På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Dekorert papirs vidunderlige verden
Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket har skrevet boka Dekorert papir – en fargesprakende kilde til bokhistorisk kunnskap.
Her får man en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling. Med tanke på dem som skal beskrive bøker, er det inkludert enkle bestemmelseskriterier og klassifiseringshjelp.
Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Hesselberg-Wangs bok er publisert digitalt som NB Tema 11, og er tilgjengelig fra ebok-portalen bokselskap.no i flere dataformater – og gratis.
Boka er en utvidet versjon av en artikkel om samme tema som Hesselberg-Wang skrev i NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019.
En norsk bibliotekhistorie
Øivind Frisvold utga i august 2021 en norsk bibliotekhistorie under tittelen Kunnskap er makt: norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn.
På 186 sider forteller den erfarne bibliotekforskeren, læreren m.m. den 250 år lange historien om norske biblioteker. Men han presiserer at det er ikke den endelige og fullstendige historien – i forordet betegner han boka som et «høringsutkast».
For den som foreløpig bare har bladd raskt gjennom sidene ser det ut som et meget verdifullt og interessant «utkast», som det skal være en glede å studere nærmere.
Boka er tilgjengelig gratis som PDF, men kan også bestilles som trykt bok for kr 290,-.
Klassikeren Øyvin Rannem
Typograf, lærer, bokdesigner, fagbokforfatter og skrifthistoriker Øyvin Rannem er tildelt Grafills Klassikerpris for 2021.
Rannems startet sitt yrkesliv som lærling i Kirstes boktrykkeri i 1961. Den lesende offentlighet ble nok best kjent med hans navn i forbindelse med utgivelsen av den kritikerroste boka Bokstavene i historien (2017), om Romas skrifthistorie.
Han var produksjonssjef i Samlaget mellom 1965 og 1968, og bidro til den sterke utviklingen av norsk bokdesign på denne tida.
Fra 1980-tallet var han sterkt engasjert for utdanning og bruk av digitale verktøy, som PCer og Macer, i grafisk produksjon.
Øyvin Rannem er intervjuet av Aslak Gurholt og Thomas Nordby på Grafills internettsider. Intervjuet er rikt illustrert.
Grafill er organisasjonen for norske grafiske designere og illustratører. Klassikerprisen tildeles faglige utøvere som har holdt høy kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år.
(Illustrasjonen er et bokomslag av Øyvin Rannem fra 1965.)
Eldre bøkers proveniens
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men nå blir tre av foredragene strømmet 27. mai 2021 – ett år etter.
Hva kan eiersignaturer, eiermerker og eiernotater fortelle om bruken av og holdninger til bøker i tidligere tider? Halvdagsseminaret vil handle om hvordan menn og kvinners boksamlinger og enkeltbøker kan gi innsikt i eiernes sosiale og kulturelle status, samt i spredningen av ideer og holdninger i Norge.
Foredragene er ved Øivind Berg, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, «Systema naturæ» – en norsk opplysningsprests naturhistoriske arbeidsbok, Bård Frydenlund, direktør ved Eidsvoll 1814: «… Passende til wort kiære Norges fremtidige Wel». Boksamlingenes betydning for den norske revolusjonen i 1814, og Bente Lavold, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Religiøse bøkers vandringer mellom kvinner på 1600-tallet.
Foredragene strømmes live på nb.no torsdag 27. mai kl. 13–15. Mer informasjon her.
Bokbinder H. M. Refsums bokkunst
Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum (1859–1936) er Norges mest framtredende bokbinder gjennom tidene. Han utviklet også nye teknikker for håndlaget dekorert papir til overtrekk og forsatser.
Nina Hesselberg-Wang har skrevet en presentasjon av Refsum og spesielt denne virksomheten, med tittelen Bokkunst: dekorerte forsatser og overtrekk på papir og tekstil framstilt av Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum. Den er publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket som NB tema 10 på ebokportalen bokselskap.no
Hans Mathæus Refsum var en pioner innen bokbinderfaget i Norge, og er særlig kjent for sine finere skinnbind og adresser. «Refsum var for Norge, hva William Morris var for England», er det blitt sagt.
Resultatene av hans hemmelighetsfulle eksperimenter med håndlaget dekorert papir var etterspurt i sin tid. Han reklamerte med at han hadde flere tusen forskjellige mønstre på lager. Illustrasjonen viser et eksempel på hans «haandfarvet papir», datert 1903.
Boka gjennom 2000 år
Hans Johan Sagrusten holdt 6. april 2021 et digitalt foredrag i Nasjonalbiblioteket med ovenstående tittel.
Foredraget er basert på hans bok fra 2019, Boka om boka (Verbum). Det timeslange foredraget ligger ute på nettet og kan ses i ettertid her.
