Ivar Tangen Stensrud forsvarte 20. juni 2018 sin doktoravhandling The magazine and the city : architecture, urban life and the illustrated press in nineteenth-century Christiania ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo.
Ved å undersøke de to illustrerte bladene Skilling-Magazin (1835–1891) og Illustreret Nyhedsblad (1851–1866), ser avhandlingen på forholdet mellom by og tidsskrift fra to innfallsvinkler: «investigating the magazine in the city and the city in the magazine.»
1800-tallets illustrerte presse ble produsert, distribuert og lest i byen, og dets redaktører, medarbeidere, xylografer og trykkere bidro sammen til utviklingen av en urban kultur. Samtidig bidro bladenes tekst og bilder til å forme det urbane miljøet og kulturen.
Den rikt illustrerte avhandlingen kan lastes ned fra nettet.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Gerhard Munthe – eventyrlig design
Nasjonalmuseet arrangerer i sommer utstillingen «Gerhard Munthe – eventyrlig design». Gerhard Munthe var en av Norges første designere, aktiv blant annet innen bokkunsten.
Utstillingen vier også denne viktige siden av hans arbeid plass. Vi får se bl.a. Snorre (1899) med noen av hans mange vignetter til denne, Draumkvæde (1904) og noen av de originale illustrasjonene, pluss en del bokbind og ex libriser fra hans hånd. Samtidig med utstillingen utgis Jan Kokkins flotte bok Gerhard Munthe – en norsk designpioner.
(Illustrasjonen over er hentet fra Snorre.)
Utstillingen er i Nasjonalgalleriet i Oslo og varer til 2. september.
Verdifullt munkeskrift nå digitalisert
Et viktig munkeskrift med teologisk innhold fra slutten av 1100-tallet, tilhørende Helge Væringsaasens samling på Glomdalsmuseet, er nå blitt gjort tilgjengelig digitalt.
Dette er det eldste håndskriftet i kulturpersonligheten Helge Væringsaasens samling. Det er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096–1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090–1153), og er på hele 120 sider. Skrift og farger er godt bevart, men de første sidene mangler.
Nå har Glomdalsmuseet fått hjelp til å digitalisere manuskriptet av Riksarkivet, og det blir dermed tilgjengelig også for internasjonale forskningsmiljøer. Det ble for øvrig rundt 1970 undersøkt av Lilli Gjerløw, som publiserte artikkelen «A Twelfth-Century Victorine or Cistercian Manuscript in the Library of Elverum» i Revue Bénédictine, 1972, nr. 3-4, s. 313-338.
Med bakgrunn i en rik skogeierfamilie på Elverum samlet Helge Væringsaasen (1836–1917) bøker, småtrykk, kart, noter, skillingstrykk, tegninger, kunst og gjenstander fra store deler av verden. Han var også engasjert politisk og sosialt i datidas viktige saker. Boksamlingen ble ved hans død gitt Elverum kommune, og forvaltes i dag av Glomdalsmuseet.
Biblis för bokvänner
Blant alt det som nordmenn kan misunne svenskene, er et bokhistorisk tidsskrift. Men tidsskriftet er av interesse også for norske bokvenner, og fortjener å bli lest.
Biblis blir utgitt av Föreningen Biblis, en ideell forening for bokhistorie, bibliografi, forlags- og bokhandelhistorie, bokhåndverk og «samlande». Foreningen er også venneforeningen for Kungliga biblioteket, Sveriges nasjonalbibliotek.
Blant innholdet i den helt ferske utgaven, nr. 81, kan nevnes artikler om avistrykk i den svenske karibiske kolonien Saint Barthélemy 1804-1828, og om formgivningsarbeidet i forlaget Cavefors på 1970-tallet. I nr. 80 merket vi oss Magdalena Grams artikkel om Edvard Munchs illlustrering for August Strindberg som særlig interessant.
Biblis bringer også korte nyheter fra den norske bokverdenen. Disse blir formidlet av NBBS.
Med noen nummers forsinkelse kan man lese tidsskrift digitalt på biblis.se. Abonnement på papirutgaven og derunder medlemskap i foreningen skjer ved kontakt med gunilla.eldebro@kb.se
Naturvitenskap i offentligheten
Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, utgitt i i fjor, er en givende utgivelse for bokhistorisk interesserte.
Boka undersøker bøker, tidsskrifter, aviser og reklametekster som kan fortelle om naturvitenskapens plass i skolen, helsevesenet, litteraturen og andre offentligheter fra midten av 1600-tallet og fram til i dag. Den er den første av sitt slag, og stiller spørsmål som kan belyse hvordan naturvitenskapens utvikling har formet samfunnet vårt. Og den spenner vidt: Fra slottspresten Escholts bok om jordskjelv fra 1657 via biskop Gunnerus’ skrifter på 1700-tallet, 1800-tallets lesebøker og 1900-tallets seksualopplysning til medisinsk fagformidling på 2000-tallet.
