Dette er en svært interessant og underholdende bok om en boksamler som følger historien til en italiensk 500 år gammel bok han har kjøpt til kupp-pris, samtidig som forfatteren tar oss inn i bibliofilenes verden.
Paleontolog Jørn H. Hurum presenterte Borgias forbudte bok : Steingale samlere og pillråtne paver (Cappelen Damm, 2020) på Nasjonalbiblioteket 6. oktober.
Camillo Leonardis Speculum Lapidum, trykt i Venezia 1503, er en av mange sjeldne bøker om stein i Hurums bibliotek. Via denne og de etterfølgende utgavene av Speculum leder Hurum leseren gjennom et stort persongalleri og et komplisert politisk landskap ved byen Pesaro, fram til den franske revolusjon, selvsagt også inn i geologien og naturvitenskapen – og ikke minst i bokas, antikvariatenes og boksamlernes verden. Anbefales! (Bildet viser Speculum foran, med Hurums bok bak.)
Einar Øklands trykksaker digitalisert
Webredaktøren har gått glipp av noe, for dette har nok ligget på nettet et par år: 1060 objekter fra kulturpersonligheten Einar Øklands samling av populærkultur, barnekultur, bruksgrafikk og trivialkunst er digitalisert av Bergen offentlige bibliotek under tittelen Øklands trykksaker.
Materialet omfatter bokmerker, brevmerker, ekslibriser, festtelegrammer, glansbilder, illustrerte notetrykk, norvegiana, pakkelappar, samlekort og utklippsbøker.
Her er det skriftlige intervjuer med Einar Økland om de forskjellige materialtypene. Her er det videoalbum, der Einar Økland viser fram objektene og presenterer dem muntlig. Her er det et essay om Einar Økland, skrevet av datteren Siri Økland. Objektene vises på foto- og videodelingsjenesten Flickr.
Denne sida gir god oversikt over tilbudet, for den som vil dykke ned i dette verdifulle materialet.
Grafisk produksjon med bly
Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros, et arbeidende museum med utstyr basert på gammel sats- og trykketeknikk, hadde 9.-11. september sin halvårlige dugnad.
Den årlige firesiders avisa ble også denne gang satt og trykt på de 70 år gamle maskinene. Museet er vel verdt å støtte (med et medlemskap i Venneforeningen) og å besøke når det er full produksjon (neste mulighet er lørdag 20. mars 2021, såfremt coronarestriksjonene blir lempet på).
I mellomtida kan man glede seg over en video fra årets produksjon, som viser setting av brødsats på linjestøpemaskinene Linotype og Intertype, setting av overskrifter på en Ludlow tittelsetter, ombrekking av sidene, tilpassing av polymerklisjeer av bildene, og til slutt trykking på en Nebiolo sylinderpresse.
«Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie»
NBBS utga i 2019 jubileumsantologien Bokhistorie. Bibliotekhistorie., der tolv artikler utforsker ukjente, lite kjente og mer kjente sider ved norsk bok- og bibliotekhistorie.
Anders Ericson har på bloggen «Biblioteket tar saka» publisert en innholdsrik anmeldelse av utgivelsen, med tittelen «Utsøkte glimt frå norsk bok- og bibliotekhistorie».
Jubileumsboka er fortsatt til salgs i bokhandelen i Nasjonalbiblioteket i Oslo. Den koster bare kr 100. Om man bestiller den fra NBBS, må det påregnes et påslag for forsendelsen.
Illustrasjonen viser et oppslag fra to av artiklene i den rikt illustrerte boka.
Tidsskriftet Kringsjaa og bibliotekene
Tidsskriftet Kringsjaa er blitt tillagt stor betydning for utviklingen av norsk bibliotekvesen etter amerikanske modeller.
Fra starten i 1893 til 1898 var Kringsjaa redigerte av den hjemvendte norskamerikaneren Hans Tambs Lyche. Han har lenge blitt sett på som en sentral aktør i bibliotekhistorien vår fordi tidsskriftet introduserte nye idéer om bibliotekvirksomhet til bladets norske lesere på slutten av 1800-tallet.
Fredrik Wold Kolnes har i sin ferske mastergradsoppgave i historie ved Norges arktiske universitet gjennomført den første systematiske studien av tidsskriftet i en bibliotekhistorisk sammenheng. Den både utdyper og utfordrer flere aspekter ved de tradisjonelle fremstillingene.
Mastergradsoppgaven Tidsskriftet Kringsjaa og det moderne folkebiblioteket. Bibliotekstoffet i Hans Tambs Lyches redaktørperiode 1893–1898 er publisert på vitenarkivet Munin.