Han går tilbake til antikkens skriftruller og vokstavler, foreteller hvordan boka (codex) hadde sine fordeler, og han diskuterer hvordan bokas normale høydeformat er knyttet til dyreskinnet (bildet), som ble til pergament til bøker, før papiret kom til Europa. Til grunn for foredraget er boka Bibelen.
Kunst eller en typografisk misforståelse
De siste tiåra av 1800-tallet var det typografiske uttrykket i deler av norsk boktrykk preget av dekorative rammer og vignetter, fantasifulle skrifter, bøyde streker og rik fargebruk.
Særlig aksidenstrykkene – som invitasjoner, prislister, brevhoder, og også en del omslag og tittelsider – ble preget av dette. Boktrykkerfaget var fylt av entusiasme, og fagfolkene mente at nivået på deres håndverk nå kunne heves til «kunst». Men ettertida har ikke vært nådig – denne typografien er blitt karakterisert som et overlesset sammensurium av effekter.
Torbjørn Eng har nylig utgitt boka Da typografien ville være kunst, der han viser at denne typografien var et uttrykk for den alminnelige smaken på slutten av 1800-tallet. For eksempel var arkitekturen også preget av lignende dekor. Et stort antall teknisk kompliserte, utsmykkede trykkarbeider fra perioden blir gjengitt i boka. Mange av disse avtvinger respekt.
Da typografien ville være kunst har en sjelden innfallsvinkel til norsk boktrykkhistorie: utviklingen av typografiens form står i sentrum. Det grafiske uttrykket ses i sammenheng med teknologiske og samfunnsmessige endringer, f.eks. med det økte behovet for reklametrykksaker. Boka gir en bred framstillingen av utviklingen av boktrykkerfaget i Norge gjennom hele 1800-tallet, og presenterer flere viktige aktører.
Denne rikt illustrerte, innbundne boka på 188 sider er til salgs fra forfatteren og fra Norlis antikvariat i Oslo.
Se en nærmere omtale av utgivelsen her.
Ex Libris – en glemt verden
Ex Libris er små intrikate bilder, såkalte bokeiermerker, som samlere gjennom århundrer har klistret inn i sine verdifulle bøker. De fungerer som en signatur og kan også gjenspeile eierens identitet gjennom motto og motiver.
Nasjonalmuseet strømmer et foredrag av Ole Gaudernack torsdag 25. februar kl. 17:30-18:30 om nye funn i museets samling av Ex Libris. Disse avdekker denne lite kjente grenen av utviklingstreet til grafisk design.
Raffinert symbolbruk viser rikdommen i vakkert utførte personlige bilder, som kommer til å fylle en egen monter i samlingsutstillingen når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.
Foredraget med tittelen Ex Libris – en glemt verden av miniatyrbilder? strømmes direkte på Nasjonalmuseets Facebook-sider og YouTube, og varer i 30-45 min. Det settes av tid i etterkant til å besvare spørsmål fra kommentarfeltet. Lenker og mer her.
Manual for beskrivelse av bokbind
Nasjonalbiblioteket har nylig utarbeidet et norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
Det er forfattet av Anne Eidsfeldt og Nina Hesselberg-Wang, og foreligger i en digital utgivelse som NB tema 9. Tittelen er Med tapp og hektering: norsk begrepsapparat og manualer for beskrivelse av bokbind.
For å bidra til bedre kunnskap om bokbind inneholder utgivelsen en alfabetisk ordliste over norske bokbindstermer med definisjoner, kommentarer og oversettelse til engelsk. Videre har den en systematisk liste over bindets forskjellige komponenter, samt et forslag til en enkel metode for å beskrive et bind, som særlig kan være relevant for korte beskrivelser i bibliotekskataloger.
Boka er åpent tilgjengelig på ebokportalen bokselskap.no
Kattabiblioteket med virtuell utstilling
Det skjer mye ved det rikholdige gamle biblioteket ved Katedralskolen i Oslo. Nå er det lansert nye, flotte nettsider som gir mulighet for et virtuelt besøk i samlingen.
Åpningsbildet på kattabiblioteket.no viser det sikrede hvelvet i biblioteket og knappen Opplev biblioteket i 360°. Ved å klikke på den får man opp et nytt vindu i nettleseren, og ved å bevege seg rundt i rommet og klikke på de hvite sirklene og pilsymbolene på gulvet, vil man nærme seg utvalgte objekter i samlingen som ligger utlagt. Ved å klikke videre på de mindre dobbeltsirklene får man det enkelte objektet opp på skjermen og kan i flere tilfeller bla i det. En meget elegant løsning!
