Sommermøte: Jean Falcons bok om Emanuel Vigeland + Helene C. Jenssen om arbeider med skrift

Publisert av

NBBS avslutter første halvår 2025 med et interessant og variert sommermøte i landlige omgivelser. Det vil finne sted ved Emanuel Vigelands museum i Grimelundsveien på Slemdal mandag 2. juni.
– Kjartan Hauglid, intendant ved museet vil gi en kort introduksjon om museet og Emanuel Vigelands boksamling, med fokus på bokutgivelsen til franske Jean Falcon.
– Helene C. Jenssen som bor og arbeider i Emanuel Vigelands gamle atelier, vil holde foredraget «Bokstavelig talt skrift» – om det å arbeide med kalligrafi, typografi, bokdesign, letterpress og bøker som kunstner og designer. Helene fikk nylig pris for sine kalligrafiske illustrasjoner i konkurransen Årets vakreste illustrerte bøker. Se hennes biografi lenger ned.
– I tillegg får kveldens gjester oppleve utstillingen «Valborgs lille mareritt» av kunstnerduoen Siri Hjorth & Sebastian Kjølaas i Emanuel Vigeland Museum. Utstillingen åpner Emanuel Vigelands 150-års markering. Se omtale lengre ned.
Arrangementet finner sted i Grimelundsveien 8B, 0775 Oslo mandag 2. juni kl. 1800. Det blir lett bevertning. Velkommen!

OM HELENE JENSSEN: Helene C. Linghard Jenssen er en av Norges få profesjonelle kalligrafer. Hun har en BA i kalligrafi og bokbinding fra University of Surrey, Roehampton, London. Helene har siden hun flyttet tilbake til Norge i 1998 kombinert kunstnerisk virksomhet med undervisning i kalligrafi, grafisk design og typografi bl.a. på Oslo by steinerskole (siden 2001), Les videre →

Norske billigbokserier

Publisert av

I 1961 startet det som er blitt kalt «Den norske billigbokrevolusjonen». Men disse billigbokseriene, som Fontenebøkene og Paxbøkene, hadde mange mindre kjente forgjengere.
Thore Lie har nå utgitt sin fjerde bok om norske billigbøker. I Lesegleder: Norske billigbokserier – en oversikt beskriver han 54 norske billigbokserier. Den første var Bibliothek for de tusen hjem (1887). Blant de siste er Fredhøis’ forlags serie «Midnattgrøsseren», utgitt i perioden 1973-1976.
Billigbokseriene spente over et vidt spekter av litteraturtyper, og tilbød både kunnskap og underholdning, og gjorde bøker tilgjengelig for folk flest.
Som et bidrag til Gyldendals 100-års jubileum i 2025 har Lie samlet dette forlagets mange billigbokserier i en egen seksjon, blant dem Den svarte serie og Fakkel-bøkene.
Den foreliggende boka er en revidert og sterkt utvidet utgave av Lies Bøker for enhver fra 2023.
Boka kan bestilles i bokhandel eller gjennom Kolofon forlag (200 sider, illustrert, kr 175).

Asbjørnsens eventyrlige bøker

Publisert av

Asbjørnsenselskapet, som fremmer kjennskapet til forfatteren Peter Christen Asbjørnsen, utga i vinter Ernst Bjerkes bok Asbjørnsens eventyrlige bøker.
Denne interessante og gedigne boka presenteres i et samarrangement med NBBS 12. mai. Forfatteren, fagdirektør ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek, Ernst Bjerke vil legge fram sine funn fra arbeidet.
Oslo katedralskole eier en av landets fineste samlinger av de tidlige utgavene av folke- og huldreeventyrene. Denne samlingen har gjort det mulig å nærme seg Asbjørnsens eventyrbøker nettopp som bøker. Hvorfor så de ut som de gjorde? Hvordan ble de planlagt, produsert og markedsført? Og hvordan påvirket bøkenes form mottagelsen av eventyrene som litteratur?
Dette åpne møtet finner sted i aulaen i Oslo katedralskole mandag 12. mai kl. 18, og arrangeres av Asbjørnselskapet og Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap i fellesskap.

Kilder til bibliotekmannen Martinus Nissen

Publisert av

Martinus Nissen (1817–1850), ansatt ved Universitetsbiblioteket, var en biblioteksfaglig pioner, ved bibliografiske og statistiske overblikk over den norske litteraturen etter 1814.
Han utga den første norske bokfortegnelsen (for 1814–1847). I 1849 skrev han en større artikkel i Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur om den norske bokbransjen. Han søkte og fikk innvilget et reisestipend til utenlandske bibliotek, som ikke ble noe av på grunn av hans tidlige død.
Johan Henden har samlet og transkribert flere av tekstene og dokumentene etter Martinus Nissen i en digital NBBS-utgivelse, med tittelen «Martinus Nissen, ei førebels kjeldetilnærming».

