Nasjonalmuseet arrangerer et seminar 1. og 2. november 2024 under tittelen «Kunsten og boka. En festival om kunstpublikasjoner».
Gjennom et bredt spekter av faglige og underholdende samtaler, diskusjoner og foredrag over to dager søker de å besvare spørsmål om kunstbokas status, fremme kunstboka som sjanger og belyse hva kunstboka anno 2024 er og kan være.
Hele programmet finner man her. Seminaret krever påmelding og betaling.
Lørdag 12. og søndag 13. oktober viser ti antikvariater og to bokbindere fra Norge og Sverige fram nøye utvalgte bøker og kart fra både lager og ikke minst bakrom.
Mange godbiter venter på nye eiere. Som det heter i Ernst Bjerkes bok om Norsk antikvarbokhandelforening: «Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem.»
Arrangørene ser at engasjementet rundt fagfeltet øker, og det er ekstra gøy at så mange unge finner veien til antikvariatene.
Messen finner sted i Litteraturhuset i Oslo kl. 12–18, lørdag 12. og søndag 13. oktober.
I opptakten til 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har Nasjonalbiblioteket utgitt to antologier i skriftserien Notabene. Mandag 14. oktober kommer Mette Witting til NBBS og forteller om sine forskningsartikler i antologiene, hvor hun utforsker materiale knyttet til landsloven i Nasjonalbibliotekets samling av manuskripter.
I den første artikkelen har hun kartlagt Nasjonalbibliotekets samling av kilder til landsloven, og undersøkt disse manuskriptenes vei inn i bibliotekets samling. For det ene av de eldste manuskriptene ble det en kronglete og lærerik undersøkelse.
I den neste artikkelen har hun brukt Rudolf Keyser og Peter Andreas Munchs håndskrevne avskrifter av landslovs-manuskriptene i svenske og danske arkiver som utgangspunkt til å undersøke utgivelseprosessen bak bokverket Norges gamle Love, b. 1–5.
Mette Wittings bidrag i antologiene springer ut av hennes stilling som forskningsbibliotekar i Nasjonalbibliotekets Seksjon for sjeldne bøker og privatarkiv.
Møtet er i «Halvbroren» i Nasjonalbiblioteket i Oslo, inngang fra Observatoriegaten, mandag 14. oktober kl. 18:00. Gratis adgang og åpent for alle!
Snøhetta foundation åpner 17. september utstillingen «People and the library of Alexandria» i Oslo.
Snøhetta – den gang et lite og ukjent byrå – vant i 1989 konkurransen for å gjenopplive det berømte historiske biblioteket i Alexandria. Det ble åpnet i 2002.
Biblioteket fremmer utdanning, nysgjerrighet og samfunnsansvar, i et rikt bygningsmiljø. Utstillingen viser bibliotekets design, bruk og sosiale betydning. Blant annet er det utstilt en håndlaget modell av biblioteket.
Utstillingen er lokalisert i det nyåpnede Archive Gallery, tilknyttet Snøhettas lokaler på Akershusstranda i Oslo, og er den første utstillingen der. Åpningstidene er begrenset til tirsdag og torsdager kl. 10–14.
Mer informasjon finner du her.
Lars Alldén har fra barnsben interessert seg for hvordan aviser, blader og tidsskrifter og fremfor alt, bøker, blir til. Som skribent, journalist, redaktør og forfatter har han hele livet samlet på medielitteratur, «bøker om bøker», trykksaker og forlagskataloger.
Mandag 16. september 2024 kl. 18 har han i samarbeid med NBBS fylt opp Grendehuset i Korsgata 16 (nederst på Grünerløkka) med publikasjoner som vil glede bokfolk, avismennesker og bibliotekvenner.
Han vil kåsere om publisisters arbeidsverktøy og omsetningskanaler etter mange år som avis- og bladskribent, avismedarbeider i «Orientering», «Ny Tid» og ulike slags publikasjoner. Han deler minner fra forlagene Pax, Universitetsforlaget på Tøyen og Aschehoug. Og fra organisasjonslivet blant oversettere, fagbokforfattere og venner av Deichman og Rosenkrantz bokkafé. Han gir glimt fra Litteraturutvalget i Kulturrådet og internasjonale forleggermiljøer fra Moskva til Florida. Fra guttedagene har han vært nordist og fra Sverige, Danmark, Finland og Island har han fraktet hjem bokpakker fra kolleger og antikvariater.
Nå er tiden kommet da disse skattene må komme i andres hender. Etter loddtrekning får de inviterte velge seg samleverk og enkelthefter – gratis! Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap tar inngangspenger kr 50,- for å dekke lokalleien og den enkle bevertningen.
