Generalforsamling i NBBS

Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap (NBBS) avholder generalforsamling tirsdag 25. januar 2022.
Det har gått over to år siden den forrige generalforsamlingen i september 2019, og i de to årene med pandemi har det vært liten aktivitet i organisasjonen. Det er nå ønskelig å gjøre visse rokeringer i styret og å planlegge for å gjenoppta normal aktivitet i håp om at pandemien nærmer seg slutten.
Generalforsamlingen finner sted 25. januar kl. 1700 i Nasjonalbiblioteket.
Etter de formelle sakene er det et faglig innslag ved Øivind Frisvold (bildet), med tittelen «Historiske bibliotekarer jeg har møtt».

Boktrykk-entusiast på Norge rundt

På NRKs Norge rundt, 17. desember 2021, ble Marit Brandsnes, en av mange nye boktrykk-entusiaster, presentert.
Marit underviser ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker. Skolen har innredet et boktrykkverksted for setting og trykking, og her undervises elevene i grafisk design. Det er pedagogisk fruktbart å lære den gamle teknikken ved siden av de nye digitale verktøyene.
Marit Brandsnes har også innredet et tidligere grisehus i sin egen hage til et lite trykkeri. Gamle maskiner og typer får et nytt liv på Ringsaker!
NBBS har i flere år planlagt en ekskursjon til dette boktrykk-paradiset, men har måttet avlyse grunnet pandemien. Vi kommer tilbake til dette, og må foreløpig nøye oss med denne flotte reportasjen. (Klikk på pilen på bildet ved teksten «Kommer julegaven fram».)

Tre ville år i Danmark-Norge

I 1770 avskaffet den fra Tyskland innvandrede lege J.F. Struensee, i praksis Danmark-Norges makthaver, sensuren og innførte trykkefriheten. Det gikk ikke rolig for seg.
I bokverket Grov Konfækt. Tre vilde år med trykkefrihed 1770-73 (2020) beskrives ytringskulturens utvikling da kongen av Danmark-Norge i september 1770 som første land i Europa innførte skrivefrihet uten noen form for sensur.
Bøkene er et fremragende bidrag til den nordiske retorikk- og bokhistorien. Det dokumenterer hvordan skrivefrihetstida skapte noe av grunnlaget for framveksten av det moderne demokratiet.
Bokverket presenteres 16. desember 2021 kl. 14–16 i Nasjonalbiblioteket av en av forfatterne, professor Ulrik Langen (Københavns universitet). Nasjonalbiblioteket vil vise frem noen av datidens norske trykkefrihetsskrifter fra samlingene og forskningsbibliotekar Øivind Berg vil gi en introduksjon til disse.

Den svenske bibels historie

Det aktive og innholdsrike Nordisk bibelmuseum i Oslo starter nå tematurer om utvalgte temaer, og vi merker oss denne ene som spesielt interessant for bokhistorisk interesserte: «Den svenske bibels historie».
I omtalen stiller museet disse spørsmålene: Når og hvor ble de første delene av bibelen oversatt til svensk? På hvilken måte har Martin Luther påvirket de første svenske oversettelsene? Hvorfor skiller det svenske språket seg ut fra norsk og dansk, når det gjelder bokstaver og endelser i mange ord? Hva har dette med Bibelen å gjøre?
Premieredato er 13. november kl 15. Påmelding til post@nobimu.no eller T 401 05 777.

Dansk bibliotekhistorie

Dansk Bibliotekshistorie er det første samlede verk om de danske bibliotekers historie fra middelalderens klosterbiblioteker til nåtidens digitalisering. Verket er utgitt av Aarhus Universitetsforlag i 2021 i to bind: det første med undertittelen Biblioteker for de få, det andre med undertittelen Biblioteker for alle.
Dansk Bibliotekhistorisk Selskab skriver i en omtale av utgivelsen:
I begyndelsen var biblioteker for adelige og lærde. I 1800-tallet voksede nye befolkningsgrupper frem med små almuebogsamlinger, læseforeninger og lejebiblioteker. Omkring 1900 opstod bogsamlingsbevægelsen, hvor især mange lærere var aktive for at skabe biblioteker på landet og i købstæderne. Bevægelsen førte frem til den første bibliotekslov i 1920 med en vision om folkebiblioteker for alle og professionalisering af udviklingen. Med uddannelsernes vækst har også de faglige og videnskabelige biblioteker åbnet sig for en bredere offentlighed. I dag er bibliotekerne for alle.

1800-tallets kunstferdige og utskjelte typografi

På slutten av 1800-tallet var typografien i det voksende markedet for de mindre leilighetstrykksakene kjennetegnet av et rikt dekorativt utstyr og et stort tilbud av nye trykkskrifter.
Boktrykkerne hadde ambisjoner om å skape det de kalte «satskunst». Men i ettertid har denne typografien blitt karakterisert som overlesset og rotete, som et uttrykk for en nedgangstid.
Basert på sin bok av året Da typografien ville være kunst: norsk typografi 1800–1900 – fra nyklassisisme til historisme og den frie retning, vil bibliotekar og typograf Torbjørn Eng presentere denne perioden med et annerledes blikk i et foredrag i Nasjonalbiblioteket.
Dette grafiske uttrykket vil ses i sammenheng med tidas øvrige formgiving, med den tekniske utviklingen og med konkurransen fra litografifaget.
Foredraget vil holdes i Nasjonalbiblioteket i Oslo tirsdag 2. november kl. 13-15. Det er gratis og åpent for alle, og vil også strømmes direkte.
Illustrasjonen er et prisfortegnelse for gartneriet J. Olsens Enke i Christiania fra 1895.

