Første bind i bokserien Fortidens stemmer lanseres på Nasjonalbiblioteket torsdag 19. januar.
Bokserien forteller om og gjengir brev fra trettenhundretallet, helt frem til vår tid. I første bind fra 1378–1776 løftes tjue av de eldste, fineste og underligste brevene i Nasjonalbibliotekets samling fram.
Historiker Erling Sandmo og idéhistoriker Siv Frøydis Berg møter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale ved lanseringen, og skuespillere leser brev fra boken.
I forbindelse med lanseringen av Fortidens stemmer setter Nasjonalbiblioteket opp en utstilling som viser brevet som fysisk gjenstand over fire hundre år – gjennom skiftende materiale, forfriskende uttrykk og utspekulerte forfalskninger. Utstillingen står fra 19. januar til 18. februar.
Trosners dagbok – sjøkrig på 1700-tallet
Sjømannen Trosner dokumenterte fire år av det dramatiske 1700-tallet i sin dagbok. Han beskrev livet som matros under Den store nordiske krig i den dansk-norske fellesflåten
.
Dagboken er digitalisert og forsket på, og vil bli utgitt i bokform. Dette arbeidet har tidligere vært omtalt på nbbs.no.
Institutt for forsvarsstudier arrangerer 31. januar 2017 kl. 10–12 et seminar om Trosners dagbok, der forskerne vil presentere noen av sine funn. Deltakelse er gratis, men krever påmelding.
Himmelen i hverdagen
Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.
Vellykket møte om Haakon Nyhuus
NBBS arrangerte åpen 150-års fødselsdagsfeiring for bibliotekpioneren Haakon Nyhuus 29. november på, og i samarbeid med, Grünerløkka filial av Deichmanske bibliotek I Oslo.
Over 60 frammøtte og gode og korte foredrag sørget for et svært vellykket møte.
På bildet til høyre Haakon Nyhuus – øverst til venstre Unni Knutsen, og videre med klokka: Bredo Berntsen, Kjartan Vevle og Øivin Frisvold, som sammen med Berit Ch. Nielsen holdt korte taler om forskjellige sider ved den allsidige ex-bohêmen fra Trysil. Sophie Barth fra Grünerløkka filial ledet møtet, og viste rundt i det flotte biblioteket, bygget i Nyhuus’ ånd i 1914.
Bilder satt i system
Olaus Magnus’ Carta Marina (1539) og Historien om de nordiske folkene (1555) vs. Underwood & Underwood Travel System (1907).
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent og gratis seminar i serien «Bilder som kilder», mandag 5. desember kl. 14–16. Det sentrale spørsmålet er hvordan bilder skapes, gjenbrukes og forstås i ulike kunnskapssystemer, som geografiske kart og bøker.
– Hvordan skapes, gjenbrukes og forstås bilder brukt i ulike kunnskapssystemer som geografiske kart og bøker?
Norrøn filolog Jens Eike Schnall ser på hvordan tresnittene av hval i Olaus Magnus’ kart og bokverk er hentet opp av tidens billedreservoar, og brukes og formes i møtet mellom norrøne og europeiske kunnskapsfelt.
– Etnolog og forskningsbibliotekar Jens Petter Kollhøj diskuterer det retoriske samspillet mellom stereofotografier, tekster og kart i Underwoods verk om Norge, og inkluderer et blikk på Olaus Magnus. Hvorfor forsvant hvalene?
Et kulelyn i biblioteket – Haakon Nyhuus i 150 år
Deichmanske bibliotek, Grünerløkka og NBBS arrangerer fødselsdagsfeiring for bibliotekmannen Haakon Nyhuus i forbindelse med hans 150-årsdag, tirsdag 29. november kl. 19 i Grünerløkka bibliotek.
Han var mangeårig leder for Deichmanske bibliotek i Oslo, som han moderniserte i tråd med amerikanske og britiske modeller. Han hadde stor betydning for norsk bibliotekvesen.
Programmet er satt sammen av fem korte innlegg om Nyhuus og med omvisning v/filiallederen Kenneth Korstad. Han orienterer om planene for ombygging/rehabilitering av det som var Norges første folkebibliotekbygg.
Bygdegutt, bohem og bibliotekar v/ Øivind Frisvold. Med Haakon Nyhuus fra Trysil til Kristiania og Chicago.
Revolutionen i Kristiania v/Berit Ch. Nielsen. Hva skjedde først og i de gamle bygninger, «kurven», utlånsstasjoner og frem til Norges første folkebibliotekbygning på Grünerløkka.
Amerikansk biblioteknikk v/Unni Knutsen. Nytt i Norge: (Ordboks-)kataloger, Dewey osv.
Hele Norge skal med v/Kjartan Vevle. «– og bøkene skulle stå som konstabler på rekke og rad fra sør til nord.» Amerikansk taylorisme ble en norsk «biblioteksentral».
Et praktisk og nasjonalt leksikon v/Bredo Berntsen. Nyhuus som hovedredaktør for «Illustreret norsk konversationsleksikon».
Omvisning v/Kenneth Korstad.
NOLUG (Norsk Online brukergruppe) har også deltatt i programsamarbeidet.
VELKOMMEN!
.
Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver
De to siste tiårene av 1800-tallet utviklet de grafiske fagene seg raskt både teknisk og estetisk. For å lære av hverandre ble det startet flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver, bl.a. den britiske Printers’ International Specimens Exchange og det tyske Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Norske boktrykkerier og deres settere og trykkere deltok ivrig, og enkelte norske trykkerier var fullt på høyde med det beste fra utlandet. Ved århundreskiftet opphørte disse bytteordningene – de var blitt overflødiggjort av utviklingen av reproduksjonsteknikkene. Nettstedet Typografi i Norge har kartlagt de norske bidragene. Avbildet er Christiania-boktrykkeriet W. C. Fabritius & Sønners bidrag i Printers’ International Specimens Exchange 1887.
Gunnerus.no: ny nettjeneste fra NTNU
Mandag 3. oktober lanserte NTNU Universitetsbiblioteket nettstedet Gunnerus.no, der deler av bibliotekets spesialsamlinger er digitalisert.
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene i Gunnerus.no er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang» er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.
Antikvarisk bokmesse i Oslo
Norsk antikvarbokhandlerforening arrangerer bokmesse 7.-9. oktober 2016 på Litteraturhuset i Oslo.
Kom og opplev hva et antikvariat kan tilby av bøker, karter og prospekter med mer fra flere århundrer. Åpningstider: Fredag 16.00–20.00. Lørdag: 11.00–18.00. Søndag: 12.00–15.00. Gratis adgang.
Årsmøte og faglig møte 11. oktober
NBBS avholder årsmøte med etterfølgende temamøte tirsdag 11. oktober kl. 17:00 på/i Oslo katedralskole, Christiania Kathedralskoles Bibliothek, Ullevålsveien 31.
Etter årsmøtet presenterer Ernst H. Bjerke, samlingsforvalteren ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek, CKB og viser rundt i nyoppussete lokaler. Nytt utstillingsområde, gamle og nye tilskudd til samlingen står på programmet. Dette er et av de virkelig spennende gamle bibliotekene vi har!
Alle interesserte er velkomne til å delta på møtet og bli med i NBBS!
* * *
Oslo katedralskoles gamle bibliotek er Norges eldste bibliotek og største skolebibliotek. Av samlingens henved 50.000 bind er totalt ca. 27.000 titler registrert i nettkatalogen. Samlingen omfatter dokumenter fra ni århundrer, og trykte bøker fra 1400- til 1800-tallet. Selv om vi vet at det har vært en boksamling ved skolen siden middelalderen, kan den bevarte samlingen kun føre sine røtter tilbake til midten av 1600-tallet. Frem til biblioteket fikk faste innkjøpsmidler på 1800-tallet var tilveksten i det vesentlige avhengig av gaver. Biblioteket omfatter derfor flere mer eller mindre fullstendige privatbiblioteker fra 17- og 1800-tallet. Blant giverne kan nevnes Christen Staphensøn Bang, Jacob Rasch, Grev Christian Rantzau, Bernt Anker, Herman Colbjørnsen, M. R. Flor, Jakob Løkke og Oskar Garstein. Samlingen brukes aktivt i undervisningen, og er tilgjengelig for forskere og andre interesserte etter avtale. Vi tillater ikke utlån, men kan stille lesesalsplass til disposisjon.
https://www.facebook.com/skolebiblioteket
http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/oslo/default.aspx?Unit=70241&db=oslo-vgs
The Printed and the Built
The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe, et prosjekt i regi av OCCAS (The Oslo Centre for Critical Architecture), studerer forholdet mellom bygningskunsten og trykkekunsten på 1800- og tidlig 1900-tall. Nye medier vokste på den tida fram, og endret måten arkitektur ble diskutert. Sentralt i prosjektet står den nye illustrerte pressen, representert i Norge av bl.a. Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad. Prosjektet startet i 2013. Dets nettside og blogg gir et rikholdig bilde av arbeidet.
Norske institusjoner med eldre bøker
NBBS har nå utarbeidet en foreløpig oversikt over norske institusjoner med eldre bøker (før 1800). Vi vet at også andre, f.eks. museer, har slike slike samlinger som det vil være nyttig å inkludere i en slik oversikt. Vi håper på tilbakemeldinger slik at denne oversikten kan forbedres.
Enkle bindbeskrivelser i kataloger
Det kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.
Matros-dagbok fra 1710-14 blir bok
Haugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.
Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.
Et utvalg norske 1700-talls trykk
Ved Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 24. mai 2016 var det utstilt en rekke eksempler på norske trykk fra 1700-tallet. Disse var trykt i Christiania, i Bergen og i Trondheim – samt i København, i dette siste tilfelle trykk av norske forfattere. Det var også en egen avdeling for norsk topografisk litteratur, som var en viktig kategori på 1700-tallet da man skulle kartlegge landets ressurser.
Øivind Berg har utarbeidet en interessant illustrert og annotert katalog over de utstilte objektene.
Til venstre et av dem: Oplag af vor priisværdige Skribent Hr. Conferentsraad Suhms kostbare Skrift til Kongen, med et kort Echo fra de Norske Fielde, udraabt gennem de Bergenske Bierge, trykt av H. Dedechen i Bergen 1772.