De inviterte er medlemmer av selskapet samt pensjonister fra Universitetsforlaget og Aschehoug og andre boknerder Lars kjenner.
Fleire forskarar arbeider eller har arbeidt med boksamlingar skapt av enkeltpersonar eller organisasjonar.
Nynorsk kultursentrum ønskjer å skape ein møteplass for dette. Dei inviterer difor til seminaret «Boksamlingas forteljingar: Kva kan vi lære av ei boksamling?» i Aasentunet i Ørsta 17.–18. oktober 2024.
Mellom anna vil ein drøfte korleis ein kan forske på ei boksamling, og kva kan boksamlinga fortelje oss om eigaren eller om samfunnet eigaren levde i?
Kamilla Aslaksen vil ta for seg Hamsun si boksamling på Nørholm. Aslaug Eidsvik Cora Sandel/Sara Fabricius si boksamling. Stina Aasen Lødemel Ivar Aasens boksamling. Ellen E. NIcolaysen Auresamlingen i Nasjonalbiblioteket. Og fleire – heile programmet her.
Nasjonalbibliotekets utgivelsesserie for forskning knyttet til deres samlinger, Nota bene, har i sitt nr. 18 som tema «Old Norse Law Books from a Material Perspective».
Boka presenterer ny forskning på manuskripter, arkivmateriale og trykte bøker fra middelalderen og helt opp til 1900-tallet. De ni artiklene i boka handler om disse dokumentenes materialitet. «The material aspect will take us through some of the history of mediums for the written word, from expensive vellum to the more accessible but still exclusive hand-made paper, to cheap mass-produced paper», heter det i innledningen.
Boka er redigert av Jóhanna Katrin Fridriksdóttir og Lukas Rösli. Alle bidragene er på engelsk.
Boka er til salgs gjennom Nasjonalbibliotekets nettbutikk, men kan også leses gratis digitalt her.
En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er Draumkvedet. Det unike visjonsdiktet om Olav Åstesons reise til dødsriket har fascinert utøvere, lesere, billedkunstnere, komponister og forskere i århundrer.
Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 23. mai et åpent heldagsseminar under tittelen «Perspektiver på Draumkvedet: Om forskning og fortolkning, dokumentasjon og inspirasjon».
I norsk bokhistorie er kunstneren Gerhard Munthes to utgivelser av Draumkvedet av stor betydning. Først Draumkvæde ved Forening for norsk bokkunst i 1904, deretter som en del av hans posthume Norske folkeviser i 1933. Den håndtegnede teksten i den førstnevnte utgivelsen førte til et samarbeid med et tysk skriftstøperi om å lage en trykkskrift.
NBBS arrangerer bokbind- og bokhistorisk ekskursjon til Tønsberg lørdag 8. juni.
En av Norges fremste bokbindere, Lisa Bøthun vil vise oss sitt bokbinderverksted sentralt i Tønsberg, der hun utfører håndinnbinding og restaurering av bøker. Deretter vil vi få en omvisning i Jarlsberg hovedgård, som var hovedsetet i det tidligere grevskapet Jarlsberg, ved dets arkivar. Vi vil spesielt stoppe opp i slottets bibliotek. Diplomaten og bokelskeren Fritz Wedel Jarlsberg la vekt på at hans bøker skulle få en standsmessig innbinding. Mange av dem er i rikt dekorert art nouveau-stil.
I tilknytning til Jarlsberg hovedgård står Sem kirke fra middelalderen, og det er også et vakkert turområde der.
De praktiske detaljene rundt ekskursjonen er ikke helt fastlagt. Det starter trolig kl. 11, og det blir tid til et lite måltid mellom de to delene. Deltakerne må betale kr 200 for omvisningen på Jarlsberg hovedgård. Togforbindelsene er gode, men det kan også være mulig med bildeling.
Vi kommer tilbake med nærmere informasjon, men sett av plass i kalenderen allerede nå hvis du er interessert.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 7. mai et seminar kalt «Med lova i hand – with parchment in hand. On the making, analysis and preservation of parchment.»
Pergament var fra antikken den viktigste bæreren av tekst inntil papiret overtok samtidig med overgangen til trykking. Fra hvilke dyr hentet man huden som skulle bli pergament, og hvordan ble det produsert? Hvordan kan pergament analyseres med moderne metoder? Hvordan skal det behandles for bevaring?
Seminaret trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøtes landslov som markeres i Norge i år, som jo også var nedskrevet på pergament. Det avholdes tirsdag 7. mai kl. 11:30-15:45, gratis adgang, ingen påmelding.
