Nasjonalbibliotekets bokhistoriske konferanse 1. juni 2017 hadde perioden 1800 til 1850 som tema, under tittelen «Med ‘smukke Bind’ og ‘litographerede Billeder’. Norsk trykkekultur 1800–1850».
Torbjørn Engs foredrag på konferansen, «Typografisk utstyr i perspektiv 1800–1850», er nå publisert som artikkel på hans nettsted Typografi i Norge. Artikkelen trekker opp linjene tilbake til de første norske boktrykkerne, før den behandler den økende bruken av antikva i norsk boktrykk før og etter år 1800. De nye kraftige, reklamepregede trykkskriftene i første halvdel av 1800-tallet endret typografien fra en nøktern, klassisistisk form til en mer uttrykksfull og romantisk form.
Trykkteknologi, farge, design
Institutt for design og Norsk laboratorium for farge og visuell prosessering ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) arrangerer torsdag 31. august en én-dags workshop om trykkteknologier.
Ifølge arrangørene vil det bli en bredt anlagt, innholdsrik én-dags workshop med et historisk blikk på de tradisjonelle trykkmetodene (høytrykk, dyptrykk, plantrykk og
serigrafi), hvordan de ulike trykkmetodene har brukt (og innbydd til bruk av) farger, og hvordan de ulike trykkmetodene har påvirket designløsninger og visuell kommunikasjon av både tekst og bilde.
Workshopen finner sted ved NTNUs Gjøvik-campus. Se programmet og de nødvendige praktiske opplysningene her.
Illustrasjonen er hentet fra fagtidsskriftet Deutscher Drucker, 1929.
«Løse typer» på Blaker
Blaker gamle meieri/Guttorm Guttormsgaards arkiv arrangerer utstillingen «Løse typer» 10.–11. og 17.–18. juni kl. 12–16.
Utstillingen er kuratert av Aslak Gurholt (bildet), som i likhet med Guttormsgaard er en samler av grafiske objekter. Så her finner man viktige og ofte sjeldne arbeider av svenske John Melin & Anders Österlin (M&Ö), amerikanske Robert Brownjohn, russiske El Lissitskij, og tyske Jan Tschichold, for ikke å glemme de norske Arthur Nelson, Gunnar Lilleng og Harald Damsleth – blant andre. Selvfølgelig er det også stilt ut løse typer. Les mer her.
Norsk storverk om skrifthistorien
Øyvin Rannems nyutgitte bok Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini er en begivenhet for alle som interesserer seg for den vesteuropeiske skrift- og bokstavkulturen.
Roma er det naturlige utkikkspunktet for en gjennomgang av bokstavenes utvikling fra antikken og fram til fascismen. Herfra setter Rannem bokstavenes utvikling inn i en allmennhistorisk sammenheng, mot et bakteppe av den kulturelle og samfunnsmessige utviklingen i Europa.
Øyvin Rannem er utdannet typograf, og har i mange år arbeidet med undervisning, formidling og teknologisk utvikling. Han har tidligere skrevet to lærebøker om typografi. De siste åra har Roma og denne byens skrifthistorie vært hans store interesse.
Boka har allerede fått en god mottakelse. Man finner en større omtale her. NBBS håper å komme tilbake til utgivelsen.
Øyvin Rannem: Bokstavene i historien – maktsymbol fra Augustus til Mussolini. Press, 390 sider, 2017.
NBBS’ sommermøte 31. mai
NBBS´ sommermøte handler i år om utstillingsprosjektet «Norsk Maritim historie». Prosjektet omfatter blant annet antikke sjøkart, skipsportretter, prospekter og bilder av Johan F.L. Dreier.
Til utstillingen er det laget to kataloger: «Vor Ære og vor magt. Maritime kart, prospekter og skipsportretter 1482-1910» og «Et livslangt arbeid for den norske kulturarven. Viktige skipsportretter og prospekter fra Kaare Berntsens samlinger». Begge katalogene er tilgjengelige i papir og i elektroniske utgave. http://galleribygdoyalle.no/norsk/
Vi får også informasjon om kulturprosjektet Stor-Elvdal Hotell og Norsk Kultursenter med museum, og ikke minst museumsbibliotek, med bøker som: Olaus Magnus første utgaven om Nordens folk fra 1555, Jacob Zieglers kart fra 1532 – det første som navngir Østerdalen, førsteutgaver av Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Conrad Nicolai Schwach, Aasmund Olavsson Vinje, og bøker fra samlingen Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson i 1891 ga til Stor-Elvdal. Og i et Hedmarksbibliotek har en stor samling Alf Prøysen naturligvis plass.http://norsk-kultursenter.no
Møtet er åpent for interesserte.
Sted: Galleri Bygdøy Alle Kunstantikvariat PAMA AS, Bygdøy allé 67.
Tid: onsdag 31.mai kl. 17.30
Pål Sagen, eier av PAMA, vil være til stede for å presentere galleriet og utstillingen.
Kongespeilet i Tønsberg
I år er det 800 år siden Tønsbergs borgbygger, kong Håkon Håkonsson, ble konge av Norge. Kongen var blant annet kjent for sin interesse for litteratur og europeisk dannelse.