Fra steinbrett til nettbrett
I tilknytning til Nordisk bibelmuseum i Oslo sin temautstilling «Fra steinbrett til nettbrett: bokens utvikling i lys av Bøkenes Bok – Bibelen», vil bibelsamler og forfatter Pål-Espen Tørisen holde et nettbasert foredrag 29. juni kl. 18.
Det heter i omtalen: «Foredraget tar oss med på reisen fra steintavler og skriftruller, til kodekser, trykte bøker og e-bøker. Temautstillingen viser eksempler på milepæler i denne utviklingen. Utstillingen og foredraget hjelper oss til å forstå at det ikke bare er på grunn av innholdet at Bibelen kalles Bøkenes bok, men at det også skyldes Bibelens påvirkning på utvikling av bokformatet.»
Den tekniske løsningen for foredraget er som et webinar på Zoom, og krever påmelding for å få den nødvendige digitale tilgangen. Så vidt vites trengs det ingen installasjon av programvare på PC eller mobiltelefon. Mer informasjon her.
Den grafisk-tekniske forening i Christiania
I de to siste tiåra av 1800-tallet var boktrykkerfaget preget av sterk optimisme.
Det ble avholdt utstillinger og satskonkurranser, organisert bytte av mønsterarbeider, utgitt fagbøker og fagtidsskrifter. Skriftstøperiene leverte en strøm av nye skrifter og ornamenter for å tilfredsstille viktoriatidas ambisjoner om å skape «skjønhedssats».
Det ble også stiftet faglige sammenslutninger for å utvikle fagfolkenes kunnskaper. I Norge fikk man Den grafisk-tekniske forening i Christiania, med mål om å heve nivået på norsk boktrykk. Den hadde et aktivt, men kort liv i åra 1888–1889.
Nettstedet Typografi i Norge har publisert en artikkel om historien til denne foreningen, som hadde bred oppslutning i norsk bokverden, også utenfor fagfolkenes rekker.
Norske biblioteker mellom tysk og amerikansk tradisjon
Amerikanske biblioteker på 1800-tallet har hatt en sterk innflytelse på norsk bibliotekutvikling.
Den tysk/kontinentale bibliotektradisjonen med lukkede magasiner: lærdomsbiblioteket, ble forlatt da norsk folkebibliotekvesen ble utbygd med åpne samlinger, som i USA. Bibliotekarutdanning, bibliotekfaglige tidsskrifter, Deweys desimalklassifikasjonssystem, samordning av innkjøp, innbinding, katalogisering og klassifikasjon – ble innført bl.a. av nordmenn som hadde arbeidet i amerikansk bibliotekvesen. Etter hvert ble også fagbibliotekenes samlinger lettere tilgjengelige for brukerne, i tråd med den amerikanske tradisjonen.
Dette er noe av den norske bibliotekhistorien som Johan Henden beskrev i sin prøveforelesning til doktorgraden i historie 2017. Tittelen er Historiske hovudretningar i det norske bibliotekfeltet, og han trekker linjene helt fram til vår tid.
Tidsskriftet Bok og bibliotek publiserte denne interessante framstillingen av norsk bibliotekhistorie i nr. 2, 2020, og vi takker for tillatelsen til å publisere den på våre sider.
Arendal søndagsskole for voksne menn
Søndagsskoler for unge arbeidere er et lite kjent skoleslag. Et eksempel er Arendal verdslige søndagsskole for voksne menn, som ble startet i 1835, og som også hadde sitt eget bibliotek.
Biblioteket ble opprettet i 1848 med den begrunnelse at søndagselevene – håndverkerlærlinger og tjenestedrenger – ikke kunne bruke byens offentlige bibliotek, som holdt stengt søndager.
Elisabeth Tallaksen Rafste har skrevet en artikkel om boksamlingen ved denne skolen i Arendal historielags årbok Sånn var det nr. 24, 2018. Vi takker historielaget og forfatteren for tillatelsen til å publisere denne interessante historien også på våre nettsider.
Farvel til boktemplet på Hammersborg
Først flyttesjau, blant annet seks trailere med norske tidsskrifter sendt nordover til Nasjonalbiblioteket i Rana, et barnetog i januar der 1000 skoleelever sammen flyttet 7000 barnebøker ned til Bjørvika.
Skuddårshelgen, 29/2–1/3, stort loppemarked for å tømme det gamle Hovedbiblioteket for bøker, tidsskrifter og annet materiale som ikke skal med til nye Deichman. I løpet av de to dagene kom ca. 4000 interesserte, folk i alle aldre, for å se, kjøpe, lese, prate, si adjø. Lørdag ble køen så lang at den gikk helt opp og nesten forbi Trefoldighetskirken. Her gjaldt å sikre seg skatter blant tidsskrifter, bøker og musikalier, og mange platefans og vinylelskere fant seg godbiter.