Dekorert papirs vidunderlige verden

Bok- og papirkonservator Nina Hesselberg-Wang ved Nasjonalbiblioteket har skrevet boka Dekorert papir – en fargesprakende kilde til bokhistorisk kunnskap.
Her får man en introduksjon til og beskrivelse av de mest benyttede dekoreringsteknikkene opp gjennom historien, hovedsakelig illustrert med eksempler fra Nasjonalbibliotekets samling. Med tanke på dem som skal beskrive bøker, er det inkludert enkle bestemmelseskriterier og klassifiseringshjelp.
Dekorert papir på bokbind bærer i seg vitnemål om flere hundre års kultur- og teknologihistorie, om handelsveier og økonomi, om leseferdighet, folkeopplysning og kunstsyn.
Hesselberg-Wangs bok er publisert digitalt som NB Tema 11, og er tilgjengelig fra ebok-portalen bokselskap.no i flere dataformater – og gratis.
Boka er en utvidet versjon av en artikkel om samme tema som Hesselberg-Wang skrev i NBBS-utgivelsen Bokhistorie. Bibliotekhistorie. fra 2019.

En norsk bibliotekhistorie

Øivind Frisvold utga i august 2021 en norsk bibliotekhistorie under tittelen Kunnskap er makt: norsk bibliotekhistorie – kultur, politikk og samfunn.
På 186 sider forteller den erfarne bibliotekforskeren, læreren m.m. den 250 år lange historien om norske biblioteker. Men han presiserer at det er ikke den endelige og fullstendige historien – i forordet betegner han boka som et «høringsutkast».
For den som foreløpig bare har bladd raskt gjennom sidene ser det ut som et meget verdifullt og interessant «utkast», som det skal være en glede å studere nærmere.
Boka er tilgjengelig gratis som PDF, men kan også bestilles som trykt bok for kr 290,-.

Klassikeren Øyvin Rannem

Typograf, lærer, bokdesigner, fagbokforfatter og skrifthistoriker Øyvin Rannem er tildelt Grafills Klassikerpris for 2021.
Rannems startet sitt yrkesliv som lærling i Kirstes boktrykkeri i 1961. Den lesende offentlighet ble nok best kjent med hans navn i forbindelse med utgivelsen av den kritikerroste boka Bokstavene i historien (2017), om Romas skrifthistorie.
Han var produksjonssjef i Samlaget mellom 1965 og 1968, og bidro til den sterke utviklingen av norsk bokdesign på denne tida.
Fra 1980-tallet var han sterkt engasjert for utdanning og bruk av digitale verktøy, som PCer og Macer, i grafisk produksjon.
Øyvin Rannem er intervjuet av Aslak Gurholt og Thomas Nordby på Grafills internettsider. Intervjuet er rikt illustrert.
Grafill er organisasjonen for norske grafiske designere og illustratører. Klassikerprisen tildeles faglige utøvere som har holdt høy kvalitet og vært av stor betydning for sitt fag gjennom mange år.
(Illustrasjonen er et bokomslag av Øyvin Rannem fra 1965.)

Eldre bøkers proveniens

Nasjonalbibliotekets bokhistoriske seminar 2020 ble avlyst på grunn av pandemien, men nå blir tre av foredragene strømmet 27. mai 2021 – ett år etter.
Hva kan eiersignaturer, eiermerker og eiernotater fortelle om bruken av og holdninger til bøker i tidligere tider? Halvdagsseminaret vil handle om hvordan menn og kvinners boksamlinger og enkeltbøker kan gi innsikt i eiernes sosiale og kulturelle status, samt i spredningen av ideer og holdninger i Norge.
Foredragene er ved Øivind Berg, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, «Systema naturæ» – en norsk opplysningsprests naturhistoriske arbeidsbok, Bård Frydenlund, direktør ved Eidsvoll 1814: «… Passende til wort kiære Norges fremtidige Wel». Boksamlingenes betydning for den norske revolusjonen i 1814, og Bente Lavold, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, Religiøse bøkers vandringer mellom kvinner på 1600-tallet.
Foredragene strømmes live på nb.no torsdag 27. mai kl. 13–15. Mer informasjon her.

