Søndagsskoler for unge arbeidere er et lite kjent skoleslag. Et eksempel er Arendal verdslige søndagsskole for voksne menn, som ble startet i 1835, og som også hadde sitt eget bibliotek.
Biblioteket ble opprettet i 1848 med den begrunnelse at søndagselevene – håndverkerlærlinger og tjenestedrenger – ikke kunne bruke byens offentlige bibliotek, som holdt stengt søndager.
Elisabeth Tallaksen Rafste har skrevet en artikkel om boksamlingen ved denne skolen i Arendal historielags årbok Sånn var det nr. 24, 2018. Vi takker historielaget og forfatteren for tillatelsen til å publisere denne interessante historien også på våre nettsider.
Farvel til boktemplet på Hammersborg
Først flyttesjau, blant annet seks trailere med norske tidsskrifter sendt nordover til Nasjonalbiblioteket i Rana, et barnetog i januar der 1000 skoleelever sammen flyttet 7000 barnebøker ned til Bjørvika.
Skuddårshelgen, 29/2–1/3, stort loppemarked for å tømme det gamle Hovedbiblioteket for bøker, tidsskrifter og annet materiale som ikke skal med til nye Deichman. I løpet av de to dagene kom ca. 4000 interesserte, folk i alle aldre, for å se, kjøpe, lese, prate, si adjø. Lørdag ble køen så lang at den gikk helt opp og nesten forbi Trefoldighetskirken. Her gjaldt å sikre seg skatter blant tidsskrifter, bøker og musikalier, og mange platefans og vinylelskere fant seg godbiter.
Søndag var en litt roligere dag, med mange tomme hyller, og lettere å observere hvem som var på skattejakt. Morsomt å se barnefamiliene, der noen også fant tid til en kosestund: Far i stor lenestol, et barn på hvert kne, bunker av bøker rundt stolen, alle tre konsentrert rundt eventyrboka…
Takk for følget! Litt vemodig å si adjø til gamle Deichmanske, halvferdig som det står der. Stusselig at Byrådet i Oslo insisterer på å leie ut store deler av det nye. Gi oss det hele!
Av Berit Ch. Nielsen, foto: Liv Olsen
Opplysende kulturobjekter
Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).
Viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie
Gerhard Munthes manuskript til en norsk bibliotekhistorie er nå publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Som pensjonist arbeidet Munthe (1919–1997) med en bred historisk oversikt over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet var ikke helt avsluttet før han gikk bort, men et eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlaget for utgivelsen. Den ligger på internett under bokselskap.no, og inngår i Nasjonalbibliotekets NB tema.
Manuskriptet er et viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie, og kan være et grunnlag for videre forskning på et felt med mange hvite flekker, skriver forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i forordet. Forordet inneholder også Gerhard Munthes rikholdige biografi.
Faksimiler av manuskriptet er også tilgjengelig.
Samiske bibler
Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c.
Gerhard Munthe og norsk bibliotekhistorie
Historiker Johan Henden holder 4. februar foredrag om riksbibliotekar Gerhard Munthes manuskript om norsk bibliotekhistorie, som nå blir publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblioteket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien. Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».
Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. februar kl. 13–15. Gratis adgang.
Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Omvisning blant norske trykte bøker
Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.
Bokhistorisk doktordisputas
Kamilla Aslaksen disputerer fredag 29. november ved OsloMet for ph.d.-graden i bibliotek- og informasjonsvitenskap med avhandlingen «Amtmannens døtres liv. En bokhistorisk undersøkelse av Norges første moderne roman».
Prøveforelesningen kl. 10–10:45 har tittelen «Anonymitet, pseudonymitet og kjønn i den europeiske 1800-tallsromanen». Avhandlingen vil forsvares kl. 12–15. Ytterligere informasjon her.
Avhandlingen spenner fra de litterære referansene i Camilla Colletts Amtmandens døtre, romanens mottakelse i 1854/55 og dens utgivelse under anonymitet – til dens materialitet som bok – f.eks. dens bind og typografi.
Nynorsk bokhistorie
I forbindelse med markinga av Bokåret 2019 inviterer Nasjonalbiblioteket til eit seminar som ser nærare på det pionerarbeidet språkvitarar, journalistar, forfattarar og forleggjarar gjorde for å skape eit norsk skriftspråk på folkeleg grunn. Med Ottar Grepstad, Einar Økland og fleire. Se programmet her.
Tirsdag 19. november kl. 12:30–16:00.
Før Domus Bibliotheca stenger
NBBS arrangerer omvisning for selskapets medlemmer i Juridisk faktultetsbibliotek, før det flytter til nye lokaler. Tittelen på medlemsmøtet er: «Skal det være noe mer før vi stenger?»
Juridisk fakultetsibliotek skal inn nye lokaler 5. januar 2020, og stenger derfor biblioteket i Domus Bibliotheca fra begynnelsen av desember. Dette var de første egne lokalene som ble bygd for Universitetsbiblioteket i Oslo, meget moderne for sin tid, men tidene skifter og andre behov skal dekkes…
Tid: Tirsdag 19. november kl. 18:00.
