Landskapsmaleren og kobberstikkeren Heinrich August Grosch (1763–1843) etterlot seg flere akvatinter av grafiske håndverk.
Disse viser arbeidsteknikker og arbeidsmiljøer i boktrykkerier (til venstre i illustrasjonen), bokbinderier (til høyre), kobberstikkerverksteder og papirmøller omkring år 1800.
Bokhistorikeren Harald Tveterås skrev i 1979 at bildet av boktrykkeriet viste «et boktrykkeri i Christiania i 1820-åra», noe som ikke kan stemme. Akvatintene ble først trykt i Sveits, og er ikke fra Grosch’ hånd, noe Tveterås også hevdet.
Likevel er bildene svært interessante framstillinger av disse grafiske håndverkene.
Torbjørn Eng har skrevet en artikkel om disse trykkene på sin nettside Typografi i Norge.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Forleggjarar som endra Noreg
EIT FOREDRAG I FIRE FARGAR – OPE NBBS-MØTE
Bonden Erik Gunleikson i Risør skipa forlag og kunne knapt seie nei til forfattarar. Prestedottera Gudveig Høyem i Oslo fargela språket til alt svartna. Husmannssonen Marius Evjeberg i Lofoten visste ikkje at døgnet har berre 24 timar. Sara Handagard i Oslo dreiv forlag og var truleg den første litterære agenten i landet.
I foredraget fortel Ottar Grepstad om desse og mange andre forleggjarar som han har skildra grundig i allkunneverket Bokhistorier (2022). Publikum får også høyre om bokhuset i Blusuvollsbakken, ein forlagssjef som aldri blei fotografert, og om bokhandlaren i Fosna før Grepstad samlar nokre linjer i historia om korleis den nynorske skriftkulturen blei bygd ut gjennom aviser, blad og bøker.
Ottar Grepstad frå Jølster er forfattar, språk- og litteraturvitar.
Ope møte arrangert av NBBS tirsdag 17. oktober kl. 19 i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren, møterom 70 (inngang frå Observatoriegata). Velkomen!
(Datoen er endret – IKKE onsdag 18. oktober!)
Kvinnene og bøkene
Nasjonalbiblioteket arrangerer fredag 13. oktober halvdagsseminaret «Kvinnene og bøkene – kvinner på bokmarkedet i Danmark-Norge 1550–1850».
Kvinner var viktige aktører på det dansk-norske bokmarkedet i tidlig nytid. De solgte både bøker og viser samt drev trykkeri. Flere også oversatte, skrev og leste bøker. Ofte sto de likevel i skyggen av menn.
På hvilken måte deltok kvinner i svært mannsdominerte yrker, og hva inspirerte dem til å delta i bokbransjen? Hva leste dessuten kvinner? Disse spørsmålene tematiseres gjennom fem foredrag om kvinner og deres bidrag til den dansk-norske bokverdenen.
Foredragene holdes av Astrid Nora Ressem, Anne Eidsfeldt, Aina Nøding, Torill Steinfeldt og Gina Dahl.
Fredag 13. oktober 2023 kl. 12-15. Arrangementet er gratis.
Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2
Allerede i 1906 startet danske Kristian Rosendahl å samle på bibler. Han var boktrykker og var også interessert i Bibelen som grafisk objekt.
Etter hvert vokste samlingen til Danmarks og Nordens mest eksklusive private bibelsamling. Nordisk Bibelmuseum har nå overtatt ansvaret for denne fantastiske samlingen og den er en del av museets totale bibelsamling.
Temautstillingen «Skatter fra Den Rosendahlske Bibelsamling del 2» åpner torsdag 21. september kl. 18–19.
Nordisk Bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4C i Oslo, og arrangementet er gratis.
Inkunabler i bok om innovasjon
Sjur Dagestad er ekspert på innovasjon, og har i våres utgitt Innovasjonsboka. Hundre eksemplarer av boka er planlagt spesialprodusert og vil ha innbundet et enkeltstående ark trykt i perioden 1455-1501 (et såkalt inkunabel).
Dagestad er tidligere professor i innovasjon ved NTNU og en dedikert bokelsker. Han anser Gutenbergs oppfinnelse av boktrykkerkunsten som det mest betydningsfulle eksemplet på innovasjon noen sinne.
Innovasjonsboka er et samarbeid mellom 172 personer, og foreligger i salg for kr 750,-. Eksemplarene med innbundet inkunabeltrykk, med tittelen Inkunabulasjon, vil koste minst 40.000 kr. Det er fortsatt mulig å bestille.
Sjur Dagestad presenterte sitt prosjekt på et møte i NBBS i november 2022.
Les mer om saken på Khrono her. Les mer om Sjur Dagestad her.