Slottsfjellsmuseet har i sin jubileumsutstilling fått låne inn det fantastiske «Kongespeilet» fra København. Man regner med at dette verket er skrevet for Håkon Håkonsson, som et læreverk til hans sønn Håkon Unge, eller den senere Magnus Lagabøte. Verket er en fantastisk og detaljert lærebok om etikette, visdom, moral og lærdom og inneholder samtaler om hvordan man skal føre seg som handelsmann, hirdmann og konge. Verket gir et eventyrlig innblikk i middelalderens mentalitet og verdensforståelse.
Cecilia Gustavsen, konservator ved Slottsfjellsmuseet holder foredrag om denne bokskatten under «Sagafestivalen» 2.–4. juni, med etterfølgende omvisning.
Ifølge de opplysningene vi har innhentet, vil Kongespeilet være utstilt til midten av august.
Kortkatalogens historie
Bibliotekenes kortkataloger er nå døde og begravet, men de gjorde tilgangen til kunnskap mulig helt fra sumerernes tid, fram til digitaliseringen tok over.
The Library of Congress i USA har nylig gitt ut boka The Card Catalog: Books, Cards, and Literary Treasures, som forteller historien om hvordan kortene ble utformet, håndskrevet, korrigert, organisert og brukt. Illustrasjonene vil vekke mange minner hos bibliotekarer og bibliotekbrukere.
Boka er omtalt her.
«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»
Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
Blant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.
Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.
Norsk lærebokhistorie
Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.
Ei illustrert historie
Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.
Forskningsbiblioteket – fra kortkatalog til Twitter
Er datateknologien skremmende eller inspirerende for biblioteket? Universitetsbibliotekets mangeårige fagreferent i informatikk, Knut Hegna, stilte spørsmålet for første gang i 1980.
Nå har han gått av med pensjon, og til sammen 45 av hans tekster, som spenner over en periode på 37 år og fyller over 400 sider, ligger gratis tilgjengelig på nettet.
Denne samlingen av hans utvalgte tekster viser at Hegna i årenes løp har funnet mange ulike svar på dette spørsmålet.
Seminar om skillingstrykk
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.
«Hunder og barn ingen adgang» – hvordan barna erobret folkebibliotekene
NBBS i samarbeid med Norsk bibliotekforening (NBF) Oslo/Akershus inviterer til møte om historien om bibliotekenes tilbud til barn og unge.
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo/Akershus, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjon, gir oss et innblikk i barnebibliotekets historie. Tveit var første doktorand i programmet Bibliotek og informasjonsvitenskap, 2016, og hun tok for seg norske barnebibliotek i perioden 1914–35 og på 2000-tallet.
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo/Akershus, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjon, gir oss et innblikk i barnebibliotekets historie. Tveit var første doktorand i programmet Bibliotek og informasjonsvitenskap, 2016, og hun tok for seg norske barnebibliotek i perioden 1914–35 og på 2000-tallet.
Når: Tirsdag 14. mars 2017 kl.18.
Hvor: Rom P168 i Pilestredet 48 (Høgskolen i Oslo/Akershus).
Enkel servering.
Forbudte bøker under andre verdenskrig
Hva skjedde med litteraturen under andre verdenskrig? Dette spørsmålet har Stiftelsen Arkivet og Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia arbeidet med siden 2015.
I vinter legger Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand – ut på turné i Norge og Tsjekkia for å snakke om dette. Utgangspunktet er en boksamling på flere millioner beslaglagte bøker som nå er i Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia sitt eie. Hva er historien bak bøkene, og hvordan havnet bøker fra Den norske Frimurerordenen her?
Turnéen i Norge starter 28. februar med et foredrag for studenter fra UiA. Videre går turen til Tangen videregående skole før prosjektet blir presentert for et åpent publikum på Arkivet. Samme kveld åpnes også en ny utstilling i Arkivets bibliotek. 29. februar er det Arendal Folkebibliotek som får besøk før turen avsluttes 1. mars på Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Kristiansand katedralskoles boksamling
Lektor Atle Hegland Evje og utgiveren Vestagdermuseet utga i desember 2016 boka Bok og ballast om Katedralskolen i Kristiansand sin boksamling.
Katedralskolen i Kristiansand har en boksamling som omfatter ti tusen bind av kjente og mer ukjente forfattere, om klassiske språk, teologi, musikk, historie, samfunns- og naturfag. Faghistorien og dannelseshistorien bøkene formidler blir enda mer interessant av fine kobberstikk, gamle kartblad, interessante tittelblad og dedikasjoner som ofte kan fortelle om en fascinerende eierhistorie.
Boka Bok og ballast er rikt illustrert og presenterer deler av den store boksamlingen, der de eldste publikasjonene er fra 1492. Det er lagt ut en liten videopresentasjon her.
Forfatteren skriver i innledningen: «Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet.»
Boka koster kr 449,- og kan bestilles fra Vestagdermuseet, eller kjøpes i bokhandelen.