Jubileumsbok-lansering med foredrag
NBBS fylte i fjor 20 år, og har gjort et skikkelig løft ved å utgi en innholdsrik jubileumsbok. Et år på etterskudd, men nå ferdig trykt under Bokåret 2019.
Bokhistorie. Bibliotekhistorie., som er tittelen på den 132 siders gjennomilllustrerte boka i fire farger i stivbind, inneholder elleve artikler. Disse spenner fra den første norske boktrykkeren Tyge Nielssøn på 1600-tallet, til en diskusjon om papirbøker som konverteres til digitale medier i dag.
Boka lanseres tirsdag 5. november.
Først på Nasjonalbiblioteket kl. 13–15, der Ernst Bjerke vil presentere nye perspektiver på omstendighetene rundt Tyges etablering som boktrykker i Christiania 1643, som han behandler i sin artikkel i jubileumsboka. Bokhistorie. Bibliotekhistorie. vil presenteres i etterkant av foredraget.
Dernest vil utgivelsen markeres for medlemmene av NBBS og inviterte i Oslo katedralskoles gamle bibliotek (Ullevålsveien 31) kl. 16:30–18:15.
Boka vil være gratis for medlemmene, og koster kr 100,- i salg.
Se en smakebit av boka her.
Mangt under litteraturuka i Vestfold
Litteraturuka i Vestold 2019 finner sted i perioden 4.–10. november, og inneholder mange interessante arrangementer.
Her vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot en bokbindutstilling i Atelier 7×7 i Tønsberg 24. oktober–14. november. Her vil bl.a. Arne Kjell Johansen og Lisa Bøthun (bildet) vise fram sine arbeider.
Lørdag 9. november er det en spesiell grunn til å besøke Vestfold, Tønsberg og Atelier 7×7.
Kl. 13 vil Ane Thon Knutsen presentere sitt ferske doktorgradarbeide «En egen trykkpresse». Hun har gjort en dyptgripende undersøkelse av den britiske forfatteren Virginia Woolfs kombinerte forfatter- og typograf/trykker-aktivitet.
Kl. 15 vil Arne Kjell Johansen (håndbokbinder i sju tiår) og Lisa Bøthun foredra om håndverket og boktrykket som ligger bak boka som form.
Arrangementet er gratis.
Boka om boka
Forfatteren Hans Johan Sagrusten har på Verbum forlag gjeve ut Boka om boka, og forlaget inviterar til boklansering og foredrag 24. oktober.
Kvifor bruker vi bøker og ikkje skriftrullar? Kva har moderne lesebrett med antikkens skrifttavler å gjera? Og hadde dagens bøker sett heilt annleis ut om ikkje dyreskinn var avlange?
Boka om boka handlar om gamle skrivemateriale som papyrus og pergament, om vokstavler og skriftrullar – men òg om oss sjølve. For historia om boka er samtidig historia om vår eigen kultur. Gjennom to tusen år har Bibelen påverka skriftkulturen og vore pådrivar for den teknologiske utviklinga i bokkunsten. I denne store boka har ein alltid brukt berre det beste av skrivematerialar, det vakraste av kunsten, det nyaste av teknologi – alt dette som har forma både bokkunsten og våre eigen kultur.
Hans Johan Sagrusten vil halde eit 45 minutters foredrag om dette på Litteraturhuset i Oslo 24. oktober 2019 kl. 18-19:30.
Fersk bokhistorie også på nettet
I forbindelse med Bokåret 2019 har Nasjonalbiblioteket utgitt en svært innholdsrik bok om norsk bokhistorie – Litterære verdensborgere : Transnasjonale perspektiver på norsk bokhistorie 1519–1850.
Boka er ikke dyr (i hvert fall ikke under markeringen av bokåret – kr 99,-), men Nasjonalbiblioteket har også lagt boka ut for lesing på nett – gratis!
Litterære verdensborgere inneholder 16 artikler fordelt på tre bolker: Kunnskap, materialitet og teknologier – Nye sjangre, nye lesergrupper og nye lesemåter – Forhandlinger om identitet, utgivelser og offentlighet.
Blant artikkelforfatterne finner vi NBBS-medlemmene Anne Eidsfeldt og Øivind Berg, i tillegg til Gina Dahl, Ellen Krefting og Narve Fulsås og mange andre.
Maleriet mellom to permer
Det aktive kunstgalleriet til den tyske byggevareprodusenten Würth, ved Gjelleråsen rett utenfor Oslo, er vel verdt å følge med på. 15. september arrangeres et bokhistorisk foredrag.
Temaet er illustrasjonene i bøker fra antikken til renessansen. Foredraget «tar for seg illustrasjonene av ‘bestselgerne’ i tidens religiøse og sekulære litteratur og den kunstneriske kraften disse tekstene avstedkom. Fortellingen settes i relieff mot det dramatiske bakteppet i europeisk historie, fra oppløsningen av Romerriket, gjennom folkevandringene, via de karolingiske og ottonske herskerne opp til de rike årene før svartedauen.»
Foredragsholder er Arnt Fredheim, som har hovedfag i kunsthistorie med vekt på karolingisk og anglosaksisk bokmaleri og latinsk og gammelgresk skrift- og bokkultur.
Søndag 15. september kl. 14 i Galleri Würth. Foredraget er gratis og åpent for alle.