I forbindelse med 500-årsjubileet for de første bøkene trykt for Norge, står NTNU, Den norske kirke og Den katolske kirke bak et stemningsfullt arrangement i Nidarosdomen i Trondheim 6. juni.
NTNU Gunnerusbiblioteket som eier tre eksemplarer av Missale Nidrosiense, vil bruke Nidarosdomen som ramme for å formidle bokverkets historie. Bøkenes historie belyses gjennom to korte foredrag/samtaler. I tillegg vil koret Schola Sanctae Sunnivae synge fra liturgien i Missale. NTNU Gunnerusbiblioteket stiller ut et av sine Missale-eksemplarer, og etter at det formelle programmet er avsluttet, får publikum anledning til å se nærmere på boka.
Les mer på Facebook. Om jubileet for bokens 500 år i Norge her.
Torsdag 6. juni kl. 19:00. Gratis adgang.
Kategoriarkiv: Kulturhistorie
Norsk papirhistorie
Nordisk papirhistorisk forening arrangerer åpent årsseminar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, der tre kapitler i norsk papirhistorie behandles.
Papirkonservatorene Nina Hesselberg-Wang og Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket retter et friskt blikk på norsk papirhistorie i den tidligste perioden, 1695-1760.
Forlagsredaktør og forfatter Trygve Riiser Gundersen ser nærmere på filler, fabrikker og frelse: haugianerne som papirprodusenter.
Papirhistoriker og journalist Reidar Heieren forteller om «Greaseproof» – en norsk oppfinnelse. Om det imiterte pergamentpapiret, historien bak og dets utbredelse.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 7. juni 2019 kl. 09:30-12:00.
Offentlighet og ytringsfrihet 1815-1900
Prosjektet Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900 arrangerer en to-dagers avslutningskonferanse 11.–12. juni 2019 i Oslo.
En del av forskningsresultatene er samlet i antologien Frie ord i Norden? Offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap, 1814‒1914, Ruth Hemstad og Dag Michalsen (red.), som utgis på Pax Forlag. Boka vil lanseres på konferansen.
Forskningsprosjektet har vært et tverrfaglig, nordisk prosjekt, støttet av Universitetet i Oslos strategiske initiativ, UiO:Norden (2016–2019). Målet med prosjektet har vært å undersøke de historiske forutsetningene for ytringsfrihetens og offentlighetenes fremvekst i Norden etter 1814 i et internasjonalt perspektiv. Dette er gjort ved å se på betydningen av de historiske, rettslige, politiske og kulturelle vilkårene for utviklingen av en friere offentlighet i de nordiske landene, gjennom den formative fasen på begynnelsen av 1800-tallet til en gradvis bredere offentlighet mot slutten av århundret.
Bokhistorisk seminar om året 1519
Nasjonalbiblioteket arrangerer sitt årlige bokhistorisk seminar 22. mai, der temaet er de to første bøkene trykt for Norge.
For 500 år siden fikk erkebiskopen av Nidaros, Erik Valkendorf, trykt to liturgiske bøker i København og Paris: Missale Nidrosiense og Brevarium Nidrosiense. Dette er den historiske bakgrunnen for Bokåret 2019.
På dette heldagsseminaret vil Valkendorf, Nidaros, de to 1519-utgivelsene samt norsk og internasjonal bok- og lesekultur behandles bl.a. av foredragsholderne Erling Sandmo, Øystein Ekroll og Sigurd Hareide.
Nasjonalbiblioteket i Oslo, 22. mai kl. 09:30-16:15. Gratis inngang. Se fullt program her.
Dagen etter arrangeres det en åpen halvdags bokhistorisk workshop om databaser over inkunabler og eldre bøker.
Samleren Helge Væringsaasen
Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.
De eldste bibler
Nordisk bibelmuseum åpner 28. februar en temautstilling med tittelen «De eldste bibler».
Ved åpningen av utstillingen holder Pål-Espen Tørisen foredraget «De fem store kodeksbiblene» i museet.
Torsdag 28. februar kl. 18-19 i Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c i Oslo.
Latin i Norge før 1537
Nasjonalbiblioteket arrangerer seminar om latin, norrønt og bøker i middelalderens Norge.
De første bøkene som kom til Norge, var på latin. Fra ca. år 1000 kom det en del liturgiske bøker til Norge. Fra 1050–1075 begynte en primitiv egenproduksjon. Latin dominerte bokkulturen middelalderen ut, og hadde slik en viktig rolle i norsk bokkultur.
Seminarprogrammet inneholder mange interessante foredrag, som Espen Karlsen: Latin i norsk middelalder 1000–1537, og Karlsen sammen med Tor Weidling om Halsnøy klosterbibliotek 1100–1500.
Seminaret finner sted i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate, torsdag 21. februar kl. 13–16, og er gratis.
Omvisning i Nordisk bibelmuseum
NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler, en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).
Norske skillingsviser digitaliseres
I 2017 begynte Nasjonalbiblioteket arbeidet med å katalogisere og digitalisere norske skillingstrykk, og vil i løpet av første halvår 2019 løfte fram skillingsvisa i tre ulike arrangementer.
