Kategoriarkiv: Bokhistorie

«Smukke Bind» og «lithograferede Billeder»

Publisert av

Nasjonalbiblioteket arrangerer torsdag 1. juni seminar om norsk trykkekultur 1800-1850 under overskriften «Smukke Bind» og «lithograferede Billeder».
fjeldeventyret_lithografertBlant temaene nevnes: Hva kjennetegner den norske trykkekulturen i første halvdel av 1800-tallet? Da Norge ble en selvstendig stat i 1814, vokste behovet for trykte skrifter. Teknologiske nyvinninger som hurtigpresse førte til større produksjon av trykt materiale. Nye illustrasjonsteknikker ble tatt i bruk, og de første forlagsbindene, faglige tidsskriftene og utgivelsene for barn og unge så dagens lys.
Dagen etter, 2. juni, avholdes samme sted en workshop om illustrasjonsteknikker. Bok- og papirkonservator Chiara Palandri ved Nasjonalbiblioteket presenterer grafikkhistorie fra Rembrandt til Wergmann og viser kjennetegn som brukes til identifisering av ulike trykketeknikker, fra tresnitt til litografi.

Illustrasjonen viser utsnitt av den litograferte tittelsiden til Drikkevise af Syngestykket: Fjeldeventyret : componeret og arangert for Pianoforte af W. Thrane. Christiania, Winther, 1828.

Norsk lærebokhistorie

Publisert av

Universitetsforlaget er i ferd med å utgi Norsk lærebokhistorie, skrevet av Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken.
Dette er den første samlede populærvitenskapelige presentasjonen av den norske lærebokhistorien.
I den anledning inviterer Høgskolen i Sørøst-Norge alle med interesse for skole- og lærebokhistorie til lanseringsseminar.
Boka omhandler den norske lærebokas historie for den obligatoriske skolen, fra allmueskolen ble opprettet i 1739 og fram til den siste reformen av grunnskolen i 2013. Her er program for seminaret, som finner sted på Campus Vestfold 24. april. Klikk her for påmelding.

Ei illustrert historie

Publisert av

Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
einar_oklandKva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.

Seminar om skillingstrykk

Publisert av

2017_skillingstrykkNasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.

Forbudte bøker under andre verdenskrig

Publisert av

Hva skjedde med litteraturen under andre verdenskrig? Dette spørsmålet har Stiftelsen Arkivet og Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia arbeidet med siden 2015.
boekenes_reise_gjennom_europa
I vinter legger Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand – ut på turné i Norge og Tsjekkia for å snakke om dette. Utgangspunktet er en boksamling på flere millioner beslaglagte bøker som nå er i Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia sitt eie. Hva er historien bak bøkene, og hvordan havnet bøker fra Den norske Frimurerordenen her?
Turnéen i Norge starter 28. februar med et foredrag for studenter fra UiA. Videre går turen til Tangen videregående skole før prosjektet blir presentert for et åpent publikum på Arkivet. Samme kveld åpnes også en ny utstilling i Arkivets bibliotek. 29. februar er det Arendal Folkebibliotek som får besøk før turen avsluttes 1. mars på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Kristiansand katedralskoles boksamling

Publisert av

Lektor Atle Hegland Evje og utgiveren Vestagdermuseet utga i desember 2016 boka Bok og ballast om Katedralskolen i Kristiansand sin boksamling.
Katedralskolen i Kristiansand har en boksamling som omfatter ti tusen bind av kjente og mer ukjente forfattere, om klassiske språk, teologi, musikk, historie, samfunns- og naturfag. Faghistorien og dannelseshistorien bøkene formidler blir enda mer interessant av fine kobberstikk, gamle kartblad, interessante tittelblad og dedikasjoner som ofte kan fortelle om en fascinerende eierhistorie.
evje_bok_og_ballast_bindBoka Bok og ballast er rikt illustrert og presenterer deler av den store boksamlingen, der de eldste publikasjonene er fra 1492. Det er lagt ut en liten videopresentasjon her.
Forfatteren skriver i innledningen: «Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet.»
Boka koster kr 449,- og kan bestilles fra Vestagdermuseet, eller kjøpes i bokhandelen.

Trosners dagbok – sjøkrig på 1700-tallet

Publisert av

Sjømannen Trosner dokumenterte fire år av det dramatiske 1700-tallet i sin dagbok. Han beskrev livet som matros under Den store nordiske krig i den dansk-norske fellesflåtentrosner2.
Dagboken er digitalisert og forsket på, og vil bli utgitt i bokform. Dette arbeidet har tidligere vært omtalt på nbbs.no.
Institutt for forsvarsstudier arrangerer 31. januar 2017 kl. 10–12 et seminar om Trosners dagbok, der forskerne vil presentere noen av sine funn. Deltakelse er gratis, men krever påmelding.

Himmelen i hverdagen

Publisert av

Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
himmelen_i_hverdagen_2016Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.

Bilder satt i system

Publisert av

olaus_magnus_carta_marina

Olaus Magnus’ Carta Marina (1539) og Historien om de nordiske folkene (1555) vs. Underwood & Underwood Travel System (1907).
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent og gratis seminar i serien «Bilder som kilder», mandag 5. desember kl. 14–16. Det sentrale spørsmålet er hvordan bilder skapes, gjenbrukes og forstås i ulike kunnskapssystemer, som geografiske kart og bøker.
– Hvordan skapes, gjenbrukes og forstås bilder brukt i ulike kunnskapssystemer som geografiske kart og bøker? 
Norrøn filolog Jens Eike Schnall ser på hvordan tresnittene av hval i Olaus Magnus’ kart og bokverk er hentet opp av tidens billedreservoar, og brukes og formes i møtet mellom norrøne og europeiske kunnskapsfelt.
– Etnolog og forskningsbibliotekar Jens Petter Kollhøj diskuterer det retoriske samspillet mellom stereofotografier, tekster og kart i Underwoods verk om Norge, og inkluderer et blikk på Olaus Magnus. Hvorfor forsvant hvalene?

Gunnerus.no: ny nettjeneste fra NTNU

Publisert av

Mandag 3. oktober lanserte NTNU Universitetsbiblioteket nettstedet Gunnerus.no, der deler av bibliotekets spesialsamlinger er digitalisert.
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene i Gunnerus.no er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang» er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.

Antikvarisk bokmesse i Oslo

Publisert av

Norsk antikvarbokhandlerforening arrangerer bokmesse 7.-9. oktober 2016 på Litteraturhuset i Oslo.
Kom og opplev hva et antikvariat kan tilby av bøker, karter og prospekter med mer fra flere århundrer. Åpningstider: Fredag 16.00–20.00. Lørdag: 11.00–18.00. Søndag: 12.00–15.00. Gratis adgang.

The Printed and the Built

Publisert av

printedandbuilt2The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe, et prosjekt i regi av OCCAS (The Oslo Centre for Critical Architecture), studerer forholdet mellom bygningskunsten og trykkekunsten på 1800- og tidlig 1900-tall. Nye medier vokste på den tida fram, og endret måten arkitektur ble diskutert. Sentralt i prosjektet står den nye illustrerte pressen, representert i Norge av bl.a. Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad. Prosjektet startet i 2013. Dets nettside og blogg gir et rikholdig bilde av arbeidet.

Enkle bindbeskrivelser i kataloger

Publisert av

bokbind_bjornsonDet kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.

Matros-dagbok fra 1710-14 blir bok

Publisert av

nilstrosnerHaugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.

Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.