Johan Henden held 2. oktober foredraget «Ein nasjonal strateg» om Johan Axel Charlot Drolsum.
Universitetsbiblioteket i Oslo fungerte som nasjonalbibliotek frå 1814 og fram til 1989. Her var Axel Charlot Drolsum leiar i heile 46 år, og i løpet av desse åra vart dei nasjonale bibliotekoppgåvene lovfesta og institusjonaliserte. Med utrøytteleg innsats plasserte Drolsum dei nasjonale biblioteksoppgåvene som eit element i samtidas nasjonsbygging.
Johan Henden er forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Han leverte i 2017 avhandlinga «Det er ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Nationalbibliothek. Axel Charlot Drolsum i Universitetsbiblioteket 1870–1922».
Avhandlingen er tilgjengelig her.
Tirsdag 2. oktober kl. 13-15 i Nasjonalbiblioteket, Drammensveien i Oslo.
Kategoriarkiv: Bibliotekhistorie
Biblis för bokvänner
Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se
Fra katedral til kro?
«Fra katedral til kro? Bibliotek i forandring» er tittelen på et møte NBBS arrangerer i samarbeid med Norsk bibliotekforening Oslo/Akershus 23. april.
Først på programmet står omvisning med Inger Stenersen. Hun er prosjektleder for publikumsutvikling, jobber i avdelingen for Kulturformidling og informasjon og har deltatt i arbeidet med utviklingen av lokalene. Deretter vil førsteamanuensis Øivind Frisvold kåsere og vise eksempler på hva bibliotekarkitekturen forteller om ulike tiders idealer for kunnskaps- og kulturformidling. Han tar utgangspunkt i Nasjonalbibliotekets bygning fra 1913, men legger hovedvekt på den nye inspirasjonen som kom fra folkebibliotekene i USA med Deichman på Schous plass og arkitekt Olaf Nordhagens storslåtte Bergens Offentlige Bibliotek som nettopp har rundet 100 år.
Nasjonalbibliotekets ærverdige lokaler har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning. Biblioteket åpnet for vel hundre år siden, og allerede den gang konstaterte Morgenposten at selv om biblioteket var flott, virket det «litt som en befæstet Borg i Middelalderen, unødig tungt for sin Bestemmelse». I dag er mange av salene, som opprinnelig var laget for stille studier og søking i kortkataloger, tilpasset nye behov. De digitale tjenestene gjør at plassen også kan brukes til andre aktiviteter. Derfor har biblioteket i dag bedre og mer egnede steder til foredrag, debatter og utstillinger. Et møtested med mat og drikke hører også med. Den samme utviklingen finner vi i mange av landets folkebibliotek som nå er pålagt ved lov å «være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»
Møtet begynner kl. 17:30 og finner sted i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Henrik Ibsens gate 110, og er åpent for interesserte. Velkommen!
Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år
NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.
Brødrene Classens vei fra Christiania til København
Carl Deichman og bøkene
NRK P2s programpost «Museum» besøkte 11. november 2017 Deichmanske bibliotek i Oslo, og tok lytterne med rundt i magasiner og publikumsområder. Carl Deichman og hans boksamling med den påfølgende framveksten av et offentlig folkebibliotek i Oslo med hovedsete på Hammersborg, ble omtalt i perspektiv av den kommende flyttingen til nye, moderne lokaler i Bjørvika.
Kortkatalogens historie
Bibliotekenes kortkataloger er nå døde og begravet, men de gjorde tilgangen til kunnskap mulig helt fra sumerernes tid, fram til digitaliseringen tok over.
The Library of Congress i USA har nylig gitt ut boka The Card Catalog: Books, Cards, and Literary Treasures, som forteller historien om hvordan kortene ble utformet, håndskrevet, korrigert, organisert og brukt. Illustrasjonene vil vekke mange minner hos bibliotekarer og bibliotekbrukere.
Boka er omtalt her.
«Hunder og barn ingen adgang» – hvordan barna erobret folkebibliotekene
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo/Akershus, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjon, gir oss et innblikk i barnebibliotekets historie. Tveit var første doktorand i programmet Bibliotek og informasjonsvitenskap, 2016, og hun tok for seg norske barnebibliotek i perioden 1914–35 og på 2000-tallet.
