Nasjonalmuseets bibliotek og dokumentasjonsarkiv forvalter en omfattende samling kunsthistorisk litteratur, og unike arkivalia knyttet til norsk kunst, museets kunstsamling og institusjonshistorie.
NBBS arrangerer et besøk med omvisning i denne spennende institusjonen i dens moderne lokaler tirsdag 8. april.
De eldste delene av biblioteksamlingen kan dateres tilbake til opprettelsen av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen (1877) og Kunstindustrimuseets bibliotek (1882) og speiler sentrale forskningsområder og arbeidsfelt ved museet. Den inkluderer bøker, utstillingskataloger, tidsskrifter, auksjonskataloger og oppslagsverk innenfor bildekunst, arkitektur, design, motehistorie, kunsthåndverk og tilgrensende fagområder, samt kunstnerbøker.
Bibliotekets nettsider finner du her.
Arrangementet finner sted tirsdag 8. april kl. 13:00, selvfølgelig i Nasjonalmuseet (egen inngang fra Dronning Mauds gate 2). Åpent for alle.
Norsk historisk innslag på tysk bokmesse
I dagene 27. til 30. mars arrangeres det en stor bokmesse i Leipzig, Tyskland, Leipziger Buchmesse. I år har denne tradisjonsrike bokmessen norsk fokus, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fra Røros deltar sammen med Museum für Druckkunst i Leipzig, for å vise historisk perspektiv på bok- og avisproduksjon.
Boktrykk, som internasjonalt gjerne benevnes Letterpress, er et begrep som omfatter tidlige produksjonsformer med blant annet håndsats med løse typer, settemaskiner og ulike former for trykkmaskiner.
Hundrevis av trykkerier
Boktrykk var den vanlige trykkemetoden for aviser og bøker fram til 1970-tallet, da særlig avistrykk i løpet av et tiår ble overtatt av offsetbasert trykk og etter hvert ytterligere digitalisert. Antall avistrykkerier i Norge er nå redusert til en liten håndfull, mens vi tidligere hadde hundrevis av trykkerier i Norge, fordi hver enkelt avis gjerne også hadde eget trykkeri.
Kunnskapen om bruk og vedlikehold av det gamle utstyret er i ferd med å gå tapt, etter som fagfolkene som var opplært i faget og hadde sin yrkeserfaring for lengst er gått ut av yrket.
Stockholms bokmässa 2025
Stockholms bokmässa 2025 avholdes 15.–16. mars. Her finner man antikvariske bøker, utstillinger og foredrag.
Kungliga bibliotekets venneforening Biblis står bak flere av foredragene, og ville kunne friste også mange norske bokhistorisk interesserte.
Messen presenterer seg slik: Mässan har med tiden utvecklats från att vara en renodlad antikvariatmässa med äldre och rara böcker till att bli en bredare mötesplats för olika aktörer som arbetar med den ”fysiska boken”. Antikvariaten är fortfarande kärnan, och man kan fortfarande köpa ”Böcker och Bilder från alla tider” – ett av Antikvariatföreningens motton. Men bland utställarna möter du idag även bokbindare, lärda sällskap och bibliotek med boklig inriktning, auktionshus för böcker, och mindre förlag, ofta med en specialiserad och spännande utgivning vid sidan om allfarvägarna.
Även andra programpunkter vänder sig till den bokintresserade: Kungliga bibliotekets vänförening Biblis ordnar varje år en serie föredrag som hålls i Konstakademiens trevliga bibliotek, och ofta arrangeras även en bokhistorisk utställning – i år bl. a. med Artists’ Books, eller ”Konstnärsgjorda böcker”, från Thomas Millroths samling och av Richard Årlin.
Kristofer Visted. En bibliografi
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap har nå publisert en ny bibliografi om kulturhistorikeren og museumsmannen Kristofer Visted (1873–1949), utarbeidet av Gudmund Harildstad.
På vårt nettsted nbbs.no har vi under fanen Artikler publisert en rekke relevante artikler og andre arbeider innen bok-, bibliotek- og kulturhistorie. Visted-bibliografien inngår nå blant disse. Vi ser at det er et behov for en digital publiseringskanal for slike og lignende arbeider, og det kan være flere på gang i nær framtid.
Hvis du har et egnet dokument og et publiseringsbehov vil vi kunne stille vårt nettsted til disposisjon. Vi vil søke å gi dokumentene en enkel og funksjonell grafisk form. Enkelte av de eldre dokumentene under Artikler vil også få en fornyet form.
Kontakt Øivind Berg for henvendelser om dette.
Hva skjedde med Forening for norsk bokkunst?
Ikke mye har vært kjent om virksomheten til Forening for norsk bokkunst – ofte omtalt som Bokkunstforeningen.
Foreningen har fått liten plass i norsk bokhistorie, til tross for at den ble ledet av framstående menn i kulturfeltet, i en periode hadde nær tusen medlemmer, og sendte ut til sammen 43 bøker.
