Dansk Bibliotekshistorie er det første samlede verk om de danske bibliotekers historie fra middelalderens klosterbiblioteker til nåtidens digitalisering. Verket er utgitt av Aarhus Universitetsforlag i 2021 i to bind: det første med undertittelen Biblioteker for de få, det andre med undertittelen Biblioteker for alle.
Dansk Bibliotekhistorisk Selskab skriver i en omtale av utgivelsen:
I begyndelsen var biblioteker for adelige og lærde. I 1800-tallet voksede nye befolkningsgrupper frem med små almuebogsamlinger, læseforeninger og lejebiblioteker. Omkring 1900 opstod bogsamlingsbevægelsen, hvor især mange lærere var aktive for at skabe biblioteker på landet og i købstæderne. Bevægelsen førte frem til den første bibliotekslov i 1920 med en vision om folkebiblioteker for alle og professionalisering af udviklingen. Med uddannelsernes vækst har også de faglige og videnskabelige biblioteker åbnet sig for en bredere offentlighed. I dag er bibliotekerne for alle.

Tidsskriftet Kringsjaa er blitt tillagt stor betydning for utviklingen av norsk bibliotekvesen etter amerikanske modeller.
Fra starten i 1893 til 1898 var Kringsjaa redigerte av den hjemvendte norskamerikaneren Hans Tambs Lyche. Han har lenge blitt sett på som en sentral aktør i bibliotekhistorien vår fordi tidsskriftet introduserte nye idéer om bibliotekvirksomhet til bladets norske lesere på slutten av 1800-tallet.
Fredrik Wold Kolnes har i sin ferske mastergradsoppgave i historie ved Norges arktiske universitet gjennomført den første systematiske studien av tidsskriftet i en bibliotekhistorisk sammenheng. Den både utdyper og utfordrer flere aspekter ved de tradisjonelle fremstillingene.
Mastergradsoppgaven Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket. Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898 er publisert på vitenarkivet Munin.

Amerikanske biblioteker på 1800-tallet har hatt en sterk innflytelse på norsk bibliotekutvikling.
Den tysk/kontinentale bibliotektradisjonen med lukkede magasiner: lærdomsbiblioteket, ble forlatt da norsk folkebibliotekvesen ble utbygd med åpne samlinger, som i USA. Bibliotekarutdanning, bibliotekfaglige tidsskrifter, Deweys desimalklassifikasjonssystem, samordning av innkjøp, innbinding, katalogisering og klassifikasjon – ble innført bl.a. av nordmenn som hadde arbeidet i amerikansk bibliotekvesen. Etter hvert ble også fagbibliotekenes samlinger lettere tilgjengelige for brukerne, i tråd med den amerikanske tradisjonen.
Dette er noe av den norske bibliotekhistorien som Johan Henden beskrev i sin prøveforelesning til doktorgraden i historie 2017. Tittelen er Historiske hovudretningar i det norske bibliotekfeltet, og han trekker linjene helt fram til vår tid.
Tidsskriftet Bok og bibliotek publiserte denne interessante framstillingen av norsk bibliotekhistorie i nr. 2, 2020, og vi takker for tillatelsen til å publisere den på våre sider.

Søndagsskoler for unge arbeidere er et lite kjent skoleslag. Et eksempel er Arendal verdslige søndagsskole for voksne menn, som ble startet i 1835, og som også hadde sitt eget bibliotek.
Biblioteket ble opprettet i 1848 med den begrunnelse at søndagselevene – håndverkerlærlinger og tjenestedrenger – ikke kunne bruke byens offentlige bibliotek, som holdt stengt søndager.
Elisabeth Tallaksen Rafste har skrevet en artikkel om boksamlingen ved denne skolen i Arendal historielags årbok Sånn var det nr. 24, 2018. Vi takker historielaget og forfatteren for tillatelsen til å publisere denne interessante historien også på våre nettsider.

Først flyttesjau, blant annet seks trailere med norske tidsskrifter sendt nordover til Nasjonalbiblioteket i Rana, et barnetog i januar der 1000 skoleelever sammen flyttet 7000 barnebøker ned til Bjørvika.
Skuddårshelgen, 29/2–1/3, stort loppemarked for å tømme det gamle Hovedbiblioteket for bøker, tidsskrifter og annet materiale som ikke skal med til nye Deichman. I løpet av de to dagene kom ca. 4000 interesserte, folk i alle aldre, for å se, kjøpe, lese, prate, si adjø. Lørdag ble køen så lang at den gikk helt opp og nesten forbi Trefoldighetskirken. Her gjaldt å sikre seg skatter blant tidsskrifter, bøker og musikalier, og mange platefans og vinylelskere fant seg godbiter.
Søndag var en litt roligere dag, med mange tomme hyller, og lettere å observere hvem som var på skattejakt. Morsomt å se barnefamiliene, der noen også fant tid til en kosestund: Far i stor lenestol, et barn på hvert kne, bunker av bøker rundt stolen, alle tre konsentrert rundt eventyrboka…
Takk for følget! Litt vemodig å si adjø til gamle Deichmanske, halvferdig som det står der. Stusselig at Byrådet i Oslo insisterer på å leie ut store deler av det nye. Gi oss det hele!
Av Berit Ch. Nielsen, foto: Liv Olsen

Gerhard Munthes manuskript til en norsk bibliotekhistorie er nå publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Som pensjonist arbeidet Munthe (1919–1997) med en bred historisk oversikt over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet var ikke helt avsluttet før han gikk bort, men et eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlaget for utgivelsen. Den ligger på internett under bokselskap.no, og inngår i Nasjonalbibliotekets NB tema.
Manuskriptet er et viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie, og kan være et grunnlag for videre forskning på et felt med mange hvite flekker, skriver forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i forordet. Forordet inneholder også Gerhard Munthes rikholdige biografi.
Faksimiler av manuskriptet er også tilgjengelig.

Historiker Johan Henden holder 4. februar foredrag om riksbibliotekar Gerhard Munthes manuskript om norsk bibliotekhistorie, som nå blir publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblioteket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien. Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».
Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. februar kl. 13–15. Gratis adgang.
Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.

NBBS arrangerer omvisning for medlemmene i Deichmanskes hovedbibliotek på Hammersborg 8. mai.
Deichmanske bibliotek får nytt Hovedbibliotek klart for innflytting 2020, og da kan det passe å si farvel til det gamle bygget som åpnet dørene i 1933.
Vi møter opp i vestibylen i 1. etasje onsdag 8. mai kl.17.30. Der blir vi hentet av Olav Kapperud som skal vises oss rundt fra kjeller til loft, i magasiner, arbeidsrom m.m.
For vertskapets skyld er det ønskelig med en oversikt over hvor mange vi blir. Meld derfor din deltakelse til Berit Ch. Nielsen.