Kristiansand katedralskoles boksamling
Lektor Atle Hegland Evje og utgiveren Vestagdermuseet utga i desember 2016 boka Bok og ballast om Katedralskolen i Kristiansand sin boksamling.
Katedralskolen i Kristiansand har en boksamling som omfatter ti tusen bind av kjente og mer ukjente forfattere, om klassiske språk, teologi, musikk, historie, samfunns- og naturfag. Faghistorien og dannelseshistorien bøkene formidler blir enda mer interessant av fine kobberstikk, gamle kartblad, interessante tittelblad og dedikasjoner som ofte kan fortelle om en fascinerende eierhistorie.
Boka Bok og ballast er rikt illustrert og presenterer deler av den store boksamlingen, der de eldste publikasjonene er fra 1492. Det er lagt ut en liten videopresentasjon her.
Forfatteren skriver i innledningen: «Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet.»
Boka koster kr 449,- og kan bestilles fra Vestagdermuseet, eller kjøpes i bokhandelen.
Et kulelyn i biblioteket – Haakon Nyhuus i 150 år
Deichmanske bibliotek, Grünerløkka og NBBS arrangerer fødselsdagsfeiring for bibliotekmannen Haakon Nyhuus i forbindelse med hans 150-årsdag, tirsdag 29. november kl. 19 i Grünerløkka bibliotek.
Han var mangeårig leder for Deichmanske bibliotek i Oslo, som han moderniserte i tråd med amerikanske og britiske modeller. Han hadde stor betydning for norsk bibliotekvesen.
Programmet er satt sammen av fem korte innlegg om Nyhuus og med omvisning v/filiallederen Kenneth Korstad. Han orienterer om planene for ombygging/rehabilitering av det som var Norges første folkebibliotekbygg.
Bygdegutt, bohem og bibliotekar v/ Øivind Frisvold. Med Haakon Nyhuus fra Trysil til Kristiania og Chicago.
Revolutionen i Kristiania v/Berit Ch. Nielsen. Hva skjedde først og i de gamle bygninger, «kurven», utlånsstasjoner og frem til Norges første folkebibliotekbygning på Grünerløkka.
Amerikansk biblioteknikk v/Unni Knutsen. Nytt i Norge: (Ordboks-)kataloger, Dewey osv.
Hele Norge skal med v/Kjartan Vevle. «– og bøkene skulle stå som konstabler på rekke og rad fra sør til nord.» Amerikansk taylorisme ble en norsk «biblioteksentral».
Et praktisk og nasjonalt leksikon v/Bredo Berntsen. Nyhuus som hovedredaktør for «Illustreret norsk konversationsleksikon».
Omvisning v/Kenneth Korstad.
NOLUG (Norsk Online brukergruppe) har også deltatt i programsamarbeidet.
VELKOMMEN!
.
Gunnerus.no: ny nettjeneste fra NTNU
Mandag 3. oktober lanserte NTNU Universitetsbiblioteket nettstedet Gunnerus.no, der deler av bibliotekets spesialsamlinger er digitalisert.
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene i Gunnerus.no er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang» er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.
Årsmøte og faglig møte 11. oktober
NBBS avholder årsmøte med etterfølgende temamøte tirsdag 11. oktober kl. 17:00 på/i Oslo katedralskole, Christiania Kathedralskoles Bibliothek, Ullevålsveien 31.
Etter årsmøtet presenterer Ernst H. Bjerke, samlingsforvalteren ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek, CKB og viser rundt i nyoppussete lokaler. Nytt utstillingsområde, gamle og nye tilskudd til samlingen står på programmet. Dette er et av de virkelig spennende gamle bibliotekene vi har!
Alle interesserte er velkomne til å delta på møtet og bli med i NBBS!
* * *
Oslo katedralskoles gamle bibliotek er Norges eldste bibliotek og største skolebibliotek. Av samlingens henved 50.000 bind er totalt ca. 27.000 titler registrert i nettkatalogen. Samlingen omfatter dokumenter fra ni århundrer, og trykte bøker fra 1400- til 1800-tallet. Selv om vi vet at det har vært en boksamling ved skolen siden middelalderen, kan den bevarte samlingen kun føre sine røtter tilbake til midten av 1600-tallet. Frem til biblioteket fikk faste innkjøpsmidler på 1800-tallet var tilveksten i det vesentlige avhengig av gaver. Biblioteket omfatter derfor flere mer eller mindre fullstendige privatbiblioteker fra 17- og 1800-tallet. Blant giverne kan nevnes Christen Staphensøn Bang, Jacob Rasch, Grev Christian Rantzau, Bernt Anker, Herman Colbjørnsen, M. R. Flor, Jakob Løkke og Oskar Garstein. Samlingen brukes aktivt i undervisningen, og er tilgjengelig for forskere og andre interesserte etter avtale. Vi tillater ikke utlån, men kan stille lesesalsplass til disposisjon.
https://www.facebook.com/skolebiblioteket
http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/oslo/default.aspx?Unit=70241&db=oslo-vgs
Verdifull samling i «Katta»-biblioteket
I februar 2016 mottok Christiania Katedralskoles Bibliotek en enestående boksamling fra apoteker Kjell-Erik Andersens arvinger ved Ruth Andersen: 2.500 bind og hefter innen farmasi, botanikk, medisin.
Til sammen syv århundrers vitenskapshistorie er representert – den eldste boka er trykt i 1483 og de siste titlene utkom i 2010, like før Andersens død. Som medlem i Bibliofilklubben, leder av utstillingsutvalg og bibliotekutvalg i Norsk farmasihistorisk museum på Bygdøy, hadde Andersen både faglig og økonomisk de beste forutsetninger for å bygge opp denne samlingen. Den består av både sjeldne praktbøker og vanligere utgivelser som til sammen gir et bilde av farmasiens utvikling gjennom historien, og er en av Nordens fremste i sitt slag.
Samlingen er mangfoldig: den tidligste kjente Norgesbeskrivelse på trykk (1483), plansjeverket Flora Danica (1762), Flora Norvegica utgitt av J. E. Gunnerus tidligere elev ved skolen, magiske formularer og alkymistiske traktater fra renessansen, en i europeisk sammenheng vesentlig samling av tidlige urtebøker og legebøker, farmakopeer og floraer, Culpepper, Christian Gartner, en egen liten samling Ørstediana.
I spesialbygde skap er samlingen er stilt opp som en egen enhet i Christiania Kathedralskoles Bibliothek. Der blir den nå gjort tilgjengelig for skolens elever og lærere, forskere og andre interesserte. Vi ser fram til flere presentasjoner av samlingen og enkeltverkene i den. – Tekst: Berit Ch. Nielsen.
Bokbindhistorie / workshop
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret på Nasjonalbiblioteket 24. mai står bokbindet i fokus dagen etter.
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang og forskningsbibliotekar Anne Eidsfeldt vil gi en enkel innføring i struktur, stil og materialbruk på bokbind utført i perioden ca. 1500–1900. De vil også peke på hvorfor bokbind må studeres i de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; Hva kan bokbindet fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og hva kan bindene si om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk? De vil også foreslå hvordan bokbind på en enkel måte kan beskrives i kataloger. På workshopen vil du bli vist en rekke eksempler på bokbind fra 1500- til 1800-tallet fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling.
Workshopen er spesielt rettet mot dem som arbeider med eldre boksamlinger i bibliotek, men er ellers åpen for alle interesserte.
Bok om bokbusser
Nu er bogbusbogen Mobile Libraries 2 med de norske og svenske bogbusser / mobile biblioteker endelig til købs via Adlibris. Det er en fotobog a la en Coffee Table Book med store flotte billeder fra de mobile bibliotekers hverdag. Det er trykt på tykt kvalitetsfotopapir med hard cover. En rigtig lækker bog at få i hånden. Den første bog i serien: Mobile Libraries som omhandler de danske bogbusser / mobile biblioteker, bogbustræf og mange andre spændende emner omkring de mobile biblioteker er genoptrykt i forbindelse med udgivelsen af opfølgeren.