Hilde Joramo, hovedbibliotekar ved Anno Museum Glomdalsmuseet, holder 7. mai foredrag i Nasjonalbiblioteket om Helge Væringsaasen, bonde og skogeier, forretningsmann, radikal venstremann, målmann og foregangsmann innen samvirkebevegelsen i Norge.
Han etterlot seg også en boksamling på 60 000 bind, Nordens kanskje største samling skillingsviser og 8000 billedtrykk.
Hva fikk en ulært storbonde til å bruke rikdommen sin på folkeopplysning, og hvordan havnet denne kulturskatten på et småbymuseum i Østerdalen?
Nasjonalbiblioteket 7. mai kl. 13:00–17:00.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Dei visuelle sidene ved boka
Nasjonalbiblioteket arrangerer i samband med feiringa av den norske bokas 500 år eit seminar 7. mai, som set fokus på den fysiske, kunstnariske utforminga til boka. Kva for salsstrategiar og estetiske avgjersler ligg bak omslagsdesign, plakatar og handverk i praksis?
Til seminaret kjem illustratør Trond Bredesen, bokbindar Lise Bøthun, professor i design og bokillustrasjon, Hilde Kramer, seniorrådgjevar i NORLA, Oliver Møystad, forleggjar i Magikon forlag, Svein Størksen, og forfattar Einar Økland. Frå Nasjonalbiblioteket kjem forskingsbibliotekarane Anne Kristin Lande og Martina Gaux, konservator Nina Hesselberg-Wang og seksjonsleiar Arthur Tennøe.
Nasjonalbiblioteket tirsdag 7. mai kl. 09:30–16:00.
Boken i Norge 500 år
Jubileumssiden i forbindelse med årets markering av de første norske trykte bøkene er nå klar på internett.
Nettstedet vil utvikles gjennom jubileumsåret. Foreløpig finner man her omtaler av og lenker til de to bøkene som ble bestilt trykt fra Norge i 1519: Brevarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, trykt i henholdsvis Paris og København. Dessuten finner man en omtale av den første boka trykt i Norge, almanakken for 1644.
Illustrasjonen viser en vignett i Missale Nidrosiense.
Ikke bare bøker
Tidsskrifter har hatt stor betydning for utviklingen av litteraturen. Men hittil har det vært liten interesse for dette samspillet.
ILOS ved UiO og forskningsprosjektet LitCit arrangerer foredrag ved Gustav Frank om hvordan tidsskrifter og litteraturen har påvirket hverandre historisk, slik at vi ikke kan sette likhetstegn mellom «litteratur» og «bøker».
Nasjonalbiblioteket, mandag 25. mars kl. 15.00-17.00. Forelesningen holdes på engelsk.
De eldste bibler
Nordisk bibelmuseum åpner 28. februar en temautstilling med tittelen «De eldste bibler».
Ved åpningen av utstillingen holder Pål-Espen Tørisen foredraget «De fem store kodeksbiblene» i museet.
Torsdag 28. februar kl. 18-19 i Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c i Oslo.
Latin i Norge før 1537
Nasjonalbiblioteket arrangerer seminar om latin, norrønt og bøker i middelalderens Norge.
De første bøkene som kom til Norge, var på latin. Fra ca. år 1000 kom det en del liturgiske bøker til Norge. Fra 1050–1075 begynte en primitiv egenproduksjon. Latin dominerte bokkulturen middelalderen ut, og hadde slik en viktig rolle i norsk bokkultur.
Seminarprogrammet inneholder mange interessante foredrag, som Espen Karlsen: Latin i norsk middelalder 1000–1537, og Karlsen sammen med Tor Weidling om Halsnøy klosterbibliotek 1100–1500.
Seminaret finner sted i Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate, torsdag 21. februar kl. 13–16, og er gratis.
Omvisning i Nordisk bibelmuseum
NBBS besøker i februar det unike Nordisk bibelmuseum i Oslo med dets store samling av bibler.
Museet er unikt i Norden, og har en samling på over 3000 bibler i alle formater, blant annet en av verdens minste. Her finner vi «vanlige» bibler, en originalside fra Gutenberg-bibel, «kongelige» utgaver som Christian IIIs bibel fra 1550, Gustav Vasas bibel fra 1541, King James’ bibel, temasamlinger om samiske bibelutgaver etc. Museet har samlet norske bibler i en egen avdeling. En skrå skrivepult og en håndpresse i tre setter alt det gamle materialet i en riktig atmosfære.
Velkommen til omvisning!
Tid: Mandag 25. februar kl. 18.00. Sted: Nordisk bibelmuseum, Nedre Slottsgate 4c (kvartalet mellom Rådhusgata og Tollbugata).
Norske skillingsviser digitaliseres
I 2017 begynte Nasjonalbiblioteket arbeidet med å katalogisere og digitalisere norske skillingstrykk, og vil i løpet av første halvår 2019 løfte fram skillingsvisa i tre ulike arrangementer.
Det første arrangementet finner sted torsdag 31. januar. Da vil Elin Prøysen, Astrid Nora Ressem og Alf Cranner møte Kari Slaatsveen til samtale om skillingsvisene, og Cranner vil framføre noen musikalske eksempler.
Torsdag 31. januar kl. 19-20. Gratis adgang.
Bokåret 2019 – og bokhistorien
Bokåret 2019 lanseres 19. januar med høytlesning i biblioteker over hele landet.
Bokåret skal skape leselyst og leseglede. Biblioteker og andre har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til leselyst-arrangementer.
Bokåret 2019 ser også bakover på den norske bokhistorien, og markerer at de to eldste norske trykte bøkene, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, er 500 år. De ble trykt i henholdsvis København og Paris i 1519.
Høsten 2019 åpner Nasjonalbiblioteket en stor bokhistorisk utstilling i sine lokaler på Solli plass. Den viser de eldste trykte bøkene, sammen med annet materiale som har vært viktig i den norske bokhistorien. Nasjonalbiblioteket produserer dessuten en plakatutstilling om den norske bokhistorien for folkebibliotekene.
Litteratur fra settekassen og opp
Grafisk designer Ane Thon Knutsen ved Kunsthøgskolen i Oslo utforsker i sitt doktorgradsarbeid sammenhengen mellom litteraturen og typografien, med utgangspunkt i den britiske forfatteren Virginia Woolf i mellomkrigstida.
Den selvlærte Woolf skaffet seg blyskrift og en trykkpresse, og satte og trykte noen av sine tekster selv. Hun anså dette som viktig for sitt forfatterskap.
Ane Thon Knutsen gjør akkurat det samme i sitt PhD-prosjekt, under overskriften «En egen trykkpresse». Hun har gjennom tre måneder satt og trykt Woolfs novelle The Mark on the Wall på 1800 ark – satt med Caslon i løse typer og trykt på sin egen korrekturpresse i en kjeller hjemme i Oslo.
På sin hjemmeside reflekterer hun over den gamle boktrykkteknikken, over denne teknikkens estetikk, over kvinners rolle i faget, over forholdet mellom teknikk og innhold, over Virginia Woolfs liv og forfatterskap og mye mer, i et interessant 30 minutters foredrag. Hun har studert novellen i sammenheng med Woolfs sats og trykk, og sett hvordan innhold og form har påvirket hverandre.
Arbeidet blir presentert som en installasjon på Kunstnernes hus i Oslo 22.-27. januar 2019 kl. 11-17. Gratis og åpent for alle. Åpningen er 22. januar kl. 19.
Nynorsk bokhistorie
Anton Aures «Norsk boksamling» er tema for eit møte på Nasjonalbiblioteket tidleg i 2019.
I 1916 gav Anton Aure (1884–1924) ut bibliografien Nynorsk boklista. Skrifter i bokform paa norsk – bygdemaal og landsmaal – 1646–1915. Boka vekte oppsikt og viste at den nynorske litteraturen hadde blitt meir omfangsrik enn mange trudde. Nesten alle bøkene i bibliografien fanst i Aure si private boksamling. Då han døydde, blei samlingane kjøpt av Det Norske Samlaget og deponert hos Universitetsbiblioteket, og innsamlings- og dokumentasjonsarbeidet blei vidareført fram til 1970-tallet. Samlinga er i dag ei unik kjelde til lærdom om nynorsk bok- og litteraturhistorie.
Foredraget vert halden av Ellen E. Nicolaysen, tirsdag 15. januar kl. 13–15.
Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) ønsker med dette alle bok- og bibliotekhistoriske interesserte ei god jol og eit godt nytt år, og vi ser fram til markeringa av det norske bokåret 2019.
Den illustrerte boka i en digital tid
Vilborg Stubseid Hovet har utgitt boka Kva er ei bok? om norsk kunstnerisk illustrert skjønnlitteratur etter år 2000.
Dette tilskuddet til norsk bokhistorisk litteratur utkom i 2018, og bør få litt oppmerksomhet på dette nettstedet før året er omme.
Hovet utga i 2011 Den illustrerte boka – Historia om norsk bokillustrasjon. Den behandlet tida omtrent fra år 1200 fram til år 2000.
I den ferske Kva er ei bok? Den illustrerte papirboka i ei digital tid tar hun for seg de følgende årene da de digitale mediene spiser seg inn på papirbokas område. Hun behandler først papirbokas særkjenne i et historisk perspektiv. I sin undersøkelse av utgivelsene i perioden finner hun bl.a. en økende bruk av tegneserien som roman og biografi. Boka tar også for seg kunstnerbøker (artists’ books), der boka som fysisk objekt blir utforsket. Mange forfattere og kunstnere og deres konkrete arbeider blir undersøkt.
Boka er utgitt av Vidarforlaget. 344 sider. Kr. 399,-
Magnus Lagabøtes landslov
Ved boklanseringen av Magnus Rindal og Bjørg Dale Spørcks nye tekstkritiske utgave av Kong Magnus Håkonsson Lagabøtes landslov blir det en spesialframsyning av landslovsmanuskripter fra middelalderen og tidleg nytid, deriblant Codex Hardenbergianus.
Dette vakre manuskriptet (bildet) er nå i Norge på utlån fra Danmark.
Nasjonalbiblioteket arrangerer et gratis seminar i forbindelse med boklanseringen tirsdag 18. desember kl. 13-15.30. Her vil forfatterne og andre utdype utgivelsen og landslovens betydning.
Farmasiens bokhistorie
Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde lanseres med et foredrag i Nasjonalbiblioteket 4. desember.
I 2016 overtok Oslo katedralskole apoteker Kjell-Erik Andersens farmasihistoriske privatbibliotek. Med sine 2500 bind spenner Andersen-samlingen over et halvt årtusen og utgjør en spennende kilde ikke bare til farmasiens vitenskaps- og kulturhistorie, men også til historien om boken som medium og bruksgjenstand. I Ernst Bjerkes nyutkomne bok De lærdeste Lægers Urtegaarde danner Andersen-samlingen utgangspunkt for en bokhistorisk vandring gjennom fem hundre år med trykksaker og manuskripter.
Møtet finner sted i Nasjonalbiblioteket tirsdag 4. desember kl. 13-15.
Denne vakre og interessante boka er tilgjengelig fra NBBS’ sider som e-bok (PDF-format).
Ernst Bjerke er historiker og samlingsforvalter ved Christiania Kathedralskoles Bibliothek.
Nordahl Rolfsen – nasjonsbygger og barnas venn
NBBS arrangerer åpent medlemsmøte 20. november om Nordahl Rolfsen, som er mest kjent for sin Lesebok for folkeskolen (1892–95).
Boka utkom i flere omarbeidede utgaver og ble den mest utbredte skolebok i Norge. Den skilte seg sterkt ut fra tidligere lesebøker ved sitt allsidige innhold og sin norske språktone. Nytt var også de mange illustrasjonene av norske kunstnere. Rolfsen utgav også egne fortellinger, både for barn og voksne.
PROGRAM: Med barn som målgruppe. Nordahl Rolfsen – redaktør og formidler (Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekar, Nasjonalbiblioteket). Rolfsen og skolebibliotekene (Berit Ch. Nielsen). Lesebok, nasjon og bilde – en helhet (Øivind Frisvold).
Møtet finner sted tirsdag 20. november kl.18-20, i «Vepsebolet», biblioteket OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). Eva Balkes Hus, 1. etasje – huset er merket med P48. Gateadresse: Pilestredet 48.