Det første arrangementet finner sted torsdag 31. januar. Da vil Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem og Alf Cranner møte Kari Slaatsveen til samtale om skillingsvisene, og Cranner vil framføre noen musikalske eksempler.
Torsdag 31. januar kl. 19-20. Gratis adgang.
Nynorsk bokhistorie
Anton Aures «Norsk boksamling» er tema for eit møte på Nasjonalbiblioteket tidleg i 2019.
I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hos Universitetsbiblioteket, og innsamlings- og dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-tallet. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie.
Foredraget vert halden av Ellen E. Nicolaysen, tirsdag 15. januar kl. 13–15.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) ønsker med dette alle bok- og bibliotekhistoriske interesserte ei god jol og eit godt nytt år, og vi ser fram til markeringa av det norske bokåret 2019.
Magnus Lagabøtes landslov
Ved boklanseringen av Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørcks nye tekstkritiske utgave av Kong Magnus Håkonsson Lagabøtes landslov blir det en spesialframsyning av landslovsmanuskripter fra middelalderen og tidleg nytid, deriblant Codex Hardenbergianus.
Dette vakre manuskriptet (bildet) er nå i Norge på utlån fra Danmark.
Nasjonalbiblioteket arrangerer et gratis seminar i forbindelse med boklanseringen tirsdag 18. desember kl. 13-15.30. Her vil forfatterne og andre utdype utgivelsen og landslovens betydning.
Fagseminar om postkortkunst
Nasjonalbiblioteket arrangerer fagseminar om teikna postkort onsdag 12. desember.
Det fyrste norske julekortet blei teikna av Wilhelm Larsen i 1883. Bildehistorikar Ivar Ulvestad, som står bak fleire bøker og artiklar om norsk postkorthistorie, fortel om julekortet si utvikling. I over 15 år har Nutta Haraldsen forska på dei norske postkortillustratørane. Ho har funne informasjon som er uvurderleg for bevaring av den norske kulturhistoria. Den kjende kunstnaren Egil Torin Næsheim, med sin lett attkjennelege strek, fortel om korleis det er å arbeide som illustratør i dag.
Seminaret er gratis, og varer fra kl. 13–16.
Farmasiens bokhistorie
Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde lanseres med et foredrag i Nasjonalbiblioteket 4. desember.
I 2016 overtok Oslo katedralskole apoteker Kjell-Erik Andersens farmasihistoriske privatbibliotek. Med sine 2500 bind spenner Andersen-samlingen over et halvt årtusen og utgjør en spennende kilde ikke bare til farmasiens vitenskaps- og kulturhistorie, men også til historien om boken som medium og bruksgjenstand. I Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde danner Andersen-samlingen utgangspunkt for en bokhistorisk vandring gjennom fem hundre år med trykksaker og manuskripter.
Møtet finner sted i Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. desember kl. 13-15.
Denne vakre og interessante boka er tilgjengelig fra NBBS’ sider som e-bok (PDF-format).
Ernst Bjerke er historiker og samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek.
Foredrag om Darwins norske forlegger
Det er i år 100 år siden forretningsmannen, filantropen og forleggeren Johan Sørensen døde. Som forlegger er han mest kjent for sin banebrytende serie med kvalitetsbilligbøker: Bibliothek for de tusen hjem.
I denne serien utga han sentrale titler fra europeiske litteratur, her kom en rekke populærvitenskapelige bøker og, kanskje viktigst av alt, vi finner bøker om og av Charles Darwin (bildet til høyre), bl.a. den første norske oversettelsen av hans banebrytende verk: The Origin of Species.
Thore Lie har i år utgitt boka En forlegger for alle, om Johan Sørensen (1830-1918) og Bibliothek for de tusen hjem. Boka vil presenteres med et foredrag på Nasjonalbiblioteket tirsdag 6. november kl. 13-14.
Thore Lie er biolog, dr.scient., tidligere forlagsredaktør i bl.a. Universitetsforlaget og Gyldendal Akademisk. Boka kan bestilles fra bokhandel eller kolofonshop.no
Nordisk bibelmuseum åpnet i Oslo
En stor samling bibler i et stort lokale i Oslo sentrum: Nordisk bibelsamling bygger på Rune Arnhoffs personlige samling av 3000 bibler.
Samlingen inneholder store kulturhistoriske skatter. Noen av de mest sjeldne er en utgave av Gustav Vasas bibel fra 1541, en originalside fra en Gutenbergbibel, en latinsk bibel fra 1487 og håndskrevne sider fra rundt 1250. Bildet til venstre viser Christian 4.s bibel fra 1633.
Museet åpnet 1. juni i år, og er vel verdt et besøk. Biblene er ordnet bl.a.i en norsk, en dansk og en svensk avdeling, det er en samling samiske bibler og emigrantbibler, og alt er godt forklart for den besøkende. I den norske avdelingen merker man seg den første illustrerte bibelen trykt i Norge: fra H. T. Winthers forlag 1837, med stålstikk og litografier. En høy, skrå skrivepult og en stor håndpresse i tre gir den rette stemningen rundt alt det gamle, verdifulle materialet. Også moderne bibeltrykk og kuriositeter som miniatyrbibler blir vist fram.