombinasjonen papir og hjembyen Arendal. Dette har medført flere prosjekter, som samling og dokumentasjon av tidlig trykkeri- og forlagsvirksomhet i byen, noe som også har resultert i flere artikler og annen formidling rundt emnet.

Mandag 27. februar 2023 kl. 18:00 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren (møterom 30), inngang via NBs kantine, Observatoriegaten. Velkommen!

Arven etter Aldus

Med utgangspunkt i den legendariske boken Hypnerotomachia Poliphili, som ble trykt av Aldus Manutius i Venezia i 1499, forteller typograf og typografihistoriker Øyvin Rannem historien om antikvaskriften i et arrangement på Nasjonalbiblioteket.
Antikvaskriften ble etter hvert vår mest utbredte og viktigste bokstavform, blant annet i konkurranse med den første trykkskriften, den gotiske frakturen. Hvordan spredte denne skriften seg fra renessansens Italia til resten av Europa? Hvilke historiske hendelser, hvilke mennesker og hvilke politiske prosesser utgjorde drivkreftene i denne utviklingen?
Møtet er et samarrangement med Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS), og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 24. januar 2023 kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle.
Øyvin Rannem er typograf og typografihistoriker. Han har skrevet flere artikler og bøker om typografihistorie, blant annet Bokstavene i historien (2017), og er nå aktuell med Arven etter Aldus (2022).

Overflodshorn om nynorsk skriftkultur

Sakprosaforfattaren og nynorskforkjemparen Ottar Grepstad har i 2022 gjeve ut boka Bokhistorier – eit essayistisk og leksikalsk overflodshorn om bøker, forlag og forfattarar.
– Illustrerte forteljingar om skilsetjande bøker frå 1900-talet. – Manntal over dei som har skrive skjønnlitterære bøker på nynorsk eller dialekt frå og med Henrik Wergeland. – Ei lita allkunnebok om 45 forlag som gjennom 150 år endra Noreg. – Ei rekkje forlagsbibliografiar som aldri før har vore laga.
Mellom dei lange linjene i nynorsk skriftkultur er det god plass til minnerike hendingar og ukjende historier om folk som visste kva dei ville.
Omtalen er henta frå Nynorsk antikvariat. Eit intervju med Grepstad her.
790 sider. Ill. Heftet. Kr 790,-.

Bokas historie i svensk middelalder

Det svenske Kungl. Vitterhetsakademien har nylig utgitt Kodex: Boken i medeltidens Sverige – 600 sider både som trykt bok og som gratis PDF.
Verket er en håndbok om boken som objekt og som kulturprodukt i en tid da Sverige ble innlemmet i den europeiske kultursfæren.
«Vitterhet» er et gammeldags ord, også i Sverige, for humanistiske kulturuttrykk.
Kodex: Boken i medeltidens Sverige inneholder 20 spesialskrevne tekster om bokas framstilling og formgiving, skriftsystemenes og illustrasjonskunstens utvikling, distribusjon og samling av bøker, både som håndskrifter og trykk. Redaktør har vært Jonas Nordin, Lunds universitet.
Boka imponerer, og bør interessere mange også i Norge. Mer informasjon her, og lenke til PDFen her.