Det er publisert en anmeldelse av boka blant «Lesetips» på våre sider.
Nasjonsbygging, forlagsvirksomhet og lesere 1850–1925
Tittelen over er tema for Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar torsdag 24. mai 2018, og byr på interessante foredrag.
Hvilken rolle spilte skandinavismen for norske forfattere og det norske bokmarkedet? Hvilke følger fikk det at det som ble den norske nasjonallitteraturen, ble skapt i et dansk-norsk språk i et felles dansk-norsk bokmarked? Og hvordan skal vi forstå det såkalte hjemkjøpet av «de fire store» fra danske Gyldendal i 1925? Seminaret vil også handle om forlagsbindets gjennombrudd i Norge og i Sverige, og om folkeskole, lesekunnskaper og behov for bøker til folkeopplysning, læring og underholdning sett i norsk og svensk perspektiv.
Foredragsholdere er Kristina Lundblad, Einar Økland, Kamilla Aslaksen, Tor Ivar Hansen, Narve Fulsås, Jon Haarberg, Henrik Edgren, Merethe Roos og Anne Kristin Lande.
Seminaret varer fra kl. 09.00-15.30. Se programmet og lenke for påmelding på NBs hjemmesider.
BOKBINDKUNST & DEKORERT PAPIR
Dagen etter, 25. mai, arrangerer Nasjonalbiblioteket en bokhistorisk workshop om bokbindkunsten, som vil se nærmere på både bokbindbeskrivelse, norsk bokkunst og dekorert papir gjennom 500 år.
Workshopen varer en halv dag og krever påmelding på NBs sider.
Illustrert ordbok for boksamlere
Antikvariat Bryggen har på sitt nettsted publisert en svært instruktiv, illustrert «ordbok» som hjelper oss fram til et felles faglig terminologi for beskrivelsen av bøker.
Antikvariatet kaller det selv «en komprimert & illustrert ordbok for boksamlere».
Mange bokinteresserte vil ha glede av denne oversikten. Her får man forklart og vist detaljer ved innbinding, ulike typer snitt, bindtyper, omslagstyper og til slutt formatbetegnelsene (kvart, oktav osv.) som man påtreffer i forskjellige sammenhenger.
Vår religiøse bokkultur 1400-1700
Nasjonalbiblioteket har utgitt «Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: tekst, visualitet og materialitet» som nr. 11 i sin skriftserie Nota Bene.
Blant flere artikler merker man seg Øystein Rians «Reformasjon i Danmark-Norge 1500-1700: maktpolitikk og sensur», som påpeker det svært strenge regimet som religiøs utøvelse var underlagt i dobbeltmonarkiet. Den påfølgende «Geistliges bokkultur 1650-1750: mangfold eller restriksjon?» av Gina Dahl modifiserer Rian noe, ved å undersøke boksamlingene til de geistlige i perioden.
Boka inneholder seks andre interessante artikler.
Boka er redigert av Bente Lavold og John Ødemark. 294 sider, kr 199,-.
Gunnerus-jubileum for 250 og 300 år
NTNU Gunnerusbiblioteket feiret 26. februar 300-årsdagen til biskop Johan Ernst Gunnerus. I år fyller dessuten biblioteket som hans navn er knyttet til 250 år.
Christiania-fødte Gunnerus var et høyt utdannet opplysningsmenneske, som i 1758 ble utnevnt som biskop i Trondheim. Her vokste det fram et unikt intellektuelt miljø. Sammen med etatsråd Peter Fredrik Suhm og rektor Gerhard Schøning dannet han Det Trondhjemske Selskab, seinere Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Dets bibliotek ble Gunnerusbiblioteket, som har en rik samling av bøker, mange av dem i dag digitalisert. DKNVS gjorde Trondheim til en lærdomsby.
NRK Midtnytt hadde 26. februar et TV-innslag fra jubileet. Universitetsavisa (UA) har publisert en lengre artikkel om biblioteket i tilknytning til jubileet.
Brødrene Classens vei fra Christiania til København
I 1796 ble en av Danmarks største private boksamlinger på 20.000 bind gjort tilgjengelig for offentligheten i København.
De norskfødte brødrene Johan Fredrik og Peter Hersleb Classen var blant Danmark-Norges mest fremstående handelsmenn på 1700-tallet. Boksamlingen – Bibliotheca Classeniana – speilet også interessen for Norge.
På Nasjonalbiblioteket i Oslo får man 27. februar kl. 18 høre mer om denne historien. Den danske historikeren John Erichsen har skrevet biografi om brødrene, og forteller nå om opplysningstidens ledende borgerskap og deres veier til makt og rikdom. Lars Roede, forfatter av blant annet Historisk atlas over Oslo, innleder før foredraget.
