Nasjonalbiblioteket arrangerer 7. mai et seminar kalt «Med lova i hand – with parchment in hand. On the making, analysis and preservation of parchment.»
Pergament var fra antikken den viktigste bæreren av tekst inntil papiret overtok samtidig med overgangen til trykking. Fra hvilke dyr hentet man huden som skulle bli pergament, og hvordan ble det produsert? Hvordan kan pergament analyseres med moderne metoder? Hvordan skal det behandles for bevaring?
Seminaret trekker linjene tilbake til Magnus Lagabøtes landslov som markeres i Norge i år, som jo også var nedskrevet på pergament. Det avholdes tirsdag 7. mai kl. 11:30-15:45, gratis adgang, ingen påmelding.

I regi av Nasjonalbiblioteket feires i år 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov.

I 1274 samlet kong Magnus VI for første gong hele det norske kongeriket under én lov – landsloven. Den var et banebrytende politisk og juridisk arbeid. Etter at kongen døde, fikk Magnus tilnavnet Lagabøte – «lovforbedreren».
Magnus Lagabøtes landslov står igjen som et av de aller viktigste dokumentene fra norsk middelalder. Loven gjaldt i over 400 år.
Jubileumsmarkeringen åpner 1. februar. Det blir markert med utstilling, foredrag, utgivelser og podkaster og puslespill. Se det omfattende programmet her.

I tidligere tider ble deler av bøker, skrevet eller trykt på pergament eller papir, brukt som materiale ved innbinding av seinere bøker. Tekstene på disse fragmentene kan være viktige historiske kilder.

Espen Karlsen ved Nasjonalbiblioteket og Tor Weidling ved Riksarkivet har undersøkt norske offentlige regnskapsbøker fra perioden 1520-1725 for slike fragmenter. Den alminnelige oppfatningen har vært at disse er blitt bundet inn i København, og at utenlandsk pergament ble brukt. Forfatterne hevder på sin side at disse fragmentene kan være kilder til norsk og dansk bokhistorie.
Artikkelen er publisert av Collegium Medievale, den norske foreningen for middelalderforskere. Deres tidsskrift med samme navn utgis med ett årlig nummer.
Hele utgaven av Collegium Medievale vol 36 (2023) inkludert artikkelen  «Bokfragmenter fra middelalderen i lys av sentral- og lokaladministrasjon 1520–1725» er fritt tilgjengelig. I tillegg har vi fått tillatelse til å publisere den på nbbs.no.

Thore Lie har gjennom to tidligere bøker interessert seg for norske billigbokserier. Nå har han utgitt en kommentert bibliografi om norske billigbøker om natur, mennesker og miljø.
Hans utgivelser En forlegger for alle (2018) og Bøker for enhver (2023) omtalte billigbokserier til dels lenge før den norske såkalte billigbokrevolusjonen fra 1961. Bibliothek for de tusen hjem startet allerede i 1887, kan man lese i den førstnevnte boka.
I den helt ferske Naturkunnskap tar han for seg 91 sentrale norske billigbøker bl.a. på 1960- og 70-tallet med temaer innen natur og miljø.
Hver bok presenteres bibliografisk, deretter med en omtale og til slutt en forfatterbiografi. Som eksempel kan nevnes klassikeren Den tause våren av Rachel Carson (1966). Dag O. Hessen har skrevet en innledning til boken.
Naturkunnskap: Norske billigbøker om natur, mennesker og miljø – en kommentert bibliografi (127 s.) koster kr 149,- og kan bestilles i bokhandel eller på bokhandel.kolofon.no

Leder av NBBS, Øivind Berg, ble pensjonert fra sin stilling som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i sommer. Han ledet i mange år en foredragsserie med temaer innen natur- og vitenskapshistorie.
Nasjonalbiblioteket arrangerer 22. november seminaret «Naturhistoriens liv og etterliv: Berg og bøker», noe som er i tråd med hans interessefelt. Navnene Humboldt, Hansteen, Goethe og Steffens inngår i tittelen på noen av foredragene, og forteller hva seminaret handler om.
Arrangementet er også en hyllest til Øivinds arbeid, med hans store kjennskap til bøkene der kunnskapen er nedfelt. Den trykte boka vil inngå som en viktig del av foredragene, der også Øivind bidrar selv.