I 1970 var det slutt. En av de siste publikasjonene hadde møtt sterk motbør internt, og det var bare en liten krets tilbake.
Torbjørn Eng presenterte FFNBs historie og en forklaring på dens død i stillhet i et foredrag på generalforsamlingen til NBBS i januar. Det er nå bearbeidet til en artikkel.
Deichman 240 år
Deichmanske bibliotek i Oslo fyller i år 240 år. Carl Deichman testamenterte sin boksamling til Oslos befolkning i 1785.
Jubileet markeres fredag 10. januar i Deichman Bjørvika med en velkomsthilsen, bibliotekhistorie, høytlesing av en barokk tekst og musikk ved Barokk Boreal. Det er kaffe og kake så langt det rekker. Det vil også bli utstilt skatter fra bibliotekets samlinger. Dette skjer mellom kl. 13 og 14.
Forening for norsk bokkunst 1900-1970
Forening for norsk bokkunst (FFNB) utga nær 40 bøker, hadde i en periode nesten 1000 medlemmer og var ledet av framstående menn i kulturfeltet.
Bokkunstforeningen er likevel nesten glemt i dag. Hva var dens bakgrunn, hvilken rolle spilte den i forskjellige perioder, og hvorfor gikk den ubemerket bort etter 70 års virksomhet?
Torbjørn Eng har fått tilgang til Bokkunstforeningens protokoller, har søkt i avisarkivet og snakket med en tidligere formann. Foreningens historie vil bli presentert som et faglig innslag i etterkant av NBBS’ generalforsamling mandag 27. januar 2025 kl. 1800, i Nasjonalbiblioteket, Halvbroren (inngang Observatoriegaten).
Foredraget er åpent også for ikke-medlemmer, som gjerne kan overvære generalforsamlingen mens man venter.
Thranittenes politiske tegninger
Arbeider-Foreningernes Blad kom ut fra 1849 til 1856 og var ukeavisa til organisasjonen De norske Arbeiderforeninger. Den hadde et stort opplag og betydelig innflytelse. Bladet hadde et svært radikalt innhold, og som noe helt nytt var det at også allmuen – vanlige folk – kom til orde.
Avisa inneholdt et stort antall politiske tegninger, som regel med en tilhørende tekst. I den nyutgitte boka Thranittenes politiske tegninger er disse tegningene og deres tekster, samt forklaringer, for første gang utgitt i sin helhet og samlet mellom to permer. De gir et enestående bilde av arbeidsfolks kår etter revolusjonsåret 1848 og av den politikken som Marcus Thranes livskraftige arbeiderbevegelse sto for.
Boka inneholder også adskillig om produksjonen av Arbeider-Foreningers Blad og dets xylografiske illustrasjoner, samt om landets avisflora som thranittenes blad var en del av.
Thranittenes politiske tegninger er redigert og utgitt av Niels Edvard Killi på hans eget forlag Nordheim. For sine 200 sider koster den kr 150 hos Arbeidernes antikvariat og fra utgiveren post@nordheim.be. Frakt kan tilkomme.
Kunstbøker og kunstnerbøker
Nasjonalmuseet arrangerer et seminar 1. og 2. november 2024 under tittelen «Kunsten og boka. En festival om kunstpublikasjoner».
Gjennom et bredt spekter av faglige og underholdende samtaler, diskusjoner og foredrag over to dager søker de å besvare spørsmål om kunstbokas status, fremme kunstboka som sjanger og belyse hva kunstboka anno 2024 er og kan være.
Hele programmet finner man her. Seminaret krever påmelding og betaling.
Den bergenske bibliotekverden ca. 1750–1850
Hvordan var bibliotektilbudet for over 200 år siden i Norges den gang største by? NBBS inviterer til åpent møte med Gina Dahl om den bergenske bibliotekverden ca. 1750–1850.
Foredraget tar for seg fremveksten av leiebiblioteker og offentlige biblioteker i Bergen i årene ca.1750-1850, og de markedsutviklingene som fant sted i perioden. Her belyses også hva slags bøker de ulike aktørene eller organisasjonene kunne tilby, samt bergensernes lesevaner.
Gina Dahl er religionshistoriker og bokhistoriker, og ansatt ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Hun har skrevet flere bøker, bl.a. Books in Early Modern Norway (2011).
Møtet finner sted mandag 2. desember 2024 kl. 1800 i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Halvbroren, inngang fra Observatoriegaten. Velkommen!
Antikvarisk bokmesse i Litteraturhuset i Oslo
Lørdag 12. og søndag 13. oktober viser ti antikvariater og to bokbindere fra Norge og Sverige fram nøye utvalgte bøker og kart fra både lager og ikke minst bakrom.
Mange godbiter venter på nye eiere. Som det heter i Ernst Bjerkes bok om Norsk antikvarbokhandelforening: «Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem.»
Arrangørene ser at engasjementet rundt fagfeltet øker, og det er ekstra gøy at så mange unge finner veien til antikvariatene.
