The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe, et prosjekt i regi av OCCAS (The Oslo Centre for Critical Architecture), studerer forholdet mellom bygningskunsten og trykkekunsten på 1800- og tidlig 1900-tall. Nye medier vokste på den tida fram, og endret måten arkitektur ble diskutert. Sentralt i prosjektet står den nye illustrerte pressen, representert i Norge av bl.a. Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad. Prosjektet startet i 2013. Dets nettside og blogg gir et rikholdig bilde av arbeidet.

NBBS har nå utarbeidet en foreløpig oversikt over norske institusjoner med eldre bøker (før 1800). Vi vet at også andre, f.eks. museer,  har slike slike samlinger som det vil være nyttig å inkludere i en slik oversikt. Vi håper på tilbakemeldinger slik at denne oversikten kan forbedres.

Haugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.

Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.

Ved Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 24. mai 2016 var det utstilt en rekke eksempler på norske trykk fra 1700-tallet. Disse var trykt i Christiania, i Bergen og i Trondheim – samt i København, i dette siste tilfelle trykk av norske forfattere. Det var også en egen avdeling for norsk topografisk litteratur, som var en viktig kategori på 1700-tallet da man skulle kartlegge landets ressurser.
Øivind Berg har utarbeidet en interessant illustrert og annotert katalog over de utstilte objektene.
Til venstre et av dem: Oplag af vor priisværdige Skribent Hr. Conferentsraad Suhms kostbare Skrift til Kongen, med et kort Echo fra de Norske Fielde, udraabt gennem de Bergenske Bierge, trykt av H. Dedechen i Bergen 1772.

24. mai arrangerte Nasjonalbiblioteket årets bokhistoriske seminar, denne gang med tittelen «Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet».
Som fjorårets seminar, peker arrangementet fram mot år 2019, da det planlegges et jubileum for den norske boka.
I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske. I 2019 kan vi dermed feire jubileum for 500 år med norske bøker.
Nasjonalbiblioteket vil til jubileet utarbeide en bibliografi over de eldste norske bøkene (1519–1850), som skal være klar i 2019. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer og utstillinger i jubileumsåret.
Under det bokhistoriske seminaret 24. mai kunne vi blant annet høre Trygve Riiser Gundersen (bildet) fortelle om den haugianske bevegelsens omfattende nettverk for produksjon og distribusjon av bøker i perioden 1796-1804.

Norske historiedagar 2016 arrangeres i Volda 17.-19. juni.
Årets tema er Opplysing, utdanning, skriftkultur. Nasjonalbiblioteket vil ha en svært interessant sesjon under overskriften Bokkulturen i Danmark-Norge 1500–1850. Forfattere, trykkere og lesere. Programmet finner du her

Nasjonalbiblioteket 20. april kl. 13-15
Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) var en av de mest populære dikterne i sin tid. Mot slutten av 1600-tallet utga hun sine to hovedverk Siælens Sang-Offer, med religiøse tekster til kjente melodier, og Andægtige Taare-Offer for Bodferdige Syndere. Hennes sanselige barokke stil kombinerte retorisk kompleksitet med folkelig appell og gjorde henne til en foregangskvinne for god diktning på morsmålet.
I år er det 300 år siden Engelbretsdatter døde. Professor emeritus Erik A. Nielsen (KU), litteraturprofessor Anne Birgitte Rønning og førsteamanuensis Jørgen Sejersted vil på dette seminaret sette henne inn i salmehistorien og samtidens lærde og litterære univers.

Senromantikeren Andreas Munch (1811-1884) gikk nærmest i glemmeboken som gammeldags fra 1870-tallet. Sangene Brudefærden (Der aander en tindrende sommerluft Varmt over Hardangerfjords Vande) og Helligt er Studentens Kald, har nok noen av oss sunget eller lyttet til, men at dikteren er Andreas Munch, er glemt.
Glemt er også at han hadde en viktig rolle kulturelt og politisk som redaktør for avisa Den Constitutionelle (intelligenskretsens avis), og at han var den som først satte Grunnlovens jødeparagraf på dagsorden mot slutten av 1830-tallet. Munch ble universitetsprofessor i 1860, utnevnt av Stortinget. Forelese gjorde hans visstnok ikke, men bidro sterkt med leilighetsdikt knyttet til  Universitets mange feiringer og tradisjoner.
Andreas Munch-selskapet startet opp i 2010, nærmest som en privat forening av medlemmer, fra historiemiljøet ved Universitet og Studentersamfunnet i Oslo som ville gjøre noe med en felles litterær, historisk og bibliofil interesse for Munch.  Ernst Bjerke, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal er fortsatt drivkreftene i dagens Andreas Munch-selskap med en årlig bokutgivelse som hovedaktivitet. «Det er ennå mye interessant å ta av: en rekke upubliserte dikt, dagbøker og brev. Munch fortjener å huskes», kan vi lese på http://andreasmunch.blogspot.no/ Siden 2013 har selskapet vært åpent for støttemedlemmer.
Tekst: Berit Ch. Nielsen

Innbundet/ubundet: bok – trykk – skulptur.
Norske Grafikere (Oslo), 7.- 30. april 2016
Utstillingen viser verk av norske og utenlandske kunstnere som utforsker boka som objekt. Kunstnerbøker er blitt et viktig fenomen i kunstverdenen. «Å se kunstnerbøker fra grafikkens perspektiv gir oss tilgang til å oppleve bokens papir, trykk, konstruksjon og innhold på nye måter» (fra presentasjonen). På bildet Randi Strands Metaforboken, der materien er et luftig og lett kunststoff, og boka svever i utstillingsrommet.

«Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet» – Nasjonalbiblioteket 24. mai
Ved utgangen av 1700-talllet var det etablert boktrykkerier i alle de fire norske stiftsbyene. Aviser, tidsskrifter, teaterscener, musikalske selskaper, sosiale klubber, patriotiske selskaper og leseforeninger var blitt deler av en ny mangfoldig offentlighet. Fremdeles var Gud og kongen felles referanseramme for en jevnt økende publiseringsaktivitet. Imidlertid var metropolen København det dominerende sentrum for kultur og vitenskap i tvillingriket Danmark-Norge, og uomgjengelig for alle som ville ha noe på trykk. I hvilken utstrekning kan vi snakke om en egen norsk bokkultur på 1700-tallet? Dette og andre spørsmål vil bli belyst nærmere på dette seminaret. Les mer på Nasjonalbibliotekets nettsider.