Bokbinder H. M. Refsums bokkunst

Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum (1859–1936) er Norges mest framtredende bokbinder gjennom tidene. Han utviklet også nye teknikker for håndlaget dekorert papir til overtrekk og forsatser.
Nina Hesselberg-Wang har skrevet en presentasjon av Refsum og spesielt denne virksomheten, med tittelen Bokkunst: dekorerte forsatser og overtrekk på papir og tekstil framstilt av Universitetbibliotheks-bogbinder Hans Mathæus Refsum. Den er publisert digitalt av Nasjonalbiblioteket som NB tema 10 på ebokportalen bokselskap.no
Hans Mathæus Refsum var en pioner innen bokbinderfaget i Norge, og er særlig kjent for sine finere skinnbind og adresser. «Refsum var for Norge, hva William Morris var for England», er det blitt sagt.
Resultatene av hans hemmelighetsfulle eksperimenter med håndlaget dekorert papir var etterspurt i sin tid. Han reklamerte med at han hadde flere tusen forskjellige mønstre på lager. Illustrasjonen viser et eksempel på hans «haandfarvet papir», datert 1903.

Boka gjennom 2000 år

Hans Johan Sagrusten holdt 6. april 2021 et digitalt foredrag i Nasjonalbiblioteket med ovenstående tittel.
Foredraget er basert på hans bok fra 2019, Boka om boka (Verbum). Det timeslange foredraget ligger ute på nettet og kan ses i ettertid her.
Han går tilbake til antikkens skriftruller og vokstavler, foreteller hvordan boka (codex) hadde sine fordeler, og han diskuterer hvordan bokas normale høydeformat er knyttet til dyreskinnet (bildet), som ble til pergament til bøker, før papiret kom til Europa. Til grunn for foredraget er boka Bibelen.

Kunst eller en typografisk misforståelse

De siste tiåra av 1800-tallet var det typografiske uttrykket i deler av norsk boktrykk preget av dekorative rammer og vignetter, fantasifulle skrifter, bøyde streker og rik fargebruk.
Særlig aksidenstrykkene – som invitasjoner, prislister, brevhoder, og også en del omslag og tittelsider – ble preget av dette. Boktrykkerfaget var fylt av entusiasme, og fagfolkene mente at nivået på deres håndverk nå kunne heves til «kunst». Men ettertida har ikke vært nådig – denne typografien er blitt karakterisert som et overlesset sammensurium av effekter.
Torbjørn Eng har nylig utgitt boka Da typografien ville være kunst, der han viser at denne typografien var et uttrykk for den alminnelige smaken på slutten av 1800-tallet. For eksempel var arkitekturen også preget av lignende dekor. Et stort antall teknisk kompliserte, utsmykkede trykkarbeider fra perioden blir gjengitt i boka. Mange av disse avtvinger respekt.
Da typografien ville være kunst har en sjelden innfallsvinkel til norsk boktrykkhistorie: utviklingen av typografiens form står i sentrum. Det grafiske uttrykket ses i sammenheng med teknologiske og samfunnsmessige endringer, f.eks. med det økte behovet for reklametrykksaker. Boka gir en bred framstillingen av utviklingen av boktrykkerfaget i Norge gjennom hele 1800-tallet, og presenterer flere viktige aktører.
Denne rikt illustrerte, innbundne boka på 188 sider er til salgs fra forfatteren og fra Norlis antikvariat i Oslo.
Se en nærmere omtale av utgivelsen her.

Ex Libris – en glemt verden

Ex Libris er små intrikate bilder, såkalte bokeiermerker, som samlere gjennom århundrer har klistret inn i sine verdifulle bøker. De fungerer som en signatur og kan også gjenspeile eierens identitet gjennom motto og motiver.
Nasjonalmuseet strømmer et foredrag av Ole Gaudernack torsdag 25. februar kl. 17:30-18:30 om nye funn i museets samling av Ex Libris. Disse avdekker denne lite kjente grenen av utviklingstreet til grafisk design.
Raffinert symbolbruk viser rikdommen i vakkert utførte personlige bilder, som kommer til å fylle en egen monter i samlingsutstillingen når det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.
Foredraget med tittelen Ex Libris – en glemt verden av miniatyrbilder? strømmes direkte på Nasjonalmuseets Facebook-sider og YouTube, og varer i 30-45 min. Det settes av tid i etterkant til å besvare spørsmål fra kommentarfeltet. Lenker og mer her.

Rom for bøker

Kunstnerboka presenteres i den pågående utstillingen Rom for bøker i Kristiansand Kunsthall. Altså ikke boka om kunst, men boka som kunst. 
De seneste årene har vi sett stadig flere visuelle kunstnere som benytter bokformatet for sitt uttrykk.
Utstillingen Rom for bøker presenterer fire kunstnerskap som alle har bokproduksjon sentralt i sin kunstnerpraksis, og som har vært viktige for etableringen av en scene for kunstnerbøker i Norge; Kurt Johannessen, Randi Annie Strand, Rita Marhaug og Imi Maufe. I tillegg vises kunstnergruppen Codex Polaris sin Bibliotek Nordica, som er en kuratert samling av 82 nordiske kunstbøker.
Se kunsthallens presentasjon av utstillingen her. Se presentasjoner av kunstnerne og deres arbeider her. Se Randi Annie Strands nettside her.
Utstillingen i Kristiansand Kunsthall varer fram til 14. mars.