Messen finner sted i Litteraturhuset i Oslo kl. 12–18, lørdag 12. og søndag 13. oktober.
«Verkstedet» med åpen dag
Takket være boktrykk-entusiasten Marit Brandsnes og alle dem som har overlatt henne eldre grafisk produksjonsutstyr, har det på Moelv blitt etablert et stort boktrykkverksted for alle som interesserer seg for de grafiske fagenes historie.
Hun har overtatt et tidligere industrilokale som hun i løpet av det siste året har pusset opp, før hun flyttet inn settekasser, trykkmaskiner, reoler og arbeidsbenker. Lørdag 19. oktober er det klart for åpen dag for publikum. Dørene åpner kl. 11.
«Verkstedet — Senter for skrift og trykk» har som formål å fremme skaperkraft, kreativitet og læringsglede gjennom formidling og bevaring av grafisk og typografisk historie samt være en møteplass med tilgang til utstyr for kunstnere, designere, entusiaster, studenter og ungdom.
Les mer her om Verkstedet og dets venneforening. Verkstedet er også på Facebook og Instagram.
Bokhistoriske studier i Landslovens periferi
I opptakten til 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov har Nasjonalbiblioteket utgitt to antologier i skriftserien Notabene. Mandag 14. oktober kommer Mette Witting til NBBS og forteller om sine forskningsartikler i antologiene, hvor hun utforsker materiale knyttet til landsloven i Nasjonalbibliotekets samling av manuskripter.
I den første artikkelen har hun kartlagt Nasjonalbibliotekets samling av kilder til landsloven, og undersøkt disse manuskriptenes vei inn i bibliotekets samling. For det ene av de eldste manuskriptene ble det en kronglete og lærerik undersøkelse.
I den neste artikkelen har hun brukt Rudolf Keyser og Peter Andreas Munchs håndskrevne avskrifter av landslovs-manuskriptene i svenske og danske arkiver som utgangspunkt til å undersøke utgivelseprosessen bak bokverket Norges gamle Love, b. 1–5.
Mette Wittings bidrag i antologiene springer ut av hennes stilling som forskningsbibliotekar i Nasjonalbibliotekets Seksjon for sjeldne bøker og privatarkiv.
Møtet er i «Halvbroren» i Nasjonalbiblioteket i Oslo, inngang fra Observatoriegaten, mandag 14. oktober kl. 18:00. Gratis adgang og åpent for alle!
Folket og biblioteket i Alexandria
Snøhetta foundation åpner 17. september utstillingen «People and the library of Alexandria» i Oslo.
Snøhetta – den gang et lite og ukjent byrå – vant i 1989 konkurransen for å gjenopplive det berømte historiske biblioteket i Alexandria. Det ble åpnet i 2002.
Biblioteket fremmer utdanning, nysgjerrighet og samfunnsansvar, i et rikt bygningsmiljø. Utstillingen viser bibliotekets design, bruk og sosiale betydning. Blant annet er det utstilt en håndlaget modell av biblioteket.
Utstillingen er lokalisert i det nyåpnede Archive Gallery, tilknyttet Snøhettas lokaler på Akershusstranda i Oslo, og er den første utstillingen der. Åpningstidene er begrenset til tirsdag og torsdager kl. 10–14.
Mer informasjon finner du her.
Et liv med aviser, tidsskrifter og bøker
Lars Alldén har fra barnsben interessert seg for hvordan aviser, blader og tidsskrifter og fremfor alt, bøker, blir til. Som skribent, journalist, redaktør og forfatter har han hele livet samlet på medielitteratur, «bøker om bøker», trykksaker og forlagskataloger.
Mandag 16. september 2024 kl. 18 har han i samarbeid med NBBS fylt opp Grendehuset i Korsgata 16 (nederst på Grünerløkka) med publikasjoner som vil glede bokfolk, avismennesker og bibliotekvenner.
Han vil kåsere om publisisters arbeidsverktøy og omsetningskanaler etter mange år som avis- og bladskribent, avismedarbeider i «Orientering», «Ny Tid» og ulike slags publikasjoner. Han deler minner fra forlagene Pax, Universitetsforlaget på Tøyen og Aschehoug. Og fra organisasjonslivet blant oversettere, fagbokforfattere og venner av Deichman og Rosenkrantz bokkafé. Han gir glimt fra Litteraturutvalget i Kulturrådet og internasjonale forleggermiljøer fra Moskva til Florida. Fra guttedagene har han vært nordist og fra Sverige, Danmark, Finland og Island har han fraktet hjem bokpakker fra kolleger og antikvariater.
Nå er tiden kommet da disse skattene må komme i andres hender. Etter loddtrekning får de inviterte velge seg samleverk og enkelthefter – gratis! Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap tar inngangspenger kr 50,- for å dekke lokalleien og den enkle bevertningen.
De inviterte er medlemmer av selskapet samt pensjonister fra Universitetsforlaget og Aschehoug og andre boknerder Lars kjenner.