Søndag var en litt roligere dag, med mange tomme hyller, og lettere å observere hvem som var på skattejakt. Morsomt å se barnefamiliene, der noen også fant tid til en kosestund: Far i stor lenestol, et barn på hvert kne, bunker av bøker rundt stolen, alle tre konsentrert rundt eventyrboka…
Takk for følget! Litt vemodig å si adjø til gamle Deichmanske, halvferdig som det står der. Stusselig at Byrådet i Oslo insisterer på å leie ut store deler av det nye. Gi oss det hele!
Av Berit Ch. Nielsen, foto: Liv Olsen
Opplysende kulturobjekter
Nasjonalbiblioteket åpnet 27. februar sin nye faste utstilling, «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». 30 objekter, eller rettere temaer, er valgt ut som de mest unike, mest spektakulære og historisk viktigste kulturuttrykkene i bibliotekets samlinger.
Mange av dem er naturlig nok av trykt eller skreven karakter. Som Norges første avis, Norske Intelligenz-Seddeler – Magnus Lagabøtes landslov – politiske og andre småtrykk – Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer fra 1678, for å nevne noen få.
Utstillingen er teknisk sett flott presentert, flere av objektene har tilknyttede lyttemuligheter, og de forklarende tekstene er gode.
Informasjon om åpningstider og muligheter for omvisning.
Bildet viser Kvikne-psalteren fra ca. 1150–1200, regnet som den eldste boken laget i Norge som fortsatt er intakt (foran), og bindet til praktutgaven av J. M. Stenersen forlags Snorre fra 1899 (bak).
Viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie
Gerhard Munthes manuskript til en norsk bibliotekhistorie er nå publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Som pensjonist arbeidet Munthe (1919–1997) med en bred historisk oversikt over norsk bibliotekhistorie. Dette arbeidet var ikke helt avsluttet før han gikk bort, men et eksemplar av manuset er i Nasjonalbibliotekets samling (Ms. fol. 4434) og dette er tekstgrunnlaget for utgivelsen. Den ligger på internett under bokselskap.no, og inngår i Nasjonalbibliotekets NB tema.
Manuskriptet er et viktig bidrag til norsk bibliotekhistorie, og kan være et grunnlag for videre forskning på et felt med mange hvite flekker, skriver forskningsbibliotekar Johan Henden ved Nasjonalbiblioteket i forordet. Forordet inneholder også Gerhard Munthes rikholdige biografi.
Faksimiler av manuskriptet er også tilgjengelig.
Samiske bibler
Nordisk bibelmuseum i Oslo stiller ut samiske bibler i perioden 6.–23. februar 2020.
Det eldste er et nytestamente fra 1755, og den meget sjeldne første samiske bibelen fra 1811. Museet stiller ut bibler på nordsamisk, sørsamisk, umesamisk og lulesamisk.
Det vil være en presentasjon av biblene torsdag 6. februar kl. 14.
Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c.
Gerhard Munthe og norsk bibliotekhistorie
Historiker Johan Henden holder 4. februar foredrag om riksbibliotekar Gerhard Munthes manuskript om norsk bibliotekhistorie, som nå blir publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket.
Bibliotekhistorie er et underbelyst felt i norsk historie. Gerhard Munthe (1919–1997), mangeårig sjef for Universitetsbiblioteket i Oslo og riksbibliotekar, hadde et mangesidig bibliotekfaglig og historisk forfatterskap. Han hadde omfattende innsikt i norsk bibliotekvesen, og etterlot seg et manuskript med en bred framstilling av den norske bibliotekhistorien. Nasjonalbiblioteket publiserer nå dette manuskriptet i den digitale serien «NB Tema».
Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. februar kl. 13–15. Gratis adgang.
Johan Henden er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Omvisning blant norske trykte bøker
Nasjonalbiblioteket viser fram til 18. januar 2020 utstillingen Lause typar og stramme bind. NBBS arrangerer omvisning for sine medlemmer tirsdag 14. januar kl. 18.
Utstillinga inngår i Bokåret 2019, som er en nasjonal feiring av at det er 500 år siden de to første norske bøkene ble trykt.
I denne utstillingen utforskes den fysiske boka som objekt. På den ene siden utviklingen av alt det som avgjør formen på den trykte boka – formatet, skriften, papiret, illustrasjonsteknikkene og innbindinga. Men form skapar òg meining.