Nordisk bibelmuseum i Oslo arrangerer foredrag torsdag 29. august kl.18 med bibelsamler Pål Espen Tørisen. Han vil fortelle oss den spennende historien om en av verdens viktigste bibelutgaver og humanismens superstjerne som skapte den.
Hva var bakgrunnen for det første trykte greske Nye testamentet? Hvem var mannen bak, og hvorfor gjorde han det? Hva kjennetegnet Erasmus’ bibelutgave og hvilken betydning fikk den?
Spørsmålene besvares i foredraget hvor man får et innblikk i transformasjonen fra det første trykte greske Nye testamentet til de første oversettelsene til moderne språk – og hvordan dette påvirket historiens gang.
Sommerlig bokhistorie
Oslo havn 1798 og Tidvis står bak arrangementet Om bøker og biblioteker i opplysningstidens Christiania, ved Ernst Bjerke, samlingsforvalter ved Stiftelsen Oslo katedralskole, torsdag 8. august kl. 15:30–16:00. Åstedet er Kirkeristen i Oslo.
Tidvis er et selskap som driver med forskjellige typer digital historieformidling, Oslo havn 1798 er ett av deres prosjekter. De har bygget en virtuell modell av kvartalene nederst i kvadraturen slik de så ut dette året. I denne modellen kan man vandre rundt som i et dataspill og til og med kikke inn i et og annet hus.
Se også Facebook.
Brevarium Nidrosienses materialitet
I år feires 500-årsjubileet for Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense. Dette er de to første bøkene som ble trykt for bruk i Norge, riktignok i København og i Paris.
Ved 400-årsjubileet, for hundre år siden, skrev kirkehistorikeren Oluf Kolsrud en artikkel for Kristiania-typografenes årbok Norsk boktrykk kalender om breviariets materialitet: om bokas framstilling, dens paginering (eller rettere sagt foliering), dens typer, dens initialer og tresnitt. En sjelden men interessant innfallsvinkel. På nettstedet Typografi i Norge er artikkelen nå transkribert fra gotisk skrift til antikva.
Bibler under Christian IV
Nordisk bibelmuseum i Oslo åpner tirsdag 18. juni en ny spesialutstilling: «Viktige bibelutgivelser under Christian IV’s regjeringstid».
Utstillingen åpner kl.12 og det vil være en presentasjon av de forskjellige biblene.
Man kan blant annet få se den første dansk/norske bibel oversatt fra gresk og hebraisk utgitt i 1607, Christian IVs foliobibel med originalinnbinding fra 1633 og Christian IVs «reisebibel» fra 1647.
Utstillingen varer kun til 7. juli. Nordisk bibelmuseum ligger i Nedre Slottsgate 4c.
Bokhistorisk feiring i Nidarosdomen
I forbindelse med 500-årsjubileet for de første bøkene trykt for Norge, står NTNU, Den norske kirke og Den katolske kirke bak et stemningsfullt arrangement i Nidarosdomen i Trondheim 6. juni.
NTNU Gunnerusbiblioteket som eier tre eksemplarer av Missale Nidrosiense, vil bruke Nidarosdomen som ramme for å formidle bokverkets historie. Bøkenes historie belyses gjennom to korte foredrag/samtaler. I tillegg vil koret Schola Sanctae Sunnivae synge fra liturgien i Missale. NTNU Gunnerusbiblioteket stiller ut et av sine Missale-eksemplarer, og etter at det formelle programmet er avsluttet, får publikum anledning til å se nærmere på boka.
Les mer på Facebook. Om jubileet for bokens 500 år i Norge her.
Torsdag 6. juni kl. 19:00. Gratis adgang.
Skrivematerialer og segl
Nordisk bibelmuseum har publisert to artikkelserier som er av interesse for bokhistorisk interesserte.
Den ene av disse er om skrivematerialene papyrus, pergament, velin og palimpsest – den andre om segl i Bibelen.
Nordisk bibelmuseum i Nedre Slottsgate i Oslo er med sin store samling historiske og moderne bibler vel verdt et besøk.
Norsk papirhistorie
Nordisk papirhistorisk forening arrangerer åpent årsseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der tre kapitler i norsk papirhistorie behandles.
Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760.
Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter.
Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» – en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 7. juni 2019 kl. 09:30-12:00.
Offentlighet og ytringsfrihet 1815-1900
Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 arrangerer en to-dagers avslutningskonferanse 11.–12. juni 2019 i Oslo.
En del av forskningsresultatene er samlet i antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag. Boka vil lanseres på konferansen.
Forskningsprosjektet har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.
Bokhistorisk seminar om året 1519
Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.
Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.
Farvel til Hammersborg
NBBS arrangerer omvisning for medlemmene i Deichmanskes hovedbibliotek på Hammersborg 8. mai.
Deichmanske bibliotek får nytt Hovedbibliotek klart for innflytting 2020, og da kan det passe å si farvel til det gamle bygget som åpnet dørene i 1933.
Vi møter opp i vestibylen i 1. etasje onsdag 8. mai kl.17.30. Der blir vi hentet av Olav Kapperud som skal vises oss rundt fra kjeller til loft, i magasiner, arbeidsrom m.m.
For vertskapets skyld er det ønskelig med en oversikt over hvor mange vi blir. Meld derfor din deltakelse til Berit Ch. Nielsen.
Samleren Helge Væringsaasen
Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.
Dei visuelle sidene ved boka
Nasjonalbiblioteket arrangerer i samband med feiringa av den norske bokas 500 år eit seminar 7. mai, som set fokus på den fysiske, kunstnariske utforminga til boka. Kva for salsstrategiar og estetiske avgjersler ligg bak omslagsdesign, plakatar og handverk i praksis?
Til seminaret kjem illustratør Trond Bredesen, bokbindar Lise Bøthun, professor i design og bokillustrasjon, Hilde Kramer, seniorrådgjevar i NORLA, Oliver Møystad, forleggjar i Magikon forlag, Svein Størksen, og forfattar Einar Økland. Frå Nasjonalbiblioteket kjem forskingsbibliotekarane Anne Kristin Lande og Martina Gaux, konservator Nina Hesselberg-Wang og seksjonsleiar Arthur Tennøe.
Nasjonalbiblioteket tirsdag 7. mai kl. 09:30–16:00.
Boken i Norge 500 år
Jubileumssiden i forbindelse med årets markering av de første norske trykte bøkene er nå klar på internett.
Nettstedet vil utvikles gjennom jubileumsåret. Foreløpig finner man her omtaler av og lenker til de to bøkene som ble bestilt trykt fra Norge i 1519: Brevarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, trykt i henholdsvis Paris og København. Dessuten finner man en omtale av den første boka trykt i Norge, almanakken for 1644.
Illustrasjonen viser en vignett i Missale Nidrosiense.
Ikke bare bøker
Tidsskrifter har hatt stor betydning for utviklingen av litteraturen. Men hittil har det vært liten interesse for dette samspillet.
ILOS ved UiO og forskningsprosjektet LitCit arrangerer foredrag ved Gustav Frank om hvordan tidsskrifter og litteraturen har påvirket hverandre historisk, slik at vi ikke kan sette likhetstegn mellom «litteratur» og «bøker».
Nasjonalbiblioteket, mandag 25. mars kl. 15.00-17.00. Forelesningen holdes på engelsk.
De eldste bibler
Nordisk bibelmuseum åpner 28. februar en temautstilling med tittelen «De eldste bibler».
Ved åpningen av utstillingen holder Pål-Espen Tørisen foredraget «De fem store kodeksbiblene» i museet.
Torsdag 28. februar kl. 18-19 i Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c i Oslo.