De Deichmanske Samlinger – det gamle i det nye
Tema for høstens første møte i NBBS er den boksamlingen Carl Deichman testamenterte til offentlig bruk i Christiania. Sett av datoen 19. september allerede nå!
De Deichmanske Samlinger åpnet 12. Januar 1785 i Rådhusgaten i Oslo. Grunnlaget for Oslos folkebibliotek var lagt.
Carl Deichman-samlingen utgjøres av til sammen fem store boksamlinger som representerer 238 år med Deichman-historie.
Men hvor fikk han selv alle bøkene fra? Og hvordan økte samlingen siden? Med overskriften «Carl Deichman-samlingen» har Deichman Bjørvika i dag ca. 21.000 bøker med et aldersspenn på ca. 800 år, i lukket magasin med lavt oksygennivå og 17 grader.
Astrid Werner og Maren Haugfos presenterer på dette møtet en liten del av Deichmans historie, både biblioteket og mannens, og tar med noen utvalgte skatter fra samlingen.
Tid: Tirsdag 19. september kl. 13:00. Sted: Deichman Bjørvika, kinoen i underetasjen (U1).
«Arven etter Aldus» under lupen
Øyvin Rannem ga høsten 2022 ut «Arven etter Aldus». Boka forteller antikvaskriftens historie med utgangspunkt i Venezia-boktrykkeren Aldus Manutius’ berømte utgivelse «Hypnerotomachia Poliphili» (1499).
Forskningsbibliotekar Aina Nøding ved Nasjonalbiblioteket har anmeldt Rannems bok i Historisk tidsskrift Vol. 102 nr. 2 (åpent tilgjengelig). Hun skriver at boka er «et stort og viktig arbeid for formidlingen av europeisk skrift- og bokhistorie til «en interessert allmennhet», men savner en tilknytning av denne historien til «en bredere medie- og bokhistoriefaglig sammenheng».
«Arven etter Aldus» kan ses som en oppfølger til «Bokstavene i historien» fra 2017.
Øyvin Rannem presenterte «Arven etter Aldus» i et samarrangement mellom NBBS og Nasjonalbiblioteket i januar.
Fakkelen er tent!
Tor Eystein Øverås utga i vinter Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen.
Bibliotekar, forfatter, teaterviter og forhenværende førsteamanuensis og dekan ved Høgskolen i Oslo, Øivind Frisvold, anmelder boka i Bok og bibliotek 2/2023.
Billligbokseriene til Gyldendal, Pax, Cappelen osv. la vekt på virkningsfullt omslagsdesign, noe Øverås’ gjennomillustrerte bok dokumenterer, og Frisvold skriver bl.a.: «Billigbokrevolusjonen bidro til å endre bokhandelen, og bibliotekene fulgte etter. I dag er bøker datomerket ferskvare. Bibliotekarene rydder plass for å kunne sette bøkene i frontal posisjon og kvitter seg raskt med de døde hyllevarmerne.»
Hamsuns kommentarer i margen
Bokhistoriker og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen er i ferd med å avslutte sitt arbeid med å registrere Knut Hamsuns boksamling i hans dikterstue på Nørholm.
Det dreier seg om i alt 6500 bøker, både skjønnlitteratur og faglitteratur.
Gjennom dette arbeidet har hun også registrert og kategorisert de (ofte negative) kommentarene som den verdenskjente forfatteren skrev inn i mange av bøkene.
En katalog over boksamlingen og disse kommentarene vil gi verdifull informasjon om Knut Hamsun.
Les mer på nrk.no her.
Norske bokauksjoner 2017–2022
I perioden 1932 til 1947 utga den legendariske boksamleren Olav Myre serien Hammerslag, nummerert fra I til V, der han refererte fra den tids bokauksjoner.
Antikvarbokhandleren Richard Sørbø i Norlis antikvariat i Oslo har i flere år skrevet referater fra vår tids bokauksjoner og sendt disse i digital form til en interessert leserkrets.
Nå har han latt disse referatene trykke i utgivelsen Hammerslag VI : Norske bokauksjoner 2017–2022. Opplaget på det 66 siders heftet er kun 100, og det kan kjøpes i antikvariatet.
I tillegg til å være kronikør for hva som er blitt solgt og eventuelt ikke blitt solgt, og til hvilke priser, er Sørbøs tekst kunnskapsrik informasjon om den delen av bokhistorien som har interesse for samlere, men som også vil interessere andre bokmennesker. Sørbø sper på med personlige oppfatninger og pussige detaljer i en fornøyelig stil. Og man merker at forfatteren trives i auksjonslokalene, under hammerens slag.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie. 2023
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) utga i april 2023 en ny antologi, som bør interessere bredt blant alle med interesse for bokas og bibliotekenes historie.
