Kunstbøker og kunstnerbøker

Nasjonalmuseet arrangerer et seminar 1. og 2. november 2024 under tittelen «Kunsten og boka. En festival om kunstpublikasjoner».

Gjennom et bredt spekter av faglige og underholdende samtaler, diskusjoner og foredrag over to dager søker de å besvare spørsmål om kunstbokas status, fremme kunstboka som sjanger og belyse hva kunstboka anno 2024 er og kan være.
Hele programmet finner man her. Seminaret krever påmelding og betaling.

Bevaring og digitalisering av skillingstrykk

Nasjonalbiblioteket arrangerer 30. mai en heldags workshop om bevaring og digitalisering av skillingstrykk.
Nasjonalbiblioteket har ei omfattande samling skillingstrykk, og har nyleg byrja arbeidet med å digitalisere dei. Korleis er prosessen frå arkivkonvolutt til vising på nett? Og korleis tek ein vare på skjøre og smuldrete visetrykk?
Å gjere eldre skillingstrykk digitalt tilgjengeleg krev mange ulike former for fagkompetanse. Gjennom presentasjonar og diskusjonar vil denne workshopen sjå nærare på tema som emballering og oppbevaring, papirkvalitetar og trykking, emneord og sjangerinndelingar, katalogisering og digitalisering.
Programmet er lagt ut på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det varer frå kl. 10-15:30.

«Hunder og barn ingen adgang» – hvordan barna erobret folkebibliotekene

NBBS i samarbeid med Norsk bibliotekforening (NBF) Oslo/Akershus inviterer til møte om historien om bibliotekenes tilbud til barn og unge.
Åse Kristine Tveit, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo/Akershus, Institutt for arkiv, bibliotek og informasjon, gir oss et innblikk i barnebibliotekets historie. Tveit var første doktorand i programmet Bibliotek og informasjonsvitenskap, 2016, og hun tok for seg norske barnebibliotek i perioden 1914–35 og på 2000-tallet.
Når:  Tirsdag 14. mars 2017 kl.18.
Hvor: Rom P168 i Pilestredet 48 (Høgskolen i Oslo/Akershus).
Enkel servering.

Norske boktrykkere og 1800-tallets bytter av arbeidsprøver

fabritius_moenster_250De to siste tiårene av 1800-tallet utviklet de grafiske fagene seg raskt  både teknisk og estetisk. For å lære av hverandre ble det startet flere internasjonale bytteordninger av arbeidsprøver, bl.a. den britiske Printers’ International Specimens Exchange og det tyske Internationaler Graphischer Muster-Austausch des deutschen Buchdrucker-Vereins. Norske boktrykkerier og deres settere og trykkere deltok ivrig, og enkelte norske trykkerier var fullt på høyde med det beste fra utlandet. Ved århundreskiftet opphørte disse bytteordningene – de var blitt overflødiggjort av utviklingen av reproduksjonsteknikkene. Nettstedet Typografi i Norge har kartlagt de norske bidragene. Avbildet er Christiania-boktrykkeriet W. C. Fabritius & Sønners bidrag i Printers’ International Specimens Exchange 1887.