FRÅ NORRØN TIL NY TID
Samme dag, samme sted kl. 13–15.30 avholdes et seminar under denne tittelen, som også er av interesse for lesere av dette nettstedet:
Tre forskere ser nærmere på norrønt materiale fra Nasjonalbibliotekets samlingar. Elise Kleivane tek for seg Noregs eldste bok, der runer og latinske bokstavar blir brukte om kvarandre. Anna C. Horn fylgjer Magnus Lagabøtes landslov under ulike makthavarar, og Karoline Kjesrud ser på bruken av det norrøne som symbol i vår tid.
Norske antikvariaters historie
«Mens bøkene venter på nye eiere, er det antikvariatene som tar vare på dem», står det bak på omslaget til den ferske jubileumsberetningen til Norsk antikvarbokhandlerforening.
Vi er mange som takker antikvariatene for dette viktige arbeidet!
Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, har skrevet Med gamle bøker mot en ny tid, om antikvarbokhandlerorganisasjonen som startet i 1942 og i dag har ca. 20 medlemmer, og som spiller en så viktig rolle for oss bokglade. Boka inneholder også bidrag fra Cato Schiøtz, Trond Berg Eriksen og Jens K. Haugfos.
Vi gratulerer Norsk antikvarbokhandlerforening med deres 75 år og med en flott jubileumsbok.
Leder av NBBS, Berit Ch. Nielsen har skrevet en bokmelding om Med gamle bøker mot en ny tid, under menyen Lesetips på våre nettsider.
Unike bilder av et norsk boktrykkeri
Til feiringen av sitt 50-års jubileum i 1879 utga Det Steenske Bogtrykkeri i Christiania et xylografisk trykk med ni bilder fra firmaets avdelinger. Først nylig er ettertida blitt kjent med denne sjeldne og svært interessante dokumentasjonen av forholdene i Norges største boktrykkeri.
Med utgangspunkt i denne unike billedserien presenterte Torbjørn Eng i januar 2018 Det Steenske Bogtrykkeri og tidas teknologi i et foredrag i NBBS. Foredraget er nå bearbeidet til en artikkel på nettstedet Typografi i Norge.
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2018
For fjerde år på rad arrangerer Nasjonalbiblioteket også i 2018 et bokhistorisk seminar.
Temaene i år er (løst formulert) forlagsbind, norsk-svensk-danske spenninger og lærebøker/folkeopplysning.
Datoen for seminaret er 24. mai. Dagen etter vil det, som i fjor, arrangeres en workshop. Den vil i år omhandle historisk, dekorert papir (brokadepapir, marmorert papir m.v.). Målet er å undervise publikum om fremstillingsmetoder, bruk og terminologi, for å gi dem et grunnlag for identifisering og datering av dekorert papir.
Nytt syn på Norges første boktrykker
Hvem har æren for at boktrykkeren Tyge Nielssøn reiste fra København til Christiania i 1643 for å etablere Norges første boktrykkeri?
Svaret på dette spørsmålet har hittil vært Romedal-presten Christen Staphensøn Bang. Han trengte en boktrykker i nærheten for å få utgitt sine religiøse skrifter.
Nå har Ernst Bjerke, samlingsforvalter for Oslo katedralskoles gamle bibliotek, publisert en artikkel i siste utgave av Fund og Forskning (tidsskriftet til Det kongelige bibliotek i København), som har en ny og annen innfallsvinkel til dette spørsmålet. Artikkelen heter «Et dansk-norsk provinstrykkeri – nye perspektiver på opprettelsen av det første boktrykkeri i Norge.»
Som man kan se av Bjerkes Facebook-melding om publiseringen av sin artikkel, skriver han i innledningen at «det var i første rekke statsmakten – ikke en privatmann – som la til rette for opprettelsen». Vi ser fram til å lese resten av artikkelen!.
Den fantasifulle illustrasjonen av Tyge over er hentet fra en artikkel om Norges første boktrykker, opprinnelig utgitt i 1943, gjenpublisert på Typografi i Norge.
Støtte til forskning på skillingsviser
Litteraturviter Siv Gøril Brandtzæg har fått åtte millioner kroner over en treårs periode for å forske på skillingsvisene i Norge.
– Skillingsvisene er en forsømt del av vår kulturarv, og disse bør vi hente fram. Det har overhodet ikke blitt forsket på skillingsviser i Norge. Sjangeren har blitt forbigått i litteraturhistorien og av bibliotekene som forvalter kulturarven. Det finnes nesten 30.000 skillingsviser i arkiver i Norge, men de har blitt gjemt bort i arkivbokser, og materialet har derfor vært utilgjengelig for forskere og allmennheten, forteller Siv Gøril Brandtzæg til universitetsavisa.no.
Hun vil starte med Gunnerusbibliotekets samling i Trondheim. En viktig del av prosjektet er å digitalisere tekstene for almennheten, gjerne sammen med lyd som vil vise hvordan de lød i sin tid.