De tretten bidragene spenner vidt: fra Nürnbergkrøniken (1493) og den første norske boka Missale Nidrosiense (1519), til allmuens leselyst på 1800-tallet, Alice in Wonderland på norsk for første gang (1870) og striden om gratisprinsippet i bibliotekene (1981–2005).
Se en smakebit av boka, inkludert inneholdsfortegnelsen, her.
Boka er bundet i stivbind og trådheftet, 163 sider, og er gjennomillustrert i fire farger. Den koster kr 200, sendt innenlands kr 325. Kontakt geir.rise@nb.no.
King James bibelen med en norsk sving
Nordisk bibelmuseum arrangerer 17. april kl. 18-19 et webinar med Pål-Espen Tørisen under tittelen «Historien om verdens mest trykte bok – King James Bibelen».
Dette er den fargerike historien om hvordan den engelske King James Bibelen (1611) ble til, og har blitt verdens mest trykte og utbredte bok. Foredraget skal følge sporet fra pionerne John Wyclif og William Tyndale gjennom den engelske reformasjonen fram til 1611 – og deretter følge denne enestående bibelutgaven fram til vår tid. På den verdensomspennende ferden tar vi også en sving innom et bryllup i Oslo på slutten av 1500-tallet. Foredraget framføres av bibelsamler Pål-Espen Tørisen.
Foredraget er helt gratis og for å kunne se det på Zoom trenges en link som du får sendt på e-post etter registrering.
Peder Rafns visebok fra 1500-/1600-tallet
Peder Rafns visebok er en av Nasjonalbibliotekets best bevarte hemmeligheter. Den er Nordens største enkeltsamling med visetrykk fra 1500- og 1600-tallet, opprinnelig utgitt i Danmark-Norge og Tyskland mellom 1583 og 1634.
Fredag 14. april lanserer Nasjonalbiblioteket Peder Rafns visebok på Bokselskap.no, og arrangerer samme dag fagseminaret «Ravnen flyr!».
Nasjonalbibliotekets tekstkritiske og kommenterte digitale utgave av Peder Rafns visebok er et substansielt bidrag til forståelsen av senrenessansen i dansk og norsk historie. Utgivelsen letter tilgangen til det unike materialet, både for forskere og andre interesserte, og belyser det med brede tverrfaglige perspektiver.
Lanseringsseminaret spør: Hvem skrev disse visene? Hva handlet de om? Hvordan hørtes de ut? Hva slags produksjons- og trykkekultur var de del av? Og hvordan bidro disse små trykkene til å forandre vårt språk og vår forståelse av verden?
Nasjonalbiblioteket fredag 14. april kl. 13-16. Gratis adgang. Arrangementet strømmes direkte.
Christiania-bokhandleren Margaretha Clausdatter Møller
Da Margaretha Clausdatter Møller døde i 1703, hadde hun i 17 år vært en av Christianias bokhandlere, der hun også drev innen bokbinderi og forleggeri.
Anne Eidsfeldt har i Heimen vol 59, utgave 4 (publisert i januar 2023) analysert skiftet etter henne. Det kaster et opplysende lys over bokmarkedet og leseferdigheten på denne tida.
Artikkelen viser at Møller etterlot seg nærmere 20.000 eksemplarer bøker på dansk, tysk og latin. Det aller meste var andaktslitteratur på dansk. Men til forskjell fra andre bokhandlere i landet på denne tiden, var hennes beholdning av bøker stor. Skiftet viser også at hun hadde hele ni omreisende bokselgere som solgte bøker for henne «på landet». Eidsfeldt skriver at det store antallet bøker speiler et marked for andaktslitteratur, og at dette igjen kaster lys over leseferdigheten på denne tida.
Det lokalhistoriske tidsskriftet Heimen utgis i dag bare digitalt, og artikkelen «Bokmarkedet i Christiania rundt 1700 sett i lys av skiftet etter bokhandler Margaretha Clausdatter Møller» er gratis tilgjengelig her.
(Illustrasjonen viser et utsnitt av et bokbind som kan være utført av Møllers avdøde mann, Hans Hoff.)
Giftige bøker – mistanken om arsenikk
Gunnerusbiblioteket ved NTNU i Trondheim har funnet 12 bøker med arsenikk i permene i sin samling fra Martin Luthers verk «Schriften». Flotte dekoreringer på gamle bøker i samlingen skjuler også andre giftstoffer.
Biblioteket arrangerer utstillingen «Giftige bøker» i Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet campus i Trondheim i perioden 20. februar til 12. april. De lover at ingen vil bli forgiftet!
Utstillingen vil deretter vandre videre til Realfagbiblioteket og Bibliotek for medisin og helse.