Blant objektene man kan studere nærmere, er Peder Claussøns Snorre-utgave, Henrik Wergelands For Arbeidsklassen og Nürnberg-krøniken.
Nettsidene inneholder også sju informative tekster om bibliotekets spesialsamlinger, blant annet Wergeland-samlingen, Wessel og Norske selskab og Tidligere Christiania-trykk.
Wergeland som bokhistorie
Ernst Bjerke og Stiftelsen Oslo katedralskole utga i november 2020 en stor katalog over Wergeland-samlingen ved Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Noe å ønske seg til jul!
Biblioteket eier den mest omfattende Wergeland-samling i privat og offentlig eie. Ikke unaturlig, for dikteren var selv elev ved skolen.
Bibliotheca Wergelandiana er en komplett, gjennomillustrert og kommentert katalog og bibliografi på 340 sider i stort format og innbundet.
Etter en introduksjon om publisisten Wergeland, skrevet av Odd Arvid Storsveen, redegjør Ernst Bjerke interessant for hvordan samlingen er sammensatt av flere bibliofilers strev for det umulig: å skape seg en komplett samling av den produktive dikterens mange utgivelser.
Deretter skriver Bjerke om det materielle ved Wergelands trykte produksjon: om papir, vignetter, typografi og illustrasjoner, om de dedikasjonene som er blitt påført i etterkant m.m.
Den største delen av boka er den beskrivende katalogen, som er rikt illustrert. Den viser det frodige utstyret i Wergelands utgivelser: en «Wergelandsk stil i typografien», ifølge Bjerke.
Boka kan bestilles fra Ruuds antikvariat (oslo@ruudsantikvariat.no), Damms antikvariat (post@damms.no) og Antikvariat Bryggen (post@antikvariat-bryggen.no) for 450 kr.
Den er også åpent tilgjengelig for lesing og nedlasting på nettet, i både lavoppløselig (25 mb) og høyoppløselig (200 mb) form.
Designeren Leif Anisdahl avslutter
Grafiske designer Leif Frimann Anisdahl meldte i slutten av november 2020 sine nære kollegaer at han 83 år gammel «stenger butikken», sammen med sin kone Kari.
Anisdahl har vært en banebryter for norsk grafisk design på mange felt.
Han har arbeidet mye med bedriftsprofilering, bl.a. av Norsk Hydro og Posten, men for dette nettstedets vedkommende må hans arbeid innen norsk bokdesign framheves. Mange av hans bokomslag fra 1960- og 1970-tallet er klassikere i dag. Hans arbeider har en viktig plass i norsk bokhistorie.
Anisdahl har stått på en framskutt plass i bransjen gjennom foredrag, artikler og bøker. Fra 1966 til 1991 drev han Anisdahl/Christensen sammen med Carl T. Christensen. Han fikk Bokkunstprisen i 1965. Siste utgivelse var Gylne snitt: Grafisk design av Leif Frimann Anisdahl (2014).
Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 med tema proveniens
Det årvisse bokhistoriske seminaret i Nasjonalbiblioteket ble våren 2020 avlyst pga. pandemien – eller rettere sagt utsatt til i høst, i en annen og begrenset utgave. Temaet er proveniens.
27. OKTOBER ble det avholdt en digital workshop over landegrensene i Skandinavia. Et kort referat kan leses her.
13. NOVEMBER avholdes et seminar med tittelen «Proveniens. Eiersignaturer, eiermerker og eiernotater i eldre bøker», med innledninger ved Øivind Berg (Nasjonalbiblioteket), Bård Frydenlund (Eidsvold 1814) og Bente Lavold (Nasjonalbiblioteket). Arrangementet vil ha svært begrenset deltakelse, men strømmes over nettet.
Grunnet pandemien ble seminaret avlyst.
Den Rosendahlske bibelsamling
Nordisk Bibelmuseum i Oslo har overtatt ansvaret for den eksklusive danske Rosendahlske bibelsamling, og vil vise den fram i en temautstilling.
Boktrykker Kristian Rosendahl i Esbjerg startet i 1906 å samle bibler, som samtidig skulle avspeile boktrykkerkunstens utvikling. Fordi trykkeriet er overtatt av andre, og bygningen nå er i bruk til annet formål, ble løsningen å flytte samlingen til Nordisk Bibelmuseum i Oslo.
Samlingen består bl.a. av et ark av Gutenbergs 42-linjers bibel, Gustav Vasas bibel og de danske såkalte kongefolianter.
Utstillingen åpnes torsdag 5. november kl. 18 i Nordisk Bibelmuseum i Nedre Slottsgate 4c, men det er deltakerbegrensninger av smittevernhensyn. Påmelding på telefon +47 401 05 777 eller e-post til post@nobimu.no.