Christiania/Oslo fyller 400 år i 2024. I 381 av disse årene har det vært trykt bøker i byen. Tyge Nielszøn (i illustrasjonen tegnet etter fantasien) var byens første boktrykker fra 1643.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) markerer jubileumsåret med et åpent og gratis miniseminar om tidlig boktrykk og bokhandel i Christiania, i samarbeid med Oslo katedralskoles gamle bibliotek.
De vil være tre foredrag:
Ernst Bjerke: Byen og boktrykkeriet – om det første boktrykkeriet i 1643.
Anne Eidsfeldt: Bøker til salgs! – om skiftet etter bokhandler Margrethe Clausdatter Møller i 1703.
Trond Haugen: Det første trykket i Norge var ei vise! Byens første boktrykker ga ut visa «Encke-Suck». Lær om og lytt til enkens tragiske kjærlighetssorg.
Tid: Mandag 29. april kl. 18:00. Sted: Oslo katedralskole, Ullevålsveien 31.
Museum for universitets- og vitenskapshistorie står bak et åpent foredrag ved professor emerita Kirsti Strøm Bull om den norske almanakkhistorien.
Universitetet i Oslo hadde lenge enerett til å gi ut den norske almanakken, og professorene i Observatoriet var almanakkens redaktører. Deretter ble arbeidet videreført av Institutt for teoretisk astrofysikk, som fremdeles er ansvarlig for Almanakk for Norge/Noreg. Observatoriets professor Christopher Hansteen var redaktør fra 1815 og flere tiår fremover. I museumssamlingen har vi originale manus, prøvetrykk og andre dokumenter knyttet til hans og hans etterfølgeres arbeid. I forbindelse med foredraget hentes noen av dem ut fra museumsmagasinene.
Mandag 8. april 2024, kl. 18.00. Sted: Observatoriet, Observatoriegata 1. Påmelding. Arrangementet er gratis.
Påmelding på www.muv.uio.no eller fra direktelenke under. Den automatiske kvitteringen du får etter å ha sendt inn påmeldingsskjemaet nedenfor fungerer som din billett. Av tekniske årsaker må det sendes inn ett skjema pr. deltaker. Påmeldingsskjema
Blant de mange skattene i Deichmanske bibliotek i Oslo finnes flere håndskrevne bøker som inneholder Landsloven, både på dansk og på norrønt. Disse lovmanuskriptene fra 15- og 1600-tallet stiller biblioteket nå ut for første gang.
Manuskriptene viser hvordan Landsloven ble lest og brukt mellom Magnus Lagabøtes tid, frem mot reformasjonen og som en del av nasjonsbyggingen på 1800-tallet . Manuskriptene er altså bindeleddet mellom gammel og ny tid.
Biblioteket arrangerer et seminar om disse dokumentene fredag 5. april kl. 13-14. Møtet finner sted i Deichman Bjørvika, på Musikkscenen i 3. etasje.
Programmet består av en presentasjon av samleren Carl Deichman ved Maren Haugfos, en introduksjon om «Det Deichmanske manuskript nummer 11 in octavo» ved Nikolai Hagen Huse, og en samtale mellom historikerne Bjørn Bandelien og Bård Frydenlund om «Hva skjer etter 1500-tallet».
Se mer om seminaret her.
Universitetsbiblioteket i Oslo har en stor østasiatisk samling, som er bygget opp ved innkjøp og gaver. Velkommen til å få høre om og se et utvalg fra denne spennende samlingen.
Tittelen på arrangementet er «Skatter fra Universitetsbibliotekets østasiatiske samling», og er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap.
Den består av eldre bøker og manuskripter fra Kina, Mandsjuria, Tibet, Mongolia og Japan, på disse originalspråkene og med ikke-vestlig innbinding.
Presentasjonen holdes av de fagansvarlige for østasiatiske studier ved HumSam-biblioteket.
Torsdag 4. april kl. 12:15 i HumSam-biblioteket, Georg Sverdrups hus, Blindern.
Svenska antikvariatsföreningen har siden 1959 arrangert sin bokmesse. Fra å være en ren antikvariatsmesse har den over tid blitt en bred møteplass for alle som arbeider med den fysiske boka.
Antikvariatene er fortsatt kjernen, men også bokbindere, lærde selskaper, mindre spesialforlag og biblioteker er til stede. I år finner den sted 9.-10. mars.
Det interessante programmet er delvis tilrettelagt av Biblis, venneforeningen til Kungliga biblioteket. Blant de mange bokhistoriske foredragene kan man merke seg «Sekelskiftets dekadenta böcker». Det er også en utstilling med artists’ books (kunstnerbøker).
Eia var vi der! Les mer her.