Besøk i Nasjonalmuseets arkiv og bibliotek

Publisert av

Nasjonalmuseets bibliotek og dokumentasjonsarkiv forvalter en omfattende samling kunsthistorisk litteratur, og unike arkivalia knyttet til norsk kunst, museets kunstsamling og institusjonshistorie.
NBBS arrangerer et besøk med omvisning i denne spennende institusjonen i dens moderne lokaler tirsdag 8. april.
De eldste delene av biblioteksamlingen kan dateres tilbake til opprettelsen av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen (1877) og Kunstindustrimuseets bibliotek (1882) og speiler sentrale forskningsområder og arbeidsfelt ved museet. Den inkluderer bøker, utstillingskataloger, tidsskrifter, auksjonskataloger og oppslagsverk innenfor bildekunst, arkitektur, design, motehistorie, kunsthåndverk og tilgrensende fagområder, samt kunstnerbøker.
Bibliotekets nettsider finner du her.
Arrangementet finner sted tirsdag 8. april kl. 13:00, selvfølgelig i Nasjonalmuseet (egen inngang fra Dronning Mauds gate 2). Åpent for alle.

Norsk historisk innslag på tysk bokmesse

Publisert av

I dagene 27. til 30. mars arrangeres det en stor bokmesse i Leipzig, Tyskland, Leipziger Buchmesse. I år har denne tradisjonsrike bokmessen norsk fokus, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fra Røros deltar sammen med Museum für Druckkunst i Leipzig, for å vise historisk perspektiv på bok- og avisproduksjon.

Boktrykk, som internasjonalt gjerne benevnes Letterpress, er et begrep som omfatter tidlige produksjonsformer med blant annet håndsats med løse typer, settemaskiner og ulike former for trykkmaskiner.

Hundrevis av trykkerier
Boktrykk var den vanlige trykkemetoden for aviser og bøker fram til 1970-tallet, da særlig avistrykk i løpet av et tiår ble overtatt av offsetbasert trykk og etter hvert ytterligere digitalisert. Antall avistrykkerier i Norge er nå redusert til en liten håndfull, mens vi tidligere hadde hundrevis av trykkerier i Norge, fordi hver enkelt avis gjerne også hadde eget trykkeri.
Kunnskapen om bruk og vedlikehold av det gamle utstyret er i ferd med å gå tapt, etter som fagfolkene som var opplært i faget og hadde sin yrkeserfaring for lengst er gått ut av yrket.

Les videre →

Stockholms bokmässa 2025

Publisert av

Stockholms bokmässa 2025 avholdes 15.–16. mars. Her finner man antikvariske bøker, utstillinger og foredrag.
Kungliga bibliotekets venneforening Biblis står bak flere av foredragene, og ville kunne friste også mange norske bokhistorisk interesserte.
Messen presenterer seg slik: Mässan har med tiden utvecklats från att vara en renodlad antikvariatmässa med äldre och rara böcker till att bli en bredare mötesplats för olika aktörer som arbetar med den ”fysiska boken”. Antikvariaten är fortfarande kärnan, och man kan fortfarande köpa ”Böcker och Bilder från alla tider” – ett av Antikvariatföreningens motton. Men bland utställarna möter du idag även bokbindare, lärda sällskap och bibliotek med boklig inriktning, auktionshus för böcker, och mindre förlag, ofta med en specialiserad och spännande utgivning vid sidan om allfarvägarna.
Även andra programpunkter vänder sig till den bokintresserade: Kungliga bibliotekets vänförening Biblis ordnar varje år en serie föredrag som hålls i Konstakademiens trevliga bibliotek, och ofta arrangeras även en bokhistorisk utställning – i år bl. a. med Artists’ Books, eller ”Konstnärsgjorda böcker”, från Thomas Millroths samling och av Richard Årlin.

Kristofer Visted. En bibliografi

Publisert av

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap har nå publisert en ny bibliografi om kulturhistorikeren og museumsmannen Kristofer Visted (1873–1949), utarbeidet av Gudmund Harildstad.
På vårt nettsted nbbs.no har vi under fanen Artikler publisert en rekke relevante artikler og andre arbeider innen bok-, bibliotek- og kulturhistorie. Visted-bibliografien inngår nå blant disse. Vi ser at det er et behov for en digital publiseringskanal for slike og lignende arbeider, og det kan være flere på gang i nær framtid.
Hvis du har et egnet dokument og et publiseringsbehov vil vi kunne stille vårt nettsted til disposisjon. Vi vil søke å gi dokumentene en enkel og funksjonell grafisk form. Enkelte av de eldre dokumentene under Artikler vil også få en fornyet form.
Kontakt Øivind Berg for henvendelser om dette.

Hva skjedde med Forening for norsk bokkunst?

Publisert av

Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen.

Foreningen har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker.
I 1970 var det slutt. En av de siste publikasjonene hadde møtt sterk motbør internt, og det var bare en liten krets tilbake.
Torbjørn Eng presenterte FFNBs historie og en forklaring på dens død i stillhet i et foredrag på generalforsamlingen til NBBS i januar. Det er nå bearbeidet til en artikkel.

Deichman 240 år

Publisert av

Deichmanske bibliotek i Oslo fyller i år 240 år. Carl Deichman testamenterte sin boksamling til Oslos befolkning i 1785.
Jubileet markeres fredag 10. januar i Deichman Bjørvika med en velkomsthilsen, bibliotekhistorie, høytlesing av en barokk tekst og musikk ved Barokk Boreal. Det er kaffe og kake så langt det rekker. Det vil også bli utstilt skatter fra bibliotekets samlinger. Dette skjer mellom kl. 13 og 14.

Forening for norsk bokkunst 1900-1970

Publisert av

Forening for norsk bokkunst (FFNB) utga nær 40 bøker, hadde i en periode nesten 1000 medlemmer og var ledet av framstående menn i kulturfeltet.
Bokkunstforeningen er likevel nesten glemt i dag. Hva var dens bakgrunn, hvilken rolle spilte den i forskjellige perioder, og hvorfor gikk den ubemerket bort etter 70 års virksomhet?
Torbjørn Eng har fått tilgang til Bokkunstforeningens protokoller, har søkt i avisarkivet og snakket med en tidligere formann. Foreningens historie vil bli presentert som et faglig innslag i etterkant av NBBS’ generalforsamling mandag 27. januar 2025 kl. 1800, i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren (inngang Observatoriegaten).
Foredraget er åpent også for ikke-medlemmer, som gjerne kan overvære generalforsamlingen mens man venter.

Thranittenes politiske tegninger

Publisert av

Arbeider-Foreningernes Blad kom ut fra 1849 til 1856 og var ukeavisa til organisasjonen De norske Arbeiderforeninger. Den hadde et stort opplag og betydelig innflytelse. Bladet hadde et svært radikalt innhold, og som noe helt nytt var det at også allmuen – vanlige folk – kom til orde.
Avisa inneholdt et stort antall politiske tegninger, som regel med en tilhørende tekst. I den nyutgitte boka Thranittenes politiske tegninger er disse tegningene og deres tekster, samt forklaringer, for første gang utgitt i sin helhet og samlet mellom to permer. De gir et enestående bilde av arbeidsfolks kår etter revolusjonsåret 1848 og av den politikken som Marcus Thranes livskraftige arbeiderbevegelse sto for.
Boka inneholder også adskillig om produksjonen av Arbeider-Foreningers Blad og dets xylografiske illustrasjoner, samt om landets avisflora som thranittenes blad var en del av.
Thranittenes politiske tegninger er redigert og utgitt av Niels Edvard Killi på hans eget forlag Nordheim. For sine 200 sider koster den kr 150 hos Arbeidernes antikvariat og fra utgiveren post@nordheim.be. Frakt kan tilkomme.

Kunstbøker og kunstnerbøker

Publisert av

Nasjonalmuseet arrangerer et seminar 1. og 2. november 2024 under tittelen «Kunsten og boka. En festival om kunstpublikasjoner».

Gjennom et bredt spekter av faglige og underholdende samtaler, diskusjoner og foredrag over to dager søker de å besvare spørsmål om kunstbokas status, fremme kunstboka som sjanger og belyse hva kunstboka anno 2024 er og kan være.
Hele programmet finner man her. Seminaret krever påmelding og betaling.

Den bergenske bibliotekverden ca. 1750–1850

Publisert av

Hvordan var bibliotektilbudet for over 200 år siden i Norges den gang største by? NBBS inviterer til åpent møte med Gina Dahl om den bergenske bibliotekverden ca. 1750–1850.

Foredraget tar for seg fremveksten av leiebiblioteker og offentlige biblioteker i Bergen i årene ca.1750-1850, og de markedsutviklingene som fant sted i perioden. Her belyses også hva slags bøker de ulike aktørene eller organisasjonene kunne tilby, samt bergensernes lesevaner.
Gina Dahl er religionshistoriker og bokhistoriker, og ansatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Hun har skrevet flere bøker, bl.a. Books in Early Modern Norway (2011).
Møtet finner sted mandag 2. desember 2024 kl. 1800 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren, inngang fra Observatoriegaten. Velkommen!

Antikvarisk bokmesse i Litteraturhuset i Oslo

Publisert av

Lørdag 12. og søndag 13. oktober viser ti antikvariater og to bokbindere fra Norge og Sverige fram nøye utvalgte bøker og kart fra både lager og ikke minst bakrom.
Mange godbiter venter på nye eiere. Som det heter i Ernst Bjerkes bok om Norsk antikvarbokhandelforening: «Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem.»
Arrangørene ser at engasjementet rundt fagfeltet øker, og det er ekstra gøy at så mange unge finner veien til antikvariatene.
Messen finner sted i Litteraturhuset i Oslo kl. 12–18, lørdag 12. og søndag 13. oktober.