Den allsidige forfattaren og samlaren Einar Økland skisserer opp historia til den norske illustrasjonskunsten i Noreg i eit arrangement på Nasjonalbiblioteket laurdag 1. april kl. 14.
Kva kjenneteiknar den norske illustrasjonskunsten? Korleis har han endra seg gjennom historia, og kva kunstnarar og teknikkar har prega utviklinga?
Einar Økland har skrive fleire bøker om bokomslag og norske illustratørar, til dømes Harald Damsleth, Per Krohg og Theodor Kittelsen. Han sit på den største samlinga av bruksgrafikk og trivialbilete i Noreg, og har som dedikert samlar av kulturhistoriske kuriositetar utforska og formidla norske illustrasjonar av ulike slag.
Kategoriarkiv: Bokhistorie
Seminar om skillingstrykk
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent seminar om skillingstrykk onsdag 15. mars.
Skillingstrykk er små trykksaker, ofte bare et sammenbrettet papirark. I norsk sammenheng går de eldste tilbake til 1600-tallet, men de fleste bevarte trykkene er fra tiden 1870 til 1910. Skillingstrykk er et materiale med stor historisk verdi.
Seminaret vil informere om materialet i seg selv, om forskning som har vært gjort og om spennende fremtidig forskning på skillingstrykk.
Forbudte bøker under andre verdenskrig
Hva skjedde med litteraturen under andre verdenskrig? Dette spørsmålet har Stiftelsen Arkivet og Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia arbeidet med siden 2015.
I vinter legger Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand – ut på turné i Norge og Tsjekkia for å snakke om dette. Utgangspunktet er en boksamling på flere millioner beslaglagte bøker som nå er i Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia sitt eie. Hva er historien bak bøkene, og hvordan havnet bøker fra Den norske Frimurerordenen her?
Turnéen i Norge starter 28. februar med et foredrag for studenter fra UiA. Videre går turen til Tangen videregående skole før prosjektet blir presentert for et åpent publikum på Arkivet. Samme kveld åpnes også en ny utstilling i Arkivets bibliotek. 29. februar er det Arendal Folkebibliotek som får besøk før turen avsluttes 1. mars på Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Kristiansand katedralskoles boksamling
Lektor Atle Hegland Evje og utgiveren Vestagdermuseet utga i desember 2016 boka Bok og ballast om Katedralskolen i Kristiansand sin boksamling.
Katedralskolen i Kristiansand har en boksamling som omfatter ti tusen bind av kjente og mer ukjente forfattere, om klassiske språk, teologi, musikk, historie, samfunns- og naturfag. Faghistorien og dannelseshistorien bøkene formidler blir enda mer interessant av fine kobberstikk, gamle kartblad, interessante tittelblad og dedikasjoner som ofte kan fortelle om en fascinerende eierhistorie.
Boka Bok og ballast er rikt illustrert og presenterer deler av den store boksamlingen, der de eldste publikasjonene er fra 1492. Det er lagt ut en liten videopresentasjon her.
Forfatteren skriver i innledningen: «Boksamlingen er intimt knyttet til landsdelens eldste skoletradisjon. Da snakker vi selvsagt om Kristiansands gamle latinskole som i 1686 ble en katedralskole, biskopens skole. Veksten i boksamlingen skyldes i hovedsak de lokale initiativ som etterfulgte en kongelig forordning anno 1775. Denne krevde at det skulle opprettes bibliotek ved de lærde skoler i dobbeltmonarkiet.»
Boka koster kr 449,- og kan bestilles fra Vestagdermuseet, eller kjøpes i bokhandelen.
Trosners dagbok – sjøkrig på 1700-tallet
Sjømannen Trosner dokumenterte fire år av det dramatiske 1700-tallet i sin dagbok. Han beskrev livet som matros under Den store nordiske krig i den dansk-norske fellesflåten
.
Dagboken er digitalisert og forsket på, og vil bli utgitt i bokform. Dette arbeidet har tidligere vært omtalt på nbbs.no.
Institutt for forsvarsstudier arrangerer 31. januar 2017 kl. 10–12 et seminar om Trosners dagbok, der forskerne vil presentere noen av sine funn. Deltakelse er gratis, men krever påmelding.
Himmelen i hverdagen
Bomuldsfabrikken kunsthall i Arendal arrangerer utstilling av folkelige «Jesus-bilder» 24. november–18. desember.
Dette er en stor og unik samling religiøse, originale oljetrykk. Utstillingen «Himmelen i hverdagen – religiøse oljetrykk 1850–1920» er ingen kunsthistorisk eller sosiologisk analyse av fenomenet «Jesusbilder», men en invitasjon inn i denne rike tradisjonens kulturhistorie og frodige billedverden.
I den aktuelle tidsperioden skjedde det store fremskritt i trykketeknologien. Det ble mulig å fremstille og masseprodusere fargerike, glansfulle bilder (oljetrykk) til en rimelig penge. Slik ble det også mulig for vanlige folk å anskaffe seg bilder til å ha på veggen.
Kromo- eller fargelitografiet er en trykkemetode som nådde sitt høydepunkt mot slutten av 1800-tallet. Når man kaller bildene for «oljetrykk», henspiller dette delvis på selve trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet, blant annet gjennom bruk av fernissering og lerretstruktur.
Utstillingen er åpen fredag–søndag kl. 12–16.
Bilder satt i system
Olaus Magnus’ Carta Marina (1539) og Historien om de nordiske folkene (1555) vs. Underwood & Underwood Travel System (1907).
Nasjonalbiblioteket arrangerer åpent og gratis seminar i serien «Bilder som kilder», mandag 5. desember kl. 14–16. Det sentrale spørsmålet er hvordan bilder skapes, gjenbrukes og forstås i ulike kunnskapssystemer, som geografiske kart og bøker.
– Hvordan skapes, gjenbrukes og forstås bilder brukt i ulike kunnskapssystemer som geografiske kart og bøker?
Norrøn filolog Jens Eike Schnall ser på hvordan tresnittene av hval i Olaus Magnus’ kart og bokverk er hentet opp av tidens billedreservoar, og brukes og formes i møtet mellom norrøne og europeiske kunnskapsfelt.
– Etnolog og forskningsbibliotekar Jens Petter Kollhøj diskuterer det retoriske samspillet mellom stereofotografier, tekster og kart i Underwoods verk om Norge, og inkluderer et blikk på Olaus Magnus. Hvorfor forsvant hvalene?
Gunnerus.no: ny nettjeneste fra NTNU
Mandag 3. oktober lanserte NTNU Universitetsbiblioteket nettstedet Gunnerus.no, der deler av bibliotekets spesialsamlinger er digitalisert.
NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Bestående av manuskripter, bokhistoriske samlinger, brev, diplomer, kart, bilder og privatarkiver, gir samlingene et mangefasettert bilde av kultur- og kunnskapshistorie.
Blant høydepunktene i Gunnerus.no er seks innføringer i Norges Dokumentarv, den norske grenen av UNESCOs Memory of the World. Det Adler-Falsenske grunnlovsutkast og Bjørnstjerne Bjørnsons originalmanuskript til «Ja, vi elsker/Norsk Fædrelandssang» er tilgjengelig digitalt, mens arkivet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) mellom 1760-1860 er under digitalisering.
Foreløpig er kun en liten del av bibliotekets samlinger digitalisert.
Antikvarisk bokmesse i Oslo
Norsk antikvarbokhandlerforening arrangerer bokmesse 7.-9. oktober 2016 på Litteraturhuset i Oslo.
Kom og opplev hva et antikvariat kan tilby av bøker, karter og prospekter med mer fra flere århundrer. Åpningstider: Fredag 16.00–20.00. Lørdag: 11.00–18.00. Søndag: 12.00–15.00. Gratis adgang.
The Printed and the Built
The Printed and the Built. Architecture and Public Debate in Modern Europe, et prosjekt i regi av OCCAS (The Oslo Centre for Critical Architecture), studerer forholdet mellom bygningskunsten og trykkekunsten på 1800- og tidlig 1900-tall. Nye medier vokste på den tida fram, og endret måten arkitektur ble diskutert. Sentralt i prosjektet står den nye illustrerte pressen, representert i Norge av bl.a. Skilling-Magazin og Illustreret Nyhedsblad. Prosjektet startet i 2013. Dets nettside og blogg gir et rikholdig bilde av arbeidet.
Norske institusjoner med eldre bøker
NBBS har nå utarbeidet en foreløpig oversikt over norske institusjoner med eldre bøker (før 1800). Vi vet at også andre, f.eks. museer, har slike slike samlinger som det vil være nyttig å inkludere i en slik oversikt. Vi håper på tilbakemeldinger slik at denne oversikten kan forbedres.
Enkle bindbeskrivelser i kataloger
Det kan i bokhistorisk sammenheng ha interesse å beskrive bokbinds proveniens, type, materiale og dekor.
Bokbind kan uttrykke de sosiale, kulturelle og kommersielle miljøene bindene ble produsert og benyttet i; bokbindet kan fortelle om eierens sosiale og økonomiske status, og de sier noe om bøkenes funksjon og tiltenkte bruk.
I tidlige tider var bøker håndinnbundet og kalles privatbind, mens vi i Norge i annen halvdel av 1800-tallet fikk såkalte forlagsbind, som var maskinelt produsert i serier.
I forbindelse med det bokhistoriske seminaret 24. mai 2016 avholdt Nasjonalbiblioteket en workshop om bokbindhistorie. Anne Eidsfeldt utarbeidet i forbindelse med dette arrangementet et illustrert forslag til enkle bindbeskrivelser.
Matros-dagbok fra 1710-14 blir bok
Haugesund-matrosen Nils Trosner tjenestegjorde på flere skip i den dansk-norske fellesflåten under den store nordiske krig (1700-1721). I åra 1710-1714 skrev han dagbok, som med sine to bind til sammen fyller 800 sider.
Nils Trosner var både en dyktig skribent og tegner, slik illustrasjonen til venstre viser. Tegningene, til dels fargelagte, er plassert i margen på hver eneste side.
Dagboknotatene og tegningene gir innblikk i mange sider av livet om bord: om arbeidsoppgaver, avstraffelser for forsømmelse i tjenesten, sykdom og død, værforhold, sjøslag og forholdet til overordnede. Det som ble fortalt mann og mann imellom om krigens gang og storpolitikken, skrev Nils også ned, i likhet med historier om overnaturlige hendelser.
Utgivelsesprosjektet
Trosners dagbok er den eneste bevarte samtidige beretning om krigshverdag til sjøs på tidlig 1700-tall og er en del av den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register. Trosners dagbøker ble tatt inn som en del av Norges dokumentarv ved opprettelsen av registeret i 2012.
Et utdrag av dagboken og med kopi av et fåtalls tegninger ble utgitt som bok av Roald Tank i 1923. Et prosjekt er imidlertid pågående under Hans Christian Bjerg (redaktør) og Tor Jørgen Melien (prosjektleder) med sikte på å utgi hele dagboken med alle dens illustrasjoner. Bøkene vil inneholde både originale og transkriberte tekster. Et resultat av dette arbeidet er avfotograferingen av alle sidene i dagboken. Disse er i dag tilgjengelig på Riksarkivets hjemmeside. Det pågående arbeidet med å utgi de to dagbøkene er i sluttfasen. Prosjektet er støttet av Sjøforsvarsstaben, Forsvarsmuseet og Institutt for forsvarsstudier.
Et utvalg norske 1700-talls trykk
Ved Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 24. mai 2016 var det utstilt en rekke eksempler på norske trykk fra 1700-tallet. Disse var trykt i Christiania, i Bergen og i Trondheim – samt i København, i dette siste tilfelle trykk av norske forfattere. Det var også en egen avdeling for norsk topografisk litteratur, som var en viktig kategori på 1700-tallet da man skulle kartlegge landets ressurser.
Øivind Berg har utarbeidet en interessant illustrert og annotert katalog over de utstilte objektene.
Til venstre et av dem: Oplag af vor priisværdige Skribent Hr. Conferentsraad Suhms kostbare Skrift til Kongen, med et kort Echo fra de Norske Fielde, udraabt gennem de Bergenske Bierge, trykt av H. Dedechen i Bergen 1772.
Nasjonalbiblioteket vil feire 500 år med norske bøker i 2019
24. mai arrangerte Nasjonalbiblioteket årets bokhistoriske seminar, denne gang med tittelen «Opplysning, lesere og offentlighet – trykkekulturen i Norge på 1700-tallet».
Som fjorårets seminar, peker arrangementet fram mot år 2019, da det planlegges et jubileum for den norske boka.
I 1519 kom Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense ut. Bøkene ble trykt på initiativ fra erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge. Bøkene ble trykt i Paris og København, men fordi de er trykt på norsk initiativ, for norske penger og for det norske markedet, regner vi bøkene for norske. I 2019 kan vi dermed feire jubileum for 500 år med norske bøker.
Nasjonalbiblioteket vil til jubileet utarbeide en bibliografi over de eldste norske bøkene (1519–1850), som skal være klar i 2019. Det vil også bli faglige og publikumsrettede arrangementer og utstillinger i jubileumsåret.
Under det bokhistoriske seminaret 24. mai kunne vi blant annet høre Trygve Riiser Gundersen (bildet) fortelle om den haugianske bevegelsens omfattende nettverk for produksjon og distribusjon